FYR Plan - spredning - bærekraft Fornebu 12.09. 2013 SEF
Dannelse Børs og katedral Mandatet vårt Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til beste for seg selv og andre både når det gjelder arbeid, medborgerskap og privatliv
Pedagogiske handlinger - Læringsutbytte «Hvis en pedagogisk handling uansett hvor god den normative målsettingen måtte være ikke bidrar til økt kunnskapsutbytte, er handlingen forfeilet.» (Side 120)
Fellesskap og kollektiv kunnskapsutvikling - Innenfor utdanningsfeltet er ( ) lite av kunnskapen «kodifisert» ( ). - ( ) - Det er i liten grad utviklet felles standarder for undervisning og vurdering. - ( ) - Lærere løser sjelden problemer sammen og har en svak tradisjon for kollektiv kunnskapsutvikling. - ( ) - ( ) (det er ) også lite systematisk kunnskapsutvikling mellom utdanningsforskere og praksisfeltet. - (Side 100-101)
- «(det ser ) ut til å være en svakt utviklet organisasjonskultur i norsk skole. Det er en tendens til å betrakte både den daglige undervisingen og lærernes kompetanseutvikling som den enkeltes ansvar.»
Om lærareinsemd.. «I møte med foreldre er eg veldig aleine på basis av min eigen praksis. Kan ikkje ein gong vise til andre lærarar sine erfaringar. Vi snakkar ikke same språk, har ikkje same kunnskapsbasen.» Fritt etter nyutdanna lærar og masterstudent under opninga av Kunnskapssenter for utdanning 16.05. 2013 Kva spontane reaksjonar utløyser dette sitatet i gruppa?
«The most abused educational research finding these days is this: the quality of the teacher is the single most important determinant in the learning of the student.»
Refleksjon, læring, utvikling Fellesrefleksjon over praksis - et av de få områdene som skaper utvikling - iflg. Trond Ålvik
Mange fremhever sin lange praktiske erfraing. Men femten års erfaring kan være ett års erfaring gjentatt femten ganger. Skal arbeidet vårt bli noe mer enn trettende rutine, må vi alle kunne observere systematisk og deretter sette observasjon inn i en referanseramme. Fritt etter Lars Monsen
Evaluering er en vidensamling, der foretages med henblik på at styre og/eller forbedre en indsats. (Peter Dahler-Larsen: Evalueringskultur (2006))
Prosjektplan en momentoversikt Prosjekteier Bakgrunn for prosjektet Tema / område for prosjektet Konkretisering av prosjektområdet Mål (overordnete) Kjennetegn på gode resultater Tiltak Tidsramme (inkl. milepæler) Deltakere i prosjektarbeidet (m.a. fordeling av oppgaver / ansvar) Samarbeidspartnere Resultatvurdering (jf vurdering i f.t. mål / kjennetegn på gode resultater) Oppfølgingstiltak (f.eks. spredning) Diverse / kommentarer
Kommunens / skolens plan Tips til innholdselementer Beskriv hva som skal være de målbare endringene innen (dato) elevene lærerne for skoleledelsen kommuneledelsen
Suksesskriteria Hvordan kan dere vite /dokumentere at dere er på vei mot det enkelte målet / har nådd målet?
SMARTE-mål virker motiverende i organisasjonen S Spesifiserte (veldefinert / beskriver resultat som skal oppnås) M Målbare (kjennetegn på måloppnåelse og indikator / måleverktøy) A Akseptert av de involverte (felles oppfatning) R Realistiske, men noe å strekke seg etter T Tidsbestemt når målet skal være nådd E Essensielt for organisasjonen Målformuleringer basert på sammenligninger med seg selv, men ikke mot gjennomsnitt som inneholder andres data (f.eks. nasjonale gjennomsnitt)
KISS!
SWOT -analysen Strengths Weaknesses Opportunities Threats
SWOT-analyse
SWOT-analyse Styrker (S) Hva er positivt eller verdifullt når det gjelder oppdraget, strategien, forutsetningene, eksterne faktorer m.v.?
SWOT-analyse Muligheter (O) Hvilke muligheter finnes? Hvilke positive konsekvenser kan oppnås ved å utnytte styrker?
SWOT-analyse Svakheter (W) Hva er mindre bra, negativt eller mangelfullt i dag m.h.t. oppdrag, strategi, interne forutsetninger, prosesser, eksterne faktorer m.v.
SWOT-analyse Trusler (T) Hvilke potensielle farer finnes? Hvilke negative konsekvenser kan komme om svakheter varer ved?
Kommunens FYR-satsing
Kommunens FYR- plan må reflektere tiltakets behov a) - Resulterte SWOTanalysen i at dere nå vil justere kommunens FYR-plan på noen punkter? - Bli enige om ev endringspunkter! b) Bli eninge om det viktigste delmålet som skal nås innen nyttår og om hvordan dere skal måle graden av måloppnåelse
Still hverandre ett spørsmål som reflekterer en særlig utfordring dere er opptatt av! Dele minst tre planmomenter med hverandre, momenter som dreier seg om det videre spredningsarbeidet.
Spredning hvorfor... - det å være oppmerksom på («en fordel å være informert», jf m.a.identitet, profil) - forståelse («ha nytte av å kunne») - handling / endring («need to know»)
Det er det som skjer i klasserommet og i verkstaden som avgjer om skolen endrar seg (Michael Fullan (2001))
Undervisningens kjerne Elev Undervisnings- oppgaven Lærer Innhold