16.1 Rammebetingelser

16.1 Rammebetingelser En bærekraftig økonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i kommunen. Stabilitet og forutsigbarhet er en viktig del av god økonomiforvaltning. Tidligere målsetting om at et driftsresultat på 3% av brutto driftsinntekter videreføres i rulleringen av handlingsprogrammet. Det er bystyret gjennom budsjettvedtaket som styrer økonomien i kommunen. Den administrative driftsmodellen i kommunen innebærer at ansvaret for oppfølging og internkontroll av bruk av tildelte ressurser, skjer innenfor den enkelte enhet. Bystyret holdes orientert om avvik i forhold til vedtatte forutsetninger og rammer gjennom tertialrapporter. Det har vært en sterk utgiftsvekst i kommunen siste år uten tilsvarende inntektsvekst. Det innebærer at vi for 2008 forventer et betydelig negativt netto driftsresultat. Merforbruket vil inneværende år bli dekket ved bruk av fondsmidler. Budsjettet for 2009 salderes med omfattende tiltak som berører store deler av kommunens tjenesteområder. Innbyggerne vil også merke tiltakene gjennom økte betalingssatser og avgifter. For å nå anbefalt mål for om 3% netto driftsresultat må det ytterligere tiltak til. Forslaget her bidrar likevel til en rimelig robust budsjettbalanse i et langsiktig perspektiv. 16.1.1 Regjeringens kommuneopplegg for 2009 Statsbudsjettet for 2009 Regjeringen legger opp til en vekst i kommunesektorens inntekter for 2009. Den beregnede reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter er på om lag 8,4 mrd. kr i 2009. Dette inkluderer frie inntekter (4,6 mrd), øremerkede overføringer (3,0 mrd), økning gebyrer (0,2 mrd) samt tiltak i skolen (0,6 mrd). Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2008 i revidert nasjonalbudsjett 2008. Statsbudsjettet 2009 Frie inntekter økes for kommunesektoren med 4,660 mrd. kr. På nasjonalt nivå skal dette dekke økte demografikostnader (1,5 mrd), økte sosialhjelpsatser (0,16 mrd), forsterket opplæring (0,43 mrd), økt timeantall (0,270 mrd), fysisk aktivitet i grunnskolen (0,04 mrd), gjennomføring av NAV reformen (0,07 mrd), samt flere hender i omsorgstjenesten og lovfestet barnehageplass til alle. Når kostnader som økt lønnsvekst og økte pensjonskostnader tas med, er veksten for kommunesektoren marginal. Regjeringen fremmet i kommuneproposisjonen for 2009 forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene som medfører en omfordeling. Relativt store bykommuner som Arendal kommer svakest ut av endringene, da de ikke omfattes av særlige tilskudd. Endringene i grunnlaget for fordeling av inntekter kan oppsummeres ved følgende punkter: Selskapsskatten blir statlig, kommunene får samlet tilsvarende høyere skatteinntekter fra inntekts- og formueskatt fra innbyggerne positivt utfall for Arendal kommune Fordelingene bygger på nyere befolkningstall, en fordel for Arendal kommune og kommuner i vekst 5 av 90 ROBUST OG LANGSIKTIG

Andelen av frie inntekter fra skatt reduseres til 45 %, en fordel for Arendal som en skattesvak kommune (88-89 % av landssnittet) Det innføres tilskudd til kommuner med særlig stor vekst i befolkningstall Det opprettholdes og innføres nye tilskudd til kommuner i Nord-Norge, distriktskommuner, små kommuner i Sør-Norge og hovedstadstilskudd. Overgangsordningen knyttet til endringer i inntektsutjevningen avvikles og erstattes av et inntektsgarantitilskudd (INGAR). Denne finansieres ved et trekk fra all kommuner, og kan bli kostbar for den enkelte kommune i år med store endringer i kommuneopplegget. Kostnadsnøklene justeres først i 2011 og bør kunne gi en uttelling for vår kommunegruppe. 16.1.2 Økonomiske rammer for handlingsprogram 2009-2012 Konsekvenser av statsbudsjettet for Arendal kommune. Mens det fra regjeringen er varslet økt aktivitet på grunnlag av stor vekst i kommunenes midler, vil ikke Arendal kommune klare å innfri dette. Oppgavekorrigert vekst i frie inntekter dekker ikke opp for merkostnader innenfor dagens tjenesteproduksjon. Lokal beregning av kommuneopplegget (Mill. kr) Oppg. korrigert vekst frie inntekter -77,8 Lønnsvekst (2009 + overheng) 63,0 Prisvekst, overslag 14,0 Barnehageplass til alle 1,8 Tiltak i skolen 3,0 Økte sosialhjelpssatser 1,0 Mindreinntekt kommuneopplegget 5,0 Økonomiske rammer for handlingsprogram 2009-12 Konsekvensjustert budsjett fremkommer som en kostnadsberegning av videreføring dagens driftsnivå, inklusiv de vedtak som er fattet siste år og som vil få en økonomisk konsekvens i neste års budsjett. Den største endringen er lønnsoppgjøret i 2008, samt endringer på pensjonstrekket for medlemmer i Arendal kommunale pensjonskasse (AKP) og Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Lønnsoppgjøret for kommunene i 2008 er beregnet til 6,34 %. Kommunene får i tillegg kun kompensert for 5,6 % av dette gjennom lønns- og prisjusteringen i rammetilskuddet Samtidig presses reservene i pensjonskassen slik at kommunen må ta en større del av belastningen med økt innbetaling av pensjonstilskudd. Lønnsjusteringer fra 2008 til 2009 er også betydelige og er avsatt til fordeling i 2009. I tillegg justeres rammen for økning i strømkostnader og volumendring innenfor tjenesteproduksjonen. Opptrappingsmidler til psykisk helse er fra 2009 en del av rammetilskuddet. Ved beregningene av konsekvensjustert budsjett fremkommer et stort gap mellom forventede inntekter og driftskostnader knyttet til videreføring av dagens nivå. Etter tiltak knyttet til finansiering, renter, pensjon og volumvekst med mer viser en oppdatert gjennomgang at uten tiltak knyttet til tjenesteproduksjonen er det et gap mellom forventede inntekter og utgifter på 91 mill. kroner. Det er i tillegg meldt behov om økte ressurser fra flere av tjenesteområdene som det ikke er funnet rom for å imøtekomme. En av de største utfordringene for kommunen er et stadig 6 av 90 ROBUST OG LANGSIKTIG

større etterslep på vedlikehold av kommunale eiendommer og veinettet. Kommunen har over tid ikke hatt ressurser til å imøtekomme behovet og avsette de ressurser som skal til for å ha en god forvaltning av disse områdene. 16.1.3 Valg av strategi for å saldere handlingsprogramperioden Rådmannen har i arbeidet med handlingsprogrammet utfordret en rekke medarbeidere i forhold til å vurdere tiltak knyttet til inntekter, kostnader, organisering, struktur og frivillighet. Dette har resultert i en omfattende liste med mulige tiltak. For å møte utfordringen med saldering av 90-100 mill. kroner i kommunens løpende driftsbudsjett har rådmannen vurdert følgende fire strategier: Strategi A: Prosentkutt En slik tilnærming tar som utgangspunkt at dagens ressursfordeling er optimal også i et framtidsperspektiv. Tilnærmingen vil videre ramme omsorgs- og skolesektoren svært tungt ettersom det er disse sektorene som disponerer en dominerende andel av kommunens ressurser. For øvrig er utgangspunktet for kommunens drift så stramt at 8 9 % flate budsjettkutt vil gjøre alle tjenester vesentlig dårligere. Graderte prosentkutt er selvsagt mulig, men vil fort føre til svært stor kutt på noen for at andre skal få mindre, og strategien blir mer som B. Strategi B: Avvikle aktivitet Ettersom det aller meste av kommunens øvrige virksomhet er lovpålagt ( barnevern, brannvesen, kulturskole, bibliotek, byggesaksbehandling, div. kulturoppgaver, mv.), vil en slik tilnærming ikke kunne løse på langt nær hele den økonomiske utfordringen, og det må suppleres med ytterligere tiltak. Det er også slik at innenfor for eksempel eldreomsorgen er det ikke lovpålagt at kommunen skal ha en lindrende avdeling slik vi har på Plankemyra, eller en rehabiliterings- og avlastningsavdeling slik vi har på Myratunet. Strategi C: Strukturelle endringer Strukturendringer som gjør det mulig å opprettholde kvaliteten på tjenesteproduksjonen basert på maksimal effektivisering i alle ledd. Endringer som til tross for innsparing legger til rette for å opprettholde kommuneplanens målsettinger om vekst og kvalitet. Strategi D: Varig økte inntekter Gjennom omtaksering av eiendomsskattegrunnlaget til omsetningsverdi og gjennom å arbeide for ytterligere økt utbytte fra Agder Energi, har kommunen mulighet til å skaffe et varig økt inntektsgrunnlag som vil bidra vesentlig til å trygge tjenestenivået. Rådmannens forslag til budsjett 2009 og handlingsprogram 2009-12 baserer seg primært på strategi C og D. 7 av 90 ROBUST OG LANGSIKTIG

Tiltak knyttet til redusert nivå fra vedtak i handlingsprogram 2008-11 Rådmannen foreslår i budsjettet å redusere enkelte av økningene fra budsjettvedtaket knyttet til kulturtiltak for 2008. Dette utgjør til sammen 3,8 mill. kroner. Økt støtte til lag og foreninger (1.000.000) Sponsorstøtte idrett (500.000) Redusert støtte sponsing idrett og festivaler (900.000) Redusert kommunale kulturarrangementer (600.000) Redusert bevilgning fritidsklubbene (700.000) Tiltak knyttet til Dugnad 2010 Det har vært en åpen og omfattende prosess knyttet til Dugnad 2010. Prosessen har medført at det er fremlagt mulige tiltak knyttet til økte inntekter, reduserte utgifter, struktur og økt bruk av frivillighet. Tiltakene knytter seg til alle kommunens tjenesteområder. Enkelte av disse er innarbeidet i budsjettet for 2009, mens andre krever ytterligere utredning. Arbeidet med frivillighet har høyt fokus, men vil først gi en forventet økonomisk effekt fra 2010. Listen under viser en oppsummering av tiltak knyttet til økte inntekter, kostnadsreduksjoner og strukturtiltak. I bystyresaken er disse spesifisert ift økonomisk effekt og konsekvenser for kommunen. Økte inntekter Kostnadsreduksjoner Strukturtiltak Redusert søskenmoderasjon SFO (jan 09) Redusert inntektsgradering barnehager Innføring av fakturagebyr Økte gebyrer byggsøknader mv Økt parkeringsavgift Økt betalingssatser omsorg, samt økt volum Økte inntekter/avgifter bibliotek Kulturskolen, økte satser (jan 09 og aug 09) Husleieregulering kommunale boliger Økt integreringstilskudd bosetting av flyktninger Prisjusteringer SFO (aug 09) Reduserte sosialkostnader Opprettelse av eget verksted på Solborg Barnehager, ny fordelingsnøkkel på vikarer og materiell Effektivisering sentralbordtjenesten omsorgsenhetene Samle tilbudet for sommer SFO Tiltak støttefunksjoner rådhuset Tiltak renhold Effektiv bruk av IKT Driftsutgifter veilys mm Frukt og grønt i skolen Erfaringsbaserte rammeendringer Rammejusteringer skoler Fra individuell til felles støttekontakt Tiltak omsorgstjenestene Reduserte hjemmehjelpstjenester Ny skolestruktur Endringer Barnehagestruktur Støttefunksjoner, vurdere struktur og ressurser Gjennomføring av arbeidet med boliggjøring innenfor omsorgstjenestene Videreutvikle ressurstjenester til barn og unge Videreutvikle Arendalsmodellen (8 oppvekstområder, 3 bydeler) Arbeid med frivillighet Sum forventet innsparing: 19,5 mill. kroner (2009) 23,5 mill. kroner (2010) Sum forventet innsparing: 20,8 mill. kroner (2009) 23,0 mill. kroner (2010) Sum forventet innsparing: 10,3 mill. kroner (2009) 24,8 mill. kroner (2010) 8 av 90 ROBUST OG LANGSIKTIG

Økt utbytte fra Agder Energi Arendal kommune er største kommunale eier i Agder Energi AS. Basert på regnskapsrapporter inneværende år forventes et økt utbytte i 2009 med 5 mill. kroner, til sammen 51 mill. kroner. I forhold til selskapets antatte verdi er dette en svært lav avkastning, og kommunen vil ta initiativ til å øke ordinær utbyttegrad til anslagsvis 5 %. Med en verdivurdering på selskapet på 25 mrd. kroner vil dette tilsi et samlet utbytte på 1,250 mrd. Det legges i handlingsprogramperioden til grunn med en merinntekt fra utbytte Agder Energi med 25 mill. kroner årlig. Økning av inntekter fra eiendomsskatt Et alternativ til å redusere utgiftsnivået så kraftig som dagens nivå krever, er å maksimere inntektspotensialet til kommunen. De store inntektspostene skatt og rammetilskudd er i stor grad bestemt gjennom statsbudsjettet og justert via inntektssystemet. En positiv utvikling av folketall og inntektsnivå blant innbyggerne i kommunen vil ha en effekt på dette, men kan i liten grad styres direkte av kommunen. Betalingssatser kan økes gradvis, men på mange områder nærmer kommunen seg en smertegrense. Dersom kommunen skal få et varig høyere inntektsnivå, kan dette tilføres i form av økte inntekter fra eiendomsskatt. Inntektspotensialet fra eiendomsskatt er av en slik størrelse at den kan gi en varig effekt i forhold til å beholde et høyere aktivitetsnivå og en høyere tjenesteproduksjon. Det legges til grunn en omtaksering av alle eiendommer etter 10 år. Dette gjelder både verker og bruk, næringseiendommer og private Kommuner Eiendomskatt Sum eiendomskatt Regnskap enebolig/ (mill. 2007 120kvm (i kr) kr) Arendal 1400 kr 24,6 mill Eigersund 1700 kr 16,5 mill Grimstad 2040 kr 18,9 mill Risør 2380 kr 13,0 mill Porsgrunn 2470 kr 68,7 mill Skien 3116 kr 64,2 mill Fredrikstad 3600 kr 153,4 mill Kristiansand 5000 kr 160,7 mill boliger og hytter. Takseringen kan gjennomføres i 2009, med en effekt for skatteinntektene i 2010. Potensialet for eiendomsskatt vurderes brutto til ca. 150 mill. kroner årlig, betydelig høyere enn det rådmannen legger til grunn i perioden. Prosentvis kutt i enhetenes rammer, isolert for budsjettåret 2009 Rådmannen har ikke funnet ytterligere konkrete tiltak for å saldere budsjettåret 2009. Med en betydelig økt eiendomsskatt fra 2010 vil dette være en spesiell utfordring for 2009, og det legges derfor opp til et kutt i enhetenes netto rammer med 1,5 %. Enhetene vil ikke få videreført denne reduksjonen til 2010. Dette vil ramme alle enhetene og tjenestene, og det tar ikke hensyn til om tjenesten i stor grad er lovpålagt eller om det er et handlingsrom i forhold til å justere utgiftsnivået. Enhetene legevakt og brann er ikke redusert tilsvarende. 9 av 90 ROBUST OG LANGSIKTIG

16.1.4 Prognose for fellesinntekter og -utgifter Figuren under viser anslag fellesinntekter og utgifter for perioden. Inntekter til kommunen skal dekke finansielle utgifter og avsetninger samt tjenesteproduksjon. Prognosen legger til grunn dagens nivå på skatt- og rammetilskudd, samt prognose for utvikling av andre inntekter. Selv med en betydelig økning av eiendomsskatten vil mindreinntekter fra momskompensasjonsordningen samt utgifter til renter og avdrag og økte pensjonskostnader dempe handlingsrommet. Hovedelementene blir drøftet under. Fellesinntekter og -utgifter 2009 2010 2011 2012 Skatt og rammetilskudd -1258,3-1258,3-1258,3-1258,3 Eiendomsskatt -37,0-105,0-110,0-110,0 Momskompensasjon -90,0-58,8-63,1-55,5 Andre kompensasjonsordninger -49,5-44,4-43,7-44,1 Utbytte og renteinntekter -96,0-94,0-94,0-94,0 Utgifter renter og avdrag 208,9 215,8 225,8 229,0 Premieavvik / pensjonskostnader 6,6 36,6 36,6 36,6 Overføringer fra driftsregnskapet 21,7 16,5 18,8 9,2 Til finansiering av tjenestene -1293,6-1291,6-1287,9-1287,1 Frie inntekter - skatt og rammetilskudd Kommunens hovedinntekter er inntekter fra ordinær skatt og fra rammetilskuddet fra staten. Kommunen benytter Kommunenes Sentralforbunds beregningsmodell for å anslå kommunens frie inntekter. Arendal kommune får en økning i skatt og rammetilskudd nominelt og oppgavekorrigert på 77,8 mill. kroner regnet fra revidert budsjett 2008. Denne korrigeringen gir et reelt sammenligningsgrunnlag. Det legges til grunn en skattevekst på 8 % for 2009. Skjønnsmidlene fordelt av fylkesmannen øker fra 3,750 mill. kroner i 2008 til 4,050 mill. kroner for 2009. Det vil i tillegg fordeles 5 mill. kroner til kommuner i fylket med lave frie inntekter. Det legges til grunn at Arendal kommune vil få ca. 3 mill. kroner av disse. Eiendomsskatt Arendal kommune innførte eiendomsskatt for verker og bruk i år 2000 og for bolig-, fritids-, næringseiendommer i år 2001. Eiendomsskatt er fra 2008 innført i hele kommunen (ut fra en lovendring i 2006). Av verker og bruk er det ca. 165 takstobjekter, mens det for øvrig er ca. 17.500 takstobjekter. Ettersom det ikke kan legges omtaksering til grunn for skatteutskrivningen før etter 10 år, legger rådmannen til grunn at det igangsettes en prosess med taksering av alle eiendomsobjektene fra 2009, med virkning fra 2010. Det legges til grunn kostnader på 7,5 mill. kroner for dette i 2009, og tilsvarende for 2010. Det vil bli fremmet en egen sak til bystyret for behandling. Momskompensasjon Med virkning fra 2004 har kommunene fått kompensert betalt merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester. Denne kompensasjonen ble finansiert av et tilsvarende kutt i rammetilskuddet til 10 av 90 ROBUST OG LANGSIKTIG

kommunene. Momskompensasjonen har derfor også blitt håndtert som en driftsinntekt, også for kjøp av varer som er utgiftsført i investeringsregnskapet. For å korrigere dette har regjeringen vedtatt endringer i budsjett- og regnskapsforskriftene. I henhold til disse endringene skal momskompensasjon for investeringsutgifter inntil videre fortsatt føres i driftsbudsjettet. Imidlertid skal det i 2010 legges til grunn at minst 20 % av kompensasjonen skal overføres til investeringsbudsjettet. Satsen for overføringen endres gradvis og over 5 år, slik at fra 2014 skal hele investeringsmomskompensasjonen inntektsføres direkte i investeringsregnskapet. Basert på utviklingen i mottatt momskompensasjon gjennom de siste årene budsjetteres en kompensasjon for driftskostnader på 42 mill. kroner i 2009 og en svak økning i beløpet pr år i kommende planperiode. Basert på forslaget til investeringsprogram vil investeringskompensasjonen utvikle seg som vist i tabellen nedenfor. I tabellen er også vist minimumskravet til overføring av midler til investeringsbudsjettet. Momskompensasjon (mill. kr) 2009 2010 2011 2012 Driftskompensasjon 42,0 44,0 46,0 46,0 Investeringskompensasjon 48,0 14,8 17,1 7,5 Sum momskompensasjon 90,0 58,8 63,1 53,5 Minste overføring til investeringsbudsjettet 0,0 3,0 6,8 4,5 F inansinntekter Kommunens finansinntekter er først og fremst utbytte fra aksjene i Agder Energi AS. I 2006-2008 er det inntektsført hhv 25,3 mill. kroner, 38,5 mill. kroner og 46,1 mill. kroner. I årets handlingsprogram legges det til grunn et utbytte på 76 mill. kroner. Kommunen har renteinntekter på sine bankinnskudd og avkastning på plassering av ledig likviditet i samsvar med finansreglementet. Kommunens bankinnskudd vil hovedsakelig være plassert hos hovedbankforbindelsen og renten her følger utviklingen i pengemarkedsrenten (3 mnd NIBOR). Kommunen har i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune, Bykle kommune og Konsesjonskraftfondet for Aust-Agder i begrenset omfang plassert ledig likviditet i pengemarkedsfond. Totalt er det budsjettert med inntekter finans på om lag 20 mill. kroner for 2009, og 18 mill. kroner for perioden 2010-12. O verføring til investeringsbudsjettet Bystyret har vedtatt at en økende del av investeringene skal finansieres ved overføring av midler fra driftsbudsjettet. Det er lagt til grunn at 20 mill. kroner skal overføres i 2009 og at 11 av 90 ROBUST OG LANGSIKTIG

dette beløpet økes med 10 mill. kroner pr år til 40 mill. kroner pr år fra 2011. Dette er en lokal avgjørelse. Rådmannen foreslår en endring av denne forutsetningen fra og med budsjettåret 2010. Etter at bestemmelsene mht overføring av momskompensasjon til investeringsbudsjettet er vedtatt, legger rådmannen til grunn at det overføres 100 % av momskompensasjonen fra investeringer til investeringsregnskapet fra 2010 og videre. Renter og avdrag Utviklingen i den internasjonale finanskrisen har ført til dramatisk fall på børsene i de fleste land. Dette har også ført til ekstraordinære tilstander i kredittmarkedene med svært høye pengemarkedsrenter. Det hersker stor usikkerhet mht den videre økonomiske utviklingen og det er vanskelig å vite om bunnen er nådd. Norges Bank har redusert styringsrentene med 1,0 prosentpoeng den siste tiden. Dette skjer samtidig som andre omfattende pengepolitiske tiltak er etablert for å medvirke til å bedre likviditetstilgangen. Pengemarkedsrentene har økt betydelig siste år. Det innebærer en tendens til at nivået på styringsrentene ikke i samme grad som tidligere virker normerende for pengemarkedsrentene. De siste perioden har styringsrenten og pengemarkedsrenten vært mer eller mindre løsrevet fra hverandre. I denne situasjonen er det svært vanskelig å anslå utviklingen innenfor rentemarkedet. Det er forventet at det vil bli ytterligere reduksjoner i styringsrentene i løpet av de nærmeste månedene. Rådmannen har lagt til grunn en gjennomsnittlig rente på løpende lån på 5,5 %. Dette er en reduksjon fra forrige rullering av handlingsprogrammet. Anslaget ligger innenfor det nivået som er ventet i markedet, men vil bare kunne holde dersom det vil bli en ytterligere reduksjon i styringsrentene samt en reduksjon i risikopåslaget i pengemarkedet. Da kommunen ikke vil ha vesentlige reserver i form av disposisjonsfond til inndekning av en eventuell høyere gjennomsnittlig rente, vurderer rådmannen det for risikabelt å legge til grunn et lavere rentenivå enn dette. Arendal kommune har deler av sin låneportefølje på faste betingelser. Dette gjøres primært for å sikre stabilitet i renteutgiftene i tida framover. Ved inngangen til 2009 vil kommunen ha en investeringsgjeld på om lag 2,2 mrd. kroner. Ett lån (saldo 332 mill kroner) er sikret ved fast rente på 4,86 % i hele planperioden. Videre er det inngått rentesikringsavtaler for 2009 for om lag 600 mill kroner på hhv 3,98 % og 5,2 %. Arendal kommune legger til grunn vektet avdragstid for låneporteføljen i perioden. Dette medfører lavere avdrag og reduserer belastningen for perioden noe. 12 av 90 ROBUST OG LANGSIKTIG

Netto driftsresultat Kommuneloven fastslår at hvert av årene i handlingsprogramsperioden skal salderes ift inndekning av forventede kostnader. 2009-priser ligger til grunn, og justeringer knyttet til deflator (lønns- og prisvekst) vil bli vurdert ved hver rullering av programmet. (mill.kr) Forslag 2009 Budsjett 2008 Endring 08-09 Brukerbetalinger, leie og salgsinntekter -300,35-286,63 4,8 % Øremerkede tilskudd -312,01-306,66 1,7 % Skatteinntekter -928,86-811,36 14,5 % Rammetilskudd -369,70-356,50 3,7 % Andre overføringer -81,51-78,02 4,5 % Sum driftsinntekter -1 992,43-1 839,18 8,3 % Lønn og sosiale utgifter 1 362,08 1 248,84 9,1 % Kjøp av varer og tjenester 410,89 390,12 5,3 % Overføringer og annet 112,64 122,35-7,9 % Sum driftsutgifter 1 885,61 1 761,32 7,1 % Brutto driftsresultat -106,81-77,86 Sum finansinntekter -97,90-71,30 37,3 % Sum finansutgifter 210,55 205,61 2,4 % Netto driftsresultat 5,84 56,45 Med de forutsetninger som nevnt ovenfor vil rådmannen for 2009 foreslå et saldert budsjett med et driftsresultat på negativt 5,8 mill. kroner. Merforbruket oppstår ved at enhetene legger fondsmidler til grunn for sin saldering utover den netto budsjettrammen rådmannen foreslår. Dette genererer et negativt netto driftsresultat, mens den økonomiske balansen er null etter bruk av fondsmidler. 4-års perspektivet Forventede inntekter vil fra 2010 øke etter ny taksering av eiendommene i kommunen. For å oppnå en mer robust økonomi fremover er det likevel behov for å øke nivået på netto driftsnivå, slik at det blir en mer forutsigbar utvikling av tjenestene. Det legges ikke opp til at kommunen henter ut hele potensialet for inntekter fra eiendomsskatt i perioden. Det er derfor mulig å øke inntektene fra eiendomsskatt ytterligere dersom man velger å legge tilgrunn et høyere tjenestenivå/kostnadsnivå enn rådmannens forslag. Rådmannen har saldert budsjettet for 4-årsperioden ved de forannevnte tiltak og forutsetninger. Budsjetter er i balanse for hvert av budsjettårene, og oppfyller således kommunelovens krav. Saldering 2009-2012 (mill. kr) 2009 2010 2011 2012 Budsjetterte fellesinntekter / utgifter -1 293,6-1 291,6-1 287,9-1 287,1 Budsjetterte nettorammer enhetene 1 299,4 1 311,1 1 282,6 1 282,6 Nye tiltak, effektivisering -21,0 Netto driftsresultat 5,8-1,5-5,3-4,5 Netto bruk av disposisjonsfond -5,8 Saldering 2009-2012 (mill. kr) 0,0-1,5-5,3-4,5 13 av 90 ROBUST OG LANGSIKTIG

16.1.5 Vurdering av økonomisk risiko Store endringer i utviklingen av norsk økonomi tilsier et økt behov for reserver og bufferkapital. Kommunen har gjennom vedtak i 2007 og 2008 redusert sine reserver betydelig, og står foran store utfordringer knyttet til økonomiske utfordringer fremover. Reserver, disposisjonsfond Når revidert budsjett for 2008 legges til grunn, vil kommunen tilnærmet ha brukt opp sentrale disposisjonsfond ved utgangen av 2008. De resterende midler er knyttet til enhetene. Merkostnad pensjonsforpliktelser 1% økt premie tilsvarer en merutgift på ca. 10 mil l. kroner Pensjonskassene varsler at kommunen i større grad må ta høyde for å dekke hele pensjonsoppgjøret inklusive reguleringspremie og økt behov for egenkapital i årene fremover. Dersom finansmarkedet ikke bedrer seg betraktelig kan merkostnaden for 2009 beløpe seg til 50 mill. kroner eller mer for egen pensjonskasse. Deler av kravet kan løses ved at det overføres eiendommer til pensjonskassen, hvor kommunen vil inngå langsiktige leieavtaler. Renter og finans 1% økning i renten på flytende lån gir en merkostnad på ca.12,5 mill, kr Det er vanskelig å vurdere renteutviklingen fremover. Med kommunens lånegjeld er vi særlig utsatt for svingninger i rentene. Deler av kommunens lån er bundet til ulike renteavtaler, konsekvensen av 1 % endring i flytende rente på årsbasis medfører økte kostnader for kommunen på ca 12,5 mill. kroner. Skatteinntekter 1% lavere skattein ntekter gir en mindreinntekt på ca. 8 mill. kroner. Skatt fra innbyggerne er kommunens største inntektspost. Staten legger til grunn en antatt vekst i skatteinntekter for kommunene. Dersom skatteveksten blir 1 % lavere enn prognosene både for Arendal og landssnittet, medfører det reduserte inntekter på 8 mill. kroner. Faktorer som arbeidsledighet og næringsvirksomhet påvirker det samlede skattenivået. Budsjettdisiplin Kommunens vanskelige økonomiske situasjon tilsier et forsterket fokus på god budsjettdisiplin. Det viktigste elementet i arbeidet med å redusere økonomisk risiko, er å unngå at nye tiltak vedtas utenfor de ordinære budsjettvedtakene. Bare unntaksvis skal det gis nye bevilgninger i løpet av budsjettåret. Dette må eventuelt skje i forbindelse med behandlingen av tertialrapportene. Tiltakene skal i tillegg være kostnadsberegnet også i forhold til helårseffekt. 16.1.6 Rammer for enhetene Fullstendig liste over forslag til enhetenes budsejettrammer er listet i vedlegg 1, skjema 1B. Del 2 inneholder en nærmere presentasjon av den enkelte enhets handlingsprogram. Tiltak som foreslås gjennomført i de enkelte områder og enheter er omtalt i enhetenes budsjetter (Del 2). Det har i liten grad vært rom for økte ressurser knyttet til tjenesteproduksjonen. Enhetene er justert full ut for lønnsoppgjøret og pensjonskostnadene, mens det ikke justeres for den generelle prisstigningen. Tjenestene har ikke fått priskompensasjon siden 2000, og et betydelig høyere kostnadsnivå på kjøp av varer og tjenester må dekkes innenfor enhetenes rammer. 14 av 90 ROBUST OG LANGSIKTIG

Følgende elementer er ikke inkludert i enhetene rammer, men vil fordeles etter bystyrets budsjettbehandling. Midlene er inkludert i potten til fordeling, jf rådhusets budsjett del 2. Midler til høstsemesteret skole (121 mill. kroner) Økte strømutgifter (18 mill. kroner) Generelt budsjettkutt 1,5 % (15,4 mill.kroner) Tiltak knyttet til dugnad som knyttes til flere enheter (20 mill. kroner) Lønnsoppgjør 2009 og overheng fra 2008 Økte pensjonskostander (3 % for AKP og KLP) De enkelte skoleenhetene har i sine rammer kun fått tildelt midler for vårsemesteret, dvs. midler til 7 av årets 12 måneder. De resterende 5 månedene er avsatt til fordeling etter vedtak av handlingsprogrammet og en eventuell ny skolestruktur, men inkludert i tabellen over. Tilsvarende gjelder for de ulike dugnadstiltakene. Anbefalt budsjettpris for strøm er for 2009 angitt til er 63,0 øre/kwh. Dette er en økning på 23 øre/kwh i forhold til budsjettet for 2008. Den sterke økningen i budsjettprisen for 2009 skyldes markedsrelaterte forhold samt større eksportkapasitet. Enhetene kompenseres delvis for økningen. Det vil bli iverksatt ENØK tiltak for å møte veksten i energikostnader fremover. Enheter som har oppsparte midler på disposisjonsfonds kan nytte disse til å justere aktivitetsnivået i budsjettet for 2009. Rådmannen har vurdert nivået på enhetenes fond i forhold enhetenes rammer, og har valgt å redusere rammene basert på oppbygging av fondsmidler for enkelte enheter. 16.1.7 Langsiktig finansieringsstrategi Finansiering og lånegjeld Kommunen finansierer i hovedsak sine investeringer ved låneopptak. Rente- og avdragsutgifter belastes driftsregnskapet. For lån til vann- og avløpsinvesteringer vil renter og avdrag bli dekket gjennom kommunale eiendomsgebyrer. I noen grad mottar kommunen også tilskudd/kompensasjon vedrørende lån til omsorgsleiligheter, sykehjem og skoler. Finansieringsplan (mill. kr) 2009 2010 2011 2012 Statstilskudd/spillemidler 8,7 5,3 3,4 0,0 Overføring fra driften 20,0 15,0 17,1 7,5 Tilskudd fra fylkeskommunen 3,0 3,0 3,0 3,4 Forsikringsutbetaling 3,5 0,0 0,0 0,0 Fonds 19,0 12,5 7,5 7,5 Låneopptak 329,9 181,0 168,0 123,8 VAR-lån 80,0 80,0 80,0 80,0 Øvrige lån 249,9 101,0 88,0 43,8 Brutto investeringer 384,1 216,8 199,0 142,2 15 av 90 ROBUST OG LANGSIKTIG

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2009 lansert et utvidet tilbud til skolerenoveringer og svømmehaller. Det vil bli søkt om tilskudd til kommunen, og det er foreløpig lagt til grunn 3 mill. kroner i kompensasjon. Kompensasjon vil bli utbetalt etter at godkjent prosjekt er avsluttet og regnskap sendt Husbanken For perioden 2009-2012 legges det i handlingsprogrammet fram et forslag til investeringer på 942,1 mill. kroner. Kommunen bør også for 2009 oppta startlån i Husbanken for videre utlån som et virkemiddel i sin boligpolitikk. Det foreslås opptatt startlån på inntil 45 mill kroner Investeringsprogrammet for kommende planperiode har vært gjennom en omfattende prosess med tanke på å redusere omfanget. Målt i forhold til vedtatt program for perioden 2008-2011 på 997 mill. kroner representerer årets forslag likevel bare et noe lavere beløp. Imidlertid er det grunn til understreke at foreslåtte VA-investeringer øker fra 51 mill. kroner pr år til 80 mill. kroner pr år. Dette innebærer en økning på totalt 116 mill. kroner. Utvikling lånegjeld Kommunens gjeldsportefølje fordeles i hovedsak på faste lån som er opptatt i Kommunalbanken, Kommunekreditt og Sparebanken Sør. I figuren nedenfor er det vist hvordan kommunens investeringsgjeld vil utvikle seg i løpet av kommende planperiode basert på løpende låneavtaler og opptak av lån i samsvar med forslag til investeringsprogram. Figuren viser både total investeringsgjeld samt den delen av investeringsgjelden som finansieres uten kompensasjonstilskudd eller gebyrer. Med rådmannens forslag til investeringsprogram 2009-2012 vil lånegjelden basert på gjeldende låneavtaler og med den finansieringen som er lagt opp til for HP-perioden øke hvert år i perioden. 3 000,0 2 500,0 2 000,0 1 500,0 1 000,0 500,0 0,0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Total inv.gjeld 1 528,6 1 528,6 1 813,8 2 028,2 2 237,5 2 474,5 2 567,6 2 642,8 2 668,9 Innt.bringende inv.lån 563,4 563,4 539,1 526,4 532,8 613,3 700,0 747,7 792,2 Netto in.lån 965,2 965,2 1 274,7 1 501,8 1 704,7 1 861,2 1 867,6 1 895,1 1 876,7 16 av 90 ROBUST OG LANGSIKTIG

Oppfølging av Ad-hoc utvalg Bystyret oppnevnte i 2007 et ad hoc-utvalg som vurderte kommunens investeringer for perioden 2008-2014. Utvalget hadde spesielt fokus på utvikling av lånegjeld og konsekvenser av investeringsnivået i forhold til rente- og avdragsbelastningen på driftsbudsjettet. Bystyret behandlet utvalgsinnstillingen i møte i mai 2007. Vedtaket i bystyret (sak 089/07) innebærer at låneopptak knyttet til kommunens investeringer i perioden 2008-2010 ikke skal overstige 500 mill. kroner. For årene deretter skal låneopptaket ikke overstige 150 mill. kroner pr år. Det ville bety en låneramme for 2008-2011 på 650 mill. kroner og en ramme på 800 mill. kroner for perioden 2008-2012. For perioden 2009-2012 fremmes det forslag om låneopptak på 803 mill. kroner. Når vi ser bort fra VA-lån på 320 mill. kroner, blir låneopptaket på 483 mill. kroner. Det vil være innenfor lånerammen på 600 mill. kroner. Vi vil også være innenfor lånerammen for perioden 2008-2012 på 800 mill. kroner, ved at sum låneopptak vil beløpe seg til 743 mill. kroner. I tabellen nedenfor vises forslag til låneopptak for perioden 2008-2012 slik det følger av ad hoc-utvalgets innstilling, vedtatt HP for perioden 2008-2011 og forslag til HP for perioden 2009-2012. Utvikling låneopptak (mill. kr) 2008 2009 2010 2011 2012 Ad-hoc utvalg 200 150 150 150 150 Vedtak HP 2008-2011 260 Forslag 2009-12 250 101 88 44 Akk. sum utover utvalg* VA-låneopptak 60 50 160 80 111 80 49 80-57 80 * oversikt ekskl. VA investeringer Rådmannens forslag til redusert investeringsvolum vil primært gi reduserte investeringer mot slutten av planperioden. Investeringsprogrammet har fokus på å gjennomføre igangsatte prosjekter på skoler og barnehager, boliger og vann- og avløpsinvesteringer. Det er grunn til å peke på at reduserte investeringer vil bety forsinkelser av nødvendige og ønskelige investeringer innenfor tjenesteområdene. Det vil også føre til manglende oppdrag for lokale entreprenører mv. Dette er i seg selv en utfordring, men kommunen er ikke i stand til å drive motkonjunkturpolitikk. 16.1.8 Betalingssatser 2009 Kommunens økonomiske situasjon samt generell forbedret betalingsevne i befolkningen tilsier et økt nivå på betaling for kommunale tjenester. For å kunne ha en mulighet til å opprettholde tjenestenivået vil rådmannen legge til rette for at enkelte tjenester justeres gradvis mot selvkost. Med selvkost menes at brukerne dekker det tjenesten koster gjennom brukerbetalinger. Det vil generelt bli lagt større fokus på arbeidet med kommunens inntekter i perioden fremover. Bystyret skal i november 2009 behandle forslag til hovedplan for vann- og avløp. I denne saken foreslås det et årlig investeringsnivå for vann- og avløp på gjennomsnittlig 80 mill kroner i handlingsplanperioden 2009-2012. Rådmannens budsjettforslag tar utgangspunkt i samme investeringsnivå. Dette er en betydelig økning i forhold til tidligere år og gjør det 17 av 90 ROBUST OG LANGSIKTIG

nødvendig med en økning i vann- og avløpsgebyrene i denne perioden (tilsvarende 7-8% årlig økning). Andre faktorer som påvirker utviklingen i gebyrnivået er: Rentenivå og prisutvikling på investeringer (har økt betydelig siden 2006) Utviklingen i antall abonnenter Lønns- og prisutviklingen i driftsbudsjettet (har vært stigende de siste 2-3 år) Muligheten til å bruke fondsmidler til å redusere gebyrgrunnlaget Samlet sett gjør dette at vann og avløpsgebyret for en gjennomsnittsbolig på 140m2 må økes med 10,5% fra 2008 til 2009. Forslag til betalingssatser fremgår av vedlegg 2. Rådmannen foreslår økte satser på en rekke områder, og det kan bli et økt press for familier som nytter seg av mange kommunale tilbud. Det har likevel vært vurdert som nødvendig å øke betalingssatsene der dette er mulig. Det kan sees på som et valg mellom økte betalinger eller et lavere kommunalt tjenestetilbud. For de tjenester der satsene er redusert sentralt eller ved lov, skal kommunen legge disse til grunn. Forslag til endringer som foreslås, jf. vedlegg 2: Barnehager: fjerning av inntektsgradering, mulighet for å søke redusert sats ved lav inntekt (under 3G) SFO: redusere søskenmoderasjon fra 50 % til 30 % fra 01.01.09. Det vil bli fremmet en egen sak vedr. betalingssatser, vedtekter og finansiering av tilbudet våren 2009 med tanke på iverksetting pr 01.08.09 Kulturskole, økning i satser fra 1. januar. Ytterligere økning høsten 2009 Parkering, økte satser og økt antall timer med parkering Omsorgstjenester, regulering ift statens satser Innføring av fakturagebyr Økte gebyrer knyttet til vann, avløp og renovasjon grunnet høyere aktivitetsnivå Økt eiendomsskatt effekt fra 2010 18 av 90 ROBUST OG LANGSIKTIG