Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013
Stikkord: Sykepleie i tradisjon og forandring Samhandlingsreformen Visjoner og føringer Konsekvenser og utfordringer for morgendagens sykepleierrollen
Sykepleierrollen I tradisjon og forandring. hvem er vi og hva er vårt særlige bidrag? ansvar, krav og utfordringer verdier og kompetanse Nurses are not born, but educated so that they are able to think how to nurse (Nightingale 1859)
Sykepleierens enestående funksjon er å hjelpe mennesket, enten det er sykt eller friskt, til å utføre de handlinger som bidrar til helse eller gjenvinning av helse (eller en fredfull død). Handlinger som som dette mennesket ville ha utført uten hjelp, hvis det hadde hatt den nødvendige styrke (krefter), vilje eller kunnskaper. Sykepleierens funksjon er å gjøre dette på en måte som hjelper ham til å bli så selvstendig som mulig. (Henderson1966)
Samhandlingsreformen: Helsereform som ble vedtatt i 2010 Innført 1/1 2012 Bygger på NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste
Målet er å gjøre den norske helsetjenesten bedre i stand til å møte framtidens utfordringer både ut fra et pasientperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv
Fremtidens hovedutfordringer: 1. Mange pasienter har behov for sammensatte tjenester, og det er behov for bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. 2. Tjenestene preges av behandling av sykdommer og komplikasjoner fremfor tilbud rettet mot å mestre og å redusere sykdomsutvikling. For lite vekt på helsefremmende og forebyggende helsearbeid. 3. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne: bl.a. flere eldre og flere som lever med kroniske sykdommer som diabetes, KOLS, demens, kreft og psykiske lidelser
5 hovedgrep for å løse utfordringene fremover: 1. en klarere pasientrolle. Styrke brukermedvirkning og involvering. 2. en ny fremtidig kommunerolle. Behovene for helsehjelp skal mest mulig løses lokalt der folk bor. Videre skal det være en økt satsning på helsefremmende og forebyggende helsearbeid i kommunen. 3. økonomiske insentiver. Det skal lønne seg å satse på forebyggende og mindre kostnadskrevende tjenester, og mer midler går til kommunehelsetjenestene. 4. utvikle spesialisthelsetjenesten slik at den i større grad kan bruke sin spesialistkompetanse i tjenestekjeden. 5. tydeligere prioriteringer.
Virkemidler: Ny folkehelselov styrker kommunenes ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. Ny felles lov for helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Plikt for kommuner og sykehus til å samarbeide. Overføring av midler fra staten til kommunene. Det skal lønne seg å forebygge og bygge opp nye tjenester der folk bor. Overføring av midler fra sykehusene til kommunene for at de skal betale sin del av sykehusregningen. Kommunene overtar ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag.
Samhandlingsreformen? Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. Forebygge framfor bare å reparere Tidlig innsats framfor sen innsats Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen Flytte tjenester nærmere der folk bor Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning
Konsekvenser for befolkningen: Lettere å få helsehjelp lokalt. Skal få bistand til koordinering av behandling og oppfølging. Tilbudet i kommunene vil bli bredere. Oppfølging av personer med kroniske lidelser vil bli bedre. Blir flere tilbud til dem som ønsker hjelp til livsstilsendringer. Mer fokus på helsefremmende arbeid i nærmiljøet.
«Nye» tjenester i kommunene: Intermediære avdelinger Mestringssentre Ulike lavterskel-tilbud Ambulante team Innsatsteam Rehabiliteringsteam Styrket hjemmesykepleie Ulike koordinatorer Lokalmedisinske sentre
Helhetlige pasientforløp: Pasientene skal oppleve helhetlige pasientforløp med utgangspunkt i deres individuelle situasjon og behov.
Verdigrunnlaget for helsehjelpen: Det er viktig at tjenesteyterne møter pasientene med et helhetlig menneskesyn og med et tjenesteperspektiv som går ut over den enkelte avdeling eller institusjon. NOU (2005: 3): Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste, s.15.
Sårbare pasientgrupper: Kreftpasienter Eldre med flere sykdommer Terminalt syke Kronisk syke Psykisk syke Rusmisbrukere NOU 2005:3
Konsekvenser for sykepleieren? Ny pasientrolle: fokus på brukermedvirkning og pasientperspektivet Økt fokus på forebygging og helsefremming Kortere liggetid og overflytting av tjenester fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Økt fokus på tverrprofesjonell samhandling og helhetlige pasientforløp Flere pasienter med komplekse og sammensatte behov
Sykepleierens kjernekompetanse: Sykepleieren som kliniker observasjon og vurdering pasientene grunnleggende behov helsefremming og forebygging møte pasient og pårørende med respekt og forståelse Sykepleieren som fagutvikler og leder forbedring, fagutvikling og forskning kritisk og konstruktiv ansvar for faglig utøvelse Sykepleieren som samarbeidspartnere pasientforløp og tverrprof samhandling kunnskapsutveksling
Morgendagens sykepleiere: Faglig dyktige, engasjerte og ansvarlige! Verdibevisste! Reflekterte og kritiske!
Kilder: Stortingsmelding nr. 47 (2008-2009); Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett stedtil rett tid, Helsedepartementet. Fjørtoft, A.K. (2012); Hjemmesykepleie. Ansvar, utfordringer og muligheter. Bergen: Fagbokforlaget, Hellesø, R. og Fagermoen, M.S. (2010); Cultural diversity between hospital and community nurses: implications for continuity of care, International Journal of Integrated Care, Volume 10, 18 February, ISSN 1568-156, URL: http://www.ijic.org NSF (2011); Innspill til fremtidens sykepleierutdanning Tjora, A. og Melby, L (2013); Samhandling for helse., Oslo, Gyldendal Akademisk