Budsjett og handlingsprogram budsjettprosess og lesekurs

Transkript

1 Økonomisjef Kristian Mehus Budsjett og handlingsprogram budsjettprosess og lesekurs 2. november 2011 Side 1

2 Budsjettdokumentene Politisk behandling: - Presentasjon 26. okt. - Budsjettkonf. III 2. nov. - Fagutvalg i nov. - Formannskap 23. nov. - Kommunestyre 7. des. Side 2

3 Innhold Generelle bestemmelser Budsjettprosessen Budsjettets innhold - Driftsinntekter og driftsutgifter - Finansinntekter og finansutgifter Selvkostområdene Finansmålene Investeringer Enhetskapitlene Side 3

4 Generelle bestemmelser Første år i budsjett og handlingsprogram er bindende for all virksomhet. Andre til fjerde år er veiledende. Punkt 8 i rådmannens budsjettinnstilling: Side 4

5 Fra årets budsjett til budsjettforslag for neste år Rente Skatteinng. RNB og K.prp. Nye k-styrevedtak Rammebetingelser Lønnsoppgjør Budsjett inneværende år Statsbudsjett KLP Pensjon Konjunkturanalyser Innspill til nye tiltak fra enh. Basisbudsjett Sparetiltak Ny vurdering: - rente - skatt - gen. øk. utv Vurdering og justering av mål og ambisjoner Vedtatt budsjett Rådmannens forslag Side 5

6 Basisbudsjettet Tar utgangspunkt i vedtatt handlingsprogram Lønnsbudsjett per inneværende år Lønnsjusteringer, lønnsforhandlinger per 1.5 Kommunestyrevedtak gjennom året med budsjetteffekt Organisasjonsendringer (2011) Endringer i pensjonskostnader Statsbudsjettet Side 6

7 Renter (s. 40) Rentene påvirker netto driftsresultat Lave renteutgifter nå (og samtidig et høyt driftsnivå) eller forutsigbare renteutgifter over tid? Når får vi renteendringer? Hvor stor skal en eventuell buffer være? I perioder med lav rente kan det være fristende å øke driftsnivået. Vanskelig å ta ned senere. Renterisikoen må vurderes Brukt i budsjettet: Side 7

8 Renter forts. Hva skjer med renterisikoen dersom man budsjetterer med for lav rente? Finansreglement vedtatt , s. 6: Forvaltningen legges opp i henhold til følgende: a) Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall. b) Gjennomsnittlig vektet gjenværende rentebinding på samlet rentebærende gjeld skal til en hver tid være mellom 1 og 5 år. c) Gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 20 % (lån med rentebinding 1 år fram i tid og over). Side 8 En for lav budsjettert rente vil gjøre det mer krevende å oppfylle bestemmelsene i pkt. a) og b). Avvik ift. a) og b) gir lavere rentebinding. Lavere rentebinding gir høyere renterisiko Høyere renterisiko gir økt risiko i handlingsprogrammet

9 Skatt Hvordan periodisere? Hva påvirker skatteinngangen? - internasjonale konjunkturer - nasjonal økonomisk situasjon - arbeidsledighet - rentenivå Skatteinngangen for hele landet og for Kongsberg må vurderes Påvirker rammetilskuddet Eiendomsskatt - nytt takstgrunnlag hvert 10. år - lovendringer Side 9

10 Revidert nasjonalbudsjett (RNB) og kommuneproposisjonen Anslag på utgifter og inntekter for kommunene Justering av deflator (lønns- og prisvekst) for inneværende år. Varsel om nye ordninger og endringer av regelverk m.m. Utregning av deflator 2012 (anslått lønnsvekst teller 2/3 og anslått prisstigning teller 1/3): 2/3 * 4,00% (lønnsvekst): 2,667% + 1/3 * 1,75% (prisvekst): 0,583% = 3,250% Side 10

11 Konjunkturindikatorer Må tas med i vurdering av rammebetingelser Ikke alltid treffsikkert særlig ikke i urolige tider Side 11

12 Pensjon (kort omtale s. 8) Kommunen påvirker i liten grad rammebetingelsene for ordninga selv (gjelder alle pensjonsleverandører) Komplisert å budsjettere Alltid endringer fra et år til det neste Kan få store konsekvenser i løpet av kort tid selv ettårs-prognosene viser seg mange ganger å være lite treffsikre. Premieavvik (38 mill. kr. i 2012) Premie (Økning på 35 mill. kr = 47% i 2012) Side 12

13 Handlingsprogrammets innhold (utdrag) Mål og prioriteringer (basert på kommuneplanen) Driftsutgifter Driftsinntekter Finansutgifter Finansinntekter Selvkostområdene Finansmålene Investeringer Enhetskapitlene Side 13

14 Driftsutgifter Tjenesteproduksjon og administrasjon Lønn Kjøp av varer og tjenester (renter og avdrag) Side 14

15 Driftsinntekter Skatt på inntekt og formue (s. 31) Eiendomsskatt (s. 32) - kun volumendring mellom takseringene - Ny taksering hvert 10. år Rammetilskudd (s. 33) Øremerkede tilskudd Ved endring av forventet resultat for 2011, tror man på noe annet enn lagt til grunn i budsjettet. Ved endring av lokal realvekst bør man vurdere om avviket mot landsgjennomsnittet for skatt per innbygger også skal justeres. Dette gir et større trekk i rammetilskuddet. Økning av ett eller begge elementene, øker risikoen i budsjettet. Mva-refusjon investeringer (Føres direkte i investeringsregnskapet f.o.m. 2015, men budsjetteres allerede i dag med full tilbakeføring til investeringer) Amortiseringstilskudd Side 15 Inntekter fra driften Eks: brukerbetaling, oppholdsbetaling, MVArefusjon drift, andre refusjoner, salg av tjenester m.m.

16 Hva består rammetilskuddet av? (s. 25, 29, 33) Innbyggertilskudd Flatt beløp per innbygger Korrigering for utgiftsutjevning Baseres på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet Utdrag fra beregning HELE LANDET KONGSBERG Bruk av folke tall Utgiftsbehovsindeks Vekt Antall Antall Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr.pr.innb 0-2 år 0, , ,01% år 0, , ,42% år 0, , ,38% Side 16 Inntektsgarantitilskudd (INGAR) Ingen kommuner skal ha en beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 300 kroner under beregnet vekst på landsbasis i kroner per innbygger. Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner. Saker med særskilt fordeling (fysioterapi/kvalifiseringsprogram) Ordinært skjønn Skjønn, tap av endringer i inntektssystemet Inntektsutjevning Avhenger av skatteinntekter per innbygger

17 Rammetilskudd til Kongsberg kommune Utdrag fra tabell s Innbyggertilskudd (likt beløp pr innbygger) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt fordeling (fysioterapi/kvalifiseringsprog) Ordinært skjønn inkl bortfall av differensiert arb.avg Skjønn - tap endringer av inntektssytemet Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Side 17 Alt bortsett fra inntektsutjevning ligger fast første år. Unntaket er eventuelle tilleggsbevilgninger, feks. gjennom RNB. Inntektsutjevning avhenger av skatt per innbygger i forhold til landsgjennomsnitt. Det er budsjettert med at skatt per innbygger i Kongsberg ligger på 111 prosent av landsgjennomsnittet. Større positivt avvik i forhold til landsgjennomsnittet gir større trekk i rammetilskuddet enn budsjettert.

18 Finansutgifter og finansinntekter Finansutgifter (renter og avdrag) på ordinære investeringslån føres i drift, avdrag på startlån føres som utgift i investeringsregnskapet. Finansinntekter (renter) føres i driftsregnskapet, mottatte avdrag på startlån føres som inntekt i investeringsregnskapet. Utbytte og eieruttak (fra EB Nett og Kongsberg Energi Eiendom og konsesjonskraftinntekter) føres i driftsregnskapet). OBS! inngår ikke i beregning av finansmål 2. Utdrag fra finansplanen (s. 30): Side 18

19 Selvkostområdene Vann, avløp, renovasjon, slam (VAR) Arealplan Byggesak Kart og deling Feiing Note 13 i årsregnskapet for 2010 gir en dekkende beskrivelse av de økonomiske prinsippene tilknyttet selvkostområdene. Et utdrag for egen lesing gis på neste lysark. Side 19

20 Utdrag fra note 13 i årsregnskapet for 2010 I Kongsberg kommune føres det selvkostregnskap for VARS-områdene (vann, avløp, renovasjon og slam), arealplan, byggesak, kart og deling og feietjeneste. Det foretas etterkalkyle hvert år av de reelle kostnadene innen disse tjenesteområdene for å føre kontroll med at gebyrinntektene kun går til å dekke den tjenesten de gjelder. Dette ut fra generasjonsprinsippet som sier at dagens brukere skal betale dagens kostnader. I kostnadene inngår utgifter til kjerneproduktet (tjenesten) som er direkte knyttet til framstilling av tjenesten, dvs. den arbeidsinnsats og bruk av varer og kapital som kommunen benytter for å betjene brukerne. I tillegg kommer kostnader knyttet til tilleggsytelser og henførbare støttefunksjoner (interntjenester). Interntjenester er tjenester som leveres i tillegg for at kjerneproduktet skal framstå som et helhetlig produkt. Eksempler på dette er økonomitjenester, personalkontor, servicetorg og IKT. Interntjenester fordeles ut fra fordelingsnøkler. Kalkulatoriske kapitalkostnader (renter og avdrag/avskrivninger) for bruk av egne anleggsmidler er også kostnader som skal med i et selvkostregnskap. I selvkostregnskapet brukes lineær avskrivningsmetode. På inntektskontiene registreres gebyrinntekter pr område. Et selvkostfond er et akkumulert overskudd som er oppstått i selvkostregnskapet. Overskudd føres til bundne driftsfond for den enkelte tjeneste og kan ikke disponeres til andre formål. Etter retningslinjene for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) kan kommunen framføre et overskudd fra selvkosttjenesten til senere år, men overskudd skal brukes i løpet av 3-5 år. Underskudd i selvkostregnskapet må dekkes over kommunens driftsregnskap. Senere års overskudd i selvkostregnskapet skal da benyttes til å dekke inn tidligere års underskudd framfor avsetning til fond. Selvkostfondets funksjon er å håndtere svingninger i inntekter og kostnader slik av gebyrene kan holdes stabile. For renovasjon og slam skal brukerbetalingen dekke selvkost, men for vann, avløp, arealplan, byggesak, kart og deling og feiing har kommunen mulighet for å subsidiere tjenesten. I Kongsberg kommune er det full selvkost på alle områder. Definisjon selvkost: Selvkost er den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Side 20

21 Finansmålene de to viktigste Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto renter, avdrag og utbytte herav utbytte og eieruttak Netto driftsresultat Til egenkapital i investeringer Finansmål II (Netto driftsresultat fratrukket utbytte og eieruttak > 3% av driftsinntekter) Mål i planen 0,5% 0,5% 0,0% 0,0% 2,0% Resultat -0,13% 0,51% 0,06% -0,20% 1,91% Måltallavvik i kroner Finansmål III (Årlig låneavdrag > 4% av langsiktig lånegjeld fratrukket formidlingslån) Mål i planen 4% 4% 4% 4% 4% Resultat 3,95% 7,21% 4,18% 4,62% 4,69% Måltallavvik i kroner -498 Side

22 Tidligere budsjettgrep Utsatte låneavdrag, effekt: Drift øker Låneporteføljen reduseres ikke tilstrekkelig Driftsutgifter dras med til etterfølgende år Renteutgiftene øker Enkeltår med ekstrem avdragsbelastning senere Mindre egenkapital i investeringer, effekt: Økte rente- og avdragsutgifter Får effekt på drift senere Side 22

23 Investeringer (s ) Investeringsprogrammet er ambisiøst og strekker seg ut over handlingsprogramperioden De store investeringene er innenfor skole, barnehage og KKP Investeringene finansieres ved: - lån - salg av eiendom - bidrag fra drift - MVA-refusjon - tilskudd - avdrag på startlån Side 23

24 Enhetskapitlene (s ) Organisasjon Status Utfordringer Mål (herunder enhetenes ambisjoner tilknyttet det enkelte mål) Innsatsmidler/ressursbruk - Personell - Endringstiltak - Økonomi Handlingsplaner Utenfor budsjettrammen Side 24