Lesing på eksamen i norsk - og før Lære for å bruke - bruke for å lære Margunn Mossige i samarbeid med Ingeborg M. Berge
Vurderingsskjema udir.no Oppbygging Språk, formelle ferdigheiter Forståing og bruk av tekstvedlegg Forståing av språk og kultur Heilheitsinntrykk
2 5 Peke på noen sider ved innhold og form i tekster Analysere tekster på en enkel måte med lite bruk av fagspråk Tolke, vurdere eller sammenligne tekster på en nyansert måte Analysere tekster ved hjelp av et presist fagspråk
I dag handlar det om God undervisning Baklengs planlegging Vurdering for læring Strategiar SLllas Eksplisering: Å gjere implisipe strategiar eksplisipe / usynlege strategiar synlege
Baklengs planlegging Modell: KrisLne G. Skjæveland (Wiggins & McTighe, 2005 i FjørtoW, H. (2009) EffekLv planlegging og vurdering. Bergen: Fagbokforlaget/ LNU )
Undervisningsopplegg laga og gjennomført av Ingeborg M. Berge, Gand vgs, Gand vgs. Mål Ingeborg Berge
Vurdering: Skrive denne Et eksempel HM v12
3.2 Formålet med vurdering Undervegsvurdering skal brukast som ei reiskap i læreprosessen, som grunnlag for Llpassa opplæring og bidra Ll at eleven aukar kompetansen i faget. Trenar SluPvurdering (standpunkt og eksamen) skal gi informasjon om kompetansen Ll eleven ved avslutninga av opplæringa i faget. Dommar
The Power of Feedback Hensikt: Å redusere avstanden mellom det som er forståp/ det ein kan, og det som skal vere forståp/ det ein skal kunne. Hace, J. & Timperley, H. (2007) The Power of Feedback. Review of Educa.onal Research, March 2007, Vol. 77, No. 1, pp 81 112
Feed up Feed back Kor skal eg? Korleis skal eg kome dit? Feed forward Korleis skal eg gå vidare?
God underveisvurdering i skriving Før skrivinga: Tydelege mål, bryte ned kompetansemål, vise modellar, vise eksempeltekstar, kriterier for måloppnåing Målet bør uiordre! (Hace & Timperley,2007)
Tilbakemeldingar bør Kome medan eleven skriv, når han treng dei Liten/ ingen effekt når responsen kjem eperpå Vere seleklve (Hace & Timperley, 2007 Kvithyld, T. og Aasen, A.J (2011) Fem teser om funksjonell respons på elevtekster. TidsskriWet Viden om læsning 9 s.10 16)
Eit undervisningsopplegg med fokus på tekstvedlegga Målrecng Modellering / eksplisering Lese tekst Strukturere skriving Sjølvstendig bruk Vurdering av arbeidsmåte
To kjende ein ukjend Et eksempel HM v12
Eksplisering: Korleis ville eg ha arbeidd dersom eg skulle ha skrive denne oppgåva? Samanlikne form og innhald i dei tre tekstane og peike på romantiske trekk i dei. 15
AkLvisering av bakgrunnskunnskap ARBEID MED SENTRALE ORD: Alle orda under er henta frå kapitlet om romanlkken. Kva omgrep kjenner du frå før? Kryss av for kjenner/kjenner ikkje og gi di eiga forklaring. Om du er usikker, prøv likevel! Målet er at du eperkvart både forstår, kan forklare og bruke disse fagomgrepa sjølvstendig. Omgrep Kjenner Kjenner ikkje Forklaring med eigne ord Roman=kk Nasjonalroman=kk Intuisjon Idyll/idyllisere KjeCer/kjeCersk Utopi Go=sk Ekso=sk Radikal Ingeborg M. Berge
Forts. introduksjon om romanlkken Sentrale sider ved romanlkken: Presentasjon Skrive nøkkelord SkriWleg oppsummering i skrivemalar som kan brukast i skriveoppgåva Ingeborg M. Berge
SKRIVEMAL TIL OPPSUMMERANDE TEKST 1 Tema: Europeisk roman=kk På bakgrunn av gjennomgang om perioden skal du nå oppsummere i ein samanhengande tekst det du har lært i dag. Skriv ca 200 ord. RomanLkken var ein kulturepoke frå Ll. Han braut med mange av ideane frå perioden før,, når det gjeld og. Ordet romanlkk kjem frå og kan m.a. bety. [avsnic] Det er spesielt tre forhold som er nye under romanlkken. For det første, for det andre og for det tredje. [Her utdjuper du sjølv dei tre områda.] Ingeborg M. Berge
SKRIVEMAL TIL OPPSUMMERANDE TEKST 2 (Ti7el) I romanlkken blei særleg tre grupper idylliserte. Det gjaldt, og. Med idyllisering meiner vi. Når det gjeld den første gruppa, var årsaka Ll idylliseringa at. Denne idylliseringa førte Ll at. (Ta så for deg dei to andre gruppe på.lsvarande måte). RomanLkken hadde eit særleg syn på kunstnarane og på kunsten si rolle. (Utdjup synet på kunstnaren og kunsten). Som ei oppsummering Ll slup kan vi seie at (samle «funna» dine her). Ingeborg M. Berge
Arbeid med tekstane «Unge Werthers lidelser» Bakgrunnskunnskap: Kva veit vi nå om perioden? Sjå filmklipp om Goethe, lese om Goethe og «Unge Werthers lidelser». Gå Ll teksten: Årstal, sjanger, overskriw føregripe innhald. (BISON)
Aschehoug Zeppelin lærebøker i norsk for barnetrinnet
Arbeid med tekstane Dag 3 «Unge Werthers lidelser» Bakgrunnskunnskap: Kva veit vi nå om perioden? Sjå filmklipp om Goethe, lese om Goethe og «Unge Werthers lidelser». Gå Ll teksten: Årstal, sjanger, overskriw føregripe innhald. (BISON) Korleis lese teksten?
Hans kjensler Ho
EPer lesing oppsummere i kolonnenotat INNHOLD MoLv Eksempel frå teksten Roman=ske trekk Tema FORM Sjanger Språklege verke- middel
Bernhard Herre: «Seterpiken og jegeren» FØR: OverskriW, sjanger, årstal, ordforklaringar Kva kan vi vente oss? LESE MED BRILLER a. Seterpiken - hun b. Jeger/ forteller, stut, ulv det maskuline c. Naturen
EPer lesing oppsummere i kolonnenotat INNHOLD MoLv Eksempel frå teksten Roman=ske trekk Tema FORM Sjanger Språklege verke- middel
Tekst 3
Tilbake Ll oppgåva Skriv ein arlkkel der du samanliknar form og innhald i dei tre tekstane og peikar på romanlske trekk i dei.
Skjema? Tema Innleiing Del 1 Tre tekstar frå roman=kken Frå skrivemalane/ presentere tekstane Del 2 Del 3 Opp- summering
Tema Innleiing Del 1 Del 2 Del 3 Opp- summering Tre tekstar frå roman=kken Frå skrivemalane Unge Werther form, innhald, romalske trekk Seterpiken og jegeren Det første håndtrykk Samanlikne dei tre.
Kolonnenotat? Unge Werther Dagbok Synsvinkel hos han - subjeklv Seterpiken Det første håndtrykk Form Innhald Roman=ske trekk Historie Synsvinkel hos han Lyrikk Synsvinkel hos han Blømande språk Kjensler Kvinna eit objekt Kjensler Han/ ho Kvinna objekt, erolsk undertone Kjensler EroLsk tone Kjenslene Lengt Kvinna heilag Kvinna lip naiv, naturkvinna, bonden Det enkle
Nytt forslag til struktur Tema Innledning Del 1 Del 2 Del 3 Opp- summering Tre tekstar frå roman=kken Mal 1 og/eller 2? Form i alle Innhald i alle RomanLske trekk i alle Avrunding om romanlkken
Fra modellering Ll sjølvstendig bruk Metasamtalen medan ein jobbar Om å lese oppgavetekst Om å hente inn kunnskap Om å lese strukturert (briller) Om strukturering av tekst
Eigenvurdering Ingeborg M. Berge
Karoline Simonsen, Kongsberg vgs. Gjer greie for språksynet Ll Ivar Aasen og Knud Knudsen, og samanlikn språksituasjonen på 1800- talet med språkdebapen i dag 15 Lmar Karoline Simonsen, Kongsberg vgs
Kjelder Den konstruerte nordmannen. Videoklipp NRK- skole Ivar Aasen samlar landsmålet. Videoklipp NRK- skole Knud Knudsen og fremmedordene. Videoklipp NRK- skole Knud Knudsen og dannet dagligtale. Videoklipp NRK- skole Kebabnorsk. Videoklipp NRK- Skole «Står norsk språk «tellstøp», av Sylfest Lomheim, henta frå www.språkrådet.no «Fakta om norsk språk» av Lars Vikør www.språkrådet.no «Vil det norske språk overleve» av Gjert Kristoffersen, ADenposten 30.01.05 «Språksituasjonen eper 1814, av Ernst Håkon Jahr, Utsyn over norsk språkhistorie e7er 1814 Karoline Simonsen
Innhald Tankekart som stadig blir bygd ut - > grunnlag for tekst Styrt innhenlng av kunnskap, filmklipp og arlklar Samanlikning med venndiagram Før/nå, Aasen/Knudsen RePleiing tankekart venndiagram tekst Sjekklister og malar Elevane repleier kvarandre Heile opplegget på lesesenteret.no
hpp:// Link
Referansar FjørtoW, H. (2009) EffekLv planlegging og vurdering. Bergen: Fagbokforlaget/ LNU Hace, J. & Timperley, H. (2007) The Power of Feedback. Review of Educa.onal Research, March 2007, Vol. 77, No. 1, pp 81 112 Kvithyld, T. og Aasen, A.J (2011) Fem teser om funksjonell respons på elevtekster. TidsskriWet Viden om læsning 9 s.10 16