Hva kjennetegner gode skoler for minoritetsspråklige elever?

Hva kjennetegner gode skoler for minoritetsspråklige elever? En helhetlig tilnærming er viktig for å legge til rette for denne elevgruppen. I denne artikkelen får du en oversikt over hva forskningen sier om skoler som lykkes i dette arbeidet. SIST ENDRET: 04.02.2016 For skoler som har elever som tilhører språklige minoriteter, som gjerne har et annet morsmål enn norsk, er dette viktige spørsmål som skolene må ta aktivt stilling til i sitt pedagogiske arbeid. Selv om antallet minoritetsspråklige elever har økt betydelig de siste par tiårene, er forskningen ikke kommet spesielt langt i å kunne gi sikre svar på hva skoler kan og bør gjøre. Forskningen på feltet kan likevel bidra til å gi noen svar, og internasjonalt er det gjort en del forskning, som kan gi noen retninger til hva skolene kan gjøre for å gi minoritetsspråklige elever en enda bedre læringssituasjon. I denne artikkelen presenteres og drøftes noen sentrale komponenter som forskningen gjerne trekker fram. Noen av disse er generelle, slik som å legge til rette for et godt læringsmiljø og sørge for å ha gode og kompetente lærere og en strukturert ledelse. Andre komponenter innebærer et særskilt fokus på minoritetsspråklige elevers spesielle situasjon, der språk, men også kulturelle og identitetsmessige aspekter, er sentralt i arbeidet med å utvikle skolene til et godt sted for minoritetsspråklige elever å lære - og være. Innhold Innledning Betydningen av et godt faglig læringsmiljø Internasjonal forskning Komponenter i gode skoler for minoritetsspråklige elever Side 1 av 8

Avslutning og refleksjonsspørsmål Referanser Innledning For skoler som har elever som tilhører språklige minoriteter, som gjerne har et annet morsmål enn norsk, er dette viktige spørsmål som skolene må ta aktivt stilling til i sitt pedagogiske arbeid. Selv om antallet minoritetsspråklige elever har økt betydelig de siste par tiårene, er forskningen ikke kommet spesielt langt i å kunne gi sikre svar på hva skoler kan og bør gjøre. Forskningen på feltet kan likevel bidra til å gi noen svar, og internasjonalt er det gjort en del forskning, som kan gi noen retninger til hva skolene kan gjøre for å gi minoritetsspråklige elever en enda bedre læringssituasjon. I denne artikkelen presenteres og drøftes noen sentrale komponenter som forskningen gjerne trekker fram. Noen av disse er generelle, slik som å legge til rette for et godt læringsmiljø og sørge for å ha gode og kompetente lærere og en strukturert ledelse. Andre komponenter innebærer et særskilt fokus på minoritetsspråklige elevers spesielle situasjon, der språk, men også kulturelle og identitetsmessige aspekter, er sentralt i arbeidet med å utvikle skolene til et godt sted for minoritetsspråklige elever å lære - og være. Betydningen av et godt faglig læringsmiljø I Norge finnes det få studier som systematisk har undersøkt hva som kjennetegner gode skoler og gode opplæringsmodeller for minoritetsspråklige elever. I en studie som ble gjennomført i forbindelse med at Kunnskapsløftet skulle evalueres ble det blant annet undersøkt hva som skiller skoler der elever med innvandringsbakgrunn hadde en spesielt god faglig framgang gjennom de tre årene på ungdomstrinnet sammenliknet med skoler hvor dette ikke var tilfelle (Bakken 2010). Studien omfattet alle norske skoler med ungdomstrinn og elevenes resultater på nasjonale prøver ved inngangen til 8. trinn ble sammenliknet med standpunktkarakterer i ulike fag ved avslutningen av 10. trinn. Resultatene viste at det var en del variasjon skolene imellom når det gjaldt hvordan gapet mellom majoritet og minoritet utviklet seg gjennom ungdomstrinnet. På noen skoler ble gapet større, mens på andre skoler hadde minoritetselevene større framgang enn majoritetselevene. Studien viste at det var en del fellestrekk ved skolene der gapet systematisk ble mindre. Dette gjaldt i hovedsak ulike forhold ved læringsmiljøet, slik elevene selv vurderte dette gjennom Elevundersøkelsen. Studien viste at både majoritets- og minoritetselever hadde størst framgang på skoler der elevene vurderte læringsmiljøet som godt. Samtidig ble det påvist at et godt læringsmiljø hadde enda større betydning for minoritetselevene, i den forstand at minoritetselever hadde ekstra stor framgang på skoler der læringsmiljøet var spesielt godt. Dette var skoler der elevene rapporterte om en vurderingskultur med relativt hyppige tilbakemeldinger, samtidig som de ofte fikk veiledning fra lærerne på hvordan de kunne forbedre seg faglig. Skolene var også kjennetegnet ved at elevene hadde høy indre motivasjon for læring, Side 2 av 8

der mange elever likte fagene norsk, engelsk og matematikk og hvor de opplevde å få undervisning som var tilpasset deres eget faglige nivå. Det var videre slik at lærerne på disse skolene ofte kom presis, elevene opplevde at de fikk støtte og hjelp fra lærerne når det trengtes og at de trivdes godt med lærerne. Skolene var også preget av at det i liten grad ble brukt skriftlige planer og PC i undervisningen. Studien understreker at læringsmiljøet kan være en enda viktigere faktor for minoritetsspråklige elevers læringsutbytte enn det er for majoritetsspråklige elever. Det er verdt å understreke at i denne studien var det først og fremst de faglige aspektene ved læringsmiljøet som var utslagsgivende for de minoritetsspråklige elevene, og ikke nødvendigvis de sosiale sidene. Dette antyder at skolene gjennom å bygge gode faglige læringsmiljøer kan bidra til å kompensere for noen av forhold som er knyttet til minoritetselevenes språklige, kulturelle og sosiale klassebakgrunn. Internasjonal forskning I den internasjonale forskningslitteraturen har det i lengre tid foregått en diskusjon om hvilke opplæringsmodeller som er best egnet for elever med begrensete ferdigheter i det språket som skolen bygger undervisningen sin på. I diskusjonen har spørsmålet om hvilke(t) språk undervisningen bør foregå på stått sentralt. Så langt er det ingen faglig konsensus om hva som utgjør en optimal opplæringsmodell språklig sett. Forskerne er likevel nokså enige om at det å ta i bruk barnas morsmål i undervisningen generelt ikke har negative effekter på barnas læring. Derimot er det større uenighet i forskningen om hvorvidt det å ta i bruk barnas morsmål har positive effekter eller om det ikke spiller så stor rolle hvilket språk barna blir undervist i. På den ene siden vektlegger noen forskere at det å være tospråklig faktisk har noen fortrinn som enspråklige ikke har. Blant annet er det blitt hevdet at det er kognitivt stimulerende å beherske og være fortrolig med flere ord for ett og samme underliggende begrep. Barn som behersker flere språk vil også kunne ha et fortrinn fordi mange vil ha tilgang til flere ressurspersoner i omgivelsene som kan hjelpe dem i forbindelse med skolearbeidet, blant annet foreldre, søsken eller andre som de har kontakt med og som behersker morsmålet deres best. Forskerne har også argumentert med at det kan være en fordel for barna å få stimulert morsmålet sitt også på skolen og at det vil være mer effektivt å gi undervisning på det språket barna behersker best. Samtidig kan det å ta i bruk barnets morsmål på skolen tolkes som en anerkjennelse av barnets språklige og kulturelle forskjellighet og dermed gi gevinster blant annet i form av styrket identitetsfølelse. På den andre siden finnes det etter hvert mange forskere som holder det mer åpent om det å ta i bruk barnas morsmål i undervisningen gir positive effekter på barnas læring. Disse forskerne legger gjerne vekt på at de potensielt positive effektene alltid vil være avhengig av rammene rundt og kvaliteten på den opplæringen som gis. Det argumenteres gjerne med språket barna undervises på er underordnet kvaliteten på opplæringen og at det derfor er viktigst for skolene å legge til rette for at barn blir undervist av gode lærere i et faglig stimulerende og trygt læringsmiljø. Side 3 av 8

I den internasjonale forskningslitteraturen er det blitt mer og mer vanlig å ta til orde for en holistisk og langsiktig tilnærming i arbeidet med å forbedre minoritetsspråklige elevers læringsutbytte, der en ikke nødvendigvis primært fokuserer på hvilket språk undervisningen foregår på, men der en har en helhetlig tilnærming rettet mot hva slags kvalitet skolen kan tilby. En slik helhetlig tilnærming har som utgangspunkt at skolen og elevenes læringssituasjon er påvirket av en rekke forhold: fra ressurser i elevenes familier og foreldrenes involvering i skolearbeidet til den påvirkningen som skjer fra det omkringliggende lokalsamfunnet og fra samfunnet i sin helhet og der lærernes og skoleledelsens kompetanse er den viktigste å investere i. Dette innebærer ikke en undervurdering av språkets betydning, men en poengtering av at det er mange faktorer som spiller sammen, og ikke bare språklige, og som skal til for å få i gang fruktbare prosesser slik at skolen beveger seg inn i en god utviklingsprosess og ut av dårlige. Komponenter i gode skoler for minoritetsspråklige elever I en gjennomgang av forskningslitteraturen, som ble foretatt av amerikanske skoleforskere på slutten av 1990-tallet (August & Hakuta 1997), er disse poengene oppsummert og konkretisert. I denne omfattende studien kom forskerne fram til noen felles kjennetegn som typisk karakteriserte de skolene og læringsmiljøene som var spesielt gunstige for minoritetsspråklige elever. Komponentene ble framhevet som lovende faktorer, som kan gi retning til arbeidet med å videreutvikle skolemiljøet. En de komponentene som ble trukket fram som viktig var skolens egen evne til selv å vurdere hvilke opplæringsmodeller som passer den elevmassen skolen har, med utgangspunkt i de behov som finnes hos den enkelte elev. Dette handler altså om å tilpasse læringsmiljøet til de elevene som går der, og det ble advart mot å presse inn på forhånd bestemte modeller i elevenes læringssituasjon. Et tilpasset læringsmiljø utvikles gjennom at lærerstaben og ledelsen sammen identifiserer under hvilke betingelser de ulike komponentene i gode skoler vil fungere i den gitte lokale konteksten som skolen befinner seg i og deretter jobber systematisk med å tilpasse seg denne strategien. Forskerne trekker i den sammenheng fram behovet for å ha en nøye plan for hvordan man skal ivareta de pedagogiske behovene til nyankomne innvandrere, som gjerne har svært begrensede språkkunnskaper i undervisningsspråket. Skolens ledelse ble trukket fram som en av nøkkelfaktorene for å forstå hvorfor noen skoler oppnår bedre resultater enn andre. Forskningslitteraturen beskriver gjerne gode skoleledere som strukturerte og målrettete og som samtidig har evnen til å få de ansatte involvert i endringsprosesser. For minoritetsspråklige elever spesielt, vil skoleledelsen spille en nøkkelrolle på flere områder, og da særlig når det gjelder å sikre en bevissthet rundt de særskilte utfordringene som knytter seg til de minoritetsspråklige elevenes læringssituasjon. Skoleledere vil blant annet spille en sentral rolle for å kunne gi god nok prioritet til det arbeidet som skal til for å forbedre minoritetsspråklige elevers skoleresultater, å involvere staben i de utviklingsprosesser skolen, å følge opp og forbedre det pedagogiske arbeidet i de enkelte klasserom og i Side 4 av 8

det hele tatt legge til rette for et godt fysisk og sosialt læringsmiljø. Skoleledere vil også spille en viktig rolle når det gjelder å få ansatt gode medarbeidere som har kompetanse på området. I likhet med den norske studien referert ovenfor trekker også den internasjonale forskningen fram betydningen av et velfungerende skole- og læringsmiljø. Siden 1970-tallet har forskere påvist systematiske sammenhenger mellom hvor godt skoler fungerer faglig sett og skolens kulturelle klima eller verdier, holdninger og praksis som preger skolen som helhet. Et godt og velfungerende skolemiljø vil blant annet være preget av høye forventninger til elevene, tydelige standarder for oppførsel og en positive tilbakemeldingskultur. For minoritetsspråklige elever blir det trukket spesielt fram viktigheten av at skolekulturen verdsetter de minoritetsspråklige elevenes språklige og kulturelle bakgrunn, at det stilles høye forventninger til også hva minoritetsspråklige elever kan få til og at disse elevene er integrert i alle skolens aktiviteter og ikke segregert i egne grupper eller deler av skolebygningen. Koordinering av innsatsen innenfor skolen er et annet moment som trekkes fram i forskningslitteraturen. Dette innebærer blant annet at samtlige lærere må samarbeide om de enkelte elevenes behov og at en må ha egnete samarbeidsarenaer for å sikre samordning og at informasjon videreformidles. Dersom skolen bruker egne andrespråkslærere eller tospråklige lærere/assistenter, er det viktig at denne innsatsen blir koordinert med det som ellers foregår på skolen. Skolen må også ha tydelige rutiner for å sikre at elever får nye utfordringer, etter hvert som elevene forbedrer sine språklige og faglige ferdigheter. Skolene må også ha rutiner for å følge opp utviklingen til elever som har særskilt språkopplæring. Å sikre at lærerne har den nødvendige kompetansen som skal til for å gi minoritetsspråklige elever best mulig undervisning. Dette gjelder alle lærere, ikke bare de som har særskilte språklige undervisningsoppgaver. Hjem-skole-samarbeid: Sikre at foreldrene trekkes med i og tar del i elevenes læringssituasjon, både faglig og sosialt. Systematisk vurdering: Sikre at elevene får jevnlige tilbakemeldinger på hvordan de ligger an med tanke på hvordan det er mulig å forbedre seg. Av pedagogiske faktorer, legger forskerne vekt på flere forhold. Blant annet legges det vekt på undervisningen legger vekt på eksplisitte ferdigheter. At undervisningen foregår mest mulig eksplisitt er særlig viktig for elever med begrensete ferdigheter i undervisningsspråket, fordi de ofte vil ha problemer når undervisningen forutsetter uuttalte og implisitte forhold. Et annet forhold er undervisningsstrategier som fremmer forståelse, gjennom å la eleven selv ta del i problemutforminger, løsningsstrategier og vurdering av egne prestasjoner. Gjennom aktiv elevdeltakelse kan lærerne legge forholdene til rette for en deltakelse i undervisningen, slik at eleven selv får sjansen til å Side 5 av 8

lære å bruke, utforske, og manipulere språket med tanke på å skape mening. Å ha en god balanse mellom oppgaver på ulike ferdighetsnivåer blir også trukket fram som viktig, for å kunne gi elevene nødvendig variasjon og også som en tilpasning til deres eget nivå. Det blir også trukket fram at gode skoler for minoritetsspråklige ikke er negative til at elevene bruker morsmålet sitt. Å tillate minoritetselevene å bruke morsmålet kan blant annet være viktig for å kunne oppklare språklige problemer i undervisningssituasjonen og også være en måte å anerkjenne elevenes språklige og kulturelle identitet på. Skolene bør også sikre at minori-tetsspråklige elever med begrensete norskferdigheter i størst mulig grad deltar i samvær med majoritetsspråklige elever. Bare på denne måten er det mulig å gjøre seg språklige erfaringer, som komplementerer det som er mulig å få til gjennom interaksjonen mellom lærer og elev i klasserommet. Avslutning og refleksjonsspørsmål Hvordan skoler og klassemiljøer utvikler seg vil alltid være et resultat av mange ulike og sammensatte forhold fordi de utgjør komplekse sosiale systemer. Forskningen understreker at det er mange måter å utvikle gode læringsmiljøer på, både i det enkelte klasserom og på skolen som helhet. Listen som er beskrevet over er heller ikke uttømmende. Kompleksiteten gjør det vanskelig å lage klart definerte oppskrifter som entydig beskriver hva som danner fruktbare rammer rundt elevers læringssituasjoner. Samtidig er forskningen nokså samstemt i at det finnes en del fellestrekk ved god undervisning og ved skoler som oppnår gode resultater, selv om det så langt ikke kan påvises entydige årsaksrelasjoner. Mange av disse faktorene vil gjelde uavhengig av elevenes bakgrunn. På skolenivå er det mye som tyder på at en tydelig ledelse, som er involvert i pedagogiske spørsmål, er viktig for å utvikle en skolekultur som virker selvforsterkende på gode læringsprosesser. På klasseromsnivå er det et fellestrekk at studiene framhever betydningen av å etablere gode og tillitsfulle relasjoner mellom lærere og elever preget av høye forventninger til hva elevene kan lære. Samtidig må læreren framstå som en tydelig leder i klasserommet og at det er en struktur og forutsigbarhet i undervisningsopplegget. Gjennomgangen viser viktigheten av å betrakte utviklingsarbeid i skolen med tanke på å bedre de minoritetsspråklige elevenes læringsutbytte ut fra en helhetlig tilnærming og ikke utelukkende ut fra de språklige aspektene, selv om disse også er viktige. En sentral innsikt i en slik tilnærming er at det er ingen ting som tyder på at det å ta i bruk morsmålet i undervisningen, verken som opplæring i morsmålet eller som fagopplæring på morsmålet, i seg selv garanterer suksess. Hvorvidt slike opplæringsmodeller fremmer elevenes læring eller ikke er betinget av en rekke forhold, blant annet at det tospråklige tilbudet er en integrert del av skolens virksomhet, samt at tilbudet drives av kvalifiserte lærere. I tillegg er det nødvendig med en erkjennelse av at de enkle og raske løsningene ikke finnes. Side 6 av 8

Strategien må være å sette i gang et langsiktig og systematisk pedagogisk arbeid, der elever uavhengig av sosial, etnisk og språklig bakgrunn tilbys et læringsmiljø der de er utstyrt med basisforutsetningene for å få med seg innholdet i skolens opplæringsopplegg. Det nokså grunnleggende pedagogiske poenget om at skolen må tilpasses slik at den enkelte elev forstår hva læreren sier og gjør og hva de selv skal gjøre, peker i retning av at lærerens kompetanse er vesentlig for å sikre at også minoritetsspråklige elever skal få et fullverdig utbytte av å gå i norsk skole. Selv om forskning gjennom systematisk innhenting og analyse av empiriske data kan komme fram til noen typiske kjennetegn ved skoler som lykkes godt, kan forskning alene aldri gi de endelige svar på hva den enkelte skole og den enkelte lærer bør gjøre. Hvilke strategier og valg som er fornuftige på den enkelte skole og i det enkelte klasserom bør derfor analyseres ut fra en lokal vurdering og tilpasses det som antas å fungere best gitt den historiske konteksten skolen befinner seg i, de ressursene som den rår over og ut fra den elevmassen skolen til enhver tid har. Når artikkelen likevel framhever at det finnes noen komponenter i læringsmiljøet som kan være spesielt gunstige for minoritetsspråklige elever, må dette altså ikke forstås som en endelig oppskrift som enkelt og greit beskriver hva som danner fruktbare rammer rundt elevers læringssituasjoner. Ambisjonen med artikkelen er heller å være en av flere mulige inspirasjonskilder som kan inngå i det pågående utviklingsarbeidet som foregår på de enkelte skolene. Refleksjonsspørsmål Diskuter og vurder hvordan skolen du jobber på står i forhold til de komponentene som blir trukket fram i internasjonal forskning. Diskuter med utgangspunkt i punkt 1 hva som er din skoles største utfordringer når det gjelder å utvikle en skole som gir de beste forutsetningene for læring for minoritetsspråklige elever. Referanser August, D. & K. Hakuta (red.)(1997). Improving schooling for language-minority children. A research agenda. Washington, D.C.: National Academy Press. Bakken, Anders (2010). Prestasjonsforskjeller i Kunnskapsløftets første år - kjønn, minoritetsstatus og foreldres utdanning. NOVA rapport 9/2010. Oslo: NOVA. Fant du det du lette etter? Side 7 av 8

JA NEI http://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/hva-kjennetegner-gode-skoler-for-min-elever/ Side 8 av 8