Innovasjonssenter. Næringskonferansen 2016, miniseminar Tina Lihaug Selbæk

Like dokumenter
Reiselivsmeldingen - Opplevelsesproduksjon og attrasjonsutvikling

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting

Næringsutvikling i Sauda

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE. Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører

Regional plan for verdiskaping

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

Trøndelagsplanen

02/11/17, Tone Jakobsen. Idéverksted Bodø vgs

Nordland Fylkeskommune. 12. juni 2012 Fylkestinget. Harald Kjelstad

Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid

Strategisk plan for Fjellregionen

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS.

By og land hand i hand

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Kristiansandsregionen er Norges beste region å bo og arbeide i

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet

Innspill smarte regioner Eirik Gundegjerde, konserndirektør Lyse

@siva_sf. Hvordan kan regionene dra nytte av SIVA for å fremme omstilling og innovasjon? Oddrun Englund, seniorrådgiver Innovasjon

Strategi 2024 Høringsutkast

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

SMAP Konferanse Om arkitektur «spiller det noen rolle»!

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen VISJON: Hamarregionen

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Glåmdal og Kongsvinger

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Oslo Science City. Norges første innovasjonsdistrikt

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Fremtidig organisering av reiselivet i Region Bergen «En større region bedre muligheter for alle» Ole Warberg

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Hvordan blir næringsklynger en suksess? Stål Heggelund Daglig leder

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Kunnskapsparken Helgeland AS

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

AGENDA. Presentasjon av prosjektet. Presentasjon av trender for tettstedsutvikling. Fokus i dag: Zoome ut. Aktivitet 1 og presentasjon (30 min)

Konkurransedyktige steder

Kommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 10:00

Regional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011

HANDLINGSPLAN 2019 FOR NÆRINGSHAGEPROGRAMMMET

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

REISELIVSKONFERANSEN Kristin Krohn Devold

Perspektiver for regional utvikling

Attraktive kommuner. Innspill til samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen 20. februar Telemarksforsking

Sstrategiske valg for NMBUs bidrg til innovasjon og verdiskaping NMBU første versjon med spor endringer

Det offentliges rolle og muligheter i utviklingen av reiselivet

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge.

RS-21/-17 Visjon og verdier for regionalt samarbeid i Valdres samordning av vedtak

Handlingsprogram for Næringsutvikling

Hvordan rigge seg i kommunene? Lampeland 20. november 2018, Anne Irene Myhr

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Regional analyse for Drangedal. Drangedal 14 desember 2018

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide

Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen?

Strategisk plan UTKAST

Suksesskommunen Lyngdal

Fylkesplan for Nordland

Setter reiselivet øverst

Forslag til retningslinjer for bruk av G-rosa i merkevarebygging av Gudbrandsdalen

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim Vedtatt i fakultetsstyret ( )

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

Framtidstro og utfordringer i Ytre Namdal. Rørvik

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

Fylkesplan for Nordland

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

Innoventus Sør Sørlandets innovasjonsselskap.

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon.

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Vedtatt i kommunestyret

Hvordan kan kommunene benytte kompetansemeglerene?

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling

Transkript:

Innovasjonssenter Næringskonferansen 2016, miniseminar Tina Lihaug Selbæk

etablert 2012 del av det nasjonale Næringshageprogrammet (2011-2021) legge til rette for etablering og støtte opp aktiviteter og prosjekter som springer ut fra bedriftene i Oppdal og Rennebu jobber med praktisk oppfølging på vegne av Oppdal og Rennebu kommune et kompetansemiljø bestående av 7 personer et bedriftsmiljø - møteplasser og kontorfellesskap en integrert del av den regionale og nasjonale innovasjonsstrukturen næringshager er KMDs mest spissede virkemiddel for lokal næringsutvikling

Utviklingstrekk Jevn vekst i folketall i 20 år - veksten er økende Bred næringsstruktur, men ingen «motor» Jevn vekst i sysselsetting tom 2014 (nedgang i 2015) Økende bevissthet rundt regionens ressursgrunnlag og nødvendigheten av samhandling Regionen har behov for å; etablere et tydelig lokalt tyngdepunkt for næringsutvikling synliggjøre næringsliv og muligheter tiltrekke seg helt nødvendig kompetanse og arbeidskraft framover øke evnen til å tiltrekke seg ekstern kapital og andre ressurser

Den nye jobbhverdagen større mangfold av arbeidsplasser færre faste jobbmuligheter utradisjonelle arbeidsplasser som kommer med den nye delingsøkonomien og digital utvikling vil kunne erstatte mange av jobbene som forsvinner større miks av midlertidige ansatte, frilansere, andre selvstendige næringsdrivende og gründere balansen mellom arbeid og fritid betyr mer og mer for flere «livskvalitet» styrer i større grad enn tidligere valg av bosted Utviklingen endrer raskt måten vi arbeider på; HVORDAN vi arbeider - HVOR vi arbeider, NÅR vi arbeider - og HVEM vi arbeider sammen med.

Velfungerende boligmarked Profesjonelle møteplasser Kompetanse NATUR Aktivitetstilbud Variert næringsliv Handelstilbud OPPDAL ATTRAKTIV BYGD SOM: BOSTED ARBEIDSSTED HYTTEKOMMUNE REISEMÅL Sosiale møteplasser Overnatting Servering Aktiviteter Infrastruktur og tilgjengelighet Kunst, kultur, håndverk, design arkitektur Stort hyttemarked Ved å skape en profesjonell møteplass som legger til rette for framtidens arbeidsliv og verdivalg, vil Oppdal tiltrekke arbeidskraft og kompetanse med et verdigrunnlag som samsvarer med bygdas kvaliteter og muligheter, og gjennom dette skaffe seg en unik posisjon som stedet hvor arbeidsliv og fritid kan kombineres på en optimal måte for hele familien. OPPDAL = WORK - LIFE BALANCE

Stedsutvikling For å opprettholde og utvikle Oppdal og Rennebu som attraktive kommuner å bosette seg, etablere virksomhet, som arbeidssted, reisemål og som hyttekommuner; - er det nødvendig å se, skape og dyrke nye muligheter som styrker markedsposisjon og omdømme, øker attraktivitet og tiltrekningskraft for valgte målgrupper. Et steds kvaliteter er avgjørende for å tiltrekke mennesker: både for å bo, arbeide og besøke. Regionen har de fleste grunnleggende virkemidler på plass for å kunne videreutvikle regionene og skape økt vekst.

Virkemidler: Aktiviteter: ARKITEKTUR NÆRING SIGNALBYGG ATTRAKSJON RETNINGSGIVENDE for prosjektets kvaliteter OPPLEVELSE LÆRING Opplevelser som attraksjon, næring og samlingspunkt MØTEPLASS FORSKNING MØTEPLASS MILJØSKAPENDE for bygdeboere, andre lokale, ulike arbeidsplasser, ferieog fritidsmarkedet Resultat: INNOVASJON ATTRAKSJON VERDISKAPNING BOSETTING REISELIVSUTVIKLIG BYGDEUTVIKLING

Et Innovasjonssenter vil; styrke eksisterende næringsliv gjennom utvikling av nye prosjekter og nye samarbeidsformer forsterke interesse og muligheter for nye etableringer, og eksterne ressurser bidra til økt bosetting, skape nye arbeidsplasser som tiltrekker seg kompetanse og arbeidskraft som bidrar til ytterligere positiv utvikling av distriktene, og i neste omgang gir økt verdiskaping i regionen synliggjøre evne til nyskaping og bidra til implementering av spisse teknologiske miljøer, også utenfor den tradisjonelle områdene bidra til etablering av ny næringsvirksomhet som gir grunnlag for utvikling av et dynamisk næringsliv i samarbeid med forsknings- og fagmiljø, og tiltrekke solid kompetanse, som gir rom for ytterligere utvikling og verdiskaping tiltrekke turister gjennom økt oppmerksomhet og mulighetene prosjektet gir, og dermed øke attraktivitet og lønnsomheten i reiselivet i kommunen og regionen styrke lojalitet og gi eierskap hos etablerte bedrifter, fastboende og hytteinnbyggere gi positiv omtale i presse/media STEDSUTVIKLING = REISEMÅLSUTVIKLING = ny posisjon for regionen

Målgrupper Lokalt næringsliv; vekstbedrifter, småbedrifter og gründere Telecommuters Frilansere Prosjektarbeidere; kortvarige og langvarige prosjekter Studenter; Phd, stipendiater, master, bachelor mm Fritidsboere; ledere, akademikere og «nettverkere» Eksterne bedrifter med «fjellverdier» Forsknings- og utdanningsinstitusjoner

Interessenter Lokalt næringsliv Kommuner Skoler Regionale myndigheter Siva Innovasjon Norge Forskningsrådet NTNU Forsknings- og utdanningsinstitusjoner Reiseliv

Midtpunkt «Oppdal ligger midt i den nye NTNUstrukturen med Trondheim, Gjøvik og Ålesund. Dette kan bli det geografiske midtpunktet, sier Selbæk om signalbygget som skal bli både en attraksjon og et allsidig næringsbygg hvor hytteoppdalinger, oppdalsbedrifter, forskere, studenter og gründere skal dele lokaler.» Pir II

Co-working space Kontor/arbeidsfellesskap, møterom, konferanselokaler, myldreområder, kurs, opplæring, eventer, forsknings- og utviklingsprosjekter, utdanning. Co-working er en ny måte å organisere arbeidet på. Idéen er enkel: Uavhengige profesjonelle og de med fleksibelt arbeidssted, arbeider bedre sammen enn alene. Et coworking space handler om community -bygging (profesjonelle samfunn) og bærekraft. Deltakerne i et co-working område, er alle enige om å opprettholde de verdier som er lagt til grunn, og å samhandle og dele med hverandre. Målet er å skape bedre steder å jobbe, og som et resultat, en bedre måte å arbeide og skape resultater på. Oppdal Næringshus oppnår i begrenset grad dette i dag, med tradisjonelle celle-kontor og lite fleksible arealer. Det er likevel stor pågang for å være del av dette fellesskapet noe som viser potensialet for utviklingen av et co-working miljø. Verdigrunnlag: samarbeid, åpenhet, samfunnsbygging, tilgjengelighet og bærekraft.

Maker space Produksjoslokale, verksted, fleksible rom. Makerspace er en generell betegnelse på et åpent verksted/lokale hvor folk kommer sammen for å lage ting og teste ut nye ideer i praksis. Makerspaces kan f eks ha utstyr med fokus på elektronikk, robotikk, trearbeid, søm, laserskjæring, programmering, eller en kombinasjon av disse ferdighetene. En lab som dette vil være en ressurseffektiv måte når det gjelder fasiliteter og samtidig vil det kunne være et utstillingsvindu for utvikling og lokal verdikaping.

Fjellcampus Forsknings- og utviklingsprosjekter, utdanning. Kobling næringsliv skole blir stadig viktigere, både for bedrifter og skolen. Næringslivet trenger å være synlig og attraktiv for morgendagens kompetanse og arbeidskraft. Med tilgang på bedrifter kompetanse og utstyr blir skolen mer relevant og attraktiv som leverandør av utdanning. Oppdal ligger midt i nye NTNU sitt nedslagsfelt, mellom Trondheim, Ålesund og Gjøvik og bør utnytte mulighetene som ligger i dette. Studenter er en strålende utviklingsressurs for bedrifter også før de er ferdig utdannet. Regionen har mye å tilby i form av bredde i næringsliv, kompakt logistikk og attraktive opplevelser i fbm studentoppgaver og prosjekter tilknyttet universitets og høyskoler.

Aktivitetssoner Forretning, showroom, besøksdriver som f.eks klatrevegg, utleie av utstyr for naturbasert aktivitet. Et Innvasjonssenter som utnytter fordelen med en sentral beliggenhet på en kompakt destinasjon, må utnytte dette maksimalt og være en del av et levende sentrum i Oppdal. Det forutsetter gangavstand fra jernbane og tilgang til alt av fasiliteter og aktiviteter. En plassering i sentrum vil fungere optimalt dersom en kobler til seg ordinær forretningsvirksomhet på bakkeplan en virksomhet som skaper trafikk vil forsterke et aktivt innovasjonssenter, spesielt dersom en kan koble det til en aktivitet/attraksjon. Et klatresenter vil kunne fungere godt med tanke på profil og kombinasjon av areal. Et fokus på ressurser og verdiskaping i regionen vil være av stor betydning for etablert næringsliv som ikke trenger å være en del av et kontorfellesskap, men å være synlig med sine produkter og prosjekter.

Fasiliteter Servering; kaffe, lunsj, bar, eventer. 80 til 100 personer samlet i et forretningsbygg trenger mat og drikke. Et samarbeid med lokale aktører om drift av servering til husets folk og de aktiviteter som hører huset til vil være viktig for å oppnå den ønskede effekten. Å være et regionalt samlingspunkt for utvikling og kompetanse. Garderober; mulighet til å benytte arbeidssted som utgangspunkt for aktivitet og opplevelser vil være med å skape attraktivitet og brukervennlighet for flere målgrupper. Parkering; p-kjeller under huset for leieforhold, og vil i tillegg kunne leies ut kommersielt til andre brukere av Oppdal sentrum. Et fellesskapstiltak som et Innovasjonssenter vil være et viktig symbol på ønsket utvikling. Husets aktiviteter vil kunne gi grunnlag for å drifte regionens første kommersielle innendørs parkering. Vi har engasjert Troll Arkitekter og Pir II til å utarbeide mulighetsstudier ut fra våre tanker om et Innovasjonssenter sentralt plassert i Oppdal sentrum - med gangavstand til «alt».