Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging PBL 6-1 "For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kongen hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette skal følges opp i planlegging etter denne lov og legges til grunn for statens deltaking." Formål Bidra til bedre sammenheng mellom plannivåene Gjøre planleggingen mer forutsigbar, effektiv og målrettet Oppfølging Legges til grunn for fylkestingenes og kommunestyrenes arbeid med regionale og kommunale planstrategier og planer Legges til grunn for statlige myndigheters medvirkning i planleggingen Vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015 1
Hovedbudskapene Gode og effektive planprosesser Bruke planstrategiene aktivt til å prioritere Sikre godt kunnskapsgrunnlag og tidlig interesseavklaring Tar i bruk forenklingene i regelverket og digitale planverktøy Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging Redusere klimagassutslipp og energibruk gjennom god planlegging Forebygge risiko og sårbarhet, særlig vekt på klima Legge til rette for vekstkraft og verdiskaping gjennom kompetanse, innovasjon og arealbruk Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Sikre effektiv arealutnyttelse og velfungerende knutepunkter Sikre tilstrekkelig og variert boligbygging Utvikle levende, trygge og helsefremmende by- og tettstedssentre i samarbeid med privat næringsliv
Kommunal planstrategi - PBL 10-1 Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunestyret skal ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. 3
Evaluering Arbeidet med planstrategien har en bevisstgjørende funksjon for den kommunale administrasjon. Sikrer en gjennomgang av plansystemet og får anledning til å rydde i eksisterende planer. For politikerne gir det en fin inngang til å forstå plansystemet og få en tidlig debatt om kommuneplanen som styringsinstrument. Utfordringer: Må ikke bli for omfattende Ikke en plan i seg selv, men et styringsdokument med prioriteringer Medvirkning 4
Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Ennå tydeligere føringer mht fortetting, knutepunktutvikling og høy arealutnyttelse Areal- og transportplanlegging som viktig klimatiltak Økt vektlegging av kollektivtrafikk, sykkel og gange Boligbygging i pressområder løftet fram som et særskilt planleggingsfokus Retningslinjene skal bidra til mer effektive planprosesser Retningslinjene må tilpasses lokale og regionale utfordringer Bruk av statlig plan for samferdselstiltak vil bli vurdert oftere FOTO: HANS HAMRE/ Budstikka 5
Byutviklingsavtaler Regjeringen vil at forpliktelser knyttet til arealbruk i bymiljøavtalene skal følges opp gjennom en byutviklingsavtale for hver av de fire største byregionene. Bruk av byutviklingsavtaler skal sikre at arealbruk, boligbygging og infrastrukturtiltak bidrar til å oppnå nullvekstmålet for biltrafikk. Avtalene skal også bidra til en samordnet og effektiv planlegging av boligbygging og nødvendig infrastruktur i storbyområdene.
Byutviklingsavtaler - innhold Avtalene vil inneholde en del obligatoriske elementer: Mål for avtalen Avtalene virkeområder og parter Periode avtalen gjelder for Partenes forpliktelser Liste med tiltak som partene skal samarbeide om å gjennomfør og som er i tråd med regional/interkommunal plan Organisering og oppføling av avtalene Liste med vedlegg hvor hvert tiltak beskrives mer nøyaktig 7
Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen To rapporter som evaluerer retningslinjene: Mars 2015: NIBR/NMBU: Forvaltning av strandsonen; Evaluering av statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, mai 2015 Underveis: Rambøll: Utreder kriteriene for soneinndelingen
Økt bruk av statlig arealplan Signaler om økt bruk av statlig plan gitt i Nasjonal transportplan 2014-2023 Regjeringsplattformen Hovedsakelig på samferdselssaker for å redusere planleggingstiden Også aktuelt i andre saker av nasjonal interesse Nytt regjeringskvartal, beredskapssenter for politiet, Hjemmelsgrunnlaget er klart (PBL 6-4), men behov for gode rutiner, bl.a. for involvering av berørte kommuner, samordning av statlige interesser
Prosjekt hvor bruk av statlig plan er vedtatt Regjeringskvartalet Beredskapssenter politiet E10 Hålogalandsveien E39 Stord Os E16/Ringeriksbanen E16/Jernbane Arna-Voss Vedtatte statlige planer etter regjeringsskiftet: Minnested Sørbråten (5. april 2016) I tillegg har vi flere saker inne til vurdering, blant annet E39 Lyngdal Vest Sandnes 11
Plansaker og innsigelser Avgjort av departementet 20-40 saker pr år Avgjort ved mekling Egengodkjent av kommunen, ca 2500 pr år Uten innsigelse
Samordningsforsøket Fylkesmannen samordner innsigelser fra statlige etater. Kan avskjære innsigelser. Målsetting: Mer effektiv behandling av plansaker Bedre samarbeid mellom kommunene og statlige myndigheter Styrke kvalitet og gjennomføring av kommunale planer 2013: Nordland, Sør-Trøndelag, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vestfold 2015: Oppland, Buskerud, Telemark, Vest-Agder, Møre og Romsdal, Troms Evalueringsrapport i april/mai 2016 (NORUT) Sammenstille erfaringer i alle fylkene Vurdere erfaringene og beskrive suksesskriterier KMD tar stilling til videreføring
Etablering av tvisteløsningsmekanisme for rettslige tvister mellom stat og kommune mv Høringsnotat der departementet foreslår at kommuner gis adgang til å reise sak for domstolene mot staten i nærmere bestemte rettslige tvister. Det foreslås også å begrense statlig klageinstans adgang til å overprøve kommunenes utøvelse av det frie skjønn. Høringsfristen er 28. april 2016. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--- etablering-av-tvistelosningsmekanisme-for-rettsligetvister-mellom-stat-og-kommune-mv/id2471706/ 14
Punkt 4.5 Lovfesting av en skjerpet begrunnelsesplikt når det fremmes innsigelser Forslag om endring i plan- og bygningsloven 5-4 femte ledd for å stille krav til at innsigelsen er forankret i dokumenter med overordnede føringer. Det følger i dag av rundskriv H-2/14 om retningslinjer for innsigelser at en innsigelse skal være forankret i og begrunnet ut fra vedtatte nasjonale eller regionale mål, rammer og retningslinjer. Det må også utdypes i begrunnelsen hvilke konkrete forhold i som gjør det nødvendig å fremme innsigelse. Hvis en innsigelse forankres og begrunnes i tråd med det som overfor er angitt, vil en tvisteløsningsmekanisme kunne vurdere innsigelsens generelle forankring og eventuelt anse den aktuelle innsigelsen for ugyldig grunnet manglende forankring. Dette er ikke det samme som å vurdere innsigelsens materielle innhold og kravet til konkret begrunnelse i den enkelte saken. 15
Forenklinger i plan- og bygningsloven, siktemål: Mer effektive og forutsigbare planprosesser Enklere, raskere og bedre saksbehandling Bedre kompetanse hos aktørene i planprosessen Mindre statlig kontroll, økt lokalt handlingsrom Styrke tiltakshavers/utbyggers rettsstilling i lovverket. 16
Lovendringer som har trådt i kraft i 2015 5-årsfristen for private reguleringsplaner er fjernet Endringer om planprogram og konsekvensutredning Nye tidsfrister i plansaker og byggesaker Fjerning av søknadsplikt for et stort antall byggesaker 17
Oversikt forenklinger i PBL 18
Forslag på høring (15. november 2015) (Foil 1 av 6): Forenklinger regional planlegging Forslag om å oppheve sentral godkjenning av regionale planstrategier. Kravet om årlig rullering av handlingsprogrammet til regionale planer foreslås opphevet og erstattet med krav om at behovet for rullering skal vurderes årlig. 19
Private reguleringsplanforslag (Foil 2) Oppstartsmøtet styrkes gjennom at krav til referat fra oppstartmøte foreslås lovfestes. Forslag om at kommunen skal kunne si nei til et planinitiativ allerede i forbindelse med oppstartmøtet. Planarbeidet kan ikke starte før kommunen har gitt samtykke til kunngjøring og varsel av planoppstart. Utbygger som har fått klarsignal for varsling og kunngjøring skal i hovedregel få planforslaget sitt sendt på høring og offentlig ettersyn. 20
Forenklinger endring av plan (Foil 3) Større endringer enn i dag foreslås å kunne behandles etter dagens regler om forenklet saksbehandling/ begrenset høring. Kommunen skal i større grad kunne bruke planfaglig skjønn ved vurdering av om en endringen kan gis forenklet saksbehandling. Forenklinger oppheving av plan Ikke lenger krav om full planbehandling ved opphevelse av plan som i vesentlig grad er i strid kommuneplanens arealdel. Kun berørte grunneiere og festere skal varsles på forhånd ved opphevelse av plan. Kravet om varsling av offentlige organer og ander interessenter bortfaller. 21
Endringer i dispensasjonsbestemmelsen (foil 4) Kommunens framleggingsplikt ovenfor regionale og statlige myndigheter begrenses til saker som berøre "nasjonale og viktige regionale interesser". Vurderingskriteriene for når dispensasjon kan gis endres/forenkles. 22
1-8. Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag (tredje ledd) I 100 metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1 6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova. Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf. 11 9 nr. 5 og 12 7 nr. 2. 23
Forslag til overgangsbestemmelse for planer i strandsonen uten byggegrenser (Foil 5) Ombudsmannen har lagt til grunn en annen fortolkning enn KMD av pbl. 1-8 tredje ledd, jf. 34-2 fjerde ledd. Konsekvensene av den fortolkningen legger til grunn kan føre til at mange byggetillatelser er blitt gitt på feil rettslig grunnlag og at byggeaktivitet i byggeområder i 100- metersbeltet stopper opp i påvente av planendringer. Lovforslag 34-2 fjerde ledd skal lyde: Gjeldende fylkesplan, kommuneplan, herunder arealdel av kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan gjelder inntil de blir endret, opphevet, erstattet eller satt til side av ny plan etter denne lov. Dette gjelder også planer i 100-metersbeltet langs sjøen selv om de ikke har byggegrense, jf. 1-8 tredje ledd. 24 Tittel på presentasjon
Andre endringsforslag (Foil 6) Utvidet gebyrgrunnlag for områderegulering. Det foreslås å gi kommunen hjemmel til å ta gebyr for behandling av forslag til områderegulering som utarbeides av private. Ny frivillig sentral godkjenningsordning for planforetak som underlegges Direktoratet for byggkvalitet. Styrking av tiltakshavers rettsstilling ved fristoverskridelse i byggesaker. Ved overskridelse av 12-ukersfristen for byggesaksbehandling, skal plangrunnlaget som gjaldt ved utløpet av fristen legges til grunn. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/foreslar-enklereplanprosesser-for-okt-boligbygging/id2428962/ 25
KONSEKVENSUTREDNINGER Regelverket gjelder kun planer og tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn Forskriftenes virkeområde: Planer og tiltak som alltid krever konsekvensutredning ( 2/vedlegg I) Planer og tiltak som krever konsekvensutredning etter en nærmere vurdering av vesentlige virkninger ( 3/vedlegg II) Beslutningsrelevans.
Hvorfor nytt regelverk 1.1.2015? ESA konstaterte mangelfull implementering av direktivene: Virkeområde Bruk av størrelseskriterier i vedlegg II Flere tiltak manglet Ansvaret ble delt mellom KMD og KLD i forbindelse med regjeringsskiftet høsten 2013: KMD planer KLD sektortiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 14 Politisk trykk for effektivisering og forenkling 27
Og nye bestemmelser om at det skal foreligge et lett forståelig sammendrag av konsekvensutredningen at oppfølgende undersøkelser gjøres offentlig tilgjengelige bruk av anerkjent metodikk, og at konsekvensutredningen skal utføres av personer med relevant faglig kompetanse innleggelse av innsamlede data i offentlige databaser 28
To KU-forskrifter - hva nå? 29
Revidert EU-direktiv - "påan igjen" EU krav som vil kreve endringer i norsk regelverk: objektivitet i beslutningstakingen sanksjoner dersom direktivene ikke overholdes tidsfrister (90 dager for å vurdere KU-plikt) prosess (opplysninger forslagsstiller skal bidra med) flere mindre endringer i innhold (klimaendringer) Men! Noe er allerede ivaretatt i forskriftene For eksempel kravet om relevant faglig kompetanse 30
Når vi vi først skal revidere, vurderer vi også. Forbedringer utfra erfaringer med gjeldende regelverk Kan vi forenkle mer og legge opp til mer fleksible systemer? Bør vi slå sammen de to forskriftene igjen?
Digitalisering av bygg- og planprosesser ByggNett concept illustration (DiBK, 2013) 32
IKT-satsing på digitale planprosesser Digitalt planregister Statlige og regionale planer Digital plandialog Digitalisering av planbestemmelser Digitale temadata (Det offentlige kartgrunnlaget) Tilgang og kobling av data 3D planer 33
Status planregister oktober 2015 14. Alle har rett til gratis å gjøre seg kjent med innholdet i kommunens planregister og det offentlige kartgrunnlaget. Kommunen skal herunder sørge for at informasjon fra digitalt planregister er elektronisk tilgjengelig Status er at 332 kommuner har digitalt planregister. Mer midler i 2016. 34 Tittel på presentasjon
Veiledning planlegging i sjø Analyse Analyse av utfordringer for arealplanlegging etter PBL - behov for avklaringer og presiseringer Norconsult rapport vår 2015 Revisjon rundskriv Gjennomgang av lovgrunnlaget som gjelder i kystnære sjøområder Advokatfirmaet Kyllingstad Kleveland - vår 2016 Planlegging etter PBL- utkast til veileder Utkast til veileder planlegging etter plan- og bygningsloven Multiconsult vår 2016
Revisjon av rundskriv om lover og retningslinjer for planlegging og ressursutnytting i kystsonen (T4/96) Brev 22.04.15 fra KMD til NFD
Mange bruksinteresser Foto: Aaram havn, Jan Hausken Foto: Kjerringøy, Marianne Gjørv Foto: Tjøme, Marianne Gjørv Foto: Mongstad, Kristin Nordli 37
Naturmangfold, friluftsliv og kulturminner Foto: Hitra, Marianne Gjørv Foto: Ona Fyr, Kristin Nordli Foto: Hummer på Lysaker, Trond Skaare Foto. Sandøy, Kristin Nordli 38
Planeksempler for eksempel akvakultur 39
Planlegging.no 40
Revidert veileder kapittel 2 i naturmangfoldloven 41
Vi ønsker ditt innspill på: Vekstkraftige bo- og arbeidsmarkeder i hele landet Distriktspolitikk under nye forutsetninger Samordnede løsninger og attraktive bymiljø Utfordringer i hovedstadsregionen 43
Rapporter utarbeides i forbindelse med arbeidet med meldingen Planavdelingen har blant annet satt i gang utredningen av plan- og bygningsloven som samordnede lov LNF- begrepet 44
Takk for meg