PROGRAM Hva kjennetegner kommuner som lykkes? Knut Variede og Lars U Kobro Kommentar fra Seljord Harriet Slaaen Innovasjon Norge - er det et verktøy for stimulering av næringsutvikling i hele fylket, eller u-hjelp til industri som sliter i sentrale strøk? Bård Stranheim Lunsj - Kort orientering om Kunstnerbyen og Spriten Kommunale næringsfond og andre fond Samordning eller uorden? Didrik Bakken og Bård Stranheim Etablererkontoret i Telemark - Hva tenker vi, hva vil vi? Didrik Bakken og Tone Allum
Suksessrike distriktskommuner Hvem Hva Hvordan? Knut Vareide & Lars Ueland Kobro
Dette er det vi skal snakke om Litt innledende samfunnsteori som skaper mening til det hele - forhåpentligvis Utvalget av 15 suksesskommuner - casene Hva vi har funnet av gode spor? Forskjellen på å være sårbar og å være såret Advarsler mot noen blindspor
Først litt teori.
NÆRING VELFERD KULTUR LAND- BRUK FISKE REISELIV
Tidlig 20.årh. organisasjonsprinsipp Sent 20.årh. organisasjonsprinsipp NETTVERK! Det 21. årh. organisasjonsprinsipp Suppliers 20th century corporation Creditors Customers Organisasjoner var sentrum I eget univers Forutsigbare og stabile relasjoner med brukere, kunder og leverandører Rigide hierarkiske strukturer Customer Shareholder Customer 20th century Customer corporation Customer Supplier Trade unions Mer sensitivitet overfor omgivelsene Organisatoriske enheter nærmere brukerne/kundene Sektorisering En tenkning preget av dem og oss Potential customer Supplier Lokal Corporation Share- Supplier holder Potential Supplier samfunns- Supplier employee Joint Corporation venture Customer Sub contractor utvikling Customer Government 21st century corporation Community Competitor group Government Shareholder Alliance R&D partner Et konglomerat nettverk mellom business, offentlige aktører, frivillige organisasjoner, ildsjeler i det sivile samfunn, nasjonalt og internasjonalt Potential customer
Folk skaper steder! Gjennom å bo der Bosetting Utvikling Gjennom å jobbe der Bedrift Besøk
Positiv innflytting eller mindre fraflytting enn det som kan forklares med arbeidsplassvariasjoner Bosetting Positiv utvikling i sysselsetting knyttet til produksjon av varer og tjenester som eksporteres ut av regionen Basisbedrifter UTVIKLING Besøksnæring Sysselsetting som skapes bedrifter som selger varer og tjenester direkte til personer på stedet
Netto innflytting i % av folketall Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. 10 5 Høy vekst i arbeidsplasser - innflytting Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. 0 Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. -5 Lav vekst i arbeidsplasser - utflytting -10-30 -10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser
Netto innflytting i % av folketall Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret! Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting enn arbeidsplassutviklingen tilsier. Disse er ikke attraktive som bosted. 10 5 0-5 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser
10,0 Hvordan 8,0 6,0 Perioden 2009-2011 gikk det i 4,0 Bø 2011? 2,0 0,0 Porsgrunn Nissedal Vinje -2,0 Kviteseid -4,0-6,0 y = 0,1278x + 1,7747 R² = 0,1351-8,0-30,0-20,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 Kun fire kommuner med arbeidsplassvekst over landsgjennomsnittet, kun to med bostedsattraktivitet over middels.
De fem beste i hver kategori i pyramiden Bedrift Bosted Utvikling Besøk Fokus på vekst! Navn Bedrift Besøk Attr. Bosted Bykle 187 174 7 Bosted Træna 12 81 16 Bosted Hitra 18 8 15 Bosted Frøya 52 30 50 Bosted Gol 344 238 98 Besøk Hemsedal 265 4 44 Besøk Lyngdal 66 1 76 Besøk Evje og Hornnes 136 7 94 Besøk Seljord 77 10 233 Besøk Flå 43 9 136 Bedrift Austevoll 11 162 127 Bedrift Sandøy 25 33 55 Bedrift Vikna 10 49 190 Bedrift Sirdal 20 21 148 Bedrift Meløy 21 122 328
Netto innflytting i % av folketall 10 SELJORD 5 0 Seljord -5 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser
HITRA Bosted 1 51 101 151 201 2000 2010 251 301 333 Bra! Bedrift 44 31 351 401 331 177 Suksess! 108 Besøk Hver kommune utvikler sin profil, som endres over tid slik at vi/de kan se hvor kommunen utvikler seg særlig positivt/negativt Hitra har lykkes spesielt godt både basis og besøksnæringer
SELJORD Bosted 323 NB?... 2000 2010 317 389 Bedrift 266 18 9 Besøk Suksess!
Hva kjennetegner dem, i tillegg til gode statistiske resultater? Noen spor av årsaksfaktorer samlet sett
En god nyhet: Vi har funnet noen faktorer som ser ut til å skape suksess!
En dårlig nyhet (?) Det er nesten umulig i alle fall temmelig uvanlig å inkludere dem i politiske strategier!
Det spiller ikke noen særlig rolle hvordan kommunens næringsarbeid er strukturert! Det er samspills-kultur som betyr mest! 14.06.2012 Lars U. Kobro
Internt orientert Fleksibilitet Klan Adhocrati Hierarki Marked Eksternt orientert 14.06.2012 Lars U. Kobro Stabilitet
Har kommunene noen politikk for å stimulere sin utviklingskultur?!
Andre funn i korte trekk Ildsjeler er endringsagenter også på steder, slik vi alltid har visst at entreprenører har vært viktig i næringslivets innovasjon og utvikling. Finnes det noen entreprenørskapspolitikk ivaretakelse av ildsjeler? Smådriftsfordeler er en konkurransefaktor som noen setter i sving! Særlig når anledninger byr seg. Kan man skape/utnytte sine smådriftsfordeler? Er det lov? Stabile tillitsfulle samhandlingsnettverk med en trygg kjerne og åpne porter er viktig Finnes det eksempler på strategisk nettverkspolitikk? 14.06.2012 Lars U. Kobro
Kan vi lære noe av innovasjonsfaget? STEDSINNOVASJON? Lars U. Kobro
INNOVASJON ER NOE NYTT SOM VIRKER Og som derfor blir etterspurt Lars U. Kobro
STEDSINNOVASJON Entreprenørenes nyskapningsevne og vilje Nødvendigheten av impulser utenfra Behovet for lokal buzzing Komplementaritet Tillit i nettverk (klynger) Lars U. Kobro
Lokale og regionale nettverk Ulike nettverk er bygget opp med litt ulike mekanismer: Informasjonsnettverk Rådsnettverk Samhandlingsnettverk Er kommunens nettverk vilkårlige? 14.06.2012 Lars U. Kobro
Eksempel på nettverkskart (Seljord) Flest næringsaktører i nettverkene Nettverk for godt voksne som kjenner hverandre godt Informasjonsnettverkene har en kjerne uttrykk for tillit?, men med en mer åpen periferi Rådsnettverkene er litt mindre sentralisert men noe mer sektorisert Samhandlingsnettverkene er svært fleksible Fargekoder: Mørk blå: over 50 år. Grønn: 40-50 år, Lys grønn: 30-40 år; Gul, under 30 år (ingen). 14.06.2012 Lars U. Kobro
Er suksess farlig? Er kommuner med suksess spesielt sårbare? Skal der bare være glade for at dere ikke er suksessrike?
Hva er sårbarhet? Kan måles via tre indikatorer: Avhengighet av en hjørnesteinsbedrift Avhengighet av en bransje Isolert fra arbeidsmarked utenfor
Er suksesskommunene sårbare? Kommune 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Bykle 111 128 118 100 125 133 151 191 289 279 261 Gol 138 146 145 166 145 155 186 174 160 143 193 Evje og Hornnes 321 306 293 307 180 188 194 198 167 154 167 Seljord 194 192 184 168 143 151 155 177 155 135 164 Lyngdal 146 162 171 172 154 135 97 95 108 115 120 Flå 301 351 335 362 315 307 214 166 146 120 102 Hemsedal 277 259 228 223 193 172 272 189 152 199 82 Sirdal 88 85 85 96 90 73 80 75 85 90 79 Austevoll 24 45 27 27 9 10 10 9 90 69 69 Vikna 134 148 150 157 132 91 112 103 89 85 56 Hitra 127 144 127 76 71 74 63 58 59 60 49 Frøya 3 4 4 4 16 29 35 29 25 16 21 Meløy 44 43 39 33 73 66 70 74 71 38 19 Sandøy 34 29 30 25 21 23 20 21 14 13 14 Træna 10 7 6 7 7 7 4 8 8 2 1 Kommunenes rangering for næringsmessig sårbarhet, der 1=mest sårbar til 430=minst sårbar Ja, og 11 av 15 suksesskommuner har blitt mer sårbare siden 2000. Distriktskommuner er generelt mer sårbare.
Kommuner med sterk nedgang i næringslivet Kommune 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Utvikling Lebesby 15 24 41 38 36 37 44 40 29 49 43-30,1 Stordal 1 1 1 1 1 1 1 3 6 9 8-25,8 Vardø 32 53 319 296 304 336 325 296 292 203 205-24,8 Loppa 73 96 57 85 82 98 95 147 105 133 95-20,9 Fedje 26 80 51 68 150 156 178 193 219 185 171-20,7 Båtsfjord 12 9 8 13 13 16 16 15 13 12 13-20,0 Granvin 89 75 88 79 54 111 101 97 114 145 145-19,5 Høyanger 36 25 34 34 25 28 34 20 38 87 78-17,5 Selje 113 121 139 155 222 246 276 290 201 174 208-16,8 Vaksdal 20 20 38 50 75 95 105 160 266 263 286-15,9 Kommunenes rangering for næringsmessig sårbarhet, der 1=mest sårbar til 430=minst sårbar. Siste kolonne viser nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 2000-2010 De ti kommunene med størst nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet har alle fått redusert sårbarhet
Snitt vekst Andel m. nedgang Andel m. nedgang Andel m. sterk vekst Mest sårbar -1,6 55,8 20,9 12,8 Nest mest 3,1 38,4 3,5 16,3 Middels 3,3 25,6 0,0 17,4 Nest mest 5,3 18,6 0,0 19,8 Mest robust 6,7 16,3 0,0 24,4
Sårbarhet i 2000 Sammenhengen mellom vekst og sårbarhet Alle med sterkt fall i næringslivet siste ti år hadde høy sårbarhet i 2000 Men noen med høy sårbarhet har vekst, blant annet fem av våre suksesskommuner 60 50 40 30 20 Frøya Træna Sandøy Meløy Austevoll y = -0,2376x + 10,872 R² = 0,0762 De med lav sårbarhet har vekst, eller bare litt nedgang 10 0-40 -30-20 -10 0 10 20 30 40 50 60 Vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i prosent av samlet sysselsetting
Hva med sårbarhet i kommunene i Telemark? Kommune 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Porsgrunn 36 47 61 62 109 120 205 280 325 323 301 Skien 367 336 359 355 356 362 352 344 334 315 321 Notodden 299 266 257 254 272 286 271 290 220 216 234 Siljan 391 396 395 402 391 391 395 390 385 385 399 Bamble 105 109 123 116 128 135 157 313 343 345 332 Kragerø 216 187 184 189 246 227 238 216 208 187 193 Drangedal 387 386 372 384 389 347 351 318 353 331 355 Nome 183 257 267 284 288 303 332 340 319 340 330 Bø 269 264 242 242 248 246 276 265 227 206 225 Sauherad 373 384 381 379 339 289 254 209 348 350 352 Tinn 130 164 131 130 113 111 110 185 218 243 231 Hjartdal 346 345 322 367 363 354 360 343 386 380 389 Seljord 185 199 189 177 154 159 170 180 149 126 157 Kviteseid 203 224 220 251 252 265 248 278 300 306 305 Nissedal 314 287 232 208 226 249 269 279 311 300 319 Fyresdal 234 191 201 184 135 194 225 248 271 304 221 Tokke 160 193 219 213 145 213 218 171 176 168 144 Vinje 359 361 339 210 245 258 263 231 275 252 244 Ingen 14.06.2012 kommuner TELEMARKSFORSKING i Telemark er lenger spesielt sårbare.
Tre avsluttende poenger om sårbarhet 1 Suksess handler ofte om å bli bedre der en er god fra før. Det gir oftest økt spesialisering og dermed økt sårbarhet. 2 3 Kommuner mer høy sårbarhet har langt høyere risiko for fall enn andre. Suksesskommuner med høy sårbarhet i dag, kan med andre ord bli omstillingskommuner neste år. Sårbarhet gir ikke økt sannsynlighet for framtidig vekst, det er de minst sårbare kommunene som også har høyest vekst.
Avsluttende poeng, med sideblikk på noen blindspor
All About Money?...
Det er ikke nok å være rik! Det er sannsynligvis heller ikke nødvendig Det er i alle fall ikke tilstrekkelig! 14.06.2012 Lars U. Kobro
Det er heller ikke nok å være vakker! Eller å ha en spesielt heldig plassering Det er sannsynligvis ikke engang nødvendig
Det er folk som skaper steder! Ildsjeler Entreprenører Næringsaktører Kulturfolket Politikere Saksbehandlere og byråkrater Innbyggere for øvrig I tillitsfulle, kreative, kompetente og åpne nettverk!
Takk for oppmerksomheten! Lars U. Kobro Knut Vareide www.telemarksforsking Morten Hatling, Sintef Presentasjonen kan lastes ned fra www.telemarksforsking.no under <publiseringer>