Ny veiledning til læreplanen i naturfag «Hva har du lært på skolen i dag?» Lillestrøm 14. oktober 2013 Anders Isnes Naturfagsenteret 1
Overordnet budskap ord for timen The biggest effects on student learning occur when teachers become learners of their own teaching, and when students become their own teachers. J. Hattie
Reviderte læreplaner derfor ny veiledning Veiledningen inneholder praktiske eksempler som viser hvordan lærere kan arbeide med læreplanen i naturfag og i naturfag samisk
Veiledning til veiledningen. Bidra til refleksjon rundt det lokale arbeidet med læreplanen: metode og innhold Hvordan arbeide med grunnleggende ferdigheter i naturfag? Eksempler Eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på lokalt plan Eksempler på hvordan elever og lærere konkret kan arbeide med underveisvurdering
Struktur Kap 1: Innledning Kap 2: Fagets egenart Kap 3: Utvalgte temaer fra hovedområdene Fenomener og stoffer og Forskerspiren Kap 4: Støttemateriell (aktuelle lenker) Vi skal se nærmere på ulike deler av veiledningen og hvordan den kan brukes
Vurdering 10. trinn viktige tillegg Kjennetegn på måloppnåelse for 10. trinn bør «spille sammen» med denne veiledningen Karakterstøttende prøver i naturfag Høsten 2013 foreligger 2 prøver i naturfag Veiledningen blir lagt ut sammen med prøvene
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Rammeverket for grunnleggende ferdigheter er et grunnlagsdokument som definerer de fem grunnleggende ferdighetene, skisserer deres funksjon og beskriver progresjonen av hver av dem på fem nivåer. Rammeverket er utformet på et overordnet nivå, og det skal brukes som verktøy og referanse for å utvikle og revidere læreplaner for fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet og bidra til å synliggjøre de grunnleggende ferdighetene ut fra fagenes egenart og formål.
Ferdighetsområder Å kunne lese Å kunne skrive Å kunne regne Muntlige ferdigheter Forberede, utføre og bearbeide Planlegge og bearbeide Gjenkjenne og beskrive Finne Utforme Bruke og bearbeide Tolke og sammenholde Reflektere og vurdere Forstå og vurdere Utforme Digitale ferdigheter Tilegne og behandle Produsere og bearbeide Kommunisere Kommunisere Kommunisere Kommunisere Reflektere og vurdere Reflektere og vurdere Reflektere og vurdere Digital dømmekraft
Noen utfordringer for norsk naturfagundervisning? Fortsatt mye aktivitet og engasjement, men trenger et sterkere søkelys på læringsmål? Større repertoar i bruk av læringsstrategier, særlig det metakognitive aspektet ved læringen (f eks. Hva er det jeg ikke forstår nå? )? Mer faglig oppsummering og tilbakemelding? Sterkere læringstrykk gjennom høyere forventning om mestring av høye og klare mål
Flere utfordringer? Gjøre elevenes læring mer visible. Øke samarbeid i læringsarbeidet. Klasserommet viktigere som felles læringsarena. Passivitet er særlig et problem i forhold til svake elever for ikke å bli overlatt til seg selv og sin egen selvregulering
Hørt det før? Hvor sant??? Læreplanene er for upresise Læreplanene gir for lite hjelp til lærere i planlegging av undervisning/læring Læreplanene er for teoretiske Læreplanene burde si mer om konkret innhold og metode Forskerspiren, grunnleggende ferdigheter og vurdering gir ekstra utfordringer (og også Teknologi og design)
Læreplanene kan lett oppfattes som overlesset..
Husk: Læreboka er ikke læreplanen
Veiledning til læreplanen Vise eksempler på hvordan læreplanen kan forstås og settes ut i praksis i hovedområdene Fenomener og stoffer og Forskerspiren Her finnes tips og råd om innhold, arbeidsmåter, tilpasset opplæring, arbeid med grunnleggende ferdigheter og vurdering Læringsmål er fordelt på årstrinn fra 1. trinn til 11. trinn. Veiledning til læreplan i naturfag Støttemateriell til veiledningen
Struktur i veiledningen Hvordan arbeide med utvalgte kompetansemål fra hovedområdet Fenomener og stoffer med Forskerspiren som en rød tråd Et refleksjonsverktøy for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning Elevers forkunnskaper og argumentasjon som læringsaktivitet
Kompetansemål er utgangspunktet Læringsmål med forslag til innholdselementer, metoder og grunnleggende ferdigheter Tips til aktiviteter Nøkkelord og begreper som er sentrale i de utvalgte læringsmålene Noen eksempler er svært omfattende og noen er korte
Kap 3 Praktiske eksempler Trinn 1-2: Observere og sortere stoffer Trinn 1-2: Lys Trinn 3-4: Endringer av stoffer Trinn 3-4: Luft og vær Trinn 5-7: Mineraler og bergarter Trinn 5-7: Energi og miljø Trinn 5-7: Stoffers oppbyggning og omdanning
Praktiske eksempler forts Trinn 8-10: Stoffers egenskaper Trinn 8-10: Elektrisitet og elektrisk energi Vg 1: Energi for framtiden Vg 1: Batterier Vg 1: Bioenergi
Sentralt i veiledningen: The 5 E`s: inquiry learning Engage Explore Explain Elaborate Evaluate Engasjere Utforske Forklare Utdype Vurdere
5E modellen
Utforskende arbeidsmåter hva er det? Kritiske og kreative elever Naturfagenes egenart: Nature of Science Klasseromskultur: Vedsette feilsvar og alternative oppfatninger, Open minded, dialog God tilgang på ressurser og verktøy Veilede og støtte elever Bygge på elevenes erfaringer Stille spørsmål, 5E, samarbeide, argumentere
Kort sagt: Gjør det! Si det! Skriv det! Les det! Tenk over det reflekter!
Variasjon er grunnlag for tilpasset opplæring Variasjon i bruk av lærestoff Variasjon i bruk av arbeidsmåter Variasjon i bruk av læremidler Variasjon i organisering Variasjon i intensitet Variasjon i bruk av læringsarenaer 23
Eksempel:Energi og miljø forslag til et rikt undervisningsopplegg for 5.- 7. trinn
Økosystem: skriving i naturfag Et eksempel på sjangerskriving der naturfagkunnskap er viktig Norgesglasset på 2 liter inneholder en plante (vasspest), en gullfisk (slørhale), noe grus og vann. Lokket er skrudd fast med gummistrikk på plass slik at det ikke kommer luft til.
Romskipet Jorda
Oppgaver Hva vil skje med fisken etter 2 dager, to uker eller to måneder? Hva skjer med planten? Hva skjer med hele miljøet i norgesglasset? Beskriv likhetet og ulikeheter mellom livet i norgesglasset og livet på jorda
Hva er en modell av Jorda?
Skriveoppgave En mor reagerte på at elever hadde satt opp et akvarium som dette og skrev et sint innlegg til en avis. Les innlegget Svar sint mor der du bruker kunnskapen din om sjangeren avisinnlegg og kunnskaper i naturfag
Innlegg i lokalavisen Dyreplageri i klasserommet Min datter på 13 kom helt fortvilet hjem fra skolen her forleden og fortalte at klassen nå har anskaffet seg en gullfisk. Dette er i og for seg gledelig, men problemet er bare at denne stakkars gullfisken åpenbart lever under helt uholdbare forhold. Ikke nok med at elevene har fått absolutt forbud mot å mate den (!) - det viser seg også at glasset den svømmer i, er hermetisk lukket! Fisken vil jo komme til å kveles, hvis den da ikke dør av sult før den tid. Jeg kan ikke forstå at noe slikt kan være tillatt i en moderne skole. Barna får jo et helt forkvaklet forhold til stell av dyr, og det oppmuntrer til den «bruk - og - kast» mentaliteten som vi nettopp prøver å lære barna å ta avstand fra. Hva lærer egentlig dagens lærere i sin lærerutdanning, og hvor er dyrevernet? Sint mor Oppgave: Skriv et svar til «Sint mor». Svaret skal basere seg på en faglig argumentasjon, men være formet slik at det passer i en vanlig avis. 30
Lag en brosjyre: Hvordan sette elevene i en formidlingsrolle? Lag en brosjyre som oppsummering av et emne Mottakerbevissthet Trekk ut viktig informasjon Framgangsmåte og maler på nettstedet www.naturfag.no Lag en brosjyre
Muntlige ferdigheter Snakke fag argumentere diskutere Grubletegninger (naturfag) Grubleoppgaver (fysikk og naturfag)
Grubletegninger: kan brukes på ulike trinn i 5 E-modellen Grubletegninger er tegninger med personer som diskuterer en naturfaglige problemstilling fra dagliglivet. Personene på tegningene kommer med flere alternative synspunkter. Elevene kan ta tak i de ulike synspunktene, argumentere for hvorfor de er riktige eller ikke og utvikle ideene videre. Grubletegningene skal skape diskusjoner og stimulere til naturfaglig tenkning. Grubletegningene har ikke nødvendigvis ett riktig svar. I flere tilfeller blir det eneste fornuftige svaret: Det er avhengig av. Selv tilsynelatende enkle situasjoner kan vise seg å ha flere mulig kompliserende faktorer når de blir gått litt etter i sømmene. www.naturfag.no/grubletegninger