ÅRSMELDING 2012 Årsmelding 2012 vedtatt: Holtålen kommunestyre, sak..
Innholdsfortegnelse Forord... 3 Skatt og rammetilskudd... 4 Renter og avdrag... 4 Investeringsregnskapet... 4 Balanseregnskapet... 5 Drift rammeområdene... 5 Økonomi knyttet til flommen... 7 Rammeområde 1... 8 Kommunestyre og formannskap, støtte pol. partier, utgifter etter formannskap, ymse råd og utvalg... 8 Arbeidsmiljøutvalg... 9 Rådmannens kontor... 10 Lærlinger... 10 Økonomiavdelingen... 10 Felles edb-utgifter... 11 Serviceenheten - Fellesutgifter... 11 Fellesutgifter, administrasjonsbygning... 11 Rammeområde 2... 12 Fellesutgifter oppvekst (skole)... 12 Skoler... 13 Bibliotek... 16 Kulturskole... 17 Barnehager... 18 Rammeområde 3... 22 Sosialkontoret - NAV... 22 Økonomisk sosialhjelp... 23 Edruskapsvern... 23 Barnevern... 23 Legekontor... 24 Fysioterapien... 25 Helsestasjon... 26 Psykisk helse... 27 Gjeldsrådgivning... 28 Intermediæravdeling(samhandlingsreformen)... 28 Felles Pro... 29 Holtålen sykehjem... 31 Optimus... 31 Hjemmetjenesten... 31 Trygdeboliger... 32 Kjøkkenet... 32 Personlig assistent... 32 Rammeområde 4... 33 Fellesutgifter kultur m.m.... 34 Oppmålingsavdelingen... 35 Fellesutgifter drift... 36 Anlegg... 37 VAR... 37 Landbrukskontoret... 38 Rammeområde 5... 38 Rammeområde 6... 40 Kirkelig fellesråd... 40 Rammeområde 7... 40 Næringsutvikling... 40 Rammeområde 8... 41 Utleiebygg... 41 Politikerkapital... 42 Humankapital... 44 2
Forord Kommunens økonomi er som kjent meget anstrengt. Regnskapet for 2011 innebar et meget stort reelt underskudd, selv om det formelle underskuddet var på ca 1,3 mill på driften. For 2012 har vi et underskudd på 1,2 mill, men dette er ikke et «pyntet» resultat, men et reelt resultat som kan henføres til reelle avvik. I motsetning til 2011, har de de fleste rammeområdene bedret resultatet betraktelig. For de to store områdende undervisning og helse/omsorg, er det snakk om mange millioner. Det eneste området som har et for dårlig resultat er rammeområde 4, og hvor hele mankoen kan henføres til drift av bygninger. Mye av avviket skyldes dårlig kvalitet på budsjettet. Kommunen har nå vært igjennom to tøffe år på flere måter. Økonomisk synes det som om at det nedskjæringsarbeidet som startet høsten 2011 er i ferd med å bære frukter, samtidig som at det økonomiske rapporteringssystemet synes å fungere langt bedre enn tidligere. Resultatene på driftsområdene er helt i tråd med de regnskapsrapporter som er lagt frem. Selv om kommunens systemer for å rapportere årsverk har vært og fortsatt er mangelfull, viser årsmeldingen at antallet årsverk er redusert fra 199 i 2011 til 186 i 2012. På investeringssiden er det regnskapsmessige relativt store regnskapsmessige avvik. Hoveddelen av dette kan henføres til forsinkede inntekter/overskridelser som er budsjettert i 2013. Det vises for øvrig til egne kommentarer. Kommunens sykefravær er fortsatt lavt og synkende (fra 6,2% i 2011 til 6% i 2012) Befolkningen er grunnlaget for kommunens drift. I 2012 økte kommunens folketall med 17 personer. Dette skyldes en netto tilflytting på 30 personer. Selv om flere ting tyder på at vi er på rett vei, står vi fortsatt foran tunge tak, både i 2013 og påfølgende år, før det er et godt nok sammenheng mellom ressurstilgang og ressursbruk. En forutsetning for å kunne klare dette er at befolkningsutviklingen fortsetter som den gjorde i 2012. Ålen, 3. april 2013 Marius Jermstad Rådmann 3
Skatt og rammetilskudd Kommunens skatteinngang ble på kr 34.201.158, noe som er 2.068.601 mer enn i 2011. I forhold til revidert budsjett er dette 383.000 mer enn budsjettert. Det er utskrevet eiendomsskatt med 4.964.000, som er 76.000 mindre enn budsjettert. Skattesatsen var 3 0/00 for boliger med mer og 7 0/00 for verker og bruk.. Kommunen fikk inn 76.325.827 i rammetilskudd. Dette er 3.532.561 høyere enn i 2011, men 102.000 mindre enn budsjettert. Økningen fra 2011 skyldes i hovedsak at samhandlingsreformen er lagt inn i rammetilskuddet. Totalt sett fikk kommunen 205.000 mer skatteinngang og rammetilskudd i forhold til budsjett. Renter og avdrag Kommunen har betalt ca 79.000 mer i avdrag enn budsjettert. Kommunen har bundet rentene på sine lån i stor grad, for å sikre en forutsigbar rentekostnad. Pr 31.12. 2012 var situasjonen slik: Lånegiver Saldo 31.12.11 Rente Rentesikret Nordea 13 000 6,83 09.12.2013 Nordea 16 000 3,5 18.10.2020 Kommunalbanken 16 159 3,45 17.09.2015 Kommunalbanken 14 200 3,99 09.06.2015 Kommunalbanken 20 700 4,23 22.06.2017 Kommunalbanken 8 394 3,83 19.10.2020 Boligbygg (Nordea) 6 835 4,62 23.08.2016 Boligbygg (Nordea) 8 365 2,1 Lån 2011 Nordea 24 150 3,07 29.08.2014 Nordea mellomfinansiering 42 200 2,1 Nordea inv. 2012 16 780 2,1 186 783 Gjennomsnittlig veid rentesats er på 3,35, omtrent det samme som i 2011. og den samlede gjelden på 186 mill. Av dette er ca 36 % flytende rente, mens resten, 64 % er sikret på ulike løpetider. I denne oversikten er det gjort fradrag for lån til videreutlån. Kommunens renteutgifter var ca 1,1 mill høyere enn budsjettert, og skyldes renter på forskutteringslån investeringer/forskuttering av flomlån... Investeringsregnskapet Kommunens investeringsregnskap legges frem med et udekket finansieringsbehov på 8.485.552. Dette skyldes i hovedsak overskridelser på spesielt flerbrukshallen, som det er tatt høyde for budsjettet for 2013, samt uteblivelse av tilskudd fra Kulturdepartementet (tippemidler) og Enovatilskudd. Disse midlene kommer inn i 2013. Oversikten over enkeltprosjekter fremgår av regnskapsskjema 2B. Her er det samlede merforbruket på investeringsprosjektene på 4 mill, som i hovedsak skyldes følgende hovedposter: 4
Flerbrukshall 2.500.000 Selvkostområdene 800.000 Oppvekstsenter 1.100.000 Sum 4.400.000 På finansieringssiden (Regnskapsskjema 2 A, pkt 10) mangler følgende inntekter: Spillemidler flerbrukshall 2.500.000 Enovatilskudd Haltdalen oppv.s 700.000 Enovatilskudd Flerbr.hall 450.000 Sum 3.650.000 I tillegg er det brukt ca. 2,2 mill mindre i lånemidler enn budsjettert. Overstående viser at kommunen ikke har gode nok rutiner knyttet til fortløpende budsjettendringer knyttet til investeringsregnskapet. Dette skyldes at en tom 2011 hadde «overlappende» investeringsbudsjett fra år til år, noe vi ikke lenger har. Dette stiller langt større krav til løpende budsjettendringer, og er en utfordring knyttet til f.eks. spillemidler, som gjerne kommer i etterkant. Hvordan dette skal løses regnskapsteknisk, vil en komme tilbake til i forbindelse med saksfremlegget for regnskap og årsmelding. Balanseregnskapet Kommunen har samlede eiendeler bokført til ca. 521 mill. Av dette utgjør pensjonsmidler vel 185 mill eller 35,5 %, og en motpost på 240 mill eller 46 % som pensjonsforpliktelser på den andre siden av balansen. Kommunens rentebærende gjeld er på 191 mill. Dette inkluderer gjeld knyttet til selvkostområder 22 mill, 5,6 mill er videreutlånslån og ca 15 mill til utleiebygninger(næring og bolig. Kommunens omløpsmidler (likviditet) er på 44 mill, og bokført egenkapital på 53 mill. For øvrig vises til regnskapet med noter. Drift rammeområdene Dette er hovedelementet i kommunens regnskap. Detaljene fremkommer av regnskapet. Kommunens regnskap er relativt komplisert fremstilt, der de ulike resultatindikatorene ikke alltid er sammenlignbare fra år til år. Det er to indikatorer som oftest brukes, nemlig netto driftsresultat og regnskapsmessig mer-/mindreforbruk. Netto driftsresultat påvirkes ikke av bruk og avsetning til fond. Slik bruk eller avsetning kan i realiteten være planlagt sparing eller bruk av oppsparte midler. Dette innebærer at netto driftsresultat kan gi et feil bilde av kommunenes reelle økonomiske situasjon. 2012 var på samme måte som 2011, et rart år for kommunen regnskapsmessig. Kommunen har et brutto driftsresultat på +9,2 mill. Videre har vi et netto driftsresultat på +10,8 mill. Det endelige regnskapsresultatet ble imidlertid i 2011 på -1.227.000.. Dette skyldes i hovedsak to ekstraordinære forhold, som i 2011. Dette er Kommunen fikk utbetalt ca. 6,3 7 mill fra staten som erstatning for utgifter knyttet til flommen (kunstgressbane). Dette er inntektsført, samtidig som det er utgiftsført ca3,7 mill. Det overskytende, 2,6 mill er avsatt til senere bruk. Dette er med å dra opp både brutto og netto driftsresultat 5
Kommunen har foretatt store investeringer i 2012. Dette har utløst momskompensasjon med 12, 3 mill5,5 mill. Dette bedrer også resultatet, selv om ca 7,4 mill er overført til investeringsregnskapet. Dette er for øvrig i tråd emd budsjettet Dette samlet sett gjør at en må se bak tallene for å få et inntrykk av kommunen driftsregnskap. Regnskapsskjema 1 B viser en fordeling av pengene til drift. Dette er misvisende, da bildet ikke viser at betydelige midler er avsatt til fond, f.eks. flommidler på rammeområde 1. I motsetning til 2011, er imidlertid dette planlagt, og spesielt momskompensasjon er ikke brukt til å fordekke et overforbruk. I alle årsmeldinger har en tatt med en oversikt over utviklingen i netto driftsresultat. Selv om tallene er misvisende for 2011 og 2012, tar en det allikevel med: 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012-6.458 2.222 5.036 2.970-1.033-1.837 3.107 1.574 7.185 10.805 Grafisk kan dette fremstilles slik: 8000 Netto driftsres. 6000 4000 2000 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011-2000 -4000-6000 -8000 Når det gjelder de enketelte rammeområdene vises til de enkelte områdende redegjørelser. Kort kan en imidlertid oppsummere driften slik: Rammeområde 1 Underforbruk 42.000 Rammeområde 2 Underforbruk 494.000 Rammeområde 3 Overforbruk 117.000 Sosial Underforbruk 406.000 Helse Overforbruk 246.000 PRO Overforbruk 277.000 Rammeområde 4 Overforbruk 1.276.000 6
Rammeområde 5 Overforbruk 181.000 Rammeområde 6 Overforbruk 72.000 Rammeområde 7 Overforbruk 40.000 Rammeområde 8 Underforbruk 408.000 Økonomi knyttet til flommen Holtålen kommune har i tillegg til administrativ ressursbruk, hatt to store økonomiske «belastninger» knyttet til flommen. Den ene er skader på kommunal eiendom som ikke var forsikret (forsikkerbar). Til dette har kommunen mottatt tilsagn om til sammen kr 19.641.500,- fra KRD Kommunen har brukt 11.546.030 av disse midlene. Denne bruken er revisorbekreftet og innrapportert. Det gjenstår kr 8.095.470 av midlene. Kommunen har søkt Fylkesmannen om å disponere disse til resterende arbeider i Ålen sentrum, og skadet kloakkledning. Disse arbeidene er estimert til 14.798.895, og kan kun delvis gjennomføres med midler fra KRD. Den andre økonomiske belastningen kommunen har tatt er utlån til kommunens innbyggere som forskuttering av naturskadeerstatninger fra Statens naturskadefond. Pr. 31.12.2012 var det bokført slike utlån med 12.790.791 i kommunens regnskap. De opprinnelige vilkårene var at lånene skulle være rentefrie, men kommunen har tatt initiativ til å endre disse vilkårene. 7
Rammeområde 1 Ansvarlig rådmann Marius Jermstad Regnskap 2012 samlet for rammeområde 1 Regnskap/2012 Rev.budsjett/2012 Avvik/2012 Ansvar NOK NOK NOK Forbruk (%)/2012 1100 Kommunestyre og form 1.373.640 1.317.800-55.840 104 1110 Stortings- og kommune 0 3.442-3.442 1120 Støtte politiske partier 44.999 45.000 100 1130 Arbeidsmiljøutvalg 27.957 50.000 22.143 55 1140 Ymse råd og utvalg 174.862 132.163-42.699 132 1150 Overformynderiet 6.700 6.000-700 111 1160 Kontroll og revisjon 339.459 489.015 149.555 69 1170 Utg. etter formannsk 133.505 145.000 11.494 92 1199 Reserverte tilleggsbev. 0 230.000 230.000 1200 Rådmannens kontor 1.820.911 1.836.689 15.777 99 1210 Samrhos 15.121 0-15.212 1250 Lærlinger 594.407 684.000 89.592 86 1300 Økonomiavdeling 2.278.615 2.299.593 21.337 99 1320 Felles edb-utgifter 2.457.184 2.370.538-86.646 103 1400 Serviceenheten 2.016.946 1.987.352-29.594 101 1410 Fellesutgifter 2.651.009 2.554.491-96.518 103 1420 Administrasjonsbygning 529.328 450.000-79.328 117 Samlet resultat 15.155.138 15.198.001 42.862 99 rammeområde 1: Rammeområde 1 har et underforbruk på 42.862,-. Resultatet for rammeområde 1 er helt i balanse. Det er avvik på ulike områder, både positivt og negativt. Det vises til resultatvurderinger under delområdene. Kommunestyre og formannskap, støtte pol. partier, utgifter etter formannskap, ymse råd og utvalg Regnskap/2012 Rev.budsjett/2012 Avvik/2012 Ansvar NOK NOK NOK Forbruk (%)/2012 1100 Kommunestyre og form 1.373.640 1.317.800-55.840 104 1110 Stortings- og kommune 0 3.442-3.442 1120 Støtte politiske partier 44.999 45.000 100 1140 Ymse råd og utvalg 174.862 132.163-42.699 132 1150 Overformynderiet 6.700 6.000-700 111 1170 Utg. etter formannsk 133.505 145.000 11.494 92 1.733.706 1.649.405-84.301 105 8
kommunestyre og formannskap, støtte til partier, utgifter etter formannskap, ymse råd og utvalg Kommunestyre og formannskap, støtte til partier m.m. har et merforbruk på kr. 84..301,- Hovedforklaringen til avvikene er kostnader knyttet til vikarer i folkevalgte organ, når fast medlem melder forfall Arbeidsmiljøutvalg Regnskap/2012 Rev.budsjett/2012 Avvik/2012 Ansvar NOK NOK NOK Forbruk (%)/2012 1130 Arbeidsmiljøutvalg 27.957 50.000 22.143 55 Arbeidsmiljøutvalg Arbeidsmiljøutvalg har et underforbruk på kr 22.143,-. Årsaken til underforbruket er bl.a. at medarbeiderdag og fagdag for verneombud/tillitsvalgte/ledere ikke ble gjennomført i 2012. Målsetting for planperioden AMU arbeider etter årlige handlingsplaner. Her inngår bl.a.: - Fagdag for verneombud/tillitsvalgte/ledere - Medarbeiderdag - BHT samhandlingsplan - Handlingsplan vernerunder endring av prosedyrer og skjema - Tilskudd NÅVA-medlemskap - HMS prosedyrer - Sosiale aktiviteter inkl. julebord - Samhandling IA-gruppa - Strategi for nedbemanning og omplassering - Medarbeiderundersøkelse 2012 - Varslingsrutiner ihht AML - Retningslinjer for bruk av sosiale medier - Produktdatablad, tilgjengelighet - Bruk av verneutstyr Evaluering/status: AMU har ikke hatt kapasitet til å følge opp handlingsplanen når det gjelder fagdag for verneombud/tillitsvalgte/ledere samt medarbeiderdag pga andre preserende oppgaver. De øvrige oppgaver på tiltaksplanen for 2012 er ivaretatt og fulgt opp. 9
Rådmannens kontor Regnskap/2012 Rev.budsjett/2012 Avvik/2012 Ansvar NOK NOK NOK Forbruk (%)/2012 1200 Rådmannens kontor 1.820.911 1.836.689 15.777 99 1210 Samrhos 15.121 0-15.212 1.836.032 1.836.689 565 100 rådmannens kontor Rådmannens kontor har et mindreforbruk på kr. 565,- Helt i balanse Lærlinger Regnskap/2012 Rev.budsjett/2012 Avvik/2012 Ansvar NOK NOK NOK Forbruk (%)/2012 1250 Lærlinger 594.407 684.000 89.592 86 lærlinger Lærlinger har et mindreforbruk på kr.89.592,- Dette skyldes større refusjoner enn budsjettert. Målsetting for planperioden Minimum 3 lærlinger + fritt inntak av helsefagarbeiderlærlinger Evaluering/status: Hadde ved årsskifte 13 lærlinger, hvorav kun 4 helsefagarbeider. Se for øvrig s 42 Økonomiavdelingen Regnskap/2012 Rev.budsjett/2012 Avvik/2012 Ansvar NOK NOK NOK Forbruk (%)/2012 1300 Økonomiavdeling 2.278.615 2.299.593 21.337 99 økonomiavdelingen Økonomiavdelingen har et mindre forbruk på kr. 21.337,- Underforbruket skyldes at mindre underforbruk på flere poster.. 10
Felles edb-utgifter Regnskap/2012 Rev.budsjett/2012 Avvik/2012 Ansvar NOK NOK NOK Forbruk (%)/2012 1320 Felles edb-utgifter 2.457.184 2.370.538-86.646 103 felles edb-utgifter Fellesutgifter EDB har et merforbruk på kr. 86.646,- Overforbruket skyldes noe mindre besparelse på opphør av stilling enn budsjettert, og merforbruk på serviceavtaler.. Serviceenheten - Fellesutgifter Regnskap/2012 Rev.budsjett/2012 Avvik/2012 Ansvar NOK NOK NOK Forbruk (%)/2012 1400 Serviceenheten 2.016.946 1.987.352-29.594 101 1410 Fellesutgifter 2.651.009 2.554.491-96.518 103 serviceenheten/fellesutgifter Avviket på Serviceenheten skyldes høyere kostnader knyttet til adm.biler enn budsjettert (mer bruk). Fellesutgifter skyldes ubudsjetterte økte kostnader til HTV. Fellesutgifter, administrasjonsbygning Regnskap/2012 Rev.budsjett/2012 Avvik/2012 Ansvar NOK NOK NOK Forbruk (%)/2012 1420 Administrasjonsbygning 529.328 450.000-79.328 117 Administrasjonsbygning Administrasjonsbygninger har et merforbruk på kr. 79.328,-. Overforbruket skyldes ubudsjetterte strømkostnader. 11
Rammeområde 2 Ansvarlig kommunalleder Line Andersen Regnskap 2012 samlet for rammeområde 2 Regnskap/2012 Rev.budsjett/2012 Avvik/2012 Ansvar NOK NOK NOK Forbruk (%)/2012 2100 Fellesutgifter oppvekst 2 661 726 2 354 000-307 726 113 2110 Hov skole 15 568 350 15 322 000-246 350 102 2120 Haltdalen oppvekstsenter, avd. skole 3 579 227 3 797 000 217 773 94 2130 Skolefritidsordning 383 745 446 000 62 255 86 2510 Folkebiblioteket 783 899 792 000 8 100 99 2560 Kulturskole 940 121 1 196 000-255 879 79 2700 Fellesutgifter barnehage -1 637 520-1 399 000-238 520 117 2710 Ålen barnehage 4 189 786 4 631 000-441 214 90 2720 Haltdalen oppvekstsenter, avd. bhg. 2 386 557 2 276 000 110 557 105 2730 Elvland barnehage 4 943 349 4 879 000 64 349 101 Samlet resultat 33 799 241 34 294 000 494 759 98,56 rammeområde: Rammeområde 2 har et mindre forbruk på kr. 494.759,- Nærmere kommentarer gis under hvert ansvarsområde. Fellesutgifter oppvekst (skole) 2100 fellesutgifter skole 2 354 000 2 661 726-307 726 fellesutgifter skole: Fellesutgifter oppvekst har et merforbruk på kr. 307.726,- Fellesutgiftene har blitt noe høyere enn beregnet på grunn av høyere utgifter til fosterhjemsplasserte barn, logopedibehandling og PPT. I tillegg er det noe høyere forbruk på skysskostnader - elever. Det er også beregnet kr. 300.000,- til bruk av fond, disse ble ikke avsatt i 2011 og dermed ikke tilgjengelig. 12
Målsetting for planperioden Møter med organisasjon, HTV Utviklingsmøter, skole Utviklingsmøter, barnehage Utviklingsmøter, bibliotek Utviklingsmøter, kulturskole Medarbeidersamtaler Kvalitetssystem, bhg. nettbasert Kvalitetssystem skole nettbasert Haltdalen oppvekstsenter Evaluering/status: Gjennomført 4 møter Gjennomført 7 møter Gjennomført 8 møter Gjennomført 5 møter Gjennomført 6 møter Gjennomført med styrere, rektorer, biblioteksjef og kulturskolerektor Under utvikling Under utvikling Prosess ved formell dannelse av Haltdalen oppvekstsenter er gjennomført. Haltdalen oppvekstsenter er godkjent etter barnehageloven og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Midlertidig godkjent etter plan- og bygningsloven, bygget er ikke formelt ferdigstilt Skoler 2110 Hov skole 15 322 000 15 568 350-246 350 2120 Haltdalen 3 797 000 3 579 227 217 773 oppvekstsenter, skole Totalt 19 119 000 19 147 577-28 577 skole: Skolene har et merforbruk på kr. 28.577,- Hov skole Merforbruket skyldes høyere forbruk på lønn enn beregnet. Mindre refusjoner enn utgifter, da skolen ikke får refundert alt av vikarlønn. Haltdalen oppvekstsenter avd. skole Mindre forbruk på lønn enn beregnet. Mer sykelønnsrefusjon enn beregnet. Skolen har hatt store utfordringer med å dekke opp ett sykevikar og derfor er det et underforbruk på lønnsmidler. Hov skole Målsetting for planperioden Evaluering/status: Etterutdanning/videreutdanning/ Kompetanseplan gjennomført 2012 kompetanseplan Videreutdanning: og Rådgivning Resultater Eksamen 2012 Nasjonale prøver Entreprenørskap/elevbedrift Gjennomført 2012 9a. Elevenes skolemiljø Gjennomført: Elevundersøkelse, 7. og 10. trinn 13
Vurdering Forskrift om leksehjelp Kulturell skolesekk Prosjekt: Falkbergets rike Prosjekt: Prøvefiske Prosjekt: Overvåkning av Gaula. Del av ISO 14001 Gründercamp (heldøgnsprosjekt) Hov skole, en lærende organisasjon Obligatoriske kartleggingsprøver 1. -3. trinn GSI-rapportering Møter i samarbeidsutvalget Møter i skolemiljøutvalget NyGIV Oppstart LP-modellen 2 mobbeundersøkelser med oppfølging Skolen jobber med vurdering, både underveisvurdering og sluttvurdering. Leksehjelp er innført 01.08.10. Evaluert 2012 og med politisk vedtak videreføres leksehjelp etter dagens organisering Gjennomført Gjennomført Gjennomført Ikke gjenopptatt etter flommen. Prøvestasjon (plattform) ikke gjenoppbygd. Gjennomført Gjennomført. Systematisk tilbakemelding fra kurs og konferanser (kollegaveiledning). Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Overgang grunnskole-videregående skole, statlig initiert satsingsområde. Skolering av lærere gjennomført. Tiltak i norsk og matematikk. Gjennomført Elevtallsutvikling, Hov skole 2008/2009 2009/2010 2010/2011 2011/12 2012/13 Elevtall 208 201 198 196 196 Grunnskolepoeng mål for samlet læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakter 2008/2009 2009/2010 2010/2011 2011/2012 Gjennomsnittskarakter 43,0 43,7 43,2 42,3 Sør-Trøndelag 39,5 39,7 39,7 39,8 Nasjonalt 39,5 39,9 39,9 40,0 Haltdalen oppvekstsenter, avd. skole Målsetting for planperioden Evaluering/status: Visjonen til Haltdalen oppvekstsenter, avd. skole er Vi lærer for livet! Det betyr at vi har fokus på: Læringstrykk Allsidig læring Kompetanseutvikling av personalet Folkeskikk og verdier som letter samvirket mellom mennesker En annen målsetting handler om å forberede det å bli en del av Haltdalen oppvekstsenter. Det betyr at vi må ha fokus på: Inkludering og samarbeid Respekt og toleranse for institusjonens egenart Praktiske løsninger og innsats Etterutdanning lærere Gjennomført kurs i Gauldalsregionen Nasjonale prøver Gjennomført 5. trinn Obligatoriske kartleggingsprøver Gjennomført 1. 3. trinn 14
Frivillig kartleggingsprøver engelsk Frivillig kartleggingsprøver matematikk Pageturner et leseteknikkprogram på nett Robo-memo et hukommelsestreningsprogram Lage maler for underveisvurdering Tilbud om leksehjelp 1. 4. trinn Brukerundersøkelser for elever sentrale og lokale. Medarbeiderundersøkelse Kulturelle skolesekken DKS «Egner i 100» - felles kulturprosjekt mellom barnehagen og skolen, med målsetting om å bygge felles kultur, bli godt kjent og utvikle positive relasjoner Bokbuss Skolebibliotek Uteskole Samarbeid i lokalsamfunnet Rydding av lagret utstyr i Optimus sine lokaler, flytting fra HKØ til nye lokaler i Haltdalen oppvekstsenter. Felles møter mellom de som skal utgjøre personalet i Haltdalen oppvekstsenter Gjennomført 3. trinn Gjennomført 1. og 3. trinn Ikke gjennomført (Gjennomføres 7. trinn vår 2013) Ikke gjennomført (Gjennomføres 6. trinn vår 2013) Gjennomført Gjennomført med assistenter. 8 av 22 elever benytter seg av tilbudet skoleåret 2012-13. Varierende utbytte av tiltaket. Gjennomført. Stadig noen få (1-2 elever) oppgir at de noen ganger opplever krenkelser. Undersøkelsene følges opp, og vi har kontinuerlig fokus på skolemiljø. Medarbeiderundersøkelse gjennomført vår 2012, og er fulgt opp høsten 2012 Gjennomført. Meget positivt utbytte på alle områder. Gjennomført, med godt samarbeid mellom ressurspersoner i skolen og barnehagen. Meget godt resultat, med 2 forestillinger for fullsatt sal i Haltdalen oppvekstsenter i september Kommer til skolen ca. 1 gang per måned. Populært tiltak. Under etablering i oppussede lokaler i det nye Oppvekstsenteret. Tatt litt tid å få på plass bøker og teknisk utstyr (data) Gjennomført for 1. 4. trinn vår 2012, og for 1.-3. trinn høsten 2012, en halv dag per uke. Førskolegruppa i barnehagen er med fra høsten 2012. Meget positivt utbytte både opplevelsesmessig og læringsmessig. Samarbeid med Turforeninga om oppkjøring av skiløyper som brukes i skoletida. Samarbeid med det kommunale kjøkkenet sanking av bær og sopp. Gjennomført, med lite hjelp utenfra og derav følgende tidsbruk: Det har tatt hele høsten å få på plass aktuelt utstyr, sortert vekk og kastet uaktuelt utstyr. Er nesten på plass pr 31.12.2012. Er kommet godt i gang med samarbeidet i felles personalgruppe. Meget godt samarbeidsklima, positivt å bli flere. Gode samarbeidsprosjekter i foreldregruppa Elevtallsutvikling - Haltdalen oppvekstsenter, avd. skole 2008/2009 2009/2010 2010/2011 2011/12 2012/13 Elevtall 38 29/27 29 30 29 Skolefritidsordningen 15
2130 - skolefritidsordningen 446 000 383 745 62 255 skolefritidsordningen: SFO har et mindre forbruk på kr. 62.255,- SFO har mer refusjon på brukerbetaling enn beregnet, flere benytter seg av SFO-tilbudet enn beregnet. Skolefritidsordningen Målsetting for planperioden Evaluering/status: SFO skal være et trygt sted for alle barn i sfoordningen, både sammen med de andre barna og de voksne. SFO skal gi barna mulighet til allsidig lek og varierte aktivitetsformer. SFO skal legge rette til fysisk aktivitet gjennom lek og turer i nærmiljøet. Barna skal i stor grad kunne velge innholdet i SFO selv. Det skal stimuleres til sosiale aktiviteter samtidig som det skal være mulig å være alene. Gjennomført. Stabilt bemannet med voksne som også jobber i klassene. Dette gjør at de voksne kjenner barna godt, og overgangen mellom sfo og skole blir enklere. Gjennomført. Formingsopplegg, fri lek ute og inne, leker som fenger både gutter og jenter. Gjennomført. Gjennomført. Barna har stor medvirkning i valg av aktiviteter ved SFO. Før skoletid og etter skoletid har vi mulighet til å bruke flere rom i arealet til småtrinn. Dette gjør at det er enklere å spre leken utover, og de får i større grad velge innholdet selv. Antall barn som benytter seg av skolefritidsordningen 2008/2009 2009/2010 2010/2011 2011/12 2012/13 Hov skole 16 13 11 17 18 Haltdalen oppvekstsenter 8 8 5 3 10 Bibliotek 2510 folkebiblioteket 792 000 783 899-8 100 bibliotek: Biblioteket har et mindre forbruk på kr. 8.100,- OK Bibliotek Målsetting for planperioden Evaluering/status: 16
Samorganisering av folkebiblioteket og Gjennomført 2012 skolebibliotekene Samarbeid med skolene ifm DKS Gjennomført 2012 Barnehagebesøk på biblioteket Barnehagebesøk med høytlesning gjennomført 2012 Skolebesøk, opplæring av elever og ansatte Gjennomført ved Haltdalen Oppvekstsenter ift selvbetjent utlån des 2012, Hov skole får opplæring i 2013 Utstillinger Gjennomført UKM-utstilling, Holtålen mediaklubb, samt utstillinger fra privatpersoner Utlån av bøker 2008 2009 2010 2011 2012 Folkebiblioteket 10.743 9.944 4.901 4.467 5.736 Hov skole 2.341 2.864 3.898 3.613 3.663 Haltdalen oppv 980 1.140 942 848 588 Totalt 14.064 13.948 9.741 8.928 9.987 Utlånssystemet ved Haltdalen Oppvekstsenter har ikke fungert i store deler av 2012, derfor er dette utlånstallet mye lavere enn hva som er realiteten. Bibliotek annet 2008 2009 2010 2011 2012 Fjernlån ut 49 75 14 31 29 Fjernlån inn 94 118 88 148 14 Bokbussen 870 555 627 571 339 Fjernlånstallene er bare fra 24. oktober til 31. desember 2012 - resten av statistikken forsvant da vi gikk fra MM2 til MM3. Kulturskole 2560 kulturskole 1 196 000 940 121-255 879 kulturskole: Kulturskolen har et mindre forbruk på kr. 255.879,- Mindre forbruk på lønn pga. at rektorstillingen sto ubesatt i ca. 4 mnd. I tillegg er det mer inntekter på mer salg av tjenester til Røros kulturskole. Kulturskolen Målsetting for planperioden Åpent opptak alle søkere skal få plass Kvalitet i undervisnings- og opplæringstilbudene Tilpasset opplæring Fleksibilitet i tilbudene med hensyn til innhold og organisering Evaluering/status: Gjennomført. Det er ingen venteliste. Gjennomført. En søker til enhver tid å ha så godt kvalifiserte lærere som mulig. Gjennomført. Både gruppe og enkelt undervisning Gjennomført. En bestreber seg på å legge forholdene best mulig til rette for å 17
Lave skolepengesatser Være en ressurs for barnehagene og det øvrige skoleverk og kulturliv i kommunen God informasjon og synliggjøring av virksomheten imøtekomme elevers og foresattes ønsker med hensyn til undervisningstid og sted. Gjennomført. Lave skolepengesatser har i alle år vært et mål for vår kulturskole. Satsene følger utviklingen i konsumprisindeksen. Gjennomført. Nært samarbeid med skolene og det øvrige kulturliv. Samarbeid mellom kulturskolen og Ålen Barnehage med minikonserter hver måned. Musikktime i Ålen barnehage. Gjennomført. Kulturvukku 2012, i samarbeid med det øvrige kulturlivet ble en suksess. Julekonsert i samarbeid med Førskolekoret, Barnekoret og Ålen skolekorps - fulle hus. For øvrig ble det gjennomført en rekke andre konserter, offentlig, på kommunestyremøtene og i institusjoner. Antall barn/unge som benytter seg av kulturskoletilbudet 2008/2009 2009/2010 2010/2011 2011/12 2012/13 Elevtall 103 104 102 94 115 Fellesutgifter barnehage 2700 fellesutgifter barnehage -1 399 000-1 637 520-238 520 fellesutgifter barnehage: Fellesutgifter barnehage har et mindre forbruk på kr. 238.520,- Det mindre forbruket skyldes at det er mer inntekter på brukerbetaling enn beregnet. Flere barn har startet i bhg. enn forutsatt. Barnehager 2710 Ålen barnehage 4 631 000 4 189 786-441 214 2720 Haltdalen 2 276 000 2 386 557 110 557 oppvekstsenter, avd.bhg 2730 Elvland barnehage 4 879 000 4 943 349 62 349 Totalt 11 786 000 11 519 692-268 308 barnehage: Barnehagene har et mindre forbruk på kr. 268.308,- Ålen barnehage Noe mindre forbruk på lønn enn beregnet. Leie av ekstra avdeling i Ålen bhg. ble avsluttet 3 mnd. før enn beregnet, dette gir en besparelse. I tillegg er det mer sykelønnsrefusjon enn beregnet. 18
Haltdalen oppvekstsenter, avd. barnehage Noe høyere forbruk på lønn enn beregnet, det er brukt lønnsmidler til tolketjeneste. Noe mindre refusjoner enn beregnet og mer forbruk på vikarer enn beregnet. Elvland barnehage Noe høyere forbruk på enkeltposter. Ålen barnehage Målsetting for planperioden Evaluering/status: Kulturbarnehagen med fokus på estetiske fag. Beste praksis vår 2012 Sosial kompetanse. Grunnleggende sosiale måter å forholde seg til andre mennesker på. Beste praksis høst 2012 Begrep. Førskoleklubb Natur, miljø og teknikk Kommunikasjon, språk, tekst Kunst, kultur og kreativitet Nærmiljø og samfunn Kropp og bevegelse Antall, rom og form Etikk, religion og filosofi Kulturbarnehagen med fokus på estetiske fag. Beste praksis vår 2012 Sosial kompetanse. Grunnleggende sosiale måter å forholde seg til andre mennesker på. Gjennomført. Samarbeid med kulturskolen. Musikk, dans og drama. Gjennomført. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen Gjennomført. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen Gjennomført. Ulike tema for 5-åringene. Gjennomført. Ulik aktivitet ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen Gjennomført. Ulik aktivitet ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen Gjennomført. Ulik aktivitet ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen Gjennomført. Ulik aktivitet ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen Gjennomført. Ulik aktivitet ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen Gjennomført. Ulik aktivitet ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen Gjennomført. Ulik aktivitet ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen Gjennomført. Samarbeid med kulturskolen. Musikk, dans og drama. Gjennomført. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen Haltdalen oppvekstsenter, barnehage Målsetting for planperioden Barnehagen skal bruke lek som læringsarena Fremme fysisk aktivitet og helse. Evaluering/status: Gjennomført. Mye lekeakt., leken har egenverdi.ser at barna utvider lekerepotoaret. Mye sosial læring, 19
Kunst, kultur og kreativitet Fellesopplegg med skolen Egner i hundre høsten 2012 Kropp og bevegelse Egner i hundre Sosial kompetanse Som en del av dette var Sosial kompetanse fokusområde våren 2012. Høsten 2012 ble det satt fokus på dette med sosial kompetanse (vennlighet) i forbindelse med fellesopplegg for hele oppvekstsenteret. Førskoleklubb Natur, miljø og teknikk Kommunikasjon, språk, tekst Viser til fokusområde og fellesopplegg med skolen hvor det ligger mye trening i kommunikasjon, språk og tekst. Nærmiljø og samfunn Har starta på et opplegg som går ut på å sette fokus på oppvekstsenterets plass i nærmiljøet. Fortsetter i 2013. Antall, rom og form Etikk, religion og filosofi kommunikasjon og gode opplevelser i leken. Gjennomført. Dette opplegget innbefattet forming, drama, musikk og bevegelse. Ulik aktivitet ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen Gjennomført. I tillegg til Egner i hundre har vi nå tilgang til gymsal, og med det har gode opplevelser og mestring vært satt i fokus. Ulik aktivitet ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen Gjennomført. Ulik aktivitet ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter fra barnehagen Gjennomført. Ulike tema for 5-åringene. Gjennomført. Ulik aktivitet ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen Gjennomført. Ulik aktivitet ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen Gjennomført. Ulik aktivitet ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen Gjennomført. Ulik aktivitet ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen Gjennomført. Ulik aktivitet ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen Elvland barnehage Målsetting for planperioden Barnehagen skal bruke naturen som læringsarena Fremme fysisk aktivitet og helse. Evaluering/status: Gjennomført. Barnehagen har lagt vekt på at barna skal bli glad i naturen og være kroppslig aktive vinter som sommer. Gode opplevelser og mestring har vært i fokus. Fokusområde våren 2012 Sosial kompetanse: Barnehagen skal jobbe med grunnleggende sosiale måter å forholde seg til andre mennesker på. Fokusområdet høsten 2012 Begrepsforståelse er en viktig del av barns språkutvikling. Vi jobba med dette ved å ta utgangspunkt i boka Hakkebakkeskogen. Gjennomført. Ulik vinkling ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen Gjennomført. Ulik aktivitet ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen 20
Førskoleklubb Gjennomført. Ulike tema for 5-åringene som er viktig i overgangen til skole. Natur, miljø og teknikk Gjennomført. Ulik aktivitet ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen. Kropp og bevegelse Gjennomført. Ulik aktivitet ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen. Kommunikasjon, språk, tekst Gjennomført. Ulik aktivitet ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen Nærmiljø og samfunn Gjennomført. Ulik aktivitet ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen Antall, rom og form Gjennomført. Ulik aktivitet ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen Etikk, religion og filosofi Gjennomført. Ulik aktivitet ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen Gjennom evalueringer av satsningsområdet vårt, har det kommet frem et ønske/behov for å jobbe mer med naturbarnehagen. Det er lenge siden og flere endringer på personalsiden siden vi først jobbet med tema naturbarnehagen. Å jobbe med naturbarnehagen er viktig for å få et eierforhold til naturbarnehagen. Vi har en førskolelære som startet på videreutdanning ved Dronning Mauds Minne Høyskolen i Fysisk aktivitet, helse og fysisk miljø i barnehagen. Dette har vi hatt stor nytte av i personalgruppen når vi har diskuter naturbarnehagen. Barne- og ungdomsarbeidere, assistenter og lærlingen går på et 40t kurs i spesialpedagogikk. 21
Rammeområde 3 Ansvarlig kommunalleder Tove Volden Evensen Regnskap 2012 samlet for rammeområde 3 Regnskap/2012 Rev.budsjett/2012 Avvik/2021 Ansvar NOK NOK NOK Forbruk (%)/2012 3500 Sosialkontoret 765 135 992 920 227 782 77 3501 Nav Røros -25 691 0 25 692 3510 Sosialhjelp 679 185 660 000-19 185 102 3520 Edruskapsvern - 9 044-15 000-5 955 60 3530 Barnevern 2 581 658 2 760 000 178 341 93 3550 Legekontoret 3 041 418 2 676 281-365.137 113 3560 Fysioterapeut 558 601 585 938 27 336 95 3570 Helsestasjon/helsesøster 860 615 962 495 101 879 89 3580 Psykiatri 1 060 951 1 398 985 338 033 75 3590 Gjeldsrådgivning 600 600 3600 Samhandlingsreformen 2 957 000 2.608 000-349 000 113 3700 Fellesutgifter pro 1 728 829 2 049 395 320 565 84 3710 Holtålen sykehjem 14 353 664 14 055 831-297 833 102 3720 Optimus 1 675 000 1 675 000 0 100 3730 Hjemmetjenesten 16 874 499 16 637 275-237 224 101 3735 Avlastning 3740 Trygdeboliger -1 716 133-1 725 000-8 866 99 3760 Kjøkken Holtålen syk 2 775 750 2 671 882-103 868 103 3780 Personlig assistent/ 671 910 721 710 49 799 93 Samlet resultat 48 833 355 48 716 313 117 042 100.24 rammeområde 3: Rammeområde 3 har et merforbruk på kr 117 042. Overforbruket er på sykehjemmet, hjemmetjenesten, intermediæravdelingen (IMA) og på legekontoret. Kommentarene er beskrevet under tjenesteområdene. Sosialkontoret - NAV 3500 Sosial - Nav 992 920 765 137 222 782 22
fellesutgifter Sosial NAV Husleie var innlagt i budsjettet og dette var en feilbudsjettering, da dette belastes fra rammeområde 1. Resterende refusjonskrav på nav-leder på kr 54 000 er ikke kommet inn, men blir ført som inntekt i 2013. Økonomisk sosialhjelp 3510 Sosialhjelp 660 000 679 185-19 185 Økonomisk sosialhjelp 34 brukere i 2012. 1-2 brukere som har mottatt sosialhjelp mer enn 6 måneder som eneste inntekt. Supplerende livsopphold til ca. 30 brukere pga lav uføretrygd/andre lave trygdeordninger eller stor gjeldbyrde. 2 på kvalifiseringsprogrammet. Bostøtteordningen via Husbanken: Antall søknader: 358 Innvilget: 337 Avslag: 21 Edruskapsvern 3520 Edruskapsvern 15 000 9 044-5 955 Edruskapsvern Mindre inntekter enn forventet da det er mindre salgs- og skjenkebevillinger. Barnevern 3530 Barnevern 2 760 000 2 581 658 178 341 Barnevern 23
Avvik med kr 178 341 på grunn av mindre tiltak enn forventet. Målsetting for planperioden Øke kompetanseheving på kartleggingsarbeidet. Barneverntjenesten deltar sammen med de aller fleste bvn-tjenestene i fylket, på et felles kompetanseløft omhandlende bruk av Kvellomalen i utredning av barnevernssaker. Evaluering/status: Barnevernet mottok 10 bekymringsmeldinger. 15 barn i hjelpetiltak. Barnevernet har omsorgen for 3 barn. De fleste hjelpetiltak er: Hjemkonsulent, barnehage, sfo, avlastningshjem/besøkshjem, støttekontakt og råd og veiledning. Problemområder barnevernet jobber med: Atferdsvansker/mangelfull sosial tilpasning, problemer relatert til samlivsbrudd, rus misbrukende foreldre, og psykiske problem hos barn og unge. Legekontor 3550 Legekontor 2 676 281 3 041 418-365 137 Legekontor: Overforbruket på kr 365 137 skyldes at en lege har vært i videreutdanning og det medfører mindre inntjening når en lege er borte. Kommuneoverlegen sluttet høsten 2012, men det ble ansatt ny lege i slutten av september. Fortsatt høy andel til gjestepasienter hvor det brukes legetjenester i andre kommuner. Målsetting for planperioden Demensteamet: Utarbeide gode demenskartlegginger, som skal bidra med faglig dokumentasjon for koordinerende team. Demensteamet ble forespurt om og deltar i prosjekt med alderspsykiatrisk forskningssenter, Sykehus Innlandet på bakgrunnen av demensteamets faglige kunnskaper. Få med en ansatt fra psykisk helse inn i demensteamet ved behov. Evaluering/status: Vedtatt i Driftsutvalget 15.06.11. Sak 11/790. Gir bedre grunnlag for dokumentasjon for å fatte riktig vedtak. Problemstilling er angst, depresjon og rus knyttet opp mot en demensdiagnose. Fortsette med og øke kompetansen for demensteamet. Har deltatt på felles kurs hos fylkesmannen. Medarbeider fra psykisk helse har deltatt. Demensteamet har dette året hatt: 14 hjemmebesøk med kartlegginger, 14 24
Utvikle intermediæravdeling sammen med kommunens helsetjeneste. Oppjustere legekontorets datasystem Ble gjennomført i 2012. oppfølgingssamtaler. Aktivitet er pasientrelatert, reise i forbindelse med kartlegging, administrasjon, skolering eksternt og internt, informasjon og planlegging med tidsbruk 311 timer. Intermediæravdeling i drift. Kommuneoverlege ble medisinsk ansvarlig på intermediæravd. Se egen tabell på intermdiæravdelingen. Kap 3600 Utvikle gode prosedyrer og rutiner på legekontoret. Dette er i gang samtidig med oppjustering av datasystemet. Fysioterapien 3560 Fysioterapi 585 938 558 601 27 336 Fysioterapien Fysioterapien har et mindre forbruk på.kr 27 336. Målsetting for planperioden i henhold til handlingsplan 2012/2013, Plan for fysioterapitjenesten Skape en målrettet utvikling av fysioterapitjenesten som samsvarer med behovet blant kommunens innbyggere Ha et målrettet og systematisk systematisk samarbeid med helsestasjon og barnehager Ha etablerte og hensynsmessige rutiner rundt prioritering av pasienter og pasientgrupper Statistikk: Gjennomsnittlig ventetid prioritetsgr. 1: Gjennomsnittlig ventetid, prioritetsgr. 2: Ant. polikliniske konsultasjoner: Konsultasjoner på sykehjem: Konsultasjoner rehabilitering: 4-månederskontroll: Kartlegging barnehagebarn: Kartlegging skolebarn: Tiltak barn u. 16 år: Evaluering/status: Plan for fysioterapitjenesten er utarbeidet og behandlet i driftsutvalget 12.09.12. Det er utarbeidet prosedyre for: 1) Samarbeid mellom helsestasjon og fysioterapitjenesten 2) 4-månederskontroll med fysioterapeut 3) Kartlegging/testing av motorikk og tidlig intervensjon i barnehager Det er gitt muntlig og skriftlig informasjon i barnehager om viktighet av tidlig kartlegging og evt intervensjon, samt hva fysioterapitjenesten kan bidra med. Det er gjennomført kompetanseheving i form av 80 kurstimer: Bevegelsesutvikling del 1 og 2 i regi av NFF. Det er utarbeidet prioriteringsnøkkel som ligger i Plan for fysioterapitjenesten. Maks 1 uke (målet var maks 1 uke) 3,5mnd (målet var maks 1 mnd) 2041 38 65 6 9 1 50 25
Basseng: Sum konsultasjoner: Møter: 913 3123 65 Helsestasjon 3570 Helsestasjon 962 495 860 615 101 879 Helsestasjon Helsestasjonen har et mindreforbruk på kr 101 879. Ledende helsesøster hadde permisjon høsthalvåret. Målsetting for planperioden Evaluering/status: Vikar for helsesøster i permisjon. 100 % stilling fra 20.06.11 Holde helsestasjon for ungdom åpent. Oppgradere dataprogrammet HsPro Få gjennomført helsestasjon og skolehelsetjenesten som pålagt. Helsedirektoratets anbefalinger om vekt høyde og vekt i 3. og 8.klasse for og forebygge overvekt og fedme hos barn og unge. Var åpen frem til juni 2012. Har etter dette vært stengt grunnet for stor arbeidsbelastning på andre områder. Helsestasjon for ungdom er egentlig et lovpålagt tjenestetilbud. Ble lagt en plan for gjennomføring i 2012 og oppgraderingen startet i januar 2013. Har fått gjennomført lovpålagte oppgaver men enkelte forsinkelser og ikke så grundig som ønsket hele 2012. Mer og mer ressurskrevende helsestasjonsarbeid og oppfølging i skolehelsetjenesten. Det er gjennomført målinger, men for lite tid til den enkelte elev samt individuell oppfølging og veiledning i kosthold i etterkant av dette. Være så tilgjengelig som mulig for skoleelevene så langt resurssenene strekker til. Starte opp med 4 måneders kontroll sammen med fysioterapeut. Interkommunal jordmor beredskap. Anbefalt program for helseopplysning og oppfølging i skolehelsetjenesten. Ha besøksrunder i barnehagene. Var satt av 3 timer per uke på Hov skole og 3 timer annenhver uke i Haltdalen. Dette skal dekke samarbeidsmøter, veiledning lærere, undervisning og individuelle konsultasjoner. Opplever at dette er alt for lite i forhold til behovet og ønsker å øke tilgjengeligheten på skolene fom 2013. (Behovet er to dager pr uke ved Hov skole og en dag pr uke ved Haltdalen oppvekstsenter). Alle barn på 4 måneder har fått dette tilbudet ila 2012. Har 24 timers jordmor beredskap Gjennomført, men liten tid til den enkelte elev, samt elevene i grupper. Generelt for liten tid til å jobbe forebyggende på skolen og liten mulighet for å være tilgjengelig til skolebarn. Har ikke blitt prioritert og ikke gjennomført bortsett fra i Haltdalen høsten 2012 da barnehagen er 26
Tverrfaglig samarbeid. Internkontroll og kvalitetssikring lokalisert med skolen. Ellers ikke kunnet prioritert barnehager. Ikke hatt ressurser til å gjenoppta/etablere samarbeidsmøte m barnehagene. Heller ikke fått opprettet skriftlige rutiner /samarbeidsavtaler der disse ikke finnes. Ønsket prioritert tverrfaglig samarbeid i 2013 Ikke ressurs til og utarbeidet prosedyrer og andre administrative tiltak nevnt i planverk. Tenkt oppstart ila 2013. Psykisk helse 3580 Psykisk helse 1 398 985 1 060 951 338 033 psykisk helse En ansatt i fødselspermisjon fra andre halvår, og ingen vikar innleid. Målsetting for planperioden Evaluering/status: Opprettholde god kvalitet også i høsthalvåret. Ingen vikar. Dette medfører mindre tid til dokumentasjon, planarbeid og utvikling av tjenesten. Oppfølging av unge. Er blitt henvist til helstasjon for unge. Oppfølging av ca 40 brukere. Alder fra 18 84 år. Midtstuggu godt besøk. Tverrfaglig samarbeid Samarbeid med ulike tjenester og frivillige organisasjoner. Viktig forebyggende arbeid for omsorgstjenesten Har hatt samarbeid med hjemmetjenesten. Nytt påbegynt samarbeid med demensteam og sykehjemmet. Faste møter med Nav. Faste møter med legekontor og Haltdalen DPS. MOT. Skolebesøk 8. 9. og 10. klasser Foreldremøte i 8. klasse. Informasjon om MOT og opplegget som kjøres. Foreldremøte i 9. klasse. Tema: «Ut i festlivet» Foreldremøte i 10. klasse. Tema: «Ungdom alkohol og narkotika» Ungdom med MOT Mål: forberede 7.klassinger på overgangen til ungdomsskolen. Gjennomført etter planen. Godt samarbeid med ungdomsteamet på skolen. Møtet inkluderte foreldre, kontaktlærere og MOTkoordinator. Møtet inkluderte foreldre, ungdommer, kontaktlærere, helsesøster og MOT koordinator. Møtet inkluderte foreldre, ungdommer, kontaktlærere, helsesøster og MOT-koordinator. I tillegg to representanter fra lensmannskontoret som kjørte innlegg om narkotika. Gjennomført skolering av fire ungdommer i 9. klasse i samarbeid med Tydal, Os og Røros kommuner. Gjennomfører besøk i 7. kl. våren 2013. 27
Sommeraktiviteter «MOT til å glede-dagen» Årsmøte MOT Etterutdanning- /distriktssamling gjennom MOTs hovedkontor. «Felles-samling» for involverte i MOT i Holtålen Arrangør: MOT-teamet Møter MOT-team Generell oppfølging Gjennomført. Ungdom fikk tilbud om 6 forskjellige aktiviteter i løpet av sommerferien. Gjennomført med 8. og 9. klasse. Besøkte barnehagene, barneskolen og sykehjemmet. Årsmøte med distriktsansvarlig i MOT-Magnus Bjørgan. Deltakere: Ordfører, Rådmann, MOTleder (ass.rådmann), rektor Hov, MOT-koordinator. MOT-koordinator har deltatt. Felles møte i HKØ. Deltakende: representanter fra Ungdom med MOT, Hov og grøt skoler, næringsforening, Ålen og Haltdalen Idrettslag + MOT-teamet. Innlegg av MOT-ambassadør Andreas Volden Evensen. Møter i MOT-teamet gjennomført. (overordnet planlegging) MOT-koordinator har bistått skolen ved behov. F.eks ved mobbeepisoder, bedring av klassemiljø o.l. Gjeldsrådgivning 3580 Gjeldsrådgivning gjeldsrådgivning: Økonomiske midler fra Arbeids- og velferdsdirekoratet er gitt til et fellesprosjekt med Nord- Østerdals kommunene fra Tynset og omegn, med Røros/Holtålen. Nyansatt gjeldsrådgiver fra november 2012. Intermediæravdeling(samhandlingsreformen) 2 608 000 2 957 000-349 000 3600 samhandlingsreformen intermediæravdeling Det er brukt kr 349 000 mer enn budsjettert. Det har vært vanskelig å forutsi hvordan økonomien ville bli med denne avdelingen, da Os kommune ikke bli med ved oppstart. I tabellen under viser bruken av intermediæravdelingen for 2012. 28
Bruken av IMA 2011 og 2012 Etterbehandling St.Olav Holtålen Etterbehandling andre institusjoner. Kommunal ø-hjelp Opphold i observasjonsseng Liggedøgn 2011 235 38 0 90 8 Totalt 371 Reist hvor Ant. pasienter 19 hjem 7 sykehjem 6 reinnleggelser 2 døde Totalt 34 Liggedøgn 2012 310 65 0 73 9 Totalt 457 Reist hvor Ant pasienter 33 hjem 9 sykehjem 8 reinnleggelser 4 døde Totalt 54 Felles Pro 3700 Felles Pro 2 049 395 1 728 829 320 565 Felles Pro Avviket på felles Pro skyldes feilbudsjettering. Målsetting for planperioden Gjennomføre vedtak i Omsorgsplan: Arbeidsgruppe for framtidens omsorgsboliger i arbeid. Sak 015/11. Mandat. 1.Definere tjenesteinnholdet: Omsorgsboliger Sykehjem Intermediæravd. Omsorgen for demente 2. Definere behovet for omsorgsboliger, sykehjem, intermediæravd.og omsorgen for demente 3. Foreslå bygningsmessige løsninger Evaluering/status: Prosjektet framlagt for Driftsutvalget 06.06.12 og i Formannskap 21.06.12, sak107/12. Prosjektet ble ikke lagt fram for kommunestyret. 29
Endringer i Haltdalen omsorgsboliger for å minske bruken av arealet i den tidligere institusjonen. Prosjekt «Boliger for yngre funksjonshemmede» påbegynt. Strategisk kompetanseplan sammen med Røros kommune for å finne felles satsningsområder for samhandlingsreformen. 1. Forebyggende arbeid 2. Velferdsteknologi 3. Intermediæravdelingen 4. Boligløsninger/boformer Dagsenteret for demente: 5 brukere har hatt vedtak 2 dager i uka. 2 brukere har 1 dag hver. I løpet av 2013 må det foretas en undersøkelse om brukere opprettholder daglivets funksjoner. Revidering av Omsorgsplanen. Fellesprosjekt palliativ behandling med Røros og Os. Videreutdanning av kreftsykepleier. Fortsettelse av Prosjektgruppe om intermediæravdeling Nye Røros sykehus. Samarbeid med det lokale el-tilsynet og brannvesen. Prosedyreprogram for Pro-tjenesten Deltakelse i nasjonalt prosjekt»samarbeid om etisk kompetanseheving» Nye lovverk som skal tre i kraft fra 01.01.12. Arbeid med Den Kulturelle Spaserstokken (DKSS) igangsatt. En eldre leilighet ble ombygd til kjøkken/spisestue, da det var flere som hadde behov for felles måltider. Samme praksis som i omsorgsboligene i som i Ålen. For enkelte beboere er dette viktig for helsetilstand og livskvalitet. Sak 40/12 i Driftsutvalget. Tomtevalg og tegninger ferdigbehandlet. Det er nedsatt tverrfaglige arbeider mellom kommunene. Det er blitt beskrevet behovet for kompetanse for hvert målområde av styringsgruppa. Arbeidsgruppene har foreslått tiltak og beskrevet kompetansebehovet. Strategisk kompetanseplan forventes ferdig første halvår 2013. Stabil gruppe gjennom året. En bruker har fått langtidsplass på sykehjemmet og har sluttet. Tilbudet øker trivsel og gir økt livskvalitet. Brukerundersøkelse viser at god avlastning for pårørende å forhindre sykehjems innleggelse. Rekruttering av nye brukere går via lege, kartlegging av demensteam og vurdering med pårørende. Dette kan gjøres via prosjektet «hverdagsrehabilitering». Sak 1/13 i Dru. Sak 24/12 i Driftsutvalget, ikke ferdig. Dette er den andre ansatte som blir ferdig kreftsykepleier våren 2013. Egen prosjektgruppe med tre undergrupper som arbeider med : Organisering av legetjenesten Driftsansvar, økonomi og finansiering Innhold og kapasitet i tjenestetilbudet. Intermediæravdelingen ble benyttet i 2011. Nye sjekklister utarbeides for hjemmeboende, men ikke fullført og tatt i bruk. Innkjøpt av midler fra Fylkesmannen, men ikke ferdig til bruk, da dette skal koordineres sammen med de andre datasystemene i Pro-tjenesten. Dette er fortsatt forhindret da datasystemet ikke vært ferdig oppgradert i løpet av 2012. 5 ansatte har deltatt på kurs i refleksjonsveiledning regi av departementet og KS. Gjennomført fagdag for alle ansatte. Refleksjonsgruppene arbeider systematisk med etikkarbeid. Ansvarlig for oppgradering av datasystemet og endre maler i Gerica. Nedsatt arbeidsgruppe for DKSS. (Jmf. Kommunal «Plan for den Kulturelle Spaserstokken»). Gruppe bestående av 30