Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet: Trykk her for å lese hele dokumentet.
74 Planforslaget innebærer omlegging og flytting av kryss Løkkeveien Kannik. B11 har rekkefølgekrav knyttet til dette. Omleggingen forutsetter T-kryss siden det ikke er plass til rundkjøring, men dette lar seg kombinere med valgt parallellført bussveikonsept. Flere steder i gateløpet omdisponeres sentrumsformål til grønnstruktur (G9, G18, G24) for å dekke behovet for kvartalslekeplasser. Omdisponeringene er nødvendige for å kunne innføre en tilpasset lekeplassnorm for utbyggingsprosjekter i sentrumsområdet. 3.3.1.6.2 Bergelandsgata Bergelandsgata i dag Bergelandsgata har flere likhetstrekk med Løkkeveien og markerer overgangen mellom sentrum og boligbebyggelsen på Storhaug, samtidig som den er en kommunikasjonsåre nord-syd. Gata er i dag preget av lukkede fasader, mye trafikk, introverte kontor-, forsamlings- og boligbygg. Figur 66 Bergelandsgata i dag Mye av bebyggelsen består i dag av små mur og trehus i 2-3 etasjer og enkelte større kontor- og forsamlingsbygg. Bebyggelsen er bygget tett inntil hverandre, har varierende standard og flere kvartaler mangler indre gårdsrom. Bebyggelsen inngår i trehusbyen. Plangrep og begrunnelser i Bergalandsgata Kvartalsfornyelse Også i Bergelandsgata er det gjennomført en vurdering av eksisterende bebyggelse med tanke på arkitektonisk- og kulturhistorisk verdi, skala og egnethet som sentrumsbebyggelse. Målet er som for Løkkeveien at en utvalgt omforming av de utvalgte kvartalene skal gi et samlet løft til utviklingen av
75 Bergelandsgata som bygate, samtidig som eksisterende bebyggelse sikrer kontinuitet i gatas egenart og styrkes av mer bymessige program og utforming i omformingskvartalene. Kommunen har i planen valgt å satse på fornyelse av to kvartaler (C1 og C7) på østsiden av Bergelandsgata med stort potensial for byggfornyelse, samt en avgrenset fornyelse i deler av et kvartal (C3) på vestsiden av gaten. Figur 67 Situasjonsplan Bergelandsgata. Illustrasjonen kan avvike fra rammene gitt i kart og bestemmelser.
76 Figur 68 Bergelandsgata med foreslåtte plangrep. Illustrasjonen kan avvike fra rammene gitt i kart og bestemmelser. Figur 69 Gateoppriss Bergelandsgata mot vest Figur 70 Gateoppriss Bergelandsgata mot øst Planløsning kart og bestemmelser For å gi rammer for en kvartalsfornyelse langs Bergelandsgata angir planen bestemmelsesområder med føringer for omforming av kvartalene merket C1, C3 og C7 og en mindre utvidelse av
77 sentrumsformålet. Gjennom bestemmelsene til områdene gis det blant annet føringer om forholdet til eksisterende bebyggelse, bevaring og byggehøyder. Figur 71: Utsnitt plankart Kvartalene må reguleres samlet og ny bebyggelse skal i hovedsak være 4-5 etasjer. Flere bygg med kulturhistorisk verdi skal etter bestemmelsene reguleres til bevaring. Det søndre kvartalet i overgangen Bergelandsgata/Birkelandsgata endres fra boligformål til sentrumsformål for å gi en mer naturlig og sammenhengende avgrensning. Formål og hensynssoner for øvrig opprettholdes uendret. Gaten vises med samferdselslinjer for både samlevei, hovedgangnett og hovedsykkelnett. Linjene er vist i gateløpet uten konkret plassering og har egne bestemmelser. I kvartalene på vestsiden av Bergelandsgata omdisponeres deler av lite trafikkerte gater fra sentrumsformål til grønnstruktur (G16 og G17) for å dekke behovet for kvartalslekeplasser. Omdisponeringene er nødvendige for å kunne innføre en tilpasset lekeplassnorm for utbyggingsprosjekter i sentrumsområdet. 3.3.1.6.3 Klubbgata Klubbgata i dag Klubbgata er en av Stavanger sentrum sine mest markante forretningsgater og en av de få, om ikke den eneste, som har karakter av storbygate med lineær struktur i indre sentrum (storgårdskvartaler). Området fremstår med bygningsmessige varierende arkitektoniske kvaliteter, samtidig med at gateforfallet er fremskredent og vedlikeholdet nedslept. Gaten er dominert av trafikk. Gangarealer