Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp
Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon Jordbruksarealet 2009 fordelt på produksjoner Matkorn 8 % Potet 1 % Grønsaker 1 % Kornprisen påvirker arealbruken fordi kraftfôr kan erstatte grovfôr Fôrkorn 23 % Kornprisen bestemmer dermed også verdien på grovfôret Eng til slått og beite 67 %
Noen grunnleggende utviklingstrekk i norsk kornproduksjon
Kornarealet er redusert med 640 000 dekar fra 1991 til 2010 (18 %) 4
Landbrukspolitikken virker: Årlige endringer i kornareal 1975 2010 5
Kilo pr dekar 600 Avlingsnivå, femårs glidande gjennomsnitt 500 400 300 200 100 Kveite Sortsframgang kveite Havre Sortsframgang havre 0 Kilde: Bioforsk Apelsvoll
Grovfôrkostnader versus kraftfôrpris
Grovfôrkostnadene er større enn kraftfôrkostnaden - NILF 2008 8
Utvikling grovfôrpris pr. FEm 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Kalkulert rentekrav Avskriv-inger Andre faste kostnader Energi Vedlike-hold Var.kostn. pr FEm 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 (Tine, effektivitetskontrollen, januar 2011)
Hva er riktig kraftfôrpris og derav kornpris? 10
Kraftfôrpriser Kr pr Fe/MJ eks frakt 3,40 3,20 3,00 2,80 2,60 2,40 2,20 2,00 Drøv moderat Drøv energirikt
Hva skjer i korn- og kraftfôrmarkedet Tilbud og etterspørsel etter råvarer i matmel og kraftfôrindustrien
13
Totalt forbruk av matkorn inkl. RÅK- import 15
Prosjekt norsk korn i kraftfôr Et prosjekt i regi av Norske Felleskjøp har sett på: utviklingen i råvaresammensetningen i kraftfôr over de siste 20 åra forventet utvikling de neste 10 15 åra
2 000 000 Bruken av ulike råvaregrupper i kraftfôr 1 800 000 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Karbo, norsk Karbo, import Protein, norsk Protein, import Feitt Vitamin/mineral
Andel norsk råvare i kraftfôr 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Karbohydrat Protein Feitt
70 % Salget av energirikt kraftfôr til drøvtyggere øker 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Lavenergi 64 % 56 % 56 % 41 % 37 % 32 % Middels energi 20 % 14 % 22 % 30 % 32 % 32 % Høyenergi 1 % 1 % 3 % 5 % 7 % 11 %
Synkende andel norsk korn i drøvtyggerfôr 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1995 2000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Lavenergi Middels energi Høyenergi
Stabil andel norsk korn i svinefôr 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1995 2000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Smågris NK% Slaktegris NK%
Svakt økende andel norsk korn i fjørfefôr 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1995 2000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Verpefôr Kyllingfôr 23
Utvikling i bruken av norsk korn i kraftfôr
Hva skjer når det gjelder totalt fôrbehov og behov for norsk korn fram til 2025
Prosentvis endring i produksjonsvolum 1999-2009 Kumelk Storfe Sau Gris Fjørfe Egg 1999 2009 9 % 8 % 1 % 13 % 133 % 17 % Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket (Meld. St 9 (2011/12))
Utvikling i fôrforbruket i perioden 1999-2009 1999 2009 % vis endring Totalt fôrbehov, mill. FEm 4 226 4 197 1 % Totalt kraftfôrforbruk, mill FEm 1 709 1 786 5 % Protein % i kraftfôret 13,6 20,7 Fett % i kraftfôret 1,4 2,3 Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket/nfk
Oppsummering For perioden 1999 til 2009 er: 100 mill FEm grovfôr byttet ut med 100 mill FEm kraftfôr Hele økningen i kraftfôrforbruk, og mer enn det, har vært importerte fettog proteinråvarer
Hva sier landbruksmeldinga Meld. St. 9 (2011-2012) om korn- og kraftfôrpolitikken? Sitat: Landbrukets viktigste oppgave er å produsere mat Matproduksjonen skal øke med nær 1 % hvert eneste år 20% på 20 år Da må vi produsere mer av alt Mest mulig basert på norske ressurser Vi må dyrke korn der det er mulig å dyrke korn
Prosentvis endring i produksjonsvolum 2011 2025 Kumelk Storfe Sau Gris Fjørfe Egg 1999 2009 9 % 8 % 1 % 13 % 133 % 17 % 2012 2025 15 % 15 % 0 % 15 % 15 % 15 % Melkeproduksjonen per ku øker fra 7 000 til 8 500 liter i 2025 Norsk korn i melkeproduksjonsfôret er beregnet som et resultat av ytelsen og gir begrenset plass til lettfordøyelig karbo (les norsk korn) Nåværende trend for bedret fôrutnytting videreføres i hele perioden
Behovet for norsk korn 2012-2025 2012 2025 % vis endring Kraftfôrforbruk, mill. FEm 1 786 1 987 11 % Rom for norsk korn i kraftfôr 1 010 1 109 10 % Norsk korn til annet kraftfôr 19 19 0 % Norsk korn til matmel 281 263 6 % Rom for norsk korn 1 310 1 391 6 %
Tusen tonn 1 500 Behov og tilgang og for norsk korn 2012 2025 1 400 1 300 1 200 1 100 1 000 900 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Kornscenario A (Optimistisk) Kornscenario C (Pessimistisk) Kornscenario B (Trend) Potensiale for norsk kornproduksjon
Behov for areal / avlingsvekst fram til 2025 Årlig avlingsvekst, kg/daa 12 10 8 6 4 2 0 1000 dekar
Vi trenger økt kornproduksjon for å kunne realisere målene i Meld. St. 9 (2011 2012) Dagens trenden i norsk kornproduksjon må snus
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN
Selvforsyningsgraden uten korrigering for import av fôrråvarer var i 2010 45% 36
Selvforsyningsgraden med korrigering for import av fôrråvarer var i 2010 39% 37
Differansen mellom selvforsyningsgrad med og uten import av fôrråvarer er økende 38
Prosjektet har også sett på: Hva skjer når det gjelder totalt fôrbehov og produksjon/behov for norsk korn fram til 2025
Utredningen beskriver 3 scenarioer for utviklingen av norsk kornproduksjon i perioden 2012-2025 4 scenarioer for husdyrproduksjonene 2012-2025 For alle alternativene har vi beregnet: Mest sannsynlig utvikling / fremskriving av historisk utvikling Et optimistisk scenario Et pessimistisk scenario Et +1% scenario (Landbruksmeldingens ambisjon)
Forutsetninger for framtidig kornproduksjon Årlig arealnedgang fortsetter : 30 000 daa pr. år Fortsatt vekst i avlingsnivået: Hvete: +1,0 kg pr. daa og år Øvrige kornarter: +1,5 kg pr. daa og år
Tilgangsprognose 2012 2025, norsk korn Tusen tonn 1 150 1 100 1 050 1 000 950 900 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Kornscenario B (Trend)
Forutsetninger for husdyrproduksjonene Ytelse liter melk/årsku øker fra 7 000 liter til 9 500 i 2025 I +1% scenarioet øker liter melk/årsku til 8 500 Norsk andel korn i kraftfôr i drøvtyggerfôr er en funksjon av ytelsesnivå og går fra 62,4 % i 2012 til 55,0 % i 2025 Norsk andel korn i svinefôr er satt til 66,0 % i hele perioden Norsk andel korn i fjørfefôr er satt til 47,3 % i hele perioden Produksjonsutvikling: Melk 1 500 mill. liter stabilt til 2025 Storfe 82 200 tonn stabilt til 2025 Svin 129 900 tonn til 149 300 tonn i 2025 Kylling 73 200 tonn til 98 400 tonn i 2025 Egg 56 100 tonn til 66 000 tonn i 2025
Tusen tonn Kraftfôrbehov scenario 0 1 900 1 880 1 860 1 840 1 820 1 800 1 780 1 760 1 740 1 720
Tonn Underskuddet av norsk korn øker i husdyrscenario 0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000 Kornscenario B (trend)
Andre alternative kornscenarioer (Optimistisk) (Pessimistisk) Ingen årlig nedgang i areal Fortsatt vekst i avlingsnivå: +3,5 kg/daa hvete og rug +1,5 kg/daa bygg og øvrig +2,5 kg/daa havre Årlig nedgang i areal: 50 000 daa/år Ingen avlingsframgang
Tilgangsprognose 2012 2025 for norsk korn Tusen tonn 1 250 1 200 1 150 1 100 1 050 1 000 950 900 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Kornscenario A (Optimistisk) Kornscenario B (Trend) Kornscenario C (Pessimistisk)
Alternative produksjonsscenarioer - husdyr Produksjonsutvikling 2011 2025 Scenario 0 1 2 Trend Optimistisk Pessimistisk Melk Mill.l 1 506 1 506 1 650 1 350 Storfe Tonn 82 200 82 200 94 400 71 400 Svin Tonn 129 900 149 300 171 417 129 900 Kylling Tonn 73 178 98 400 127 000 86 600 Egg Tonn 56 100 66 000 79 900 58 000
Tonn 100 000 Underskudd av norsk korn 100 000 200 000 300 000 400 000 Scenario 1A Scenario 1B Scenario 1C Scenario 0A Scenario 0B Scenario 0C Scenario 2A Scenario 2B Scenario 2C 500 000 600 000 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Scenario 1A Optimistisk husdyrproduksjon Optimistisk areal/avlingsutvikling Scenario 1B Optimistisk husdyrproduksjon Trend areal/avlingsutvikling Scenario 1C Optimistisk husdyrproduksjon Pesimistisk areal/avlingsutvikling Scenario 0A Trend husdyrproduksjon Optimistisk areal/avlingsutvikling Scenario 0B Trend husdyrproduksjon Trend areal/avlingsutvikling Scenario 0C Trend husdyrproduksjon Pesimistisk areal/avlingsutvikling Scenario 2A Pessimistisk husdyrproduksjon Optimistisk areal/avlingsutvikling Scenario 2B Pessimistisk husdyrproduksjon Trend areal/avlingsutvikling Scenario 2C Pessimistisk husdyrproduksjon Pesimistisk areal/avlingsutvikling