Lærerprofesjonalitet i endring? Sølvi Mausethagen, PhD-student, Senter for Profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no SPS-konferansen 2012
Kamp om lærerprofesjonaliteten Profesjonalitet som symbol og diskurs; samme terminologi, men ulike aktører gir ulikt innhold til begrepet (e.g. Ozga and Lawn, 1981; Evetts, 2003) Teoretiske og empiriske bidrag vektlegger endringer i profesjonalitet knyttet til oppfatninger av kunnskap, ansvar og autonomi spesielt Dokumentanalyse av Stortingsmeldinger om lærerutdanning de siste 15 årene (1995-2009) Dokumentanalyse av policydokumenter fra Utdanningsforbundet det siste tiåret (2002-2009) Mausethagen, S. & Granlund, L. (2012). Contested discourses of teacher professionalism: current tensions between education policy and teachers union. Journal of Education Policy, 27 (6).
Konstruksjoner av lærerprofesjonalitet Ovenfra: - Læreres kunnskap gjennom tre reformer; kompetanse, fra å ha til å vise - Mot en mer spesialisert, akademisk (forskningsbasert) og praksisrettet lærer - Mer frihet og ansvar, mer kontroll og ansvarliggjøring (accountability) Innenfra: - Læreres sammensatte kunnskapsbase og forskningsinformert praksis - Vi tar ansvar (responsibility), motstand mot myndighetenes mer kontrollorienterte forståelse
Kvalitet i utdanningssystemet er å oppfylle dei vide måla samfunnet har vedteke for barnehagen og skulen. Smale testregime og overdrivne dokumentasjonskrav vil både snevre inn det breie samfunnsmandatet og svekkje profesjonaliteten hos yrkesutøvarane. Profesjonens faglig argumenter må bygge på forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap ( ) At profesjonen møter forskning med en analytisk og kritisk holdning er en forutsetning for at en ikke blir offer for skiftende pedagogiske moteretninger og forskning med lav kvalitet. Presentasjonens tittel 18.12.2012
Forhandlinger og omdefinering Lærerprofesjonalitet blir redefinert både ovenfra og innenfra, og det er særlig tre områder for spenninger mellom myndighetene og Utdanningsforbundet: (1) Motstand mot økende ekstern kontroll (accountability som en dominerende policy of action) (2) Redefinering av forskningsbasert praksis til forskningsinformert praksis (vektlegging av skjønn) (3) I forkant gjennom arbeidet for femårig lærerutdanning
Hvorfor mer profesjonalitet nå? Utdanningsforbundet konstruerer profesjonalitet i nye og mer progressive former (ta tilbake begrepet), spesielt når det gjelder vitenskapelig kunnskap og ansvar. Slik fremstår de også som mer fremtidsrettede. Denne utviklingen kan også utfordre ideen om at lærerorganisasjonene er mindre interessert i å utvikle og ta ansvar for kvalitet i skolen. Nye responser på politikk og på det som kan beskrives som en tillitskrise. Norge vs US og UK (mer ekstern kontroll, high stakes)
Å studere policy lokalt Vektlegging av å undersøke aktørenes rolle i å opprettholde, skape og endre institusjoner (Lawrence and Suddaby, 2006) Politiske intensjoner blir forhandlet og omformulert, ikke bare passivt mottatt eller ytt motstand mot (e.g. Bowe et al, 2002; Ozga & Jones, 2006) Hvordan navigerer aktørene innenfor feltet? Normative misforhold? Hvordan gir læring mening til å være profesjonelle når lærerprofesjonalitet rekonstrueres i nasjonal politikk? Hvilke representasjoner og responser er fremtredende hos lærere?
Lokale perspektiver på ansvar(liggjøring) Interessant å rette oppmerksomhet mot aspekter ved ekstern kontroll spesielt (den største spenningen mellom myndigheter og profesjon) slik dette blir etablert og forhandlet i interaksjon mellom lærere lokalt Feltarbeid i en kommune (tre skoler): Møteobservasjoner (totalt 30 timer), hvor ulike aspekter ved vurdering og testing ble diskutert Fokusgruppeintervju og individuelle intervju, totalt 22 lærere, 4 skoleledere og 2 fra skoleadminstrasjonen
Ansvar og ansvarliggjøring Ansvar er et definerende, men omstridt, aspekt av profesjonalitet Ansvarliggjøring utfordrer læreres indre ansvar? Hvordan fører dette eventuelt til nye responser hos lærere? External accountability / ansvarliggjøring (input- og outputkontroll) Internal accountability / ansvar (etikk, relasjoner, service-ideal) Læreres nye responser
(De) legitimering av ekstern kontroll Representasjoner av legitimering og aksept (spesielt yngre lærere): Å være ansvarlig for elevresultater Å være ansvarlig for målene i læreplanen Å være ansvarlig ovenfor foreldre og rektor Representasjoner av de-legitimering and motstand (spesielt eldre lærere): Å ta ansvar for de bredere utdanningsmålene Å ta ansvar for å følge profesjonell kunnskap I dette spenningsfeltet utvikles imidlertid nye representasjoner (på tvers av alder og erfaring): Å være ansvarlig ovenfor kollegaer Å være ansvarlig ovenfor vitenskapelig kunnskap
Presentasjonens tittel 18.12.2012 Turid: Vi jo oppdatere oss på det nye, som viser resultater, hvis vi skal være en skole som forbereder elevene på det samfunnet som begynner rett utenfor skoleporten her sånn, så må vi jo, vi må jo det, og det er jo det som gjør at det blir artig og, å kunne vite liksom at dette her viser forskningen at gir sånne og sånne resultater. Fordi om du ikke har jobbet sånn selv da, så blir det artig å se sånne resultater for gruppa mi også, hvis jeg velger å gjøre det på den måten. Sidsel: Da er vi og litt inne på det her med profesjonalitet i jobben din da, at du kan begrunne hvorfor du har gjort som du har gjort. Marianne: Det gir i hvertfall en veldig sånn trygghet det å vise til forskning synes jeg. Fordi det var jeg som hadde jobben med og på en måte holde de her foreldrekursene da, om litt tips og sånn, og du føler deg jo på en måte litt tryggere når du kan henvise til litt sånne anerkjente, enn sånn vi på Lien skole mener. Altså du føler jo og at foreldrene tar det mer på alvor, enn sånn at det er de på Lien som maser. Så det er tyngde bak det.
Å ta ansvar for de bredere utdanningsmålene Det er jo fint om flest mulig kan lære Det om gir hvordan i hvertfall man, en veldig ja, la oss sånn si trygghet nå med det SIRI: å Er vise alle du til disse trygg forskning rapportene så tar synes du inn vi jeg. får mange Fordi fra det måter var jeg for læring. Der har jo vi Zippy ikke sant, som alle har vært som igjennom forskningen hadde snart. jobben da, Og når med øvd vi å får holde på vite. å si For hva vi føler og øvd på å sette ord på følelsene våre. Det tror jeg har foreldrekursene eksempel vært veldig når bra. da, jeg om var litt på sånn det kurset tips og i sånn, LISE: og Og går, du det føler jeg synes må deg prøve jo jeg på å har en plukke måte vært ut litt ålreit. noe tryggere fra Det har vi i 1 og 2, og da har du satt av tid til det. For jeg og kjenner, når dette du at kan når og henvise jeg det skreller må til inn litt til ned sånne alle. og Så anerkjente, hva vi lærerjobben, så er det jo nettopp det der. Men jeg synes at slik enn som snakket sånn høyrevinden vi om, på Linde jeg snakket har skole blåst mener. med i skolen, Altså så du synes jeg jo at det faglige fokuset, lære seg å lese og skrive føler assisterende jo og og regne.. at foreldrene rektor i går tar om det hvordan mer på alvor, MAGNE: enn skal sånn vi gjøre Skal at være det det er målbart, de så på vi får Linde dette skal som ut være maser. til kvantifiserbart. Så LISE: det alle. Ja, er at tyngde Det er jeg kjenner bak veldig det. viktig ( ) Og når vi kan på en måte bruke at det publikasjoner av og til at, Lise, nå må du Du bremse. må jo vite Det noe er om faktisk hva forskningen andre ting mener som i nå grunnmuren. til sånn Og så kan da synes vi på en jeg måte det komme er så godt å ha timeplanfestet for å vite noe en om time hva i uken, kan jeg da prøver det og det hva jeg kan skal ha over fokus denne på. autonomien. jeg.. altså jeg synes det blir feil hvis noen sier at MAGNE: Du kan jobbe med det med god samvittighet. nå Det skal står dere Da på gir jobbe timeplanen. det mye en med trygghet prosjektarbeid, i men LISE: Ja, ikke bare på timeplanen, men jeg er faktisk forpliktet jeg må jo jobben til samtidig å gjøre vite og det. at kunne Og forskningen da vise må til fag i dag komme litt tid side. For jeg synes at de siste årene så har fag kommet mener at langt, det er jeg lurt vet å jobbe ikke om i grupper. jeg klarer.. Da vet jeg forskningsresultater for Jeg merker at jeg gjerne skulle klart å leve opp til det du at sier, da kan men jeg jeg variere merker med at det, det bruke er andre den ting som, ja, jeg tror ikke hovedfokuset mitt er helt der ( ) forskningen Da var eksempel. jeg mye til.. ikke mer sant. Altså fokusert vise på til mestring, en mye mer variert. Mye som var bedre. Det er det å få det ---------------------------------------------------------------- opp igjen. pedagogisk retning, at noen Da gir det en trygghet i jobben og kunne vise til MAGNE: Mener å se en større grad av ensretting av fokus. Spisset mener inn at mot det for fører eksempel forskningsresultater for eksempel. en Altså vei, vise at til nasjonale prøver, 2, 4, 7. Og det er jo grundig terpet på gang på gang at elevene skal være en pedagogisk dette retning, er veien at noen frem. mener at det forberedt på det. Og det krever tid i så fall. fører en vei, at dette er veien frem. LISE: Verkstedpedagogikk har jeg jo ikke drevet med på flere år. MAGNE: Liksom sånn som helt er på sidelinjen i forhold til det det er rom for nå ( ) nå skal det vises, kvantifisere så mye..
Nye responser i feltet En ny legitimeringsdiskurs? Vitenskapelig kunnskap kommer utenfra (autoriteter), men mye mer positivt vurdert enn ekstern kontroll Forskningsinformert praksis blir først og fremst plassert innenfor læreres verdisystemer, og blir vurdert som viktig for å øke status og legitimitet utad Også et spørsmål om hvordan accountability studeres?