USIT 2.0 etter siste Forum 2.0

Like dokumenter
Prosjektgruppa. Organisasjonsutvikling på USIT Prosjektet USIT 2.0 er i gang! Allmøte 17. mars Hallgerd Benan, prosjektleder

Hvor står vi nå? USIT 2.0

Hva har vi funnet ut så langt? USIT 2.0

12. mai Allmøte USIT

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

USIT 3.0 Organisasjonsutvikling

USIT 3.0 Organisasjonsutvikling

Universitetet i Oslo

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret

Allmøtet USIT. Dagsorden. 5. desember Lederutvikling USIT 3.0

Kommunikasjonsstrategi

UNIVERSITETET I OSLO

Samhandling mellom de tre øverste styringsnivåene

Kartlegging av tjenestetilbud hos og brukertilfredshet med Seksjon for intern service

Allmøte USIT. Nr 96! 19. juni Abel på kartet!

Saksframlegg. Saksb: Christian Fotland Arkiv: 14/ Dato:

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode

Programmandat. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering

Prosjektet Agder fylkeskommune

Styret Sykehusinnkjøp HF

Organisasjonsjustering hos USIT

USITs organisasjonsutvikling og organisering

Roller og ansvar for Tjenesterådet Tjenesterådet er opprettet for å sikre god forvaltning av HiOAs administrative tjenesteportefølje.

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR met.no

Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av

Tillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune. Innlegg, 21. juni 2018 Janne Corneliussen Seksjon for organisasjon og ledelse Byrådslederens kontor

Plan for endring av styrings- og ledelsesmodell

Lokal- Sentrals tilbakemelding på USITs utkast til høringsnotat om standardisering av IT

Universitetet i Oslo Prosjektmandat for IT-drift prosjektet

USITs allmøte 21. januar Evaluering av USITs organisering, USIT 3.1

PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 2 ORGANISERINGSPROSJEKTET UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN OG FAGSKOLESEKTOREN

Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune

Mål og målgrupper for ny UiO-web

MANDAT A13 HELHETLIG KVALITETSSYSTEM

«På lag med deg for din helse» Kommunikasjonsstrategi for arbeidet med Strategisk utviklingsplan

DIREKTORATET FOR IKT OG FELLESTJENESTER I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING

Innovasjonsplattform for UiO

Strategiplan

Notat om risikostyring: Prosessen & foreløpige resultat. Fagdag Sikring 15/ Bjørnar Heide, Ptil. Relevant for sikring???

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

Organisasjonsjustering hos USIT

Organisasjonsjustering hos USIT

Kommunikasjonsplan for gjennomføringsprosjektet

Prioriteringer for USIT i 2017

Prosjekt Internt handlingsrom Universitetet i Oslo Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe Personallederkonferansen 2013

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 24. august 2018 SAK NR REVISJONSRAPPORT 12/2017 FORVALTNING AV GAT. Forslag til vedtak:

Evaluering av USITs organisering, USIT 3.1. Lill Rasmussen Mardal Underdirektør - Stabsfunksjoner og interne støttetjenester

Kommunens administrative styringsmodell

ALLMØTE 12. NOVEMBER 2012 Bemanningsplan

Administrativ organisering prosess for innplassering av neste ledernivå utkast

Allmøte USIT. Saksliste. 18. oktober Internt handlingsrom (IHR) USIT 3.0

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

Kommunikasjonsplan Nye NAV Molde

Omdømme og omdømmebygging

Utviklingsprosjekt: Synergieffekter ved sammenslåing av 4 staber ved UNN

Oslo universitetssykehus HF

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi

Felles Studieadministrativt Tjenestesenter (FSAT)

Årsplan 2014 for Underavdeling stab og støtte Møte med USITs seksjonssjefer

Vegvesenboka. Ledelse, styring og organisering. <Navn> <Avdeling, sted>

USITs organisasjonsutvikling og organisering

A. Strategi og styring

Strategisk retning Det nye landskapet

Ski kommunes kommunikasjonsstrategi

SA5 prosjektplan og mandat

Prioriteringer for USIT i 2017

PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 1 - ORGANISERINGSPROSJEKTET BARNEHAGE, GRUNNOPPLÆRING OG KOMPETANSEPOLITIKK

Programbeskrivelse. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

RISØR KOMMUNE Rådmannen

Samarbeid for et godt arbeidsmiljø. Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Strategi og strukturprosessen videre

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Tillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Kommunikasjonsplan for etablering av Sykehusinnkjøp HF

Prioriteringer for USIT i IT-direktør Lars Oftedal

Lederforum OU-prosjektet administrativ organisering HR sin rolle og bidrag

Universitetet i Oslo Enhet for lederstøtte

Virksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet

KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN

MANDAT. A12 NYE ARBEIDSFORMER Nytt hovedkontor, midlertidig lokalisering, nye arbeidsformer og digitalisering

Mandat. Strategisk utviklingsplan Nordlandssykehuset HF

Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning. Nasjonalt forum for karriereveiledning 15. november 2017

Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune

Sak: Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST

HR-strategi - Bodø kommune

Innledning Workshop NOKIOS Avdelingsdirektør Arne Lunde

Indre Østfold kommune

A. Strategi og styring

Internt handlingsrom (IHR)

4.1 Tverrgående satsinger 4.2 Lederskap, kompetanse og arbeidsmiljø

Årsplan 2011 Målsettinger, prioriteringer og tiltak (fagstrategitiltak ikke i denne )

Førstelinjeforum IKT 2015

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 10.september 2018

Overordnet beskrivelse av fusjonsprosessen SiTel SIBV

Transkript:

USIT 2.0 etter siste USITs allmøte 29. september 2011 Helge Falkenberg-Arell Hvor er vi akkurat nå? Strategiske føringer Strategi UiO - 2020 Strategi for IT-virksomheten ved UiO Lokal/sentral og Internt handlingsrom Prosjektoppstart og planlegging Strategisk grunnlag og målbilde Kriterier for ny organisasjon Vurdere alternative modeller Valg av modell, detaljering og implementeringsplan Prosjektets arbeidsform og aktiviteter Prosjektgruppen etableres Etablere mandat, prosjektplan og fremdriftsplan Booke møter og informere involverte parter Kommunikasjonsplan og risikomatrise Intervju med sentrale ledere Fokusgruppemøter Workshop 1 Notat sammenfattes - strategiske føringer Workshop 2 Prioritering av kriterier Samlet forslag til kriterier som grunnlag for valg av modell Direktøren beslutter kriterier Workshop 3 Anbefaling av valg av modell(er) Workshop 4 Direktøren beslutter modell(er) for utredning Detaljert beskrivelse av modellvalg Workshop 5 Forslag til endelig løsning, implementeringsplan Workshop 6 Ultimo mars Ultimo mai Ultimo oktober Ultimo desember Medbestemmelse dialog med tillitsvalgte Kommunikasjon, informasjon og involvering Personalmessige forhold innplassering, rettigheter 1

Presentasjon av arbeidsgruppenes arbeid og forslag til ny organisasjonsmodell Presentasjon av forslag til ny overordnet modell med 4 seksjoner og stab/støtte funksjoner Invitere en og en arbeidsgruppe til å presentere sitt arbeid inkl. forventninger til leveranse(kort), sine vurderinger, diskusjonstemaer, forslag til gruppestruktur og øvrige anbefalinger (max 20 minutter per gruppe). Rekkefølge som i foilsett Til slutt presenteres forslag til ny organisasjonsstruktur for hele avdelingen samlet Spørsmål til avklaring og nødvendig korreksjon underveis, men ingen diskusjon Gruppearbeid for å kvalitetssikre, videreforedle og forankre forslag til ny organisasjonsmodell Inndeling i 5 grupper av 6-8 personer. Satt sammen på tvers. Vi jobber i plenum og 2 grupperom. Alle gruppene jobber med hele modellen, men diskusjonene vil bli ulikt vektet ettersom hvilke personer som deltar i gruppa = Forankring Hver gruppe har representant fra alle arbeidsgrupper. En fra PG i hver gruppe Ledelsen inkl seksjonsledelse sprer seg på gruppene Alle arbeidsgruppene har definert noen diskusjonstemaer som bør løftes frem Kvalitetssikring i forhold til kriterier blir viktig = kvalitetssikring Kriterier for ny organisasjon printes ut og henges opp i hver gruppe Vi har egentlig bare en hovedmodell som vi ønsker å videreforedle. Innenfor denne hovedmodellen finnes det imidlertid alternative måter å plassere funksjoner, oppgaver, roller osv. Fokus blir derfor hvordan gjøre forslag til ny modell best mulig = videreforedling 2

Noen av USITs interessenter Neste side er et forsøk på en oversikt over USITs interessenter. Den gjør ikke krav på å være komplett, men skal få fram hvordan USIT har en rekke interessenter med ulike roller (hvorav kunder / brukere er én, særs viktig blant flere), og at et USIT 2.0 som ønsker å opptre som forutsatt i Bjørns modell må pleie dem aktivt hver på sin måte. Premisser:! Pilene mellom USIT og interessentene er relasjoner, og etableres og vedlikeholdes ihht hvilken rolle og type relasjon det gjelder. Dette er en viktig oppgave å ivareta i et USIT 2.0, med implikasjoner både for organisering og kompetanse. Synliggjøring, dialog og nettverksbygging, dvs. kommunikasjonsaktiviteter, er sentrale i bildet.! USIT er selv en interessent, som ønsker å ha en tredelt rolle (USITs roller er ikke med i oversikten på neste side, siden fokus er på USITs interessenter, ikke omvendt), som leverandør av tjenester, som bidragsyter til utvikling av UiOs arbeidsprosesser og til ny praksis, jf. Bjørns modell. (I tillegg kommer USIT som interessent i sektoren). Interessentene kan inndeles etter roller:! Rammesettere: Definerer USITs strategiske, politiske, økonomiske, juridiske, mm handlingsrom.! Partnere: Interessenter som vi nå eller potensielt har samme interesser som når det gjelder å utvikle UiO; prosesseiere, beslutningstakere og ulike andre dialogpartnere ifht hvordan utvikle arbeidsprosessene ved hjelp av IT.! Tilførere: De USIT er avhengig av leveranser fra for å kunne innta en operativ rolle som leverandør av tjenester og en strategisk rolle ifht prosessutvikling og nye evner. Sentralt her er kunnskap og teknologi.! Kunder / brukere: Målgruppe for Tjenesteleveranse i Bjørns modell, den samlede pakka med IT-tjenester og infrastruktur som vi tilbyr til USITs brukere as is, utviklet og driftet og levert med forutsigbarhet og garantier.! Potensielle kunder / brukere: Representerer fremtidige brukere; USIT skal bidra til UiOs rekruttering av motiverte ansatte og studenter ved aktivt å markedsføre og synliggjøre attraktive digitale tjenester.! Ad-hoc interessenter: En rekke aktører er interessenter nå og da, for eksempel når våre handlinger kan bli stoff i pressen / media. Det kan også være miljøer i sektoren som er opptatt av spesielle løsninger el.l. Felles er at også de har betydning for omdømmet (som har betydning for vårt handlingsrom og derfor må kultiveres bevisst). Kommentar:! USITs ansatte skulle nok være en del av USIT og ikke ha rollen tilfører i oversikten, men det er et poeng i modellen å få fram at vår rekruttering og tilførsel av kompetanse (også på andre enn rent tekniske områder) er en innsatsfaktor for rollene USIT ønsker å ha. Noen av USITs interessenter USITs interessenter er alle individer og grupper som USIT har mål eller konsekvenser for, samt alle de individer og grupper som har mål eller konsekvenser for USIT Rammesettere! UiOs sentrale ledelse (økonomi, strategi, beslutninger)! Partnere og kunder (vårt omdømme bestemmer gjennomslagsevne)! Fagmiljøer med midler fra NFR, AVIT, mfl! Eksterne aktører og oppdragsgivere i sektoren (KD, Uninett, mfl)! Riksrevisjonen, lovverk, retningslinjer fra UHR etc. Partnere! SA rettet mot primærprosessene (STA, FA, UB)! SA forøvrig (TA, KA, ØPA, OPA)! UiOs sentrale ledelse (rektorat, udir / ULG)! Fakultets- / instituttledelse! Lokal IT! Forskningsgrupper / forskningsledelse! Programstyrer / undervisningsledelse! Studentparlamentet! Tjenestemannsorganisasjonene! Aktører i sektoren, Uninett mfl" 2 5 USIT 3 1 6 4 Tilførere! Partnerne (tilfører informasjon)! Kundene (tilfører informasjon)! Lokal IT (tilfører informasjon)! USITs ansatte (tilfører kompetanse)! Leverandører (tilfører teknologi) Ad-hoc interessenter! Pressen / media! Whatever Kunder / brukere! Forskere! Undervisere! Studenter! Forskningsgrupper / forskningsledelse! Programstyrer / undervisningsledelse! Administrativt personell! SA (fellesadministrative systemer)! Kunder i sektoren, randsone mm! USIT selv Potensielle kunder / brukere! Fremtidige forskere! Fremtidige undervisere! Fremtidige studenter (skoleverket)! Fremtidige studenter (EVU)! Fremtidige administratører! Fremtidige kunder i sektoren 3

Relasjonene mellom USIT og interessentrollene Relasjonene mellom USIT og de andre interessentrollene (pilene) som USIT må ivareta og pleie; disse karakteriseres av, for hver rolle: 1. Rammesettere: Formelle beslutningsprosesser og føringer av økonomisk, juridisk eller politisk art. Utfordring for USIT: Å beherske det som er gitt av slike rammer slik at vi er profesjonelle på det formelle, og å ha utredningsog saksbehandlingskapasitet nok til å kunne spille aktivt inn i beslutningsprosessene med kløkt og og egnet saksgrunnlag i de sammenhenger vi kan påvirke. 2. Partnere: Tosidige relasjoner med utforming av felles forståelse av utfordringer, policy, initiativer og planer. Utfordring for USIT: Ha nok kompetanse om forskning, utdanning, administrasjon og andre prosesser, ha kapasitet til fortløpende omverdensanalyse for å identifisere utfordringer ved UiO i lys av utviklingstrekk i UH og teknologitrender, og til å kunne gjøre noe med dem -- ha nok utredningskapasitet til å underbygge initiativer og satsninger, og nok kommunikasjonskapasitet til å kunne fremme saker og initiativer og til å bedrive omdømmebygging. 3. Kunder / brukere: Leveranser av tjenester, kompetanse og infrastruktur, dokumentert og levert med forutsigbarhet og formaliserte forventningsavklaringer (SLA og andre dokumenter). Utfordring for USIT: Etablering av tjenestekatalog som gir mening utenfor IT-organisasjonen, brukerstøtte, kurs- og opplæring. USIT må også ha nok utviklingskapasitet til å kunne tilby den tjenesteporteføljen kundene trenger til enhver tid. 4. Tilførere: Formelle, semiformelle og uformelle relasjoner med interessenter som leverer ting vi er avhengig av for å kunne gjøre jobben. Utfordring for USIT: Ha gode nok lyttestasjoner og arenaer ifht. de aktørene som kan gi input til tjenesteutviklingen, tilsvarende ifht. de aktørene som tilfører oss informasjon som berører vårt strategiske handlingsrom, samt bred dialog med teknologileverandørene. USITs ansatte er nevnt i oversikten; dette i betydningen tilførsel av nødvendig kompetanse gjennom rekruttering av nye medarbeidere og utvikling av ny kompetanse hos de eksisterende. 5. Ad-hoc interessenter: Relasjoner preget av beredskap og villighet til å håndtere interesse fra media og fra andre aktører som har betydning for vårt omdømme. Utfordring for USIT: Ha rutiner for hvem som svarer på hva, og hvordan man svarer, og også hvordan USIT spiller inn. 6. Potensielle kunder / brukere: Ulike former for markedsføring, synliggjøring og eksponering av UiOs IT-tjenester overfor mulige fremtidige kunder. Utfordring for USIT: Kapasitet til å identifisere og benytte egnede kanaler hvor USIT kan bidra til UiOs rekruttering av motiverte ansatte og studenter og til UiOs omdømmebygging. Kommentar: Flere interessenter inngår i flere roller samtidig eller på ulike tidspunkt (feks. forskningsgrupper og SA kan både være partnere og kunder) Prosjektgruppen anbefaler at vi fokuserer på følgende områder når vi skal diskutere føringer for ny organisasjonsstruktur Tilpasse stabsog støttefunksjoner til USITs størrelse Frigjøre tid til strategisk ledelse ved å definere og etablere riktige stabs- og støttefunksjoner Øke ledelseskapasitet og kompetanse Definere lederrollen i USIT tydeligere Tydelig rolleavklaring og mandat for stabs- og støttefunksjoner Relasjoner og kommunikasjon med USITs kunder Etablere en omforent definisjon av kunde- og brukerbegrepet for å kunne prioritere og styre aktiviteter mot ulike målgrupper Etablere et oversiktlig mottaksapparat for kundehenvendelser og sikre oppfølging av saksgang Ta grep om egen kommunikasjonsstrategi med budskap om tjenester ut til UiOs organisasjon Synliggjøring utad mot eksterne oppdragsgivere Forbedre beslutningsprosessen Beslutningsprosessen i USIT beskrives med roller, ansvar, samt krav til dokumentasjon og beslutningsgrunnlag Tydeligere forventningsavklaring på alle nivåer i USIT Beslutninger kommuniseres tydeligere Konsistens i beslutninger og fokus på konsekvenskultur Tydeligere delegering av budsjett og ansvar nedover i organisasjonen Effektivisering gjennom økt samhandling Identifisere områder for dobbeltarbeid og etablere samkjøringsarenaer på tvers av funksjoner Bedret kommunikasjon om hva som er fremtidige premisser som følge av beslutninger Felles mal- og rammeverk, arbeidsmetodikk og kvalitetsstandarder Tydeligere prioriteringer og helhetlig strategisk ledelse Klargjøre leveranseveier Strategisk styring som grunnlag for prioritering Etablere en tydelig strategisk plan og retning for USIT Økt fokus på strategisk ledelse Utvikle nødvendige rutiner og retningslinjer Definere tjeneste- og porteføljeforvaltning og plassere ansvar for saker på tvers Etablere et felles følt ansvar i organisasjonen Reell delegering av ansvar og myndighet Få en klarhet i USITs misjon og leveransemodell USITs strategi må avklares med UiOs ledelse USITs misjon og leveransemodell må gjennomgås og defineres i lys av IT leveranser på UiO totalt sett Tjenesteavtaler/SLA og utviklingssamarbeid må beskrives og formaliseres bedre Det må legges vekt på at det kommuniseres en mening bak alle aktiviteter/tjenester svar på hvorfor bruke ressurser på dette 8 4

En ny organisasjonsstruktur hos oss skal bidra til: 1. Kunde- og brukerorientering: Kundens/brukernes behov for tjenester skal stå sentralt, og ikke fagområdene og fagfunksjonene i seg selv 2. Effektive beslutninger: Herunder sikre samsvar mellom myndighet og gjennomføringskraft 3. Samordning: Samle miljøer med liknende tjenester for å sikre robusthet og fleksibilitet 4. Ledelseskraft: Strategisk ledelse som sikrer strategisk styring og gjennomføringsevne 5. Gode stabs- og støttefunksjoner: Sikre smidig drift og nødvendig ledelsesstøtte i USIT 6. Styrket samhandling: Sikre helhetlig og effektiv ressursutnyttelse på tvers av USIT og i resten av IT-organisasjonen. 7. Balanse mellom høyde og bredde i strukturen: Gi passe stort kontrollspenn og tilstrekkelige ledernivåer 8. Medarbeiderutvikling: Sikre helhetlig og systematisk oppfølging av medarbeideres faglige og personlige utvikling 9. Å Ivareta USITs rolle: Bidra til at USIT skal kunne ta medansvar for universitetets mål og bidra på alle plan i UiOs virksomhet 10.Å tydeliggjøre oppdragsvirksomheten: Herunder oppdragsvirksomheten generelt og 1.4.4 tiltak spesielt Kreativt arbeid med mulige modeller Vi fikk frem totalt 7 modeller under seansen 4 modeller var så å si sammenfallende med inndeling i en driftsseksjon, en utviklingsseksjon og en seksjon for kunde/ tjenesteforvaltning 1 modell opererte med tre seksjoner i linja (D,U,O) og kundeforvaltning som en koordinerende superseksjon direkte under IT-direktør 1 modell skilte seg ut gjennom å tenke organisering etter IT sin strategiske rolle ved UiO, der man skiller mellom tjenesterleveranse, prosessutvikling og nye evner 1 modell oppfattet vi som en ren matrisemodell med organisering i selvstyrte tjenestegrupper koordinert av et antall fagsjefer 5

Utgangspunktet for arbeidet i arbeidsgruppene IT-dir Stab Støtte Virksomhetsstøtte Drift Utvikling Oppdrag Veien videre Prosjektgruppa oppsummerer tilbakemeldingene fra Alle innspill som er kommet, og som kommer fortløpende, vurderes, 13 oktober er avlyst til fordel for samling mellom PG og ledelsen Arbeidsgrupper forsterkes og videreføres, for å foreslå gruppestruktur, og eventuelle justeringer Beslutning om valg av ny modell fattes av IT-direktør innen utgangen av oktober Nytt i implementeringsfasen er varslet, men ikke planlagt 6