Landskonferansen i plan- og bygningsrett

Transkript

1 Landskonferansen i plan- og bygningsrett Kommunal- og moderniseringsdepartementet Aktuelle saker fra Planavdelingen Ålesund, 8. september 2017 Fagdirektør Magnar Danielsen, Planavdelingen

2 Orienteringer Feil i gjeldende pbl Kartteknisk fremstilling Hensynsoner og bestemmelseområder uten arealformål Hvitt i plankartet Rundskriv H-6/17 om endrede forhold, jf femte ledd Oppheving av reguleringsplan, ett eller flere vedtak?

3 Tekst i pbl første ledd om gebyr som er falt ut av loven Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret for behandling av slikt planforslag kan omfatte kommunens arbeid frem til det blir avgjort om forslaget skal fremmes, jf Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. I gebyret kan det inkluderes utgifter til nødvendig bruk av sakkyndig bistand under tilsyn. Andelen gebyr som innkreves for tilsyn skal framgå av regulativet. Tiltakshaver skal selv sørge for de nødvendige utredninger. Feilen vil bli rettet opp ved første anledning

4 Oppheving av reguleringsplan - ett eller flere vedtak fjerde ledd: Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om å oppheve plan som i det vesentlige er i strid med overordnet plan. Før det treffes slikt vedtak, skal eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, gis anledning til å uttale seg. Jf. for øvrig 1-9. Merk: Oppheving av bebyggelsesplan krever eget vedtak Planendringer med egen plan-id og eget planområde blir likevel opphevet sammen med reguleringsplanen de er en del av.

5 Hensynssoner og bestemmelsesområder, - hvite områder i kartet Utgliding i dagens praksis Hensynssoner og bestemmelsesområder skal alltid ha underliggende arealformål Planer kan bare vises hvite (dvs. uten arealformål) i to tilfeller: 1. Arealdelen og reguleringsplan: Dersom kommunestyret ved innsigelse ønsker å vedta at de øvrige delene av reguleringsplanen skal ha rettsvirkning, vises område med innsigelse hvitt i planbasen, jf og (første ledd andre punktum). Plankart som sendes KMD som del av innsigelsessaken skal ikke vise hvitt 2. Kommuneplanens arealdel: Hensynssone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde uendret kan vise hvitt under, jf andre ledd bokstav f) Alternativt kan arealbruken generaliseres under hensynssonen

6 Europavei

7 Båndlegging av trasé for framtidig jernbane

8 Rundskriv H-6/17 om iverksetting av endringene i plan- og bygningsloven 1. juli femte ledd lyder: Plangrunnlaget som gjaldt ved utløpet av fristen, skal ved overskridelse av fristen legges til grunn for avgjørelsen. Dette gjelder ikke dersom tiltakshaveren innen utløpet av fristen har mottatt forhåndsvarsel om midlertidig forbud mot tiltak, og dette forbudet deretter blir vedtatt innen åtte uker, jf første ledd. Denne bestemmelse gjelder ikke for statlige og regionale planbestemmelser etter 6-3 og 8-5, eller for statlig arealplan etter 6-4.

9 Rundskriv H-6/17 om iverksetting av endringene i plan- og bygningsloven 1. juli 2017 Side 11 "Departementet mener lovens ordlyd er så klar og entydig at hovedregelen i 21-7 femte ledd første punktum må slå igjennom uavhengig av om det nye plangrunnlaget er til gunst eller ugunst for tiltakshaver. Det opprinnelige plangrunnlaget må derfor også anvendes i en eventuell klagesak. Dette gjelder uavhengig av om kommunen har behandlet og avgjort saken før utløpet av 12-ukersfristen i plan- og bygningsloven 21-7 femte ledd. Denne forståelsen samsvarer best med bestemmelsens ordlyd og skaper forutsigbarhet. Videre har det vært reist spørsmål om hvilket plangrunnlag kommunen skal legge til grunn for behandlingen av byggesøknaden dersom fylkesmannen har opphevet kommunens første vedtak som ugyldig, og saken derfor må behandles på ny. Departementet legger til grunn at kommunen i slike tilfeller skal legge det opprinnelige plangrunnlaget til grunn for avgjørelsen ved en fornyet behandling av byggesøknaden etter at fylkesmannen har opphevet kommunens opprinnelige vedtak som ugyldig. Det opprinnelige plangrunnlaget skal likevel bare legges til grunn så langt det er tale om "samme sak". Ved behandlingen av en eventuell ny byggesøknad må det nye plangrunnlaget legges til grunn for avgjørelsen."

10 Spørsmål og svar "Fylkesmannen har bedt om bekreftelse på om det fortsatt er slik at en fremsatt byggesøknad ikke har noe vern mot planendringer som skjer i tidsrommet fra søknaden blir fremsatt og frem til kommunens 12-ukersfrist utløper. Departementet kan bekrefte at fylkesmannens forståelse på dette punkt er riktig."

11 Spørsmål og svar "Videre ønsker fylkesmannen å få avklart om departementet med merknadene på side 11 i rundskrivet har ment å innføre et generelt vern for fremsatte byggesøknader mot planendringer som oppstår etter at kommunen har truffet vedtak i en byggesak. Departementet kan bekrefte at uttalelsene på side 11 i rundskrivet skal forstås dithen at det nå er klargjort hvilket lovgrunnlag som skal legges til grunn ved fylkesmannens klagebehandling. Fylkesmannen kan ikke legge til grunn planendringer etter at kommunen har fattet vedtak. Det er altså plangrunnlaget på avgjørelsestidspunktet for kommunens vedtak som fylkesmannen må forholde seg til ved behandling av klage. Dette gjelder uavhengig av om eventuelt nytt plangrunnlag er til gunst eller ugunst for klager."

12 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Planlegging i kystnære sjøområder Ålesund, 8. september Landskonferanse i plan- og bygningsrett Seniorrådgiver Jon Beldo, Planavdelingen

13 PBL 2008 utvidet virkeområde

14 Planlegging skal ta høyde for ulike forhold langs kysten Foto: Aram havn, Jan Hausken Foto: Kristin Nordli Foto: Jan Hausken Foto: Marianne Gjørv Foto: Foto: Hitra, Jan Hitra, Marianne Hausken Kristin Gjørv Nordli Foto: Kristin Nordli Foto: Kristin Nordli

15 Revisjon av rundskriv om lover og retningslinjer for planlegging og ressursutnytting i kystsonen (T4/96)

16 Lover og forskrifter som regulerer planlegging og ressursutnytting i kystnære sjøområder Finnmarksloven og samiske interesser Naturmangfoldloven Plan- og bygningsloven Friluftsloven Havressursloven Akvakulturloven Havne- og farvannsloven Lov om undersjøiske naturforekomster Energiloven Lakse- og innlandsfiskeloven Kulturminneloven Forurensningsloven Vannforskriften motorferdselloven Viltloven Matloven Dyrevelferdsloven 16

17 Tarehøsting- kan kommunene forby tarehøsting gjennom bestemmelser til kommuneplanen? Fiskeridirektoratet FMC Tang og tare

18 Staten ved departementet har forvaltningsansvaret Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova 2017) - Forskrift om høsting av tang og tare(1995) 5 - Fiskeridirektoratet har fått kompetanse til å gi tillatelse til tarehøsting - I praksis: områder deles inn i felter som åpnes opp for taretråling hvert 5 år Konflikt mellom lokale interesser og myndigheter (kommuner, fiskerlag) vs. Nasjonale fiskerimyndigheter Hvordan håndtere en konflikt der kommune ønsker å vedta en arealplan som forbyr tarehøring i et område som det er gitt tillatelse til etter forskrift?

19

20 Foto: Jon Beldo

21 Takk for meg! Planlegging i kystnære sjøområder

22 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Landskonferansen i plan- og bygningsrett Rundskriv om arealplanlegging og utbygging i fareområder Ålesund, 8. september 2017 Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, Planavdelingen

23 Rundskriv T-5/97 Fareområder Arealplanlegging og utbygging i fareområder Rundskrivet er 20 år gammelt regelverket og samfunnet har endret seg Samfunnsutviklingen gir tettere utbyggingsmønster og økt byggepress Klimaendringer fører til nye og endrede fareområder

24 Massetak, andre næringsinteresser; 1% Fiskeri; 2% Reindrift; 2% Kommuneplanens arealdel og delplaner for areal 2015 hvor ofte begrunnelsene er brukt i innsigelser Områdestabilitet/rasf are; 3% Folkehelse; 1% Annet; 4% Flom; 2% Utbyggingsmønster inkl. RPR areal and transport; 22% Reindrift; 1% Jord- og skogbruk; 1% Reguleringsplaner 2015 hvor ofte begrunnelsene er brukt i innsigelser Områdestabilitet/ra sfare; 8% Massetak, andre næringsinteresser; 1% Flom; 5% Annet; 5% Utbyggingsmønster inkl. RPR areal and transport; 9% Regional/kommunal planavklaring, plankvalitet; 5% Transport (vei, bane, sjø, luft); 22% Jord- og skogbruk; 13% Regional/kommunal planavklaring, plankvalitet; 8% Kulturminner, kulturmiljø, kulturlandskap; 8% Kulturminner, kulturmiljø, kulturlandskap; 6% Forurensing, støy; 2% Naturmangfold, friluftsliv, landskap, grønnstruktur; 12% Strandsone, inkl RPR Oslofjorden og SPR strandsone; 6% Vann og vassdrag inkl. RPR vernede vassdrag; 2% Transport (vei, bane, sjø, luft); 12% Barn og unges oppvekstforhold; 3% Forurensing, støy; 10% Naturmangfold, friluftsliv, landskap, grønnstruktur; 7% Strandsone, inkl RPR Oslofjorden og SPR strandsone; 3% Vann og vassdrag inkl. RPR vernede vassdrag; 2% Universell utforming; 1% Barn og unges oppvekstforhold; 12% Kilde: SSB (KOSTRA) 24

25 Premissene for revisjonen Rundskrivet skal kun omfatte arealplanlegging og byggesaksbehandling, i en helhet Skal gi en overbygning og ikke temaveiledning Skal oppdatere eksisterende, men søker også å: Gi oversikt over ansvarsfordelingen Gi kort oppdatering på rettssaker og ansvarsstatus for kommunen, forslagsstiller og tiltakshaver Rundskrivet må bli kort og konsist Mulig vedlegg m/ ref. til veiledning / rette veiledende instanser

26 Arbeidet mot oppdatert rundskriv Ketil Matvik Foldal fra Sørum kommune bistår oss i arbeidet Workshop med noen fylkesmannsembeter og direktorat Noen embeter, kommuner og direktorat vil komme med innspill Utkast forelegges departementene Ferdigstilles i 2017

27 Kommunal- og moderniseringsdepartementet