DETALJPLAN, PLANBESKRIVELSE PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan, detaljplan for Torengåsen hytteområde, Lustadvatnet Datert: 23.01.2015 PlanID: 2013018 Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms Adresse: Sentralbord:815 59 980 Bankgiro: 8601.05.53735 Ingvald Ystgaards veg 13A, Telefaks: 73 80 12 01 Org.nr: 980 486 990 N-7047 Trondheim E-post: firmapost@nord.skog.no Internett: www.sn.no
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN 3 1.1. Hensikten med planen 3 1.2. Forslagsstiller 3 2. PLANOMRÅDET 3 2.1 Oversiktskart, beliggenhet 3 2.2 Planstatus 4 2.3. Dagens bruk 4 2.4. Eiendomsforhold 4 3. PLANFORSLAGET 5 3.1. Planens intensjon 5 3.2. Planens dokumenter 5 3.3. Planavgrensning 5 3.4. Reguleringsformål 6 4. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 6 4.1. Om planprosessen 6 4.2. Oppsummering av innspillene 6 5. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 7 5.1. Byggeskikk og estetikk 7 5.2 Friluftsliv 8 5.3 Landbruk/fiske/Reindrift 9 5.4 Skogbruk 9 5.3. Landskap 9 5.4. Lokalklima 9 5.5. Biologisk mangfold, naturmangfoldloven 10 5.6. Teknisk infrastruktur 11 5.7. Trafikkforhold 11 5.8. Tilgjengelighet 12 5.9. Verneverdier 12 5.10. Risiko- og sårbarhet 12 VEDLEGG 13 2
1. BAKGRUNN 1.1. Hensikten med planen Formålet med detaljplanen er å legge til rette for et nytt hyttefelt, Torengåsen ved Lustadvatnet, på eiendommen i 156/3 Steinkjer kommune. Det totale arealet på planområdet er på 116 daa. 1.2. Forslagsstiller Tiltakshaver: Steinkjer kommuneskoger- Ogndalsbruket KF Konsulent: Allskog, Ellen Kristin Moe, utdannet arealplanlegger fra UMB, Universitetet for miljø og biovitenskap 2. PLANOMRÅDET 2.1 Oversiktskart, beliggenhet Eiendommen ligger nord-øst for Lustadvatnet sør på Torengåsen. Avstanden til Steinkjer er ca 4,3 mil. Fig1. Planområdets beliggenhet 3
2.2 Planstatus Området inngår som fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel og er benevnt som B75. Det åpnes opp for regulering av 20 nye tomter på denne eiendommen. Fig2 Utsnitt av kommuneplanens arealdel 2.3. Dagens bruk Området har delvis vært plantefelt med gran. Skogen er nå hogd for å tilrettelegge for hyttefelt. I dag er det 2 hytter sør og 3 hytter øst for planområdet. I øst grenser feltet til et regulert hytteområde (Gaulstadelva). Området fungerer i liten grad som friluftsområde da det er store fjellområder i nærområdet som er attraktive til friluftsliv. Området ligger kun 2km vest for inngangsporten til Skjækerfjella nasjonalpark. 2.4. Eiendomsforhold 2.4.1 Hjemmelsforhold og rettigheter: Eier av området er Steinkjer kommuneskoger-ogndalsbruket KF. 4
3. PLANFORSLAGET Detaljplankart for Torengåsen hytteområde datert 23.01.2015. Fig3 Detaljplankart Det er foreslått 20 nye tomter for fritidsbebyggelse, 10 doble naust samt parkeringsplass. Planområdet er på 153 daa. 3.1. Planens intensjon Planen har som mål å legge til rette for utbygging av et hyttefelt med gode kvaliteter, hvor lokalisering av hytter er tilpasset terrenget og utnyttingen av området ikke forringer trivselskvalitetene. Estetiske hensyn skal ivaretas med tanke på utforming av hyttene i feltet. For å redusere inngrepene og i størst mulig grad bevare urørt natur, er målet å samle flest mulig hytter i ett område. 3.2. Planens dokumenter 1. Plankart m /tegnforklaring 2. Planbeskrivelse 3. Planbestemmelser 4. Vedlegg 1. ROS-sjekkliste 3.3. Planavgrensning Plangrensen følger i hovedsak avgrensning i kommuneplanen, areal avsatt til fritidsbebyggelse. Det er derimot foretatt noen justeringer etter befaring i området for å oppnå en best mulig lokalisering og 5
fordeling av nye tomter. Det inngår ett området for naust samt areal for parkering ved Fv 266. 3.4. Reguleringsformål Området reguleres til følgende arealformål: 1121 - Fritidsbebyggelse - frittliggende 1589 - Uthus, naust, badehus 2011 - Kjøreveg 2019 - Annen veggrunn, grøntareal 2082 - Parkeringsplasser 3130 - Turveg 5100 - LNRF for nødvendige tiltak for stedbunden næring - Hensynssone, sikringssone frisikt H140 4. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 4.1. Om planprosessen Det ble avholdt oppstartmøte mellom Steinkjer kommune, grunneier og Allskog den 24.10.2013. Planarbeidet ble meldt igangsatt i Trønder-Avisa og informasjon om oppstart av planarbeidet ble lagt ut på Steinkjer kommune sin hjemmeside i ukene 42-45 i 2013. Statlige instanser, andre berørte, samt tilgrensede naboer ble tilskrevet med brev med frist til uttale på 4 uker. Se liste i vedlegg 2 bakerst i dette dokumentet. 4.2. Oppsummering av innspillene Alle innspill er vedlagt planen. Dette er kort oppsummert de viktigste problemstillingene som ble adressert: Fylkesmannen: Positiv til at det tas sikte på å lokalisere hyttene i ett til to felt med tanke for friluftsinteressene og det biologiske mangfold i området. Forutsetter at hyttene tilpasses terrenget og at hyttene plasseres slik at det medfører minst mulig landskapsmessig inngrep. Innspill til naust: vurderer det som positivt at naustene samles i ett område, men med utgangspunkt i Lustadvatnets status som del av verna vassdrag og viktige friluftslivsområde, vil de likevel stille spørsmål ved om det bør åpnes for naust til hver hytteenhet og viser til at retningslinjer i «Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag vedtatt 25.04.2013» legges til grunn ved utarbeiding av planen. Planforslaget må ta hensyn til evt miljøkvaliteter i området, bl.a. verdier for biologisk mangfold, landskap og friluftsliv og planen må vurderes etter Naturmangfoldloven 8-12 og 4-5. Planprosessen må organiseres slik at synspunkter fra barn som berørt part kommer fram og at ulike barn og unge, samt funksjonshemmede selv gis anledning til å delta. Grenseverdier for støy må overholdes. ROS-analyse kreves. Kommentar: De fleste hyttene samles i ett område. Det reguleres inn et naustområde der det legges opp til 10 doble naust. Retningslinjer i «Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag» er lagt til grunn da det legges opp til en lokalisering av naustene som ikke anses som naturlig å benytte av allmennheten. Naustene vil likevel ikke redusere/forhindre fremkommeligheten for allmennhet i området. Naustene skal ha en enkel konstruksjon og medføre minst mulig terrenginngrep. 6
Planen vurderes opp mot naturmangfoldloven. Det vil ikke foretas inngrep i vassdrag. ROS-sjekkliste vedlegges planen. Støy anses ikke som relevant problemstilling. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Krav om arkeologisk registrering. Kommentar: Befaring gjennomført, ingen funn. Sametinget: Krav om arkeologiske registrering. Kommentar: Befaring gjennomført, ingen funn. NVE: Om området berører vassdrag skal det settes av en kantsone på 20 meter på hver side av vassdraget. Kommentar: Ingen vassdrag berøres direkte. Nabo 156/3/98: Ønsker ikke plassering av nye tomter nærmere hytten enn 300m. Kommentar: Dette ønsket tas ikke til følge. T 14 blir liggende 50-60m unna hytta. Topografien er derimot slik at hytta ikke blir synlig fra denne tomten. T14 blir også vendt mot vest. 5. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 5.1. Byggeskikk og estetikk I dag er kun ei hytte innenfor planområdet. Den har et tradisjonelt uttrykk med små ruter og en etasje. Det tas sikte på et formspråk i feltet hvor hyttenes utforming ivaretar de kvaliteter som ligger i feltet spesielt med tanke på solgang og utsikt. Det vil være naturlig med store vindusflater mot sør og vest for å gi hytten tilgang til mest mulig sol (varme) og utsikt. Et moderne uttrykk kan godt egne seg i fjellområder. Under vises to hyttemodeller som vurderes som egnet for området. Fig6 En hyttemodell av typen Heddahytta 7
Fig7 En hyttemodell av typen Lysthus, Rindalshytter Det er et mål at hyttene sammen skal skape en fin helhet i feltet. Dette gir kvaliteter både for brukerne av feltet (nye hytteeiere), brukere av nærområdet og for andre som vil ha en visuell oppfatning av feltet. Variasjon i hoved-møneretning vil også bidra til å gi en fin variasjon i feltet. Hyttene på tomtene T2-T3-T4- T5-T9-T10-T11-T12-T13 skal derimot ha samme møneretning og følger kotene øst-vest. Dette ivaretas i planbestemmelsene. Hytte og uthus/anneks skal til sammen ha maks BRA=100 m 2 Hyttenes fargevalg er viktig for å gi en god tilpasning til terrenget og det omkringliggende miljø. Grå, sort- og bruntoner vil gi en nedtonet eksponering av hyttene som igjen vil gi en redusert fjernvirkning av feltet. Taktekkingen holdes i mørke og matte farger for også å gi samme effekt. Alle hyttene skal tilpasses terrenget, det skal ikke tillates høye grunnmurer og fyllinger i forkant av hytta. Verandaer skal tilpasses terrenget og trappes ned i nivåer slik at de blir liggende på bakkeplan. Dette forhindrer også bruk av rekkverk. Fordelen med dette er også at det oppnås en flytende overgang mellom ute/inne, og mangel på rekkverk vil også bidra til å sikre flott utsikt selv når man sitter inne i hytta. Det skal legges til rette for 10 doble naust ved Lustadvatnet. Utformingen følger retningslinjer for naustbebyggelse utformet av Steinkjer kommuneskoger og Ognadlsbruket KF. Størrelsen på naustene er nøktern (23 kvm) og de skal holdes i mørke farger. Da det ikke er adkomstveg inn til hytteområdet må i utganspunktet transport av materialer foregå på vinterføre med scooter (området har etablerte leiekjørere) eller helikoptertransport med eget ansvar for dispensasjon. 5.2 Friluftsliv Det er meget gode muligheter for friluftsliv, jakt og fiske i området. Det er likevel i hovedsak områder utenfor planområdet som er attraktive i friluftsøyemed, som for eksempel strandområdene langs Lustadvatnet og opparbeidet stinett mot Skjækerfjella. En utbygging i området vil ikke ha konsekvenser for friluftslivet innenfor planområdet. Det vil antas økt bruk av strandsonen ved Lustadvatnet samt områdene rundt. Naustområdet skal ikke medføre redusert ferdsel 8
langs Lustadvatnet. Byggegrense for hyttefeltet mot Lustadvatnet er satt til 100m. Dette av hensyn til at Lustadvatnet inngår i verneplan for vassdrag - Ognavassdraget. 5.3 Landbruk/fiske/Reindrift Området rundt Lustadvanet og Mokkavatnet er i dag et viktig område for Skjækerfjell reinbeitedistrikt, da det ligger mellom vinter- og sommerbeiter, med flyttleier og oppsamlingsområder rundt. I tillegg til utfordringer med hytter i beiteområdene, har det vært utfordringer for driften knyttet til rovdyr. Presset er derfor totalt sett stort for reindriften i området. Tiltaket vil ikke komme direkte konflikt med reindriftens interesser. Dette er også konklusjonen etter at saken ble behandlet i kommuneplanprosessen. Det vurderes som positivt for reindriftsinteressene at hytteområder etableres mellom fylkesvegen og vatnet. 5.4 Skogbruk Områdene på Gaulstad har store skogressurser, mye av disse arealene ligger helt ned til Lustadvannet. Arealet utenom hyttetomtene avsettes til LNF-område. Dette da grunneier har gode erfaringer med at arealformålet gir god styring av trefellingen mellom tomtene. Det anses som uproblematisk at det fortsatt drives skogbruk rundt Lustadvatnet og nytt hyttefelt på Torengåsen vil ikke påvirkes av dette. 5.3. Landskap Topografi: Terrenget skråner i hovedsak lett mot sør og vest. Landskapet består av fururabber, granskog og myrdrag. Deler av området er synlig spesielt fra sørenden av Lustadvatnet på motsatt side av vatnet. Grunnforhold: Jamfør NGU`s kart over berggrunn består området av glimmerskifer, bart fjell og tynn morene, myr og torv. Tiltaket medfører en endring av landskapet da deler av Torengåsen nå vil bli utbygd. Reguleringsbestemmelsene ivaretar terrengtilpassing av hyttene som igjen også reduserer eksponeringen av feltet. Utbygging vil trolig ikke gi silhuettvirkning fordi det er flere store terrengformasjoner rundt. 5.4. Lokalklima Vind- og solforhold: Området vender mot sør og vest er solrikt hele året. De fleste hyttene vil derimot være eksponert mot vær og vind spesielt fra sør, og sør-vest. Ellers bidrar vegetasjon og topografi til skjerming av resten av området. 9
For å redusere eksponering mot vær og vind er det viktig å ivareta vegetasjon, eller la vegetasjon etableres i områder hvor skogen delvis er fjernet. Hyttemodellene bør tilpasses solgangen i feltet. Det er viktig at det tenkes på dette med valg av planløsning. Kjøkken mot sør og stue mot sør/vest og soverom og bad mot nord. Uteområdene bør ha lune uteplasser som skjermer for vind. 5.5. Biologisk mangfold, naturmangfoldloven Vurdering i henhold til Naturmangfoldloven: 8.Kunnskapsgrunnlaget Lustadvatnet er en del av Ognavassdraget som inngår i verneplan for vassdrag. Ognavassdragets nedbørfelt ligger i Steinkjer, Verdal og Snåsa. Vassdraget ble vernet mot kraftutbygging i 19. Juni 1986 gjennom verneplan III for vassdrag. I kommuneplanens arealdel, miljø- og konsekvensvurdering, står følgende for området: Delvis avsatt til område for kanadagås, vade-, måke- og alkefugler, orrfugl. Ikke registrert som viktig område for planteliv. I forbindelse med regulering av området må det tas hensyn til 100m-belte langs Lustadvatnet, som er en del av Ognavassdraget. Reguleringsområdet og tilstøtende områder er også sjekket ut i henhold til krav i naturmangfoldloven 8. I Naturbasen og Artskart er det er ikke registrert spesielle naturverdier innenfor planområdet. I naturbasen står følgende: Vernegrunnlag: Lavlandsvassdrag i Trøndelag som er preget av store myrområder. Elveløp med stedvis små fossestryk skaper kontraster i landskapet. Stort biologisk mangfold knyttet til vannfauna. Store kulturminneverdier. Friluftsliv er viktig bruk. Ogna har kilder i østre del av Nord-Trøndelag og renner ut i Byaelva i indre del av Beistadfjorden ved Steinkjer. Vassdraget er et utpreget lavlandsvassdrag, hele 93 % av nedbørfeltet ligger lavere enn 600 moh. Barskog og store myrområder preger feltet. Strykstrekninger med stedvis små fossefall er viktige kontraster i landskapet. De største sideelvene er Tverråa, Sørrokta og Lauva. Fra kildeområdet rundt Roktsjøen (304 moh.) nordøst i vassdraget renner elva 64 km gjennom store skogområder. Tverråa drenerer de nordligste delene av feltet og renner sammen med Rokta ca 10 km nedenfor Roktsjøen. Sørrokta kommer inn fra øst ca 3 km norøst fore Skjålågrind og drenerer Lustadvatnet og Mokkavatnet. Ved Myr renner Lauva inn fra sør og drenerer de sørlige myrområdene og Lauvvatnet (391 moh.). I nedre del av Roktdalen er elva smal og går i fossestryk. Stedvis knekker elva over fast fjell og danner fine fosser. I mellomliggende flate elvestrekninger går elva stilleflytende, delvis med loner. Dette skaper et variert og fint elveløp. Vassdraget er stedvis forbygget nedenfor Bruemfossen og et område ved Hyllbrua. Nedbørfeltet er mye brukt til tradisjonelt friluftsliv. I rapport 2000-12, Verdier i Ognavassdraget står følgende: I produksjonssammenheng er vannkvaliteten i Ognas nedbørsfelt bra. Kvaliteten skifter imidlertid med vekslende vannføring-. Det ferskvannsbiologiske artsspekteret er stort, særlig av småkreps og døgnfluer (28 arter påvist). Det er funnet en rekke mindre vanlige og sjeldne arter. Påvirkning av jord- og skogbruk er sannsynligvis stor, særlig i nedre del. Vassdraget er 10
noe spesielt og er ferskvannsbiologisk dermed lite egnet som typevassdrag. De ulike påvirkninger gjør at det også mindre aktuelt som referansevassdrag. For Lustadvatnet står følgende: Planktonkrepsfaunanen i vatnet er ordinært sammensatt. Småkrepsdyrfaunaen i grunnvanssonen er artsrik og enkelte arter må regnes som svært sjeldne. Lustadvatnet er et attraktivt område for innlandsfiske. Middels egenverdi og lokal verdi. 9.(føre-var-prinsippet) Vurdering konsekvenser av tiltak: På bakgrunn av registreringer som er gjort er det vurdert slik at planen med dens arealbruk ikke vil medføre risiko for skader på naturmangfoldet som krever tiltak. 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning) Vurdering konsekvenser av tiltak: Det vurderes slik at hyttefeltet ikke vil påvirke den samlede belastningen i negativt omfang. 11.(kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Vurdering: Ikke relevant 5.6. Teknisk infrastruktur Eksisterende: Vann og avløp: Det er ingen kommunale avløpsledninger i området. Strøm: Det er ikke strøm i nærheten av planområdet. Renovasjon: Det er kommunal renovasjonsordning for området. Det skal etableres avløpsfrie toaletter (biodo/mulddo). Det vil bores etter vann og etableres to tappepunkt i feltet. Utslipp fra VA-anlegg blir derfor ikke aktuelt og dette forhindrer evt utslipp til Lustadvatnet. Det vil ikke legges strøm frem til feltet. Det må derfor benyttes solceller og/eller strømtilførsel via aggregat. Renovasjon: Avfall og søppel skal leveres til godkjent mottakerstasjon, pålagt av Steinkjer kommune. 5.7. Trafikkforhold Eksisterende: Forholdet til berørte offentlige veier: Planområdet ligger på vestsiden av Fv 266. Vegen går øst og rundt Lustadvatnet frem til Skjelstad. Det er ca 500 m avstand fra feltet til Fv. 266. Det vil ikke anlegges veg inn til planområdet. Eksisterende sti oppgraderes med grus/malmfuru og lignende for å øke fremkommeligheten. Det vil etableres en ny parkeringsplass ved fylkesvegen. Det er beregnet 2 biler pr hytte. Parkeringsplassen er tiltenkt nye og eksisterende hytter på Torengåsen. Kravet til frisikt i avkjørsel for denne type veg er 4 x 125 meter. Det avsettes hensynssone frisikt og frisiktlinje som sikrer at kravet ivaretas. Siktforholdene for myke trafikanter skal også da være oppfylt. 11
5.8. Tilgjengelighet Ingen hytter vil ha vegadkomst. Slik sett er fremkommeligheten til feltet krevende for folk med redusert mobilitet. 5.9. Verneverdier Kulturminner: Det er foretatt kulturminneregistrering innenfor planområdet, men det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner. Planforslaget vil derfor ikke ha konsekvenser for automatisk fredete kulturminner. 5.10. Risiko- og sårbarhet Sjekkliste for Risiko- og sårbarhet vedlagt planen. Den er gått igjennom av grunneier og Allskog. Skrednett er konsultert og det er ingen registreringer gjort i området som tilsier skredfare eller flomfare. 12
VEDLEGG Vedlegg 1: ROS-sjekkliste (se eget dokument) Vedlegg 2: Parter som er varslet Offentlige instanser og organisasjoner: Steinkjer kommune Nord-Trøndelag Fylkeskommune Fylkesmannen i Nord-Trøndelag NTE Nett AS Norges vassdrags- og energidirektorat Naturvernforbundet Steinkjer, v/torgeir Havik Sámediggi Sametinget Reindriftsforlvaltningen, Skjækerfjell reinbeitedistrikt ved Hanne-Lena Wilks Berget Naboer: Arnfinn Hansen Ragnar Johan Skillegrind Ann Margareth Rendum Klæth Siri Ingeborg Bruem John Otto Johansen Ola Møller Bjørg Brosveet 13