EKSAMEN med løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: ITE1589

Like dokumenter
EKSAMEN m/løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IST1589

EKSAMEN m/ løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: ITE1589

Resultat fra Studentenes egenvurdering av eksamen i DVVG2010 (nettkurs) med en gruppe på HiOF og en gruppe på HiN.

EKSAMEN med løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: ITE1589

EKSAMEN m/ løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IST1589

EKSAMEN i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IVA1352. Eksamen med løsningsforslag

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger

FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG E K S A M E N. Faglærer Ephrem Taddesse. Kontakttelefon

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1

Forsterkningsmetoder. Forsterkningsbehov. Drift og vedlikehold av veger og gater. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lav levetidsfaktor

Drift og vedlikehold av veger og gater, 10 studiepoeng Høgskolen i Ålesund, høsten 2011

Salt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen

Forsterkning. Vi ønsker å forsterke når. De nye vegnormalene (2005) sier:

Intensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger

Kommunevegdagene Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi. Njål Hanasand Veg Stavanger

Varige veger Teknologidagene

Tilstandsregistrering

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand. Bård Nonstad

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden

Det norske vegnettet noen utviklingstrekk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Det norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015

Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider

Aksellast, bæreevne, tele/frostproblematikk

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger

Forsterkningsveiledning. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet

Eksamensresultat DVVG2015 (ITE1877)

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

Krav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL

Frostsikring - Dimensjonering

Dimensionering av vegdrenering i fremtiden

Skademekanismer. Innhold: Hvordan ulike belastninger fører til skade på en vegkonstruksjon. Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, Byggherreseksjonen, SVV Rø

34 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. (post 23)

Forslag til EKSAMEN m/ løsningsforslag i Vegteknikk og arealplanlegging Fagkode: IST1482

!VEGFORSTERKNING!ASFALTDEKKER!GRUSDEKKER!(MÅLEMETODER)

Vegkonstruksjon. Dimensjonering av vegoverbygning. Vertikalt tilleggsspenning i en vegkonstruksjon under ei hjullast

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Ulykker i tunneler. Arild Engebretsen Rådgiver Statens vegvesen

Kurs i Vegteknologi. Vann og drenering. 7. nov Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vegteknologi 2014 Drenering og overvannshåndtering

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Prosedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95

Visjoner og mål for vinterdrift

Utbedringer og forsterkningstiltak

Utbedringer og forsterkningstiltak

Forsterkningsmetoder Eksempler fra kommunale veger

Forsterkningsarbeider i Norge Strategi/eksempler fra Region nord

Eksempel på dimensjonering etter indeksmetoden. Eksempel. Trafikkbelastning. N=0,65 mill. TRAFIKKGRUPPE B. 4 cm Ma 6 cm Eg 8 cm Gk,, T2

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Beregnet til. Åpen. Dokument type. Rapport. Dato. Juni 2016 ULYKKESANALYSE LIER KOMMUNE

Statens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser

Utfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet

Vi legger til grunn flg tverrsnitt for kjøreveg (figur D.2) - og g/s-veg (figur C.52) - se kopi av 2 sider fra håndbok 017:

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Asfalt består av. Bituminøse dekker og bærelag. Oppdatering av HB 018. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lastes ned på følgende link:

Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten)

Etatsprogrammet Salt SMART

Statens vegvesen. Dimensjonering av overbygning, reguleringsplan for fv. 12 Kongsveien/Mercurveien, Harstad kommune, Troms

Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 3. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi

Avdeling for ingeniørutdanning.

7.1 Forelesning i Vegbygging VEGKROPPENS ELEMENTER. Opprinnelig terreng. Overbygning. 1 1:n n. Planum. 1:n. Underbygning OVERBYGNINGENS ELEMENTER

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 6. april 2016 Dekkevedlikehold

Vedlikehold. Krav til vegdekker R610 - Vedlikeholdsstandarden

Ulykkesanalyse Fv 47 Karmsundgata

Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Funksjonskontrakter. Om kontraktformen

Statens vegvesen. Reguleringsplan for fv. 17 Holm fergeleie, Bindal kommune, Nordland Dimensjonering av vegoverbygning og brukbarhet av lokale masser

Rolf Johansen Byggherreseksjonen/Dekkeprosjektet Veg- og transportavdelingen Statens vegvesen, Region øst

Konseptvalgtutredning E18

Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering

Detaljreguleringsplan

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Skred langs vegen skredregistrering og sjekkliste ved skredutrykning

Arctic Entrepreneur 2015 Vegbyggerdagen Nytt i håndbok N200 Vegbygging

Statens vegvesen. Vurdering av eksisterende vegoverbygning ifbm. reguleringsplan for fv. 834 Nordstrandveien, Bodø kommune.

Kvalitet og vegbygging Telehiv. Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Salting i et trafikksikkerhets- og fremkommelighetsperspektiv. Guro Ranes Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Statens vegvesen

Forundersøkelser og valg av tiltak ved forsterkning. Per Otto Aursand, Statens vegvesen region nord

DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER

DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER. Drift og vedlikehold av grusveger. Drift og vedlikehold av grusveger HB 018

Vegseksjonen Stavanger

DV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Drenering. Drenering i forbindelse med drift og vedlikehold av veger og gater

Grunnforhold og teleproblematikk

Tilstandsregistrering og planlegging Tilstandsstyrt vedlikehold for vegdekker

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Hva mener entreprenøren om kvalitet og vegbygging?

Grunnforhold og teleproblematikk

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Transkript:

HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for bygnings-, drift- og konstruksjonsteknologi EKSAMEN med løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: ITE1589 Den enkelte eksamenskandidat skal selv vurdere (poengsette) sin egen eksamensbesvarelse. Kandidaten har jo selv laget forslag til eksamensoppgaver med løsningsforslag og derved er den beste til å bedømme sin egen prestasjon. Gjennomgangen vil være en god repetisjon av faget og god øving i å vurdere eget arbeid. Etter at kandidaten har levert inn sin besvarelse vil eksamen med løsningsforslag bli tilgjengelig på It s-learning (18.mai kl1230). Den enkelte kandidat skal innen 19.mai kl1230 vurdere og sette poeng på hver oppgave i egen eksamensbesvarelse. Hver oppgave belønnes med 4 poeng for heilt heil rett svar og 0 poeng for bare tull. Hver kandidat legger sin egen vurdering inn i Egenvurdering av eksamen DVVG2006 under faget Drift og vedlikehold av veger og gater (vår 2006) i It s-learning. Faglærer og sensor skal foreta den siste vurdering. De skal gå gjennom og evaluere de enkelte besvarelser og også kontrollere riktigheten av egenvurderingen. I utgangspunktet får alle 60 poeng i startverdi i egenvurdering. Poengsummen (60) blir redusert med antall poeng avvik fra faglærer/sensors vurdering. Sensor og faglærer setter tilslutt karaktergrensene og gir endelig karakter. NB! Husk å svare kort, oversiktlig og mest mulig I stikkord. - LYKKE TIL MED JOBBEN eksamen teller 60% og oppgavebesvarelsene 40% av den endelige karakter Tid: 18. mai 2006, 0900-1200 Tillatte hjelpemidler: Håndbok-018 Vegbygging. Håndbok-111 Standard for drift og vedlikehold. Eksamen består av: 48 oppgaver med tilnærmet samme arbeidsmengde Faglærer: Erling Reinslett Side 1 av 6

Oppgave 1 Hvorfor drift og vedlikehold. Definisjoner og begreper. a) Hvilke to strategier for vinterdrift benytter Statens vegvesen? Strategi vinterveg. Bar veg b) Hva menes med 0-visjon? Målet er ingen drepte eller skadde i trafikken c) Hvilke fire grupper blir vedlikehold av veger og gater delt inn i? Løpende vedlikehold. Tilstandsbasert vedlikehold. Periodisk vedlikehold. Reparasjon. d) Hva er de viktigste målene for drift og vedlikehold av veger og gater? Trafikksikkerhet. Fremkommelighet. Miljø. Service. Bevare vegkapital. Oppgave 2 Trafikksikkerhet a) Det offentlige trafikksikkerhetsarbeid er organisert på fire nivå, hvilke? Nasjonalt nivå. Regionalt nivå. Fylkes nivå. Kommunalt nivå. b) Skadegrader er delt inn i 4 grupper, hvilke? Dødsulykker. Meget alvorlige skader. Alvorlige skader. Lettere skader. c) Hvor og i hvilke register kan man finne data om ulykker? Statistisk sentralbyrå. STRAKS ulykkesregister (Statens vegvesen). Forsikringsdata. Sykehusdata. Vegvesenets ulykkesanalyse. d) Hvilke tre ulykkestyper er de mest alvorlig med flest antall drepte? Utforkjøringsulykker. Møteulykker. Fotgjengerulykker. Oppgave 3 Vinterdrift Oppgaver. Standard. Beslutningsstøtte. Friksjon. a) Hvilket utstyr benyttes i Norge til kalibrering av friksjonsmålere? OSCAR b) Nevn minst 4 typer utstyr som benyttes til å måle friksjon? Retardasjonsmålere. Håndholdt friksjonsmålerutstyr. Friksjonssensorer. Friksjonsmålebil. Tilhenger med friksjonsmåler. c) List opp minst fem beslutningsstøtter for vintervedlikehold? Meteogram. Værradar. Værmelding. Klimastasjoner. Overvåkningskamera. Lokalkunnskap. d) List opp fem ulike strømidler for friksjonsbedrende tiltak? Tørr sand. Befukta salt tilsatt kjemiske stoffer (natrium- og magnesiumklorid). Befukta salt med kokende vann. Slurry (malt/befuktet salt). Saltløsning (25% saltmetning). Side 2 av 6

Oppgave 4 Funksjonskontrakter a) Beskriv forskjellen på en funksjonskontrakt og en enhetskontrakt Ved funksjonskontrakt skal vegens funksjon opprettholdes. Ved enhetskontrakt blir det gitt pris på mengder. b) Hvilke system benytter Statens vegvesen for oppfølging av en funksjonskontrakt? SOPP System for oppfølging av entreprenøren.. c) Hvordan utføres kontrollen av arbeidet under en funksjonskontrakt? Stikkprøvekontroll. Innsyn i dokumentasjon hos entreprenøren.. d) Hva ligger i begrepet begrenset funksjonsansvar? Entreprenøren har et begrenset ansvar for skader som oppstår. Oppgave 5 Vinterdrift: metoder og utstyr a) Hva bestemmer lengden på en brøyterode? Standardkrav og forhold langs vegen. Sjåføren må rekke over området og ha mulighet til å opprettholde brøytekravene b) Hvilke fire momenter skal inngå i entreprenørens plan for vinterdrift? Rodeinndeling for brøyting og strøing. Besiktelse og vurdering av de enkelte roder. Beredskap. Vegmeldingstjeneste. c) List opp forskjellige plogtyper Diagonalplog, sideplog, spissplog, kommunalblad, vikeplog, underliggende skjær og slapsefjerningsutstyr. d) Hvorfor er det viktig å være nøyaktig ved montering av plogfeste? For høyt feste gir kavler i vegen som medfører at vegdekket blir ujevnt og må høvles. For lavt feste medfører at skyvekraften presser plogspissen for hardt mot bakken. Oppgave 6 Grøntareal og vegetasjonskontroll. Snøskred. a) Hva bør en skjøtselsplan inneholde? Intensjonen med anlegget. Forventet utvikling. Jordbehandling. Beskrivelse av skjøtselstiltakene. b) Nevn noen punkter som er viktig ved plantning av trær. Rett økotype tilpasset vekststedet. Treet leveres med Klumpplate. Treet plantes like dypt som og tilnærmet samme jordsmonn som der det ble hentet. c) Sett opp en betegnelse de forskjellige skredtyper. Løssnøskred. Flakskred. Sørpeskred. Snø- og jordskred. d) I hvilke helninger foregår store og hyppige skred? 35 o -45 o Side 3 av 6

Oppgave 7 Andre forvaltningsoppgaver. Spesielle tettstedsproblemer. a) Nevn tre forvaltningsoppgaver etter vegloven. Avkjørsler. Byggegrenser. Reklame. b) Hva vil det si at domstolene hevder at det er begått myndighetsmisbruk? Vedtaket er sterkt urimelig eller ikke begrunnet saklig eller godt nok. c) Hva er byggegrensene ved Rv, Fv og G/S-veg? Henholdsvis 50, 15 og 15m regnet fra vegens midtlinje. d) Er Plan og bygningsloven overordnet for Vegloven? Nei Oppgave 8 Vedlikehold av tunneler og fjellskråninger. Tilstandsregistrering/skadekartlegging av vegnettet. a) Hvor i en tunnel er den største ulykkesfrekvensen? Det er 3 ganger større ulykkesfrekvens i inngangssonen som i midtsonen. b) Hva menes med at sikkerheten i en tunnel er basert på selvberging? At man aktivt starter varsling med mobiltelefon, nødtelefon eller andre varslingsmåter. c) Hvilke hovedgrupper er skadekatalogen delt inn i? Langsgående sprekker. Tversgående sprekker. Krakelering. Slaghull. Overflateskader. Ujevnheter. Spor. d) Hvor ofte skal det avholdes beredskapsøvelse i en tunnel? Hvert 2.år. Oppgave 9 Utstyr for registrering av dekketilstand. Arbeidsvarsling. a) Hvilke parametere finnes for måling av ujevnheter på vegdekkene? Ujevnheter på tvers og langs, tekstur/ruhet (IRI og makrostruktur). b) Hva er Nasjonal vegdatabank (NVDB)? Nasjonal vegdatabank er en ny veg- og trafikkdatabase som inneholder viktige fagdata om vegnettet data som trafikkulykker, skilt, belysning, vegdekke, fotobokser, tillatt akselast osv. c) Overtredelse av forskriften for arbeidsvarsling kan føre til straff, hvilke lover straffes man etter? Vegtrafikkloven hvis ikke overtredelsen rammes av strengere straffebetingelser. d) Når skal det brukes loggbok for arbeidsvarsling? Når det brukes trafikkregulerende tiltak, bevegelige og kortvarige arbeider. Side 4 av 6

Oppgave 10 Dimensjonering av vegoverbygning Det er foretatt oppgravning av i en 4-felts hovedveg med ÅDT-T=7500. Følgende oppgravningsdata er gitt: Lag nr Tykkelse, cm Material a Indeks -verdi 1 3 Ab 3,0 9,0 2 4 Agb (krakelert) 1,5 6,0 3 10 Sand grus (C u =20, T2) 0,75 7,5 4 10 Knust grus (C u =10, T1) 1,25 12,5 5 40 Sand, grus (C u =20, T1) 1 40 6 undergrunn Grus, sand morene (T3) a) Beregn N og trafikkgruppe. N=27,1 mill og trafikkgruppe F b) Beregn dekke- og bærelagsnndeks i eksisterende vegkonstruksjon DI = 9. BI = 15. (DI er sum indeksverdier ned til første lag med a<2,5. BI er sum av indeksverdier ned til første lag med a<1,25) c) Beregn styrkeinndekser i eksisterende vegkonstruksjon SI ned til lag 3 = 15. SI ned til lag 4 = 22,5. SI ned til lag 5 = 35. SI ned til lag 6 = 75. (SI er sum indeksverdier ned til de enkelte lag) d) Hva er kravet til bærelagsindeks og styrkeindeks ned til lag 3? BI k = 65. SI k (ned til lag 3) = 135 (65+70) Oppgave 11 Dekkevedlikehold. Asfalttyper, produksjon og utlegging. Status og utvikling. a) Hvilke deler består en asfalt av? Steinmaterialer. Bitumen. Luft. b) Hvilke prøvemetoder benyttes for steinmaterialet i asfalt? Kulemølle. c) Hvilke asfalttype blir mest benyttet på veger med ÅDT>5000, og hvorfor? Asfaltbetong (Ab), fordi det et tettmasse med høyt bindemiddelinnhold og gode steinmaterialer, normal slitestyrke. Ska er også et greit tilleggssvar d) Hvilke faktorer er viktig ved produksjon av asfalt? Kornfordelingskurven for utgangsmaterialet åpent/tett. Mengde og tilsetning av bitumen. Dosering av tilsetningsstoffer som filler, fiber, amin, polymer. Temperatur. Side 5 av 6

Oppgave 12 Forsterkningsmetoder. Drenering. a) Hva er hovedproblemene for veger med forsterkningsbehov? Dårlig drenering. Telefarlige og ustabile masser, telehiv. Dårlig/for tynn overbygning. Svake vegkanter. b) Når skal torvkanten fjernes ihht. vedlikeholdsstandarden? Når torvkanten blir over 3cm. c) Blir veger i Norge frostsikret? Normalt ikke. d) Hva er hensikten med drenering av veger? Sikre avrenning fra vegbanen. Unngå reduksjon av bæreevnen. Hindre oversvømmelse med påfølgende skader på vegnettet og andres eiendom. Sikre mot erosjon, ras og utglidning. Redusere problemet med telehiv og is Side 6 av 6