Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2
Bakgrunn Øke økologisk melkeproduksjon Mål om øke melkeproduksjonen ved hjelp av egenproduserte fôrmidler Energi Protein Førsteslått Høy Lav Gjenvekst Lav Høy Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3
Bakgrunn fra annen forskning Tidlige høstetider gir lave proteinnivåer i blandede gresskløver blandinger men god fordøyelighet (Bakken og Steinshamn, 2010) Lavere melkeproduksjon av gjenvekst på grunn av lavere TS-opptak (Kuoppala et al., 2008) Surfôropptak og melkeytelse synker med økt utviklingstadie på grasset. Økt kløverandel minker reduksjonen (Vanhatalo et al., 2008) Rødkløversurfôr gir høyere AAT enn rene grassurfôr (Vanhatalo et al., 2009) Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4
Mål Finne den optimale surfôrblandingen av førsteslått og gjenvekst til høytytende melkekyr Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5
Forsøk Utført ved stoffskifteavdelingen til Institutt for Husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU To identiske forsøk (høsten 2012 og våren 2013) Fire vomfistulerte kyr og fire intakte kyr i hvert forsøk Fire grovfôrrasjoner ble testet ut Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6
Forsøksdesign Fire 4x4 latinske kvadrater En vomfistulert og en intakt ku i hver kvadrat Alle kyr fikk alle behandlinger (grovfôrrasjoner) Fire perioder à 21 døgn. 9 døgn tilvenning 12 døgn med prøvetaking og registreringer Dyr 1 Dyr 2 Dyr 3 Dyr 4 Periode 1 A B C D Periode 2 B C D A Periode 3 C D A B Periode 4 D A B C Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7
Dyremateriale Fire vomfistulerte- og fire intakte NRF i hvert i av de to forsøkene Dyrene var i første til tredje laktasjon Laktasjonsstadie ved forsøksstart: 36 ± 17 dager Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8
Fôring Tre ganger per dag i like deler av dagsrasjonen - 06:30-14:15-22:00 Fri tildeling av grovfôr ble tilstrebet. Daglig mengdejustering av grovfôr så det ble igjen 10 % rester Fast dagsrasjon av kraftfôr - 7 kg til kyr i første laktasjon - 8 kg til kyr i andre laktasjoner Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9
Grovfôr Førsteslått Andreslått Timotei 41,9 % Hvitkløver 39,3 % Engsvingel 25,3 % Timotei 29,2 % Hvitkløver 11,3 % Engsvingel 14,2 % Engrapp 8,1 % Kveke 6,0 % Rødkløver 6,5 % Rapp 5,2 % Flatrapp 3,0 % Rødkløver 1,4 % Eng før førsteslått Eng før andreslått Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10
Forsøksfôr Fire grovfôrblandinger 1. 100 % førsteslått 2. 67 % førsteslått og 33 % andreslått 3. 33 % førsteslått og 67 % andreslått 4. 100 % andreslått Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11
Kraftfôr Pelletert ferdigkraftfôr Dominerende råvarer Erter, 27 % Like deler bygg, havre og hvete (16 % av hver) Rapskake 10 % Rapsfrø 5 % Øvrige råvarer som i kommersielt økologisk kraftfôr Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12
Kjemisk innhold Førsteslått Gjenvekst Kraftfôr TS, g/kg 369 336 876 Organisk stoff (g/kg TS) 932 915 922 Råprotein (g/kg TS) 116 138 165 Vannløsl. karbohydrater (g/kg TS) 39 26 63 NDF (g/kg TS) 501 478 154 indf (g/kg TS) 73 111 59 Energi (MJ NE L /kg TS) 6,02 5,77 6,61 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13
% fordøyd Fordøyelighet av de individuelle fôrmidlene 90 80 70 60 72 68 79 75 71 83 73 68 61 65 76 50 40 30 20 10 0 Tørrstoff Organisk stoff NDF Råprotein Førsteslått Gjenvekst Kraftfôr 46 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14
Kg TS/dag Daglig opptak av kraftfôr og grovfôr 25 20 21,9 21,8 21,2 20,7 15 15,1 15,0 14,4 14,0 10 5 0 Rasjon 1 Rasjon 2 Rasjon 3 Rasjon 4 Grovfôr Kraftfôr Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15
kg TS/ kg kroppsvekt TS-opptak per kg kroppsvekt 0,03 0,0346 0,0347 0,0337 0,0331 0,02 0,01 0,00 Rasjon 1 Rasjon 2 Rasjon 3 Rasjon 4 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16
MJ NEL/dag Energiopptak MJ NE L 140 120 141,45 139,14 132,31 128,25 100 80 60 40 20 0 1 2 3 4 Rasjon Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17
g/dag Opptak av NDF-fraksjoner 10000 8000 1 319 1 456 1 561 1 713 6000 4000 7 281 6 989 6 358 5 962 2000 0 1 2 3 4 pdndf indf Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18
g/dag Opptak av råprotein per dag 3500 3000 2863,81 2953,33 2962,87 3043,23 2500 2000 1500 1000 500 0 1 2 3 4 Rasjon Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 19
g/dag Langsomt nedbrytbare proteinfraksjoner 500 448,98 400 388,24 409,27 356,22 300 200 100 135,34 146,36 152,69 165,07 0 Rasjon 1 Rasjon 2 Rasjon 3 Rasjon 4 NDIP ADIP Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20
g/dag g/dag Vombestandige aminosyrer og proteinbalanse i vomma AAT PBV 1600 600 1400 1 565 1 543 1 469 1 428 500 552 1200 1000 400 427 800 300 318 600 400 200 210 200 100 0 Rasjon 1 Rasjon 2 Rasjon 3 Rasjon 4 0 Rasjon 1 Rasjon 2 Rasjon 3 Rasjon 4 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 21
kg/dag Energikorrigert melk (EKM) 35 30 25 30,0 29,9 29,9 29,1 20 15 10 5 0 Rasjon 1 Rasjon 2 Rasjon 3 Rasjon 4 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 22
% Kg/dag Daglig fett- og proteinytelse i melka 4,5 4 3,5 3 2,5 1400 1200 1000 800 2 600 1,5 400 1 0,5 200 0 Rasjon 1 Rasjon 2 Rasjon 3 Rasjon 4 Fett Protein 0 Rasjon 1 Rasjon 2 Rasjon 3 Rasjon 4 Fett Protein Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 23
Fôreffektivitet EKM (kg)/inntatt MJ NE L 0,23 0,225 0,22 0,215 0,21 0,205 Melk-N (g)/inntatt-n (g) 0,325 0,32 0,315 0,31 0,305 0,3 0,295 0,29 0,2 Rasjon 1 Rasjon 2 Rasjon 3 Rasjon 4 0,285 Rasjon 1 Rasjon 2 Rasjon 3 Rasjon 4 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 24
Oppsummering - Fôr Fôropptaket øker med økende andel førsteslått NDF-opptak er høyest med ren førsteslått indf inntak og andel indf av total NDF øker med økende andel andreslått Råproteininntaket øker med økende andel andreslått Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 25
Oppsummering - Melk Opptil 2/3 andreslått påvirket ikke EKM. Ren andreslått ga ca. 1 kg mindre EKM Minkende fettytelse med økende andel andreslått Proteinytelsen er muligens litt bedre med blandingsrasjonene Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 26
Oppsummering - Fôreffektivitet Energiomsetningen er bedre med mest gjenvekst i rasjonen Nitrogenomsetningen blir bedre jo mer førsteslått i rasjonen Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 27
Konklusjon Fôrrasjonen bør inneholde førsteslått, men kanskje ikke alene Øker energitilgangen for vommikrobene for mikrobeproteinproduksjon Blandingsrasjon gir noe mer protein i melka Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 28
Takk for oppmerksomheten!