Suksesshistorie fra Statsbygg

Like dokumenter
Hensikt, roller, konseptet bak kvalitetssikring av beslutningsdokumenter. Krav til Sentralt styringsdokument (FL) Agnar Johansen (SINTEF)

PUS FORUM 4 Levende usikkerhet i praksis suksesshistorier og erfaringsutveksling 10. juni 2009 Oslo

01-04-V1 VEILEDER FOR USIKKERHETSSTYRING

NYTT NASJONALMUSEUM I HURTIGFART STYRING AV TIDSUSIKKERHET. Yvonne Bjerke (Statsbygg) Agnar Johansen (SINTEF) Oslo, 7/11-18, Prosjekt 2018

Usikkerhetsstyring i praksis - Utvalgte resultater fra PUS spørreskjemaundersøkelse 2008

Levende usikkerhetsledelse. Pus forum 10/6 09

Presentasjon av veileder for tidligfase BA2015-konferanse

PROSJEKTERINGSPROSESS I BYGGEPROSJEKTER PROBY. 26. September 2011 Alexander Smidt Olsen. Et samarbeidsprosjekt mellom RIF, Statsbygg og NSP

Usikkerhetsstyring i store statlige prosjekter

PROSJEKTERINGSPROSESS I BYGGEPROSJEKTER PROBY. Et samarbeidsprosjekt mellom RIF, Statsbygg og NSP. NSP Temadag 2.Mai 2013

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport

Hvordan har vi utviklet oss siden 2006?

Notat. Overordnet risikovurdering. Ny skole og idrettshall på Os

RISIKOVURDERING Enhet Avdeling/Seksjon. Risikovurdering av * Sammendrag

Kvalitetssikring av. Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF Forskningsbygget. Byggeprosjektene ved R-R HF

SIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen

Utviklingsprosjekt: Organisering av indremedisinsk avdeling som følge av samhandlingsreformen. Nasjonalt topplederprogram. Kari Mette Vika.

Løsningsforslag oppgavesett 14 OPPGAVE 1

Agnar Johansen (PL PUS) Eva Amdahl. Notat beskrivelse av 2008-data.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

ITB-koordinator. Kravspesifikasjon for ITB-koordinator Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum

Hvordan tenker Ptil? Våre erfaringer? Hvilken innsikt gir forskning og Ptils definisjon?

Presentasjon av forskningsprosjektet Styring mot gevinst -

ERFARINGSDATABASEN. Sidsel Skappel

Tips og råd til effektiv prosjektoppstart. Agnar Johansen Olav Torp. Inkludert CD med 25 verktøy for effektiv prosjektoppstart kr.

Tilsynsrapport sak Teknisk kvalitet i utbyggingsprosjekter TILSYNSRAPPORT

MODUL C Prosjektorganisering og Teamutvikling BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE

Veileder for usikkerhetsstyring

Felles begrepsapparat KS 2

Prosjekteierstyring. Bedre prosjekter eller mer byråkrati? Prosjekteierrollen Historisk perspektiv

Løsningsforslag oppgavesett 18

Signe Marit Jevne. Stig Are Ø. Skoglund. Per Anders Bakke

Innledning: Bakgrunn:

SIBA-seminar: Styring av ulykkesrisiko i BAprosjekter

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering?

Verktøy for tidsplanlegging

Overordnet planlegging

STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR. Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito Alexander Strand-Omreng

REGLEMENT FOR KOMMUNALE BYGGEPROSJEKTER

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner

Endringsoppgave: Oppgavefordeling og omorganisering mellom to enheter i Barne og ungdomspsykiatrisk avdeling, Oslo Universitetssykehus

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet

VKE Årskonferanse. Hva gjør de beste prosjektvirksomhetene, de som leverer gode resultater hver gang? Halvard Kilde, Adm. dir.

Profesjonalisering av prosjektledelse

BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE. Best i Prosjektledelse Metier Forum, 6. februar

Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 2/2015

SLUTTRAPPORT FOR PILOTPROSJEKT DIGITALT TILSYN - ROOMMATE MIDTÅSENHJEMMET

Medarbeiderdrevet innovasjon I kommuner

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Risk and Decision Systems for Critical Infrastructure (DECRIS

Hvordan planlegge og gjennomføre et læringsnettverk?

Kapittel 9. Kvalitet i prosjekt. Kapittel 10. Tidsplanlegging Organisering. Kapittel 11. Usikkerhet og risiko

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER

«Prosjektløftet» innføring av UiOs prosjektrammeverk

Møte Tilbudskonferanse prosjektlederskolen Vår ref. Referent Sølvi Halck Telefon Referatdato Neste møte

Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen

Suksessfaktorer for styring av prosjekt

Det enkle er ofte det beste. Fremtidsrettet byggeledelse på nye Deichmanske Hovedbibliotek

Usikkerhetsstyring et steg ut i mørket?

Fellestyret for NMBU 17. oktober 2012 Stabsdirektør Rolf Larsen

Samarbeid om Lean - på kryss og tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer. Bærum kommune Vestre Toten kommune NAV Drammen

IT I PRAKSIS!!!!! IT i praksis 20XX

SSBs rammeverk for prosjekt- og porteføljestyring. DIFIs storsamling 29. januar 2013 Seksjonssjef Marit Rønning

Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. desember 2016

Velkommen til mulighetenes arena!

EN KVALITETSHISTORIE GJENNOM 60 ÅR

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Innføring av ny personvernforordning (GDPR) 6. desember 2017

Prosjektplan. Prosjekt: [Prosjektnavn] Dato: xx.xx.xx ID: [evnt. prosjekt identifikasjonsnummer] Prosjekteier: [Navn] Prosjektleder: [Navn]

Implementering av Agresso: Erfaringer fra Kartverket

FLERE UNGE I FAST ARBEID

METIERUNDERSØKELSEN 2017

Styringsdokument Prosjekt Tilgangsstyringsgrupper. 19. juni 2018 initielt styringsgruppemøte

Sykehusapotekene i Midt- Norge HF STYRET

MODUL A Prosjektledelse Oversikt og Innsikt Dag 3 BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE

SHA-PLAN 0 INNLEDNING Utarbeidelse, oppdatering og distribusjon av SHA-planen Styrende dokumenter og hjelpemidler 2

Måling og utvikling av sikkerhetskultur

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT:

Rapportering og oppfølging av uønskede hendelser

MØTEINNKALLING Plankomiteen

ROS-ANALYSE. I forbindelse med gjennomføring av kommunereformen. Delprosjekt: 8.4 Økonomisk politikk og økonomireglement

UiO Saksbehandling og arkiv:

Helsesjekk. en input til usikkerhetsstyring

Sluttrapport for konsekvensutredning av elektronisk sykemelding

Byggeprosjektet P26 og kulvert

ST. OLAVS HOSPITAL OG HELSEBYGG MIDT-NORGE

Prosjekt organisering. Høyer Finseth as Rådgivende ingeniører

PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT

Oppfølging av funn avdekket gjennom sykkelveginspeksjoner. Statens vegvesen, Region sør

Prosjekterfaringer. Hva er likt Hva skiller Refleksjoner og erfaringer fra ulike bransjer. Jon Lereim

Praktisk bruk av forskningsresultater

Betraktninger rundt samhandling og suksessfaktorer

Bibliotekrom i Troms (Ref # )

VEILEDER FOR GJENNOMFØRING AV EMNET FBV5415 INGENIØRPRAKSIS

Utbygging av Holmenkollen nasjonalanlegg

PROSJEKTSTYRING I ØRLAND KOMMUNE. Retningslinjer for gjennomføring av prosjekter

Byggeprosjektene på Campus Ås. Status pr. 1. mars 2014 Prosjektleder Knut Moksnes

Gevinstrealisering i program Felles Infrastruktur og Arkitektur (FIA)

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

Kontinuerlig forbedring og forutseende sikkerhetsindikatorer i bygge- og anleggsbransjen

Ranheimsfjæra barnehage, metrics

Transkript:

Suksesshistorie fra Statsbygg Involvering av prosjekteier I usikkerhetsstyringen PUS forum 10.06.2009 Kristin Fevang Linda Sunde Eriksen

Hvorfor Styring av Usikkerhet i Statsbygg (SUS) I 2006 etablerte Statsbygg SUS som Statsbyggs bidrag til forskningsprosjektet PUS. Statsbygg ønsket en mer proaktiv styring og systematisk behandling av usikkerheter. SUS en del av Statsbyggs utviklingsprosjekt for en prosjektmodell.

Overordnede suksessfaktorer Kontinuerlig forankring hos ledelsen i Statsbygg Utvikle og innføre verktøy og rutiner for styring av usikkerhet i Statsbyggs byggeprosjekter i B Månedsrapportering for prosjekter hvor også bruk av usikkerhetsmatrise og usikkerhetsregister innføres Utarbeide kursmodul E i Statsbyggskolen, Usikkerhet Usikkerhetsstyring er med på å bidra til å nå prosjektets resultatmål Verktøy for god kommunikasjon mellom ulike aktører i prosjektet Prosjektledelsen blir mer bevisst mulighets- og risikobildet i prosjektene sine.

Hvorfor involvering av prosjekteier? Prosjekteier er ansvarlig for at det finnes rutiner og systemer som beskriver hvordan selve prosjektprosessen skal gjennomføres Prosjekteier er ansvarlig for at prosjektmedarbeiderne får den opplæringen og oppfølging som skal til for å følge de gjeldene rutiner Prosjekteier har ansvaret for at de prosjektene som blir igangsatt blir gjennomført innenfor avtalte rammer og mål Prosjekteier "eier" deler av usikkerhetsavsetningen PE har ansvar for å kommuniserer tydelig strategi/tiltak for å redusere usikkerhet i prosjektet. "En suksesshistorie fra Statsbygg - involvering av prosjekteier i usikkerhetsstyringen" - PUS-forum 10.06.09

SUS - Prosjekter Statsbygg har i sitt arbeid med SUS valgt ut flere case-prosjekter, blant annet: Samisk Vitenskapsbygg R6 Norges Bank Halden fengsel Høgskolen i Vestfold

Samisk vitenskapsbygg- hvor var vi? Prosjektet startet byggefasen - sommeren 2007 Arkitekten byttet ut ved kontrahering av entreprenør Utviklingen i prosjektet ble vanskelig. Skifte av prosjektledelse Ny arkitekt Mange lik i lasten Økonomien Gjennomført usikkerhetsanalyse. Definert usikkerheter. Hvordan styre disse? SUS innført i prosjektet. Mange var skeptiske. Prosjektet hardt presset, tålte ikke noe ekstra. Vi vil ikke! SUS - prosjektforum 25.09.08

Samisk Vitenskapsbygg- hva gjorde vi? Utviklet en usikkerhetsmatrise basert på intervjuer og to arbeidsmøte møter PL, ass PL og BL. Seminar for Prosjekteier, prosjektledelsene inkl byggelder (3 timer) hva var tema for seminaret? Presentasjon og diskusjon Usikkerhetsmatrise Er usikkerhetene plassert rett? Er det noen som bør fjernes? Er det noe som bør legges til? Hvem er viktigst i de kommende 3 mnd? ti på topp liste Utvikling av tiltak for de viktigste usikkerhetene Oppsummering vegen videre Hvordan følger vi dette opp?

Samisk Vitenskapsbygg - resultat av prosessen Hva kom ut av prosessen Vi utviklet en enkel dokumentasjon fra selve prosessen Usikkerhetsmatrise ble utviklet Usikkerhetsregister enkel versjon ble utviklet og sendt til prosjektet PK matrise Sannsynlighet Veldig stor > 50 % Stor 25-50 % Katastrofal > 10 mill Kritisk 5-10 mill 3 2/8 7 18 Risiko Alvorlig 0,5 5 mill 14 6 13 17 12 16 Konsekvens Liten < 0,5 mill 5 22 Liten < 0,1 mill Middels 0,1 0,5 mill Muligheter Stor 0,5 1 mill Veldig stor > 1 mill Prosjekteier og PL fikk felles forståelse for prosjektets usikkerhet Begge signalisert at prosessen var enkel og følge og gav nyttig innsikt Middels 5-25 % Liten 1-5 % Nærmest utenkelig < 1 % 19 23 9 10 21 11 15 20 1 Hva skjer videre i prosjektet Følge opp usikkerheten. = haster = haster ikke nå

Samisk vitenskapsbygg Hverdagen i prosjektet - usikkerhetsstyring Månedlige diskusjonsmøter PL + PLA + fagressurser PL/PLA utarbeider sammendrag (10 på topp liste over usikkerhetspunkter) til PE etter diskusjonsmøte. PE følger opp, verifiserer eventuelle konsekvenser av usikkerhetspunkter og får PL/PLA til å sette fokus på røde usikkerhetspunkter i 10 på topp liste. PE bidrar med strategi/tiltak for å løse de røde usikkerhetspunktene. Ved behov tas usikkerhetspunktene opp til diskusjon i prosjektrådsmøter. Synliggjøring av usikkerhetspunkter hvor tiltak for de viktigste røde usikkerhetspunktene er beskrevet i månedsrapport. Månedsrapport med rød tråd i forhold til usikkerhetsstyringsdokumentet både mht økonomi/fremdrift og andre relevante risikoforhold. PE bidrar med erfaringsoverføring for strategi/tiltak for risikoforhold i fellesmøter. Godt grep om usikkerhetselementene i prosjektet med konkrete tiltak

Usikkerhetsstyring En suksesshistorie fra Statsbygg?

Prosjekteiers erfaringer generelt Vi har fått verktøy for kommunikasjon av usikkerhet Kartlegging av interessenter tidlig ved prosjektoppstart har gitt positive erfaringer Vi opplever det som enklere å lese måneds - rapporteringen finner riktigere informasjon for å få et bedre bilde på prosjektets status. Tiltak viktig! Fokus på usikkerhetselementer gir bevissthet hos alle parter Man ser forskjellige ting på forskjellig måte Har erfart at PL-er som er skeptiske blir engasjerte og ser stor verdi av fokus på usikkerhetsstyring

Prosjekteiers erfaringer generelt PE får inngående kjennskap til prosjektets usikkerhetselementer på en enkel måte PE har faglig kompetanse for å forstå nødvendige utfordringer og kan bruke info videre i linjen PE ser tidlig konsekvenser av usikkerhetspunkter og kommuniserer tydelig strategi/tiltak for å redusere røde risikopunkter Fokus på usikkerhetselementene gir bevissthet hos alle parter Klarere definering av usikkerheter gir enklere å fokusere på å finne tiltak for å redusere risiko Statsbygg kommuniserer tydeligere både konsekvenser og tiltak på et tidligere tidspunkt. Tydeligere styring. Oppdragsgivere får mer tillitt til oss