Prosjekt Oslobarnehagen mars 2011

Transkript

1 Prosjekt Oslobarnehagen mars 2011 Prosjekt Oslobarnehagen setter søkelys på mange områder innenfor barnehagesektoren, og Utdanningsforbundet Oslo er positive til store deler av prosjektet. For eksempel er det både nødvendig og viktig å: forbedre rutinene for samarbeid med instanser utenfor barnehagen forbedre samarbeidet om overgangen mellom barnehage og skole videreutvikle barnehagenes nettsider utarbeide bedre foreldreundersøkelser som kan brukes til internt arbeid med kvaliteten i den enkelte barnehage utarbeide føringer for utvidet tilsyn med barnehagene Utdanningsforbundet Oslo fikk først kjennskap til prosjektet Oslobarnehagen gjennom presentasjonen av oslobudsjettet for I etterkant av budsjettfremleggelsen ble vi invitert på et møte der vi så at planene var kommet langt og mandatet var ferdig skrevet. Utdanningsforbundet Oslo har meldt bekymring for premissene og utformingen av mandat for prosjektet Oslobarnehagen. Vi ønsker med dette dokumentet å komme med noen synspunkter på den virkelighetsforståelsen av Oslos barnehager som fremkommer i prosjektet. Vi ønsker også å si noe om hvordan Utdanningsforbundet Oslo ser på utfordringene innen barnehageområdet i Oslo kommune og si noe om hvilke tiltak vi mener bør iverksettes for å møte problematikken som blir skissert i prosjektet. Først og fremst er det viktig å påpeke at kvalitet i barnehagen handler om mer enn utviklingen av norsk språk. For det første er ikke språkutvikling ensbetydende med utviklingen av norsk språk alene. For det andre finnes det ulike metoder som kan benyttes for å jobbe kvalitativt godt med barns språkutvikling. Det behøver ikke ha noen betydning for kvaliteten at arbeidsmåtene er ulike fra barnehage til barnehage i Oslo. Det er også stor forskjell på å snakke om språkutvikling og språkforståelse. Sist, men ikke minst, er det viktig å huske at grunnlaget for barnehagens virksomhet er et helhetssyn på barnet der utvikling på alle områder går hånd i hånd, og at man ikke kan se det ene adskilt fra det andre. Det blir lagt til grunn i prosjektet at barnehagene i Oslo kommune har ulik kvalitet. Samtidig sier Oslo kommune at de vet for lite om kvaliteten i barnehagene. Dette er et paradoks som vi mener Oslo kommune bør ta på alvor. Før man lager et stort prosjekt for å endre de premissene barnehagene bygger sin læring på, bør man undersøke hva det er i barnehagene

2 som skaper en opplevelse av ulik kvalitet. Alternativt bør en slik undersøkelse gjøres som en del av prosjektet. Vi vet at kostra-tallene viser store utfordringer med rekrutteringen av førskolelærere. I 2009 manglet 940 førskolelærere i Oslo. Dette betyr at en mangler kvalifisert personale i en tredjedel av alle pedagogiske stillinger. Vi vet også at det beklageligvis er slik at rekrutteringsproblematikken er svært stor i enkelte barnehager og ikke i andre. Oslo kommune bør undersøke hva som skjer med kvaliteten i barnehager som ikke oppfyller det lovfestede kravet om førskolelærerdekning. Vi mener dette er noe av årsaken til ulikhetene. I tillegg ser vi at det mange steder kuttes i ressurser til ledelse i barnehagene, slik det for eksempel er gjort i bydel Ullern. Kutt i ledelsesressurs vil blant annet gå ut over den enkelte barnehages arbeid med kompetanseheving fordi mulighet til kvalifisert veiledning av de ansatte svekkes, noe som igjen vil påvirke barnehages mulighet til å rekruttere kvalifisert personale. Kutt i ledelsesressurs reduserer dessuten den pedagogiske ledelsen av barnehagene. Forslag til løsning på rekrutteringsproblemene kan være: Økt lønn eller annen stimulans til å jobbe i de barnehagene som er spesielt utsatt, for eksempel på linje med Groruddalssatsingen på skole. Delfinansiering av deltidsstudiet for assistenter som ønsker å bli førskolelærere. Satse på fagmiljøer gjennom fagmøter på tvers av barnehagene, studietid, etc. Førskolelærere er opptatt av at de får utvikle seg der de jobber. Barnehagene har ofte små fagmiljøer, og barnehager med lav førskolelærerdekning sliter med å tiltrekke seg kvalifiserte søkere til disse stillingene. Innføre veiledningsordning for førskolelærere. Økte ressurser til ledelse, sikring av styrere i alle barnehager og i tillegg assisterende styrer i store barnehager. Skape barnehager førskolelærere ønsker å jobbe i. Våre medlemmer melder tilbake at det viktigste for dem når de skal stå i yrket er å få midler til vikarer og redusere barnegruppene. Barnetallet i avdelingene er nå mange steder utvidet fra 9 til 12 små barn og fra 12/18 til 24 store barn. Dette gjelder særlig i store barnehager med soneog baseløsninger. Denne type avdeling skaper mer uoversiktlige situasjoner og støy. Støy reduserer oppfattelse av språklige nyanser og kan derfor svekke språkutviklingen til barna. Når det heller ikke settes inn vikarer ved fravær, blir personalets mulighet til å følge oppsatte pedagogiske planer og jobbe målrettet med barnas språkutvikling ytterligere svekket. Denne type barnehage svekker derfor barnehagenes mulighet til å nå Oslo kommunes målsettinger. Det er en stor andel førskolelærere som jobber i andre yrker. Å jobbe i barnehage må bli så interessant at studenter som avslutter sitt studium, velger en jobb der. Oslo kommune ligger på toppen i Norge når det gjelder antall dispensasjoner. Arbeidet med språk krever innsikt og kompetanse på området. Denne kompetansen kan fagsentrene og spesialpedagogene bidra med. Dessverre ser vi at antall stillinger på fagsentrene blir redusert

3 hvert år. For eksempel avviklet bydel St.Hanshaugen i 2010 sine fire spesialpedagogstillinger. Disse hadde ansvar for å veilede annet personell. Satsing på kvalitet og språk blir et paradoks når man kutter der kompetansen ligger, og flere bydelsdirektører sier at kvaliteten vil gå ned i bydelens barnehager pga. økonomi. Denne siden av saken blir også trukket spesielt frem i Rambøll-rapporten Kartlegging av språktiltak og sammenheng mellom barnehage og skole i bydelene i Oslo kommune (side 16). Å lære et språk tar tid. Det vil derfor være urimelig overfor både barn og barnehage å forvente at et minoritetsspråklig barn som starter i barnehagen ett eller to år før skolestart, skal mestre norsk språk godt når det begynner på skolen. Arbeidet med å få barna til å starte tidligere i barnehagen blir derfor viktig. Fra prosjektet med gratis kjernetid ser man at flere barn der starter tidlig i barnehagen. Utdanningsforbundet Oslo vil også fremheve betydningen av morsmålsassistenter. De er viktige ikke bare fordi utviklingen av morsmål støtter opp under av norskspråklig utvikling, men også fordi de representerer en trygghet for minoritetsspråklige foreldre. Det kan gjøre at foreldrene velger barnehage tidligere enn de ellers ville gjort. Mulige tiltak: Sikre rett til morsmålsassistenter i barnehager med minoritetsspråklige barn Jobbe for at flere barn starter tidligere i barnehagen Gratis kjernetid Forskning dokumenter betydningen av et godt språkmiljø for utviklingen av språk hos barn. Flere undersøkelser slår fast at de barna som går i barnehagen, har bedre språkferdigheter enn andre. Altså gjør barnehagene noe rett i dag. De nordiske barnehagene høster stor anerkjennelse internasjonalt. Dette må vi ikke glemme. Et godt språkmiljø er avhengig av voksne som kan snakke norsk, som har kompetanse på språklig tilrettelegging for barn, som sammen reflekterer i forhold til hvordan man arbeider med språkutvikling, som har et bevisst forhold til hvordan språket brukes i ulike situasjoner og som vet hva som stimulerer barns språkutvikling. Førskolelærere er svært viktige i den sammenhengen, men også den generelle kompetanseøkningen hos hele personalet gjennom kurs og etter- og videreutdanning på området er viktig. Videre kjennetegnes gode språkmiljøer av at det finnes variert materiell til bruk i arbeidet med språkutvikling. Materiell som bør finnes i enhver barnehage er for eksempel et bredt utvalg bøker, visuelle hjelpemidler eller andre typer verktøy og tilgjengelig, oppdatert faglitteratur. Forslag til tiltak for å bedre språkmiljøene i Oslos barnehager kan derfor være: Å lage et skoleringsprogram/kursrekke for alle ansatte i barnehagene om språk og utviklingen av språk hos barn Å bevare kompetansen ved å øremerke midler til spesialpedagoger og støttepedagoger Å arrangere egne fagmøter for ansatte i flere barnehager for å bygge nettverk og kompetanse Å tilrettelegge og finansiere etter- og videreutdanning.

4 Å iverksette en veiledningsordning for førskolelærere og assistenter Å lage en oversikt over hva som kjennetegner et godt språkmiljø. Denne kan tilsynsmyndigheten bruke ved tilsyn. Alle barnehagene skal ha tilsyn minst en gang i året. Å sikre at opptaksrutinene gjør det mulig å styre noe av sammensetningen av språkgruppene i den enkelte barnehage. Å kreve at hver barnehage utarbeider en årsrapport der språkmiljøet og de ansattes arbeid er kartlagt. Kvaliteten på barnehagetilbudet er avhengig av et godt samarbeid mellom barnehagen og barnas hjem. Det er derfor viktig å sette fokus på foreldremedvirkning og rutiner for forpliktende samarbeid. Hvilke system og innhold i rutiner som er hensiktsmessig for den enkelte barnehage er avhengig av barne- og foreldregruppenes sammensetning og behov. For å skape gode samarbeidsrelasjoner kan man for eksempel: Forplikte barnehagene til samarbeid med foreldrene om oppfølging av funn i foreldreundersøkelser Innføre krav til rapportering til bydel/kou om lokale samarbeidsrutiner og former Det drives mye godt arbeid med planlegging i Oslos barnehager. Likevel ser vi at det kan være en utfordring å lage gode årsplaner. En god årsplan må være i tråd med Rammeplanens krav og Oslo kommunes prioriteringer, men den må også være forankret i personalgruppa og foreldregruppa. Det er en utfordring å utarbeide årsplaner som er et fungerende og hensiktsmessig arbeidsverktøy i det daglige arbeidet for alle ansatte i barnehagen. Lokale forhold ved den enkelte barnehage kan gjøre at man trenger ulike type maler for årsplaner. For å videreutvikle arbeidet med årsplaner i barnehagene kan man for eksempel: Utarbeide veiledende maler for årsplaner Sikre at årsplanene gjennomgås i forbindelse med bydelenes tilsyn Det er viktig at det ses nærmere på barnehagebyggene. Oslo kommune bygger barnehager etter et fastlagt areal- og funksjonsprogram, og bydelenes medvikning begrenses. Det bygges i hovedsak sone- og basebarnehager. Dette er kanskje kostnadseffektivt, men det meldes om store problemer med å drive et trygt og godt arbeid i disse barnehagene. Skal vi skape gode læringsarenaer for barn, er arealutforming særdeles viktig. I bydel Grorud klager mange foreldre på at store felleslokaler gjør at de ansatte ikke klarer å sikre hvert enkelt barn den oppfølgingen de har rett til. Utdanningsforbundet Oslo mener at: Oslo kommune må ta initiativ til ekstern forskning på sone- og basebarnehager med særlig blikk på læring, trygghet og omsorg.

5 Barnehagene må bygges på en slik måte at det ikke er bygget som legger premissene for virksomheten, men de ansatte. Bygget må derfor kunne brukes til å drive etter avdelingsprinsippet hvis personalet mener det er behov for det. Utdanningsforbundet Oslo har gjennomført en egen undersøkelse om hvordan det arbeides med overgangen mellom barnehage og skole i Oslo. Vi ser at bydelene har ulike rutiner. Arbeidet med en god overgang fra barnehage til skole er viktig. Vår undersøkelse viste at ulike barnegrupper krever ulike rutiner. Det arbeidet som igangsettes, må åpne for denne type ulikhet. For å skape gode overganger mellom barnehage og skole foreslår vi: Å lage overordnede rutiner som sikrer at det settes av tid til dialog og samarbeid mellom skole og barnehage før skolestart. Ansvarsfordelingen må være klar. Å begrense den informasjonen som skal følge barnet fra barnehage til skole til det som er hensiktsmessig og nødvendig. Å lage en idébank med gode tips til aktiviteter som fremmer trygghet for skolestarterne Et kvalitetssystem bør dermed inneholde systematisk sikring av: 1. Førskolelærerdekning og kompetanse hos de ansatte i barnehagen a. Rekrutteringsstrategier hvis man ikke har oppfylt det lovfestede kravet til førskolelærere b. Systematisk kompetanseutvikling av hele personalet c. Veiledningsordninger ved dispensasjoner d. Tilstrekkelig antall støtte- og spesialpedagoger i bydelene 2. Planarbeid a. Mal for utarbeidelse av årsplaner som hensiktsmessige arbeidsverktøy for det pedagogiske arbeidet den enkelte barnehage b. Kartlegging av språkmiljø og hvordan de ansatte jobber med språkutvikling 3. Bydelens tilsynsarbeid. Punkter som bør sjekkes i forhold til innhold i rammeplanen med et spesielt blikk på er: a. Språkmiljø b. Årsplan 4. Rapporteringsrutiner til bydel/kou a. Kompetanseutvikling i barnehagen b. Førskolelærerdekning c. Bemanning (sykefraværsdager uten vikar, styrerressurs, antall pedagogiske ledere pr barn, antall ansatte pr barn)

6 d. Språkmiljøarbeidet e. Foreldremedvirkningen f. Barnehagebyggenes funksjonalitet g. Rutiner for overgangen mellom barnehage og skole Med vennlig hilsen, For Utdanningsforbundet Oslo Terje Vilno Leder Hanne Brunvoll Leder seksjon barnehage