Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei og rødkløver Methods of seed harvesting timothy and red clover Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik, N-4886 Grimstad Epost: lars.havstad@bioforsk.no Abstract During 2009-10 the effect of various harvesting methods on seed yield and seed quality were examined in crops of timothy (two trials) and red clover (one trial). Treatments included different dates of swathing and direct harvesting in both species. In timothy, swathing 7-8 days before combining was found to be an acceptable alternative to direct combining (double threshing), which has been the common harvesting method in Norwegian timothy seed production since the 1960ies. Optimal timing for swathing was when the seed water content (SWC) had dropped to 40-45 %. When swathing was done too early (SMC at 47%) the germination capacity was reduced, while a too late swathing date (SMC less than 35 %) increased seed shattering and reduced seed yield. Swathing before combining normally increase the capacity and efficiency of the combine harvester compared to direct combining. In addition, seed harvested from swathed windrows contain less water than directly harvested seed, which may decrease the seed drying costs. In red clover, swathing before combining was not beneficial, either with regard to seed yield or seed quality, compared to direct combining of crops being matured naturally or after desiccation with Reglone. The highest seed yield was harvested on plots being directly harvested when 80 per cent of the flower heads had naturally matured. Innledning To gangers tresking av timoteifrøeng, med 3-7 dager mellom de to treskingene, har vært anbefalt i Norge siden 1960-tallet. Mange timoteifrøavlere velger likevel å treske bare en gang. Den norske høstemetoden skiller seg fra Danmark og Sverige hvor timoteifrøenga ofte blir skårlagt og deretter tresket 1-2 uker senere. Ett særlig ankepunkt mot skårlegging har vært de ustabile værforholda som ofte forekommer i treskesesongen, og faren for at regn etter skårlegging skal føre til sein opptørking, gjennomgroing av bunngras og tap av frø. I de senere åra har imidlertid frøavlen i Norge blitt mer spesialisert, med færre dyrkere som driver større areal. Dette har ført til at treskerkapasiteten lett kan bli en flaskehals i en travel innhøstingsperiode. Erfaringer fra Sverige tyder på at en ved å skårlegge timoteifrøenga i stedet for å treske direkte kan øke kapasiteten pr. tresker fra 1 til om lag 2,5 ha i timen (Øverland et al. 2009). I den konvensjonelle rødkløverfrøavlen blir det anbefalt å svi frøenga med Reglone når om lag 60 % av blomsterhodene er modne, vanligvis sist i august eller først i september, etterfulgt av tresking om lag ei uke seinere (Aamlid 2011). Siden kjemiske midler ikke er tillatt i den økologiske frøavlen, må oko-frøavlerne vente med å treske til frøenga har tørket inn på naturlig måte. Hvis det kommer nedbør i modningsperioden, er det fare for at frøene begynner å spire mens de ennå er festet til blomsterhodene, og i verste fall kan hele avlingen gå tapt. Selv om dårlig vær kan forekomme etter skårlegging, er det en mulighet for at tidlig skårlagt frø kan treskes tidligere enn ved direkte tresking uten nedsviing. Dette er imidlertid lite undersøkt. Siden faren for nedbør øker utover høsten, kan tidligere høsting være avgjørende for at avlingen kommer i hus med god kvalitet. 1
For å få mer erfaring med hvordan skårlegging og direkte høsting påvirker frøavling og kvalitet ble det utført to forsøk i timotei, henholdsvis i 2009 og 2010, og ett forsøk i rødkløver (2010). Materiale og metoder Timotei De to høsteforsøkene i timotei ble begge år anlagt som storskalaforsøk i andre års frøeng av sorten 'Grindstad' i Stokke, Vestfold. Det var lagt opp til å skårlegge frøenga ved to ulike tidspunkt, enten ved 40-45 % vann (ledd 1) eller ved 30-35 % vann (ledd 2). I tillegg var det med ledd med direkte tresking, enten to ganger (ledd 3) eller bare en gang (ledd 4). Dato og vanninnholdet i frøet ved de ulike tidspunktene, er vist i tabell 1. Tabell 1. Opplysninger om dato for skårlegging og tresking, nedbørsmengde (mm) i perioden fra skårlegging til frøhøsting, samt vanninnhold i frøet ved de ulike tidspunktene i 2009 og 2010. Table 1. Dates for swathing and threshing, precipitation (mm) in the period between swathing and seed harvest (mm) and seed water content at the various swathing/harvesting dates in 2009 and 2010. Skårlegging Frøtresking Nedbør (mm), År Ledd Tid Dato Vanninnhold i frøet (%) Dato Vanninnhold i frøet (%) fra skårlegging til frøhøsting 2009 1 1+3 29/7 43,9 6/8 28,8 67 2 2+3 5/8 37,3 12/8 17,1 12 3 2 3 6/8 (1. g.) 12/8 (2. g.) 36,0 19,4 4 3 12/8 20,8 2010 1 1+3 31/7 46,8 8/8 19,6 17 2 2+3 8/8 32,6 16/8 20,4 51 3 2 3 8/8 (1. g.) 16/8 (2. g.) 32,6 20,7 4 3 16/8 19,7 Det ble brukt ulike skårleggere i de to feltene. Mens det i 2009 ble benyttet en traktormontert slåmaskin av typen BCS Duplex, ble frøenga i 2010 skårlagt med en Hesston selvgående skårlegger. Bredden på de to skårleggerne ble målt til henholdsvis 180 og 368 cm, mens stubbehøyden ved skårlegging ble justert til henholdsvis 5-10 og 15-20 cm. Forsøksfeltene ble begge år høstet med en Claas Dominator med 3,0 m bredt skjærebord. Ved førstegangs tresking av ledd 3 var slagerhastigheten 16-18 m/s og avstanden mellom bro og slager ble var så stor som mulig. Ved tresking av skårlagte ruter (ledd 1 og 2), engangs tresking (ledd 4) og ved andregangs tresking av ledd 3 var slagerhastigheten 24-25 m/s og avstanden mellom bru og slager 12-14 mm foran og 6-8 mm bak. Bredden på rutene som ble skårlagt og direkte treska var lik bredden på skjærebordet til skårleggeren (ledd 1 og 2) og skurtreskeren (ledd 3 og 4). Både for skårlagte og direkte treska ruter var rutelengden 142 m. Ved hvert av de to skårleggingstidspunktene (ledd 1 og 2) ble det høsta inn tilfeldige frøtopper som ble håndtresket og renset før vannprosenten ble bestemt i ca 20 g frø etter tørking i 3 t ved 120-2
130 o C. Ved tresking, både av skårlagte og direkte treska ruter, ble det foretatt vannbestemmelse av frø (50-70 g) henta fra tanken like etter tresking. Dato og vanninnhold ved de ulike tidspunktene for skårlegging og frøtresking er vist i tabell 1. Den høsta avlingen i fra hver forsøksrute ble tømt i en storsekk og veid, og det ble tatt ut en representativ prøve (ca. 5 kg) som ble tørket ned til ca 12 % vann og sendt til Bioforsk Øst Landvik for frørensing og spireanalyse. Rødkløver Feltet i Tønsberg med ulike tidspunkt for skårlegging og direkte høsting ble anlagt med to gjentak i ei konvensjonell frøeng med 'Lea' rødkløver etter følgende forsøksplan: 1. Skårlegging når 50 % av frøhodene er modne, tørking i skåren før høsting. 2. Skårlegging når 65 % av frøhodene er modne, tørking i skåren før høsting. 3. Direkte tresking når 80 % av frøhodene er modne. 4. Kjemisk nedsviing med Reglone (2,5 l/ha+ klebemiddel) når 65 % av hodene er modne. Tresking ca. ei uke senere. Kontroll. Tabell 2. Opplysninger om dato for skårlegging, nedsviing med Reglone og tresking av 'Lea' rødkløverfrøeng, samt nedbørsmengde (mm) i perioden mellom skårlegging og frøhøsting i 2010. Table 2. Dates of swathing, desiccation and seed harvest and precipitation (mm) in the period between swathing and seed harvest in 2010. Høstemetode Skårlegging / nedsviing Frøtresking Nedbør (mm), fra skårlegging til frøhøsting 1 Skårlegging ved 50% modne hoder 20/8 3/9 62 2 Skårlegging ved 65 % modne hoder 27/8 3/9 21 3 Direkte høsting ved 80 % modne hoder 3/9 4 Kjemisk nedsving med Reglone ved 65% modne hoder 30/8 3/9 Skårleggingen (ledd 1 og 2) ble utført med en 1,8 m bred traktormontert skårlegger av typen BCS Duplex, mens frøet ble høstet med en Wintersteiger forsøksskurtresker. Stubbehøyden ved skårlegging var ca. 5 cm. Ved innstilling av skurtreskeren ble slagerhastigheten justert til 26-27 m/s og avstanden mellom bru og slager til 6 mm foran og 2 mm bak. Rutestørrelsen i feltet varierte fra 11 til 15 m 2. Opplysninger om dato for skårlegging, nedsviing og frøhøsting er gitt i tabell 2. Kjemisk nedsviing med Reglone (ledd 4) skulle egentlig vært utført samtidig med skårlegging ved 65 % modne hoder (ledd 2). På grunn av ustabile værutsikter ble imidlertid Reglone-sprøytinga utsatt tre dager iht. forsøksplanen (tabell 2). I likhet med timoteiforsøket ble høsta ruteavling sendt til Bioforsk Landvik for frørensing og spireanalyse. Resultater og diskusjon Timotei Frøavling og tusenfrøvekt: Både i 2009 og i 2010 ble de høyeste frøavlingene høstet på ruter som var tidlig skårlagt (ledd 1) og på ruter som var høstet i to omganger (ledd 3) (tabell 3). Selv om det i 2009 falt mye nedbør i perioden mellom første skårlegging og frøhøsting (tabell 1), fikk dette altså bare liten innvirkning på avlingsnivået sammenlignet med to gangers tresking (ledd 1 vs. 3). I den forbindelse er det viktig at skårene ikke er for tykke slik at de tørker raskt opp etter regnvær. Frøavlingen ble redusert når tidspunktet for skårlegging ble utsatt (tabell 3). Dette til tross for at utsatt høstetid førte til økt innmating i frøet (tyngre frø, tabell 3) og mindre bortrensing av avfall 3
(data ikke vist). I middel for de to feltene var avlingstapet ved å utsatte skårleggingen (ledd 2 vs. 1) om lag 20 % (tabell 3). Dette er i samsvar med tidligere høsteforsøk (Time & Hillestad 1975) og indikerer at en bør skårlegge tidlig for å unngå dryssetap. Lavest avling i begge felt ble høsta på rutene som var treska direkte og bare en gang (ledd 4). Vanninnholdet ved tresking var ca 20 %, og vi fikk dryssing og tap av modent frø i tida før tresking. I middel for de to felta var avlingstapet sammenlignet med ruter som var høsta i to omganger om lag 29 % (ledd 3 vs. 4) (tabell 3). Tabell 3. Virkning av ulike høstemetoder på tusenfrøvekt (mg), spireprosent og frøavling (kg /ha) i frøeng av 'Grindstad' timotei. Table 3. Effect of various harvesting methods on seed weight (mg), germination (%) and seed yield (kg/ha) in seed crops of 'Grindstad' timothy. Tusenfrøvekt Spireprosent Frøavling (kg/ha) Høstemetode Middel 2009 2010 Middel 2009 2010 Middel Rel. Antall felt 2 1 1 2 1 1 2 2 1. Skårlegging ved 40-45% vann 554 96 93 95 1222 1110 1166 100 2. Skårlegging ved 30-35% vann 573 96 98 97 1048 829 938 80 3. To-gangers tresking, 1.g. 606 89 94 92 915 802 858 2. g. 548 94 94 96 348 329 338 Totalt (sum 1. + 2. tresking) 1263 1130 1197 103 4. En-gangs tresking 594 95 97 95 1018 685 852 73 P% <0.1 1 >20 >20 5 3 3 LSD 5% 17 3 - - 180 293 226 Spireprosent. Spireevnen hos både tidlig og seint skårlagt frø (ledd 1 og 2) kom bra ut i 2009. I 2010 var imidlertid spiringen noe uventet dårligst hos frøet som var skårlagt tidligst (ledd 1) (tabell 3). Årsaken til den lave spireprosenten er ikke kjent, men muligens har skårleggingstidspunktet hatt betydning. Mens det i 2009 ble skårlagt ved 43-44 % vann ble det i 2010 høstet så tidlig som ved rundt 47 % vann (tabell 1). Signifikant dårligst spireevne i 2009 var hos frø som var tresket direkte ved 36 % vanninnhold (ledd 3, tabell 3). Normalt anbefales å vente med førstegangs tresking til vanninnholdet er nede i 30-35 %. Med tanke på at modningen var ujevn, og at mye frø av den grunn inneholdt mer vann enn gjennomsnittet på 36 %, kunne muligens denne direkte tresking i dette leddet ha ventet en dag eller to. I 2010, da førstegangs tresking ble foretatt ved 33 % vann var det ingen negativ virkning av å treske direkte (tabell 3). Rødkløver Det var bare små og usikre avlingsforskjeller mellom de ulike høstemetodene (tabell 4). Et vanlig argument mot skårlegging av rødkløverfrøeng er at strengene blir tykke og tørker seinere opp etter regnvær enn ei stående frøeng. Selv om det falt om lag 60 mm nedbør mellom første 4
skårlegging (20/8) og tresking (3/9) (tabell 2) fikk ikke dette negativ virkning på frøavlingen (tabell 4). Alt regnværet førte imidlertid til at den skårlagte plantemassen, som lå direkte på bakken (ingen stubb av betydning) ikke rakk å tørke tilstrekkelig til å kunne bli tresket tidligere enn det som var mulig ved direkte tresking. Tabell 4. Virkning av ulike høstemetoder på tusenfrøvekt (g), spireprosent (normale spirer og harde og friske uspirte frø) og frøavling (kg /ha) i frøeng av 'Lea' rødkløver. Table 4. Effect of various harvesting methods on germination (%), thousand seed weight (g) and seed yield (kg/ha) of 'Lea' red clover. Høstemetode Tusenfrøvekt(g) Spireprosent Normale Harde / spirer friske uspirte Frøavling Totalt Kg/ha Rel. 1. Skårlegging ved 50% modne hoder 1.82 67 14 81 274 100 2. Skårlegging ved 65 % 1.91 68 18 86 263 96 modne hoder 3. Direkte tresking ved 80 1.88 68 19 87 285 104 % modne hoder 4. Kjemisk nedsviing med 1.93 71 20 90 255 93 Reglone P% 11 >20 >20 >20 >20 Selv om det ikke var sikre avlingsforskjeller ble den største frøavlinga berget på ruter hvor rødkløverfrøet ble direkte høstet ved 80 % modne hoder (ledd 3). Dette er i samsvar med et tidligere høsteforsøk i rødkløver hvor direkte skurtresking kom bedre ut avlingsmessig enn ulike skårleggingsteknikker (Aamlid & Tobiasson 2004). Forholdene for naturlig nedvisning om høsten var brukbare i feltet i Tønsberg, og det ble ikke større frøavling ved nedsviing med Reglone, tvert imot (tabell 4). Både ved konvensjonell og økologisk drift ville altså naturlig nedvisning gitt det beste avlingsresultatet. Spireevnen til frøet var ikke signifikant påvirket av de ulike høstemetodene. Lavest spireprosent ble funnet hos frø som var tidligst skårlagt (ledd 1). Tidlig skårlagte ruter hadde også lettere frø enn ruter som var skårlagt seinere eller tresket direkte(ledd 1 vs. 2,3 og 4) (tabell 4). I forhold til i timotei, hvor en ved å skårlegge frøenga i stedet for å treske direkte kan øke treskekapasiteten betraktelig (raskere tresking), er ikke denne effektivitetsgevinsten til tilstede i rødkløver (Aamlid & Tobiason 2004). Heller ikke i forsøket i Tønsberg var det raskere å treske skårlagt enn stående frøeng. Grunnen til det er at det må stubbes lavt ved skårlegging for å få med alle frøhodene, og siden det er mye plantemasse som skal gjennom treskeverket må treskinga av det skårlagte materialet foregå relativt langsomt for å få god uttresking av frøet. Ut fra erfaringene med høsteforsøket i Tønsberg, samt tidligere tilsvarende forsøksserier, er det så langt ikke grunnlag til å anbefale skårlegging framfor direkte tresking av rødkløverfrøeng som er visnet ned naturlig eller med hjelp av Reglone. 5
Konklusjon I timotei viste to storskala forsøk i 2009 og 2010 at skårlegging, både med tanke på frøavling og frøkvalitet, kan konkurrere med togangers tresking, som hittil har vært den vanligste høstemetoden for timotei i Norge. For å oppnå et vellykket resultat er det imidlertid viktig at skårleggingen blir utført til riktig tid. I forsøkene var optimalt tidspunkt for skårlegging når vanninnholdet i frøet var mellom 40 og 45 %. Ved for tidlig skårlegging (47 % vann) ble spiringa redusert, mens mye godt frø gikk tapt på grunn av dryssing hvis skårlegginga ble utført for seint (<35 % vann). Ved å skårlegge timoteifrøenga i stedet for å treske direkte kan treskekapasiteten økes (raskere tresking). Skårlagt frø er også tørrere ved tresking enn direkte høsta frø slik at kapasiteten på tørka økes (frøet kan legges i et tykkere lag på tørka), samt at kostnadene til frøtørking blir lavere. I rødkløver er det så langt ikke grunnlag til å anbefale skårlegging framfor direkte tresking av stående rødkløverfrøeng som er visnet ned naturlig eller med Reglone. I et forsøk i 2010 ble den høyeste frøavlingen høstet på ruter som var direkte høstet når 80 % av hodene var naturlig nedvisnet. Referanser Aamlid, T.S. 2011. Frøavl av rødkløver. Dyrkingsveiledning på internett. http://www.bioforsk.no/ikbviewer/content/44908/rodklover_2011.pdf Aamlid, T.S. & M. Tobiasson. 2004. Høsteforsøk I økologisk rødkløverfrøeng. Grunn kunnskap 8 (1): 419-423. Time, K. & Hillestad, R. 1975. Høsting og berging av timoteifrø. Forskning og forsøk i landbruket 26 (4): 1-61. Øverland, J.I., Havstad, L.T. & Aamlid, T.S. 2009. Sveriges største timoteifrøavler bruker konteinere. Norsk frøavlsnytt 3: 6. 6