1 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 01.04.2009 N-99.1 08/23974 09/27129 Saksbehandler: Christian Vegard Dahl Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Eierstyring og eiendom 21.04.2009 008/09 Formannskapet 06.05.2009 074/09 VURDERING AV ALTERNATIVE LØSNINGER FOR ØKONOMISTYRINGSSYSTEMER VIKTIGE PUNKTER I SAKEN: Rådmannen viser til at sak 040/08 Utvikling og deling av økonomisystem ble utsatt i møte 11.11.2008 i Utvalget for eierstyring og eiendom. Utvalget fattet følgende vedtak: 1. Saken utsettes 2. Rådmannen bes beskrive følgende: De økonomiske konsekvenser og risiki ved valg av standard programvare Risiki og økonomiske konsekvenser ved å fortsette med dagens løsning med eget økonomisystem På bakgrunn av vedtaket har rådmannen foretatt en vurdering av følgende alternativer: 1) Anskaffelse av standardsystem 2) Videreutvikle eksisterende system 3) Beholde eksisterende system Fordeler og ulemper er vurdert i forhold til økonomi, funksjonalitet/løsning og sårbarhet. I tillegg er det også sett på tiltak for å redusere usikkerheten. Vurdering av økonomien knyttet til anskaffelse av standard programvare ble utført i et eget forprosjekt. Når det gjelder videreutvikling av eget system og å beholde nåværende system, er vurderingen gjort av ekstern konsulent og interne fagmiljø. Vurdering av fordeler og ulemper er utført av interne fagmiljø, og deretter kvalitetssikret av ekstern konsulent (IT-revisor). Tilbakemeldingene fra IT-revisor er innarbeidet i saken.
2 Rådmannens vurdering Kommunens økonomiske rammebetingelser er endret siden fastsettelsen av IKT-strategien 2004 2007. Samtidig er det viktig å ha et konkurransedyktig og funksjonelt økonomistyringssystem. Rådmannens viser til redegjørelsen. Fortsatt vil det være usikkerhet knyttet til kostnadsvurderingene. Rådmannen vil derfor anbefale at det legges opp til en bred konkurranse. Konkurransen vil omfatte leveranse av en systemløsning med tilhørende tjenester som vedlikehold, videreutvikling og markedsføring. Kommunen vil da kunne få tilbud både fra leverandører av standardsystem og fri programvare, samt utviklingsmiljøer. På denne måten utelukkes ingen, og vi vil få et sammenligningsgrunnlag som sikrer den beste løsningen for kommunen. Denne konkurransen vil medføre at beslutningen om videreutvikling eller anskaffelse av standardsystem utsettes noe. Det vil også være større utfordringer med å utforme konkurransegrunnlaget og foreta evalueringen, som kan forsinke prosessen noe. En slik bred anskaffelsesprosess vil være kompleks og kreve høy kompetanse innen IT, jus og anskaffelse. Rådmannen vil sikre kvaliteten i arbeidet ved at nødvendig ekspertise på disse områdene benyttes, både fra interne og eksterne miljø. Forslag til vedtak: Anskaffelse av nytt økonomisystem gjennomføres ved en bred konkurranse hvor leverandører av standardsystem og fri programvare samt utviklingsmiljø gis anledning til å delta. Bærum kommunes eksisterende økonomisystem vi bli stilt til disposisjon for eventuell utvikling. Gjennom anskaffelsesprosessen velges den løsningen som totalt sett er best for kommunen Marit Langfeldt Ege Vedlegg: BØR Vurdering av fordeler og ulemper.doc 626493 Rapport Vurdering fordeler og ulemper.doc 626498
3 BEHANDLINGEN I EIERSTYRING OG EIENDOM Oversikt over økonomisystemer andre kommuner ble omdelt til saken. Jan G. Breivik (Frp) fremmet følgende forslag: Anskaffelse av økonomisystem gjennomføres etter tidligere kommunestyrevedtak, ved en konkurranse mellom de to systemene kommuner som det er naturlig å sammenligne oss med bruker. Bjørn Røtnes (H) fremmet følgende tilleggsforslag: Dersom rådmannen finner grunnlag for å foreslå endret kommunens IT-strategi om å velge standard programvare, legges saken frem til politisk behandling på nytt. Votering: Ved alternativ votering mellom rådmannens og Breiviks forslag, ble rådmannens forslag vedtatt med 6 mot 1 stemme (Frp). Røtnes tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. EOE-008/09-21.04.2009 Innstilling: 1. Anskaffelse av nytt økonomisystem gjennomføres ved en bred konkurranse hvor leverandører av standardsystem og fri programvare samt utviklingsmiljø gis anledning til å delta. Bærum kommunes eksisterende økonomisystem vi bli stilt til disposisjon for eventuell utvikling. 2. Gjennom anskaffelsesprosessen velges den løsningen som totalt sett er best for kommunen 3. Dersom rådmannen finner grunnlag for å foreslå endret kommunens IT-strategi om å velge standard programvare, legges saken frem til politisk behandling på nytt. BEHANDLINGEN I FORMANNSKAPET Ordføreren foreslo følgende endring av pkt. 1:. gjennomføres ved å innhente tilbud hvor leverandører. Votering: Innstillingen med ordførerens endringsforslag ble enstemmig vedtatt. FSK-074/09-06.05.2009 Vedtak: 1. Anskaffelse av nytt økonomisystem gjennomføres ved å innhente tilbud hvor leverandører av standardsystem og fri programvare samt utviklingsmiljø gis anledning til å delta. Bærum kommunes eksisterende økonomisystem vi bli stilt til disposisjon for eventuell utvikling. 2. Gjennom anskaffelsesprosessen velges den løsningen som totalt sett er best for kommunen 3. Dersom rådmannen finner grunnlag for å foreslå endret kommunens IT-strategi om å velge standard programvare, legges saken frem til politisk behandling på nytt.
4 RÅDMANNENS REDEGJØRELSE Vurdering av alternative løsninger for utskrifting av økonomisystem Innholdsfortegnelse Innledning...5 Vurdering av kostnadselementer...5 Vurdering av de alternative systemløsningene...6 Vurdering av sårbarhet...8 Fordeler ved alternative systemløsninger...9 Oppsummering:...9 Konklusjon:...10 Vedlegg: 1: Sak 040/08 Utvikling og deling av økonomisystem 2: Vurdering av fordeler og ulemper ved alternative løsninger
5 Innledning Sak 040/08 Utvikling og deling av økonomisystem (se vedlegg) ble utsatt av utvalget for eierstyring og eiendom i møte 11.11.2008. Utvalget fattet følgende vedtak: 3. Saken utsettes 4. Rådmannen bes beskrive følgende: De økonomiske konsekvenser og risiki ved valg av standard programvare Risiki og økonomiske konsekvenser ved å fortsette med dagens løsning med eget økonomisystem På bakgrunn av vedtaket har rådmannen foretatt en vurdering av følgende alternativer: 4) Anskaffelse av standardsystem 5) Videreutvikle eksisterende system 6) Beholde eksisterende system Fordeler og ulemper er vurdert i forhold til økonomi, funksjonalitet/løsning og sårbarhet. I tillegg er det også sett på tiltak for å redusere usikkerheten. Vurdering av økonomien knyttet til anskaffelse av standard programvare ble utført i et eget forprosjekt. Når det gjelder videreutvikling av eget system og å beholde nåværende system, er vurderingen gjort av ekstern konsulent og interne fagmiljø. Vurdering av fordeler og ulemper er utført av interne fagmiljø, og deretter kvalitetssikret av ekstern konsulent (IT-revisor). Tilbakemeldingene fra IT-revisor er innarbeidet i saken. Vurdering av kostnadselementer Kostnadselementer Prosjektet har laget en kravspesifikasjon for ønsket funksjonalitet. En del av disse kravene vet vi kan oppfylles av standardsystem. Andre krav kan muligvis ikke dekkes av de løsninger som finnes på markedet. Hvor mye dette utgjør får vi ikke avklart før anbud er mottatt, og kostnad og gjennomførbarhet er diskutert i forhandlinger med leverandør. Dette gjelder både ved anskaffelse og utvikling. Det er foretatt en ny gjennomgang av økonomien der kostnadene ved å utvikle er noe økt. I tillegg er kostnadene ved en oppgradering av dagens økonomisystem uten tilleggsfunksjonalitet estimert. Engangskostnadene ved anskaffelse av standardsystem er beregnet som høyest. Dette skyldes i hovedsak store kostnader til lisens, integrasjon, konvertering og tilpasning og opplæring av de 900 brukerne av systemet. For videreutvikling av eksisterende system anslås engangskostnadene til drøye 10 mill lavere enn å anskaffe standardsystem. Dette skyldes at økonomisystemets data er godt strukturert og gir et godt grunnlag for å legge dagens system over på en ny teknologisk plattform. En videreutvikling medfører stor grad av gjenbruk og dermed lavere integrasjons-/konverterings- og opplæringskostnader. I tillegg til moderniseringen bør det gjøres enkelte forbedringer og utvikles en del tilleggsfunksjonalitet. Dette er tatt med i beregningene. Dersom dagens løsning ikke benyttes som basis for videreutviklingen, vil ikke innsparingen pga gjenbruk bli den samme.
6 Engangskostnader påløper ikke ved alternativet å beholde dagens løsning som den er. Økonomisystemets data er godt strukturert og ligger i moderne databaser. Det vil ikke være behov for opplæring med mindre det gjøres vesentlige endringer i systemet. En ren oppgradering av dagens økonomisystem uten tilleggsfunksjonalitet er estimert til under halvparten av å anskaffe standardsystem. Vedlikeholdskostnadene for standardsystem er normalt 20 % av lisenskostnaden og kan dreie seg om over kr 1 mill årlig, som er høyere enn øvrige alternativ. For videreutvikling vil det i utgangspunktet ikke være faste kostnader slik som ved kjøp av standard system, men kostnadene vil påløpe når bestilt vedlikehold utføres. Det tas også sikte på at kostnadene ved videreutvikling og vedlikehold deles med andre kommuner. Noe faste vedlikeholdskostnader må imidlertid påregnes dersom det velges å inngå avtale om spesifikt vedlikehold med leverandøren f.eks. oppdatering i henhold til lover og regler. Ved å beholde dagens system som det er, vil vedlikeholdskostnadene bli som i dag eller noe høyere da sårbarheten må reduseres. Det samme gjelder ved en ren oppgradering av dagens økonomisystem uten tilleggsfunksjonalitet. Totalt sett antas standardsystem å bli den dyreste løsningen, mens det å beholde løsningen som den er ser ut til å være den rimeligste løsningen. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til alle alternativene. Usikkerhet knyttet til kostnadsberegning: Det er knyttet usikkerhet til beregning av alle kostnadselementer. For å redusere usikkerheten knyttet til beregning av anskaffelses- og videreutviklingskostnader er det viktig å sette inn tiltak tidlig i prosessen. Slike tiltak vil være kvalitetssikring av kravspesifikasjon og bruk av nødvendig kompetanse i alle ledd. I forhold til videreutvikling av dagens system etter konseptet fri programvare, er det viktig at vi får med andre kommuner i prosessen for å sikre at beskrivelsen av systemet blir slik at løsningen kan benyttes av andre. Sannsynligheten for at andre kommuner blir med på å dekke kostnadene ved den første oppgraderingen er liten, de vil trolig ikke binde seg før vi kan vise til at en oppgradert løsning fungerer. Om disse kostnadene skal søkes dekket i ettertid avhenger av hvilken lisens som velges, og hvordan deltakelse i samarbeidet skal etableres. Det er imidlertid større sannsynlighet for at videre utviklingskostnader vil kunne deles med andre kommuner. Usikkerheten her søkes redusert gjennom avtale med en utviklingspartner som i tillegg til videreutvikling kan stå som markedsfører at løsningen. Under forutsetning av at dagens løsning benyttes som basis vil denne løsningen bli rimeligere enn å anskaffe et standardsystem. Usikkerheten knyttet til beregning av kostnader er størst ved å beholde dagens løsning som den er. Dette begrunnes med at det ikke planlegges noe videreutvikling selv om behovet for videreutvikling vil komme. Det er imidlertid liten eller ingen usikkerhet knyttet til anskaffelses- og vedlikeholdskostnadene ved å beholde dagens løsning. Dette skyldes at løsningen alt er utviklet. Vurdering av de alternative systemløsningene Et standardsystem vil i utgangspunktet dekke felles behov for alle brukere. Behov for spesialtilpassing vil være mulig å få dekket, men kostbart. Dagens brukere av standardsystemer har i varierende grad spesialtilpasninger. Vi må derfor i stor grad påregne
7 en tilpasning til systemet og leverandøren både på kort og lang sikt. Hvilken teknologi som benyttes vil variere og er avhengig av leverandøren. Ingen av de, for oss kjente, aktuelle leverandører baserer i dag løsningene sine på den nyeste teknologien. Videreutvikling vil gi like god eller bedre funksjonalitet enn ved kjøp av standardsystem. Løsningen vil være basert på nyere teknologi og koden vil være åpen. Intensjonen er å frigjøre systemet for deling med andre kommuner. I prinsippet vil det være mulig for flere leverandører å gjøre endringer i systemet. Kommunen(e) vil dermed ha mer styring med hva som gjøres med løsningen. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at en ny leverandør vil ta en inngangspris for å sette seg inn i koden til løsningen. Beholder vi dagens løsning som den er vil vi få dekket de behov som er dekket i dag. Vi vil ikke få den funksjonalitet som vil gi mer effektive arbeidsprosesser og kontrollrutiner. Levetiden for dagens system er begrenset i og med at den bygger på eldre teknologi, og BKB-data som har utviklet systemet ikke kan garantere at det vil fungere når nytt operativsystem tas i bruk. Usikkerhet: For standardløsningen er det usikkert til hvor lang tid det vil ta før ønskede endringer blir utført. Dette skyldes at det i stor grad er opp til leverandør å beslutte om endringen skal utføres og når. I tillegg er det knyttet usikkerhet til teknologien til standardsystemene. Det er ikke nødvendigvis nyeste teknologi som er benyttet, og som kunde vil vi kunne tvinges til å kjøpe systemet på nytt når det evt. oppgraderes til ny teknologi. Når det gjelder videreutvikling, vil systemet bygge på den nyeste teknologien. Her vil vi imidlertid være avhengig av leverandørens kapasitet når det gjelder tidspunkt for når ønskede endringer blir utført. I tillegg vil kapasiteten internt i kommunen være avgjørende i forhold til testing av løsningen. Det er knyttet usikkerhet til om leverandørmarkedet ser et inntektspotensial og har en forretningsmodell som gjør at de kan få en stabil inntekt. Manglende inntektspotensial vil kunne medføre at leverandøren(e) ikke er pro-aktive nok, og at løsningen dermed på sikt vil foreldes. Det vil på kort sikt være mulig å beholde dagens løsning. Dersom det ikke gjøres noe med systemet, vil ingen nye krav til funksjonalitet oppfylles og det vil ikke være noen gevinster å hente. Ved utskifting av operativsystem kan ikke BKB-data garantere at løsningen vil fungere tilfredsstillende. Vi vil risikere at det vil bli liten tid til anskaffelse av nytt system. I verste fall at vi blir sittende med et system som ikke fungerer, eller at implementering av nytt operativsystem blir forsinket. Siden systemet er basert på gammel teknologi må det forventes merinnsats og problematikk i forhold til å måtte justere og konfigurere nye løsninger. Håndtering av usikre momenter: Usikkerheten kan reduseres ved å sette inn ulike tiltak. I forhold til leveringstid vil det være aktuelt å innarbeide frister og sanksjoner i avtaleform. Faren for gammel teknologi på standardsystem må ivaretas gjennom kravspesifikasjon og vekting av kravene. For å håndtere usikkerheten knyttet til videreutvikling er det viktig at det settes av nok ressurser i forbindelse med testing av løsningen. I tillegg må vi være oppmerksom på at leverandørens forretningsmodell må sikre nødvendig inntjening. Denne vurderingen vil være viktig i forbindelse med den kommende konkurransen.
8 Når det gjelder usikkerheten knyttet til det å beholde dagens løsning, er den så stor at det må igangsettes større tiltak. Det er nødvendig med en oppgradering til ny teknologi for å sikre at løsningen fungerer over tid, og at den kan benyttes uavhengig av operativsystem. I tillegg er det viktig at nye moduler for bl.a. arbeidsflyt og styringsverktøy anskaffes eller utvikles for å sikre effektive arbeidsprosesser og kontrollrutiner. Gjennomføres disse tiltakene vil deler av kravspesifikasjonen innfris og gevinster vil kunne hentes ut. Dette vil imidlertid medføre økte kostnader til drift og vedlikehold i tillegg til selve utviklingskostnaden. Løsningen vil være tett opp til alternativet videreutvikling basert på dagens løsning etter konseptet fri programvare. Vurdering av sårbarhet Usikkerhet: Anskaffelse av standardsystemer gir liten eller ingen likhet med dagens løsning, noe som stiller større krav til ressurser til opplæring, integrasjon, konvertering mv. Det er viktig å være oppmerksom på at leverandørbindingen er stor. Leverandøren eier koden og har kontroll med hva som skal vedlikeholdes og utvikles. Beslutningen fattes gjerne etter tilbakemeldinger fra et brukerforum, men leverandøren har kontroll på den endelige beslutningen. Ved konkurs vil ikke koden til systemet være tilgjengelig for andre leverandører og all videreutvikling og support vil stanse. Det er imidlertid en fordel at leverandørene trolig har god kompetanse på kommuneøkonomi og har flere ansatte som kan systemet. Andre kommuner vil være premissgivere på linje med Bærum kommune. Videreutvikling vil gi likhet med dagens løsning, og reduserer behovet for opplæring mv. Imidlertid er konseptet med deling av programvare så nytt, at det vil være usikkert om vi får andre kommuner med på å dele systemet og å få et kommunesamarbeid til å fungere over tid. I tillegg er det en fare for at leverandøren ikke har kompetanse på økonomiarbeidet og at det dermed stilles større krav til kommunen(e). Bærum kommune er alene som bruker av dagens løsning. Ansvaret for at systemet er i henhold til lover og regler ligger i sin helhet til systemeier(ne). Kommunen bærer alle kostnader selv. Denne løsningen gir samme leverandørbinding som ved anskaffelse av standard system, imidlertid har kommunen styring med hvilke ressurser BKB-data har tilgjengelig. Pr. i dag er det stor sårbarheten knyttet til ressurser ved BKB-data. Arbeidet utføres av BKB Data (en innleid konsulent og tildels en ansatt) etter bestilling fra avdeling økonomi og styring. BKB Data har ikke opparbeidet ny kompetanse i påvente av at systemet skal skiftes. BKB Data har imidlertid satt i gang tiltak for å sikre tilgangen på ressurser slik at sårbarheten er noe redusert. Rutiner for drift av systemet er imidlertid godt dokumentert og fortsatt drift ansees som uproblematisk. Håndtering av usikre momenter: Sårbarheten knyttet til et standardsystems manglende likhet med dagens løsning kan løses ved riktig fokus og forankring i forhold til opplæring, og gjennomføring av evt. organisasjonsendringer. Forhold knyttet til leverandørbinding må sikres gjennom gode avtaler, og kontroll mot referanser. Leverandørens kompetanse på økonomiarbeidet sikres ved presisering av kompetansekrav innen teknologi og økonomi samt kontroll av referanser. Faren for at ingen andre vil ta det videreutviklede systemet i bruk søkes løst gjennom avtale med en utviklingspartner som vil stå for markedsføring og evt. bistand til drift av kommunesamarbeidet. Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare AS arbeider i disse dager, sammen med
9 Kommunenes sentralforbund (KS), med å etablere en gruppe som skal bistå slike samarbeidsgrupper. Usikkerheten knyttet til å beholde dagens løsning søkes redusert ved at BKB-data viderefører igangsatte tiltak for å sikre tilgangen på ressurser slik at sårbarheten blir redusert. Ved en oppgradering av dagens system til ny teknologi vil det på sikt kunne gi en mulighet for at andre kan ta løsningen i bruk. Usikkerheten kan håndteres best i forhold til standardsystem eller videreutvikling. Når det gjelder risiko knyttet til dagens løsning, vil tiltaket være at videreutvikling gjennomføres. Dermed vil denne være nært knyttet opp mot alternativet videreutvikling. Fordeler ved alternative systemløsninger Et standardsystem er brukt og testet av flere kommuner noe som skulle tilsi en trygghet for at systemet vil fungere. Hvor stor fordelen er, vil være avhengig av behovet for spesialtilpasninger. Leverandøren har kompetanse på økonomiarbeidet i tillegg til teknologi. Kommunen slipper dermed hovedansvaret med å følge opp at systemet til en hver tid er oppdatert i henhold til gjeldende lovverk. Har leverandøren et fungerende brukerforum vil det gi mulighet til å dele erfaringer og behov med andre. Ved videreutvikling vil vi få et system som inneholder det vi har behov for. Tas det som forutsatt utgangspunkt i dagens systemløsning, vil prinsippene i oppbygning og bruk bli lik og overgang til ny løsning vil kreve mindre ressurser enn ved overgang til et ukjent system, herunder opplæring, konvertering og integrasjon. Intensjonen om å dele systemet med andre kommuner vil gi kommunen(e), som brukere, bedre kontroll med hva som videreutvikles samt mulighet til å dele erfaringer og behov med andre. Videreutvikling etter konseptet fri programvare vil kunne gi større valgfrihet på leverandørsiden (det er mulig å skifte leverandør i og med at koden er tilgjengelig). Fordelene med å beholde dagens løsning som den er har kun et kortsiktig perspektiv, men er som tidligere nevnt den rimeligste løsningen. Brukerne slipper å sette seg inn i et nytt system, endre arbeidsrutiner mv. Som tidligere nevnt er det behov for en oppgradering. Dersom dette gjøres vil fordelene i større eller mindre grad bli tilsvarende videreutvikling, avhengig av hvilken tilleggsfunksjonalitet som utvikles. Oppsummering: Økonomi Standardsystem er den løsningen med høyest kostnad. Videreutvikling er antatt å koste ca. halvparten av et standardsystem. Beholde dagens løsning er rimeligst på kort sikt, men kostnader opp mot videreutvikling må påregnes på sikt. Usikkerhet Usikkerhet ved kostnadsberegningen er størst for standard system. Usikkerhet knyttet til løsningen er størst for dagens løsning. Usikkerhet knyttet til sårbarhet er størst for dagens løsing. Usikkerheten ved alle alternativene kan håndteres, med ulike tiltak og kostnader. Fordeler Standardsystem er utprøvd og fungerer for andre kommuner med ulik grad av tilpasninger.
10 Videreutvikling baserer seg på den nyeste teknologien og vil dermed ha antatt lengst levetid. Systemet vil bygge på dagens løsning som er kjent for brukerne. Beholde dagens løsning skaper ingen endringer i organisasjonen, det er et kjent system som brukerne er fornøyd med. Konklusjon: Den rimeligste løsningen på kort sikt vil være å beholde dagens system. Vurderingen av fordeler og ulemper viser imidlertid at det er betydelig usikkerhet knyttet til dette alternativet. Den største usikkerheten er knyttet til at systemet er basert på gammel teknologi, og BKB-data kan ikke garantere at den kan benyttes når et nytt operativsystem implementeres. Rådmannen kan dermed ikke anbefale dette alternativet uten at det settes av midler og ressurser til oppgradering og utvikling av den viktigste tilleggsfunksjonaliteten (bl.a. styringsverktøy og arbeidsflyt) Når det gjelder standardsystem og videreutvikling basert på dagens system med sikte på deling, er den samlede usikkerheten forholdsvis lik. Imidlertid gir de ulike elementene ulikt utslag. De usikre elementene lar seg håndtere ved å iverksette nødvendige tiltak. Økonomisk sett viser beregningene som er foretatt at videreutvikling basert på dagens løsning vil gi en rimeligere løsning. Det er imidlertid usikkerhet rundt kostnadene knyttet til tiltakene for ta høyde for ulempene ved de enkelte løsningene. Et mer sikkert grunnlag vil vi derfor ikke få før resultatet av konkurransen er kommet inn. Rådmannen vil derfor anbefale at det legges opp til en bred konkurranse hvor konkurransen omfatter leveranse av en systemløsning med tilhørende tjenester som vedlikehold, videreutvikling og markedsføring. Vi vil da kunne få tilbud både fra leverandører av standardsystem og fri programvare samt utviklingsmiljøer. På denne måten utelukkes ingen, og vi vil få et sammenligningsgrunnlag som sikrer den beste løsningen for kommunen. Denne konkurransen vil medføre at beslutningen om videreutvikling eller anskaffelse av standardsystem utsettes. Det vil også være større utfordringer med å utforme konkurransegrunnlaget og foreta evalueringen, som kan forsinke prosessen noe. En slik bred anskaffelsesprosess vil være kompleks og kreve høy kompetanse innen IT, jus og anskaffelse. Rådmannen vil sikre kvaliteten i arbeidet ved at nødvendig ekspertise på disse områdene benyttes, både fra interne og eksterne miljø.