info ET KUNDEBLAD FRA CRAMO NR. 1 2014 Møbler til millioner: IKEA BYGGER VAREHUS I RINGSAKER Norsk veibygging: STYKKEVIS OG DELT ELLER KOMPLETT OG HELT? Ny prismodell: CRAMO KUTTER FOR LOJALE KUNDER Cramo Adapteo: SKAL VISE AT MODULER ER FULLVERDIGE BYGG Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen: VEIBYGGING I NORGE ER URASJONELL OG KOSTBAR
SMÅNYTT FORSIDEN: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ved E18 Gulli-Langåker, mars 2014. Foto: Samferdselsdepartementet Euro Expo i Kristiansund leder innhold 1 2014 2 Smånytt: Dette er på gang i Cramos verden Temasider: 6 Tema: Bygging og drift av norske veier 11 Slik blir nye E6 13 Cramo lanserer ny prismodell Portrettet: 14 Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen Produktsider: 18 Cramos nyeste produkter Prosjektsider: 21 Cramo Stavanger flytter til Sandnes 22 Cramo får egen mann på Fornebuporten 24 IKEA bygger nytt 26 Adapteo skal synliggjøre kvalitet på moduler 28 Månedens avdeling: Jessheim info C:info er et kundemagasin fra Cramo AS. postadresse P.b. 34, Alnabru, 0164 Oslo besøksadresse Brobekkveien 80c, Oslo tlf +47 23 37 55 60 e-post info.no@cramo.com redaksjon Mona Skjolde Fostervold, Geir Paulsen, Ribalta PR Produksjon, tekst og foto Ribalta PR layout: Kakibue Media AS kakibue.no trykk Grøset AS www.cramo.no Nytt energihotell i Stavanger 20. august åpner Stavangerregionens største konferansehotell, Clarion Energy Hotel. Cramo AS har vært en viktig støttespiler i byggingen av hotellet, som entreprenør Hent har vært ansvarlig for. Dyrere å bygge vei Byggekostnadene for veianlegg gikk opp 1,2 prosent fra 4. kvartal 2013 til 1. kvartal 2014. Maskinkostnadene steg med 1,8 prosent, mens material- og arbeidskraftkostnadene økte med respektive 1,4 og 1,1 prosent, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. Høyere avgifter på diesel skal være den viktigste Vi har levert lifter, diverse utstyr og varme og tørk, sier Øyvind Berg fra Cramo i Stavanger. Navnet Energy Hotel kommer av at Stavanger er Norges energihovedstad, og selve bygningen klassifiseres i energiklasse A og er plassert i et område hvor fjernvarme- og fjernkjøling er utbygd og skal benyttes. årsaken til kostnadsveksten på maskiner. Fra 1. kvartal 2013 til 1. kvartal 2014 steg kostnadene for bygging av vei i dagen mest, med 3,1 prosent. For bygging av fjelltunnel og betongbru økte kostnad ene med respektive 2,8 og 2,1 prosent. Cramo hadde i vår en stand på industrimessen Euro Expo i Kristiansund, sammen med 91 andre selskap med interesser i olje og gass, skip og mekanisk industri. Det var første gang Euro Expo ble arrangert i Kristiansund. For Cramo er dette en viktig arena å være representert på for å Ny leder for kredittavdelingen Annie Smestad har begynt som ny leder for kredittavdelingen i Cramo, og har kontor i Smalvollveien i Oslo. Smestad kommer fra Lambertsson, og begynte i Cramo 1. februar i år. Vi har ansvaret for alle kundefordringer, registrering av fakturareklamasjoner og hovedansvaret for å forvalte Cramos kredittpolicy. Jeg trives veldig godt så langt, og det er interessant å jobbe i et så stort selskap som Cramo, sier Annie. formidle våre budskap og visjoner. Det skjer mye i olje- og gassnæringen, og vi vil være der det skjer. Det var et bredt spekter av potensielle kunder der, og vi viste frem Cramo sine tjenester med spesielt vekt på lifter, varme og miljø, sier Håvar Steen i Cramo. Kjære kunde! Så langt i 2014 har både vær og føreforholdene ligget godt til rette for å opprettholde et høyt aktivitetsnivå i bransjen, men den økonomiske situasjonen er fortsatt preget av usikkerhet både innenfor og utenfor våre grenser, noe som spesielt påvirker boligbyggingen. Etter et relativt lavt antall igangsettelsestillatelser i januar og februar er det godt å registrere en 15 prosent økning for mars måned. Det er lov å håpe at pendelen er i ferd med å snu når det gjelder boligbygging, og vi i Cramo er forberedt på at aktivitetsnivået skal vesentlig opp. Til tross for mye omtale av olje- og gassektorens endrede utvikling, er det viktig å merke seg at det også i 2014 er estimert en økning i investeringsnivået, selv om den er nedjustert i forhold til opprinnelige prognoser. Cramo forsterker vesentlig sin innsats mot dette segmentet, både gjennom ny KAM for industri og flytting av vår Stavangeravdeling til nye og effektive lokaler i Sandnes. I anleggssektoren er situasjonen noe annerledes. Her er det svært høy aktivitet og flere nye infrastrukturprosjekter er igangsatt de siste månedene. Cramo forbereder seg godt på dette, både igjennom organisasjonstilpasninger, investeringer og planlegging. Derfor tar vi i dette nummeret for oss veiutbygging i Norge et viktig tema både i samfunnsøkonomisk og politisk sammenheng. Bransjen er forventningsfull og ikke minst spent på hva en ny regjering med Ketil Solvik-Olsen som samferdselsminister kan få utrettet. I dette nummer av C:info får du direkte svar fra Solvik-Olsen i portrettet og vår temaartikkel går i dybden og drøfter ulike syn, modeller og muligheter for veiutbyggingen fremover. Uavhengig av utviklingen innenfor de forskjellige bransjer, segmenter og sektorer vil Cramo være en trofast og kosteffektiv utstyrspartner når de nye og ambisiøse prosjektene skal settes ut i live. Vi har avdelinger i nærheten av de aller fleste store veisatsingene planlagt for de kommende årene, og uansett hvilke forutsetninger og krav det stilles til utstyr og relaterte tjenester, vil Cramo jobbe hardt for å møte disse. På denne måten håper vi å være din foretrukne utleiepartner også i fremtiden. Vi i Cramo ønsker deg en god sommer enten du ferdes på norske veier eller ikke! Geir Paulsen Salgs-og markedsdirektør Cramo AS 2 3
SMÅNYTT Cramo ny sponsor i Byggedagene Tidlig april ble årets Byggedagene 2014 arrangert på Radisson Plaza Hotell i Oslo. Også i år holdt både sentrale aktører i bygg- og anleggsbransjen, samt aktuelle gjesteforedragsholdere, innlegg med behandling av aktuelle tema. Blant bidragsyterne var Harald V. Nikolaisen fra Statsbygg, Petter Eiken i Rom Eiendom AS og statsråd Ketil Solvik-Olsen. Temaene var blant annet fremtiden for byggebransjen og ve iutbygging i Norge. Cramo var for første gang delsponsor for Byggedagene, og bidro utover egen stand med «Cramo Social Club» et vorspiel til selve gallamiddagen under arrangementet. Hensikten med Cramos sponsorat er flere, sier salgs- og markedsdirektør i Cramo, Geir Paulsen. Dette er den viktigste arenaen for byggebransjen, med alle de største aktørene representert. Her får vi vist frem våre produkter, samtidig som vi får knyttet kontakter og bygget relasjoner. Responsen var god og vi kommer til og fortsatt være en samarbeidspartner til Byggedagene i årene fremover, sier Paulsen. Ny Key Account Manager Cecilie Bærheim er ansatt i Cramo som ny Key Account Manager på Industri, olje og gass. Cecilie sitter i Stavanger, og har tidligere jobbet i både bil- og anleggsbransjen samt salg av fritidsbåter. De siste årene har hun jobbet i en båtbutikk. Det er godt å være tilbake i utleiebransjen og jeg ser virkelig frem til å ta del i Cramos strategiske satsning mot olje og gass segmentet. I tillegg ser jeg at Cramo har den profesjonalitet, HMS fokus og kvalitet som skal til for å lykkes, sier Bærheim som allerede var i gang fra 1. februar. Cramo forlenger avtale med Birken Cramos ledelse har valgt å videre føre avtalen selskapet har med Birken. Avtalen innebærer å levere utstyr og maskiner som arrangøren trenger for gjennomføring av ulike konkurranser, samt delta som samarbeidspartner i Birkens sponsorpool. Det betyr blant annet deltakerplasser og logopresentasjon, med mer. Vårt mål er å få med både kunder og ansatte på Birkebeinerrittet 30. august, og vi deler ut så lenge det er plasser. Vi sponser Birken for å profilere oss, men også for å kunne gjøre noe hyggelig og kondisjonsfremmende sammen, sier salgsog markedsdirektør i Cramo, Geir Paulsen. FOTO: BIRKEBEINEREN Ny transportavtale region øst Cramo Region Øst har inngått en ny transportavtale med Skedsmo Bud og Vare. Avtalen gjelder alle transporttjenester i Oslo og Akershus. Selskapet gjør også oppdrag utenfor dette området, og har siden avtalen ble inngått den 1. januar gjort mellom 100 og 120 oppdrag i uka. Vi er veldig fornøyde med denne avtalen, som betyr at vi nå har en totalleverandør på transporttjenester. Vi har mange maskiner som skal ut til kunder, og det er også mye transport mellom avdelingene, sier Bent Stalsberg hos Cramo. 4 5
TEMA PENGER OG PLAN: Norske politikere diskuterer hvor pengene skal komme fra og hvem som skal betale. Anleggsbransjen er mer opptatt av at påbegynte prosjekter ikke stopper opp på grunn av manglende bevilgninger og at planprosessen er god slik at man kan holde et jevnt, effektivt tempo. Stykkevis og delt eller komplett og helt? I Sverige er det Trafikkverket som bestemmer hvilke veier som skal bygges ut, mens i Østerrike bygges og vedlikeholdes motorveiene av et statlig aksjeselskap. I Norge bestemmer Stortinget veiutbygging én gang i året et system som nå står for fall med ny regjering. Svenskene har ofte sine egne måter å løse ting på også hva gjelder utbygging av veinettet. Den svenske Riksdagen gir Trafikkverket en stor sum penger og overlater til veimyndig hetene å bestemme hvordan pengene skal brukes innen en tidshorisont på 12 år. Samferdsels ministeren blander seg ikke inn i prioriteringene og enkeltprosjektene. I Norge blir stort sett hvert veiprosjekt politisk vurdert, og Stortinget bevilger penger til prosjektene over statsbudsjettet hvert år. De som heller ønsker seg den svenske modellen viser til at svenskene har bygd langt flere kilometer firefelts motorvei enn oss. Tallene varierer, men Samferdselsdepartementet beregnet at det i 2011 var 1 860 kilometer motorvei i Sverige mot 500 kilometer i Norge. Samfunns økonomisk lønnsomhet er et av kriteriene til Trafikkverket. Ingen bestrider at effektive motorveier mellom de store byene gir bedre lønnsomhet enn en dyr tunnel til en øy med 500 innbyggere. Men tunnelen er utvilsomt bedre distriktspolitikk. Stein Gunnes, som er sjeføkonom i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), ser at forutsigbarhet ofte er en utfordring i den norske modellen. Problemet slik vi ser det er forutsigbarhet og planlegging. Veier med mye trafikk er lønnsomme å bygge ut. Både staten, livselskaper og andre som ser etter en trygg, sikker og langsiktig avkastning på den kapitalen de har, kan være interesserte i å investere i prosjekter med høy biltetthet og brukere som er villige til å betale. Her er det lønnsomt å bygge hele strekningen i ett. Det gir en jevn fremdrift og god utnyttelse av ressursene for alle involverte, sier Gunnes. De mindre prosjektene er mer snakk om distriktspolitikk. Vi har mange medlemmer i distriktene. For dem er de mindre prosjektene som Stortinget bevilger penger til fra år til år viktige, sier Stein Gunnes i MEF. Prioriterte prosjekter I den rødgrønne regjeringen sitt forlag til Nasjonal Transportplan 2014 2023 ble det åpnet for en oppmykning av systemet med årlige bevilgninger til veiprosjekter over statsbudsjettet. I teksten het det at: «Regjeringen vil etablere en ny ordning for særskilt prioriterte prosjekt. Ordningen vil i større grad sikre at det er framdriften i prosjektene som bestemmer bevilgningen til de prioriterte prosjektene. Det kan inngås kontrakter utover budsjett året opptil kostnadsrammen for de prosjekt som legges fram for Stortinget». E16 over Filefjell var ett av de tre prosjektene som ble plukket ut. Kostnadsrammen var på 2,9 milliarder kroner. Veien skal være ferdig i 2017, men en rapport utarbeidet av Multiconsult viser at det til nå bare er bevilget snaut 60 prosent av pengene som burde vært på plass. Det kreves mer sammensatte prosjekter, der entreprenørene er med fra start til mål, mener lederen for anleggsdivisjonen i Veidekke Entreprenør AS, Nils Hæstad. Planlegging er viktig. Veidekke har gjennomført noen veiprosjekter som totalentrepriser. Det vil si at vi gjør alt; undersøker, planlegger og bygger. Selvsagt forholder vi oss til de kravene Statens Vegvesen stiller i form av kvalitet, sikring og veistandard, og vi er rimelig trygge på at dette er mer effektivt og billigere enn at prosjektet splittes opp ved at noen planlegger, noen undersøker og noen bygger, sier Hæstad. Mer OPS med ny regjering OPS betyr at det offentlige bestiller en konkret vei- eller jernbanestrekning, og definerer hvilken standard og kvalitet man ønsker å ha bygget. Private entreprenører leverer deretter inn anbud. Vinneren av anbudet får ansvar for utbyggingen og VIKTIGE ÅRSTALL 1960: Arbeiderpartiet opphevet personbilrasjoneringen 1. oktober. 1962: Motorvegplan. Ble lagt i skuffen for godt i 1966. 1964: Vegplanrådet og Vegplankomiteen ble oppnevnt. 1968: Stortinget vedtok at veibevilgningene ikke skal fordeles etter kost / nytte vurderinger. 1971: Norsk Vegplan enstemmig vedtatt i Stortinget. 1985: Bompengeregimet etableres. 2003: Godkjenning av første OPS-prosjekt. (Offentligprivat samarbeid). 2013: Nasjonal Transportplan 2014 2023: Den samlede økonomiske rammen til statlige investeringer i riksveger og jernbane for planperioden er på 273,4 milliarder kroner. 2014: Hittil er tre veiprosjekter i Norge gjennomført som OPS: Europavei 39 Øysand Thamshavn, Europavei 39 Lyngdal Flekkefjord og Europavei 18 Grimstad Kristiansand. Stein Gunnes, sjef økonom i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) 6 7
TEMA PLANLEGGE OG BYGGE: Anleggsbransjen vil gjerne påta seg ansvaret for hele prosessen og planlegge og bygge i henhold til overordnede normer og krav. LØNNSOMME PROSJEKTER: Det er ikke vanskelig å skaffe penger til prosjekter med mange brukere og høy betalingsvilje. INKLUDERT VEDLIKEHOLD: I OPS-kontrakter skal entreprenøren både bygge og vedlikeholde veien i en gitt kontraktsperiode. får en relativt stor grad av frihet til å planlegge og gjennomføre arbeidet. Som en del av kontrakten får utbyggeren også i oppdrag å vedlikeholde veien i 20 - TOTALENTREPRISE Riksvei 13 Vatne - Skreppeneset Oppdraget gjaldt prosjektering og bygging av hovedvei i dagen ca. 1.600 m, og tunnel på ca. 3.500 m inkl. elektro og sikkerhetsutrustning i tunnelen - alt i henhold til Statens vegvesens håndbøker, retningslinjer og gjeldene normaler. Kontraktsum var 270 millioner kroner eksl. mva. Veien ble bygd mellom februar 2011 og september 2013. 25 år. Første betaling fra staten blir som regel ikke gitt før prosjektet står ferdig, og når avtaletiden er over, overtar staten veien eller jernbanestrekningen. Den nye Regjeringen ønsker å sette i gang minst ett OPSprosjekt i året. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) sier det vil komme en stortingsmelding i løpet av høsten som konkretiserer hvordan regjeringen skal innfri løftene om raskere og rimeligere utbygging av vei og bane. Allerede nå er det ble gitt klarsignal til det første OPSprosjektet planlagt i 2003. Til nå er tre veiprosjekter i Norge gjennomført som OPS: E 39 Øysand Thamshavn, E 39 Lyngdal Flekkefjord og E18 Grimstad Kristiansand. En av fordelene med OPS er at kvaliteten sees i forhold til driften av veien. Vi bygde Europa vei 39 Lyngdal Flekkefjord som et OPS-prosjekt. Ved å bruke en lysere, men dyrere asfalt kunne vi spare inn på belysningen. I løpet av 25 år blir utgiftene for byggingen og driften av veien redusert, sier Nils Hæstad. Politisk uenighet Politisk er det fortsatt uenighet om hva som er smartest i veiprosjekteringen fremover. De rødgrønne var og er fortsatt skeptisk til Høyres vidundermedisin storstilet bruk av OPS Offentlig-privat samarbeid. Motstanderne av OPS mener at veiene blir bygd på avbetaling og at de derfor blir dyrere hele 24 prosent dyrere har EUs investeringsbank regnet seg frem til. Årsaken til det er at de som skal bygge veien må låne penger for å forskuttere utgiftene med prosjektet. Rentekostnadene må selvsagt bakes inn i kalkylene. Hvis det også er snakk om at prosjektet skal delbetales via bompenger, blir rentene høyere og utbyggeren må legge til en risikopremie. Da Atlanterhavstunnelen som forbinder Averøy kommune med Kristiansund ble prosjektert, var det ingen som tok høyde for bompengefritak for el-biler. I fjor gikk trafikken i tunnelen opp med tre prosent og inntektene ned med 2,5 prosent. Transportøkonomisk institutt og Dovre International evaluerte OPS-forsøkene i Norge. I evalueringen skriver de blant annet at: «Forsøk med bruk av OPS i tre vegprosjekter har ført til mer rasjonell gjennomføring av prosjektene og kortere byggetid. Det er ikke funnet grunnlag for å si at prøveprosjektene har gitt vesentlige besparelser i byggekostnadene». OFFENTLIG-PRIVAT SAMARBEID - OPS Statsfinansiert OPS Ved utbyggingen av E6 Korgen - Botna på Helgeland, ønsker Samferdselsdepartementet at entreprenøren skal stå for både utbygging, drift og vedlikehold. Vi har hentet ut det beste fra OPS-kontraktene, og ønsker å E39 Lyngdal Flekkefjord er et av de tidlige OPS-prosjektene Offentlig Privat Samarbeid innenfor veisektoren. OPS-selskapet Allfarveg AS, der Veidekke ASA eier 50 prosent, fikk kontrakt med Statens vegvesen. Kontrakten omfatter finansiering av prosjektet, prosjektering, bygging og drift/vedlikehold i 25 år. Selve byggingen var ferdig i 2006. Kontraktsummen var 1,2 milliarder kroner. Veidekke Industri skal drifte og vedlikeholde veistrekningen. prøve ut en ny kontraktstype som likner, men med statlig finansiering, sier seniorrådgiver i Samferdselsdepartementet, Bent Skogen. Samferdselsdepartementet vil at en entreprenør skal bygge alle de ti delstrekningene og ha ansvaret for vedlikeholdet. Staten står for finansieringen, NORGES STØRSTE ENKELTKONTRAKT beregnet til cirka 1,7 milliarder kroner. Men det er også flere som har en mening om hva som er beste løsning for bygging av norske veier. I en rapport presentert i januar i år foreslår NAF at ett statlig aksjeselskap skal håndtere riksveiutbyggingen i Norge. NAF foreslår at det opprettes en Vegvesnet signert 1. april kontrakten for bygging av Eiganestunnelen i Stavanger med JV Bilfinger-Stangeland Maskin. Med en verdi på 2,02 milliarder kroner er den tidenes største veikontrakt i Norge. Kontrakten omfatter 3,7 kilometer tunnel med to løp under Stavanger, 1,3 kilometer ny firefeltsvei, rundt en kilometer av Hundvågtunnelen, et omfattende system av- og påramper og en kilometer ny vei mellom Schancheholen og rundkjøringen i Madlaveien. Eiganestunnelen skal stå klar til åpning i 2019. 8 9
TEMA TEMA veibank og at samtidige pågående og planlagte bompengeselskaper skal refinansieres her. Et eget finansieringsfond skal gjøre riksvei utbygging uavhengig av årlige budsjettbehandlinger i Stortinget. Fondet skal bygges opp gjennom øremerkete avgifter etter modell av NRK-lisensen og overskudd fra oljefondet. NAF-modellen er på mange måter en blåkopi av den løsningen Østerrike har valgt. Østerrikes motorveier blir drevet av det statlige aksjeselskapet ASFINAG. Selskapet planlegger, finansierer, bygger og vedlikeholder alpe landets motorveier. Utbygginger er lånefinansiert. ASFINAG har 93 milliarder kroner i gjeld. Inntektene kommer fra trafikkavgifter. Til sammen har selskapet ansvar for 2 178 kilometer motorvei. Stoppet vi å bygge nytt, kunne vi betalt ned gjelden i løpet av 22 år. Det er godt under gjennomsnittlig levetid for veiene, sa ASFINAGs konsernsjef til Die Presse.com da selskapet la frem årsrapporten for 2012. Sjeføkonomen i Maskinentreprenørenes Forbund er ikke uenig i at et veiselskap er veien å gå også for Norge. Et veiselskap, Vei AS, kan være en fornuftig løsning for de lønnsomme prosjektene. Det gir en forutsigbar økonomi for dem som skal bygge. Øremerker man de inntektene staten får fra bilismen i Norge, må pengene som skal dekke fellesskapets utgifter hentes inn på andre måter, avslutter Stein Gunnes. ETAPPER: E6 gjennom Gudbrandsdalen blir bygd ut på den tradisjonelle, norske måten. I TUNNEL: Veien vil bli lagt i tunnel under Hundorp. Bildet er tatt i august 2013 mot sør (Foto: Statens vegvesen). Han kjører E6 BYGGESTART I 2013: Den første delen av ny E6 mellom Frya og Sjoa hadde byggestart i 2013. Nå er begge delstrekningene under bygging. 34 kilometer ny vei i Gudbrandsdalen vil åpne høsten 2013. ENORM GJELD: ASFINAG planlegger, finansierer, bygger og vedlikeholder Østerrikes motorveier. Til sammen har selskapet ansvar for 2 178 kilometer motorvei. 10 DDE-Bjarne har det travelt på vei nordover med traileren. Kjører han gjennom Gudbrandsdalen om noen år, vil ny vei kappe inn kjøretiden med 15 minutter. BYGGER HØY STANDARD: Eli Ramstad i Kommunikasjonsseksjonen til Statens vegvesen Region Øst sier at veien som bygges får god standard. Strekningen Ringebu - Otta ble første gang drøftet på 1960-tallet. Den første planen ble godkjent i 1973, men siden den gang har trasévalget vært vurdert på nytt en rekke ganger. Den traseen som til slutt ble valgt, bygger på en hovedplan fra 1990. Den formelle planleggingstiden for dette prosjektet regnes som ti år, noe mange mener er alt for lang tid. I en rapport utarbeidet i 2013 skriver Norsk institutt for by og regionforskning, NIBR: «En reduksjon av planleggingstid ned til fem år, vil etter vårt syn kreve betydelige endringer i dagens planleggingsmodeller.» Åpner høsten 2016 Etter planen skal to etapper som nå er under bygging stå ferdig i 2016. Det dreier seg om en strekning på 34 kilometer mellom Frya og Sjoa. Kontraktsummen for 18 kilometer mellom Frya og Vinstra er på cirka 1,5 milliarder kroner. AF Gruppen er hovedentreprenør. Hele traseen skal gå i jomfruelig terreng, kun et par steder kommer prosjektet i kontakt med eksisterende vei. Den nye traseen skal ikke innom et eneste tettsted, den har ikke lyskryss og ingen 60 km/t-soner. Dermed vil det bli en mye sikrere veistrekning enn den eksisterende traseen, som er svingete, går gjennom flere tettsteder og har varierende fartsgrenser. Nye E6 blir lagt utenom Hundorp, Harpefoss og Vinstra. Da blir over halvparten av dagens trafikk borte fra tettstedene, inkludert de fleste av de om lag 1.000 tunge kjøretøyene som trafikkerer E6 hvert døgn. Det som i dag er E6, vil bli omklassifisert til lokalvei. I forbindelse med prosjektet har Cramo signert en omfattende prosjektavtale med AF Gruppen. Vi leverer mye utstyr til dette prosjektet, blant annet lifter, lensepumper, strømaggregater, letthus og vibrovalser. Behovet for utleieutstyr vil nok øke 11
TEMA TEMA vesentlig med fremdriften av prosjektet, forteller Ivar Jordbruen, som er selger og dekker Oppland fylke. Jordbruen bekrefter at Cramo også har signert rammeavtale med Implenia AS. Arbeidsfellesskapet E6 Implenia-Aurstad ANS, som fikk kontrakten på byggingen av 16 kilometer videre fra Vinstra mot Sjoa, begynte på jobben i januar 2014. Kontrakt summen var på cirka 1,5 milliarder kroner. ETAPPE TO Bevilgninger og bompenger Strekningen blir finansiert med bevilgninger over Statsbudsjettet og bompenger. Det blir bygd fire bomstasjoner, men hva DDE- Bjarne må betale for å få traileren igjennom dalen er ennå ikke helt klart. Vegvesenet antyder at bompengeavgiften for en person bil én vei vil ligge på drøyt 100 kroner og at tungtrafikken må betale det dobbelte. Hvis planprosessen går rimelig greit og pengene blir bevilget, vil hele E6 mellom Ringebu og Otta kunne stå ferdig i 2019 eller 2020. Veien som blir bygd er en tofeltsvei med midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger, forteller Eli Ramstad i Kommunikasjonsseksjonen til Statens vegvesen Region Øst. Ramstad påpeker at veien får en høyere standard enn det trafikken skulle tilsi. I dag kjører det mellom Når bygginga av E6 Frya Sjoa er ferdig i slutten av 2016, kan forberedelsene til andre utbyggingsetappe starte. Etappen er prioritert i siste seksårsperiode av Nasjonal transportplan 2014-23. Statens vegvesen har lagt planer som gjør det mulig å starte byggingen i 2017-2018 hvis det skulle være aktuelt. Da kan hele strekningen E6 Ringebu Otta kan stå ferdig i 2019 CRAMO ER PÅ PLASS: Cramo har prosjektavtale med AF Gruppen og rammeavtale med Implenia AS forteller Ivar Jordbruen, som er selger for Cramo i Oppland. 5.000 og 6.500 biler på strekningen. Vi tror det vil ta 20 år før trafikken er oppe i 8 000 kjøretøyer. Da kan det bli aktuelt å utvide veien. Vi har lagt opp til at tunnelene vil kunne utvides med et nytt løp når det blir behov for det, sier Ramstad. eller 2020. Endelig byggestart er ikke klar før det har vært lokal- og regionalpolitisk behandling og Stortinget har behandlet stortingsproposisjonen for andre etappe. Totalkostnadene for strekningen, som er 56 kilometer lang, er beregnet til syv milliarder kroner. PÅ BEGGE SIDER: Hele strekningen E6 Ringebu Otta som er på 56 kilometer, vil stort sett følge en ny trase. Det betyr at den går utenom eller under etablerte tettsteder. Trofaste kunder får bedre priser Cramo innfører nå en ny prismodell som skal premiere trofaste kunder. Leieomfang og leietid på produktene er blant faktorene som avgjør prisene fremover. Det nye prismodellsystemet er allerede innført og meget godt mottatt i Cramo Sverige, og er blant annet testet ut i utleiebransjen i USA med stor suksess. Hensikten med den nye modellen er å tilby så gode priser som mulig, avhengig av kundeforhold, altså et system som skal premiere de mest trofaste kundene. Ny prismodell omfatter i dag ca. 90 prosent av Cramo kunder, og vil gradvis bli utvidet til å dekke de aller fleste kunder av Cramo. En direkte konsekvens av nytt prissystem er at tidligere rabattsatser erstattes av en nettopris der prisene avhenger av totalt leievolum, hvordan leievolumet vokser over tid og hvor lenge man leier den enkelte maskin. Desto høyere volum, større vekst eller lengre gjennomsnittlige leie perioder, desto bedre priser får kunden. Hver måned blir leie omsetningen kalkulert, og kundene rangeres så i et av modellens 36 prissegmenter. Prissystemet skal premiere kunder som bruker oss fast og over lengre tid. Prismodellen gir derfor spesielt lave priser til kunder som leier på ukes- eller måneds basis. Forutsigbarhet har en verdi, spesielt i vår bransje, og derfor er vi villige til å gi ekstra gode priser til de som velger våre tjenester over tid, sier markedsdirektør i Cramo AS, Geir Paulsen. Nye kunder vil håndteres på grunnlag av estimert årsomsetning, men denne segmentplasseringen endres fortløpende ettersom kundeforholdet utvikler seg. Kundene vil ikke merke store svingninger fra måned til måned, men vil gradvis kunne se endringer over tid. Det nye prismodellsystemet er et av Cramos aller største ITprosjekter noen gang. Nå håper Paulsen at systemet skal gi gode insentiver til at Cramo blir en foretrukket leiepartner for flere. Vi gjør ikke dette for å putte kundene våre i bås eller for å rangere dem. Vi har både store entreprenører og privatpersoner som kunder, og alle er viktige for oss. I vårt nye prissystem er det lettere å få bedre priser ved økt omsetning, noe våre kunder vil merke på sikt, avslutter Geir Paulsen. Markedsdirektør i Cramo AS, Geir Paulsen. 12 13
PORTRETT: KETIL SOLVIK-OLSEN Urasjonelt og kostbart At Ketil Solvik-Olsen ønsker betydelige endringer i politikken rundt veiutbygging i Norge, har han ikke holdt tett til brystet. I C:info lover Norges samferdselsminister vesentlige grep som skal endre plan legging og gjennomføring av veibygging i årene som kommer. Vi hørte rykter om nye tanker allerede før valgkampen i 2013. Et oppgjør med dagens veibyggepolitikk kommer derfor ikke som noen stor bombe når den nye regjeringen, med samferdsels minister Ketil Solvik-Olsen (FrP) i spissen, tar for seg alt fra planlegging til utbygging, vedlikehold og finansiering av norsk infrastruktur for årene som kommer. Solvik- Olsen snakker i klare ord i så måte ikke helt ulikt sin partileder om effektiviseringen, privatisering og til en viss grad avbyråkratisering av prosesser som i dag gjør at Norge er en sinke i veiutbygging i europeisk sammenheng. Solvik-Olsen, som med bakgrunn som sosialøkonom og med erfaring fra næringslivet entret Stortingssalen i 2005, har med tiden fattet interesse for en bestemt veiutbyggingsmodell med suksess både i Sverige og Østerrike: Et eget veiselskap som håndterer langsiktig planlegging, gjennomføring og finansiering av veibygging nasjonalt. Statsråden ser fordelene med en tilsvarende organisering i Norge. Veibygging i Norge har veldig lang planleggingstid og de fleste veistrekninger deles opp i relativt små deler, noe vi mener vi er urasjonelt og kostbart. Vi ønsker å kunne løfte noen større veiprosjekter uten å måtte se på årlige bevilgninger i statsbudsjettet. Da må vi finne en organisering som gjør det mulig, og vi ser en slik organisering allerede er praktisert innenfor statens engasjement i luftfart og petroleum. Et slikt veiselskap vil ha overordnede politiske bestillinger, men vil kunne gjennomføre prosjektene mer uavhengig av politikernes interesse for smådetaljer. Dette arbeidet er svært viktig skal vi få til et skikkelig løft på infrastruktursatsingen må vi se mer på hvordan vi løser problemene fremfor ensidig å skryte av hvor mye penger man bevilger. Helheten i vårt arbeid reflekterer at vi gradvis endrer måten staten skal jobbe med infrastruktur, sier Solvik-Olsen. Hvordan vil et nytt veiselskap med ansvar for utbygging av 14
PORTRETT: KETIL SOLVIK-OLSEN Ketil Solvik-Olsen Født: 14. februar 1972 i Time, Rogaland Utdannelse: University of Toledo, Ohio, USA, Bachelor of Arts, sosialøkonomi og statsvitenskap 1994-1996 University of Toledo, Ohio, USA, Master of Arts, sosialøkonomi 1996-1997 Yrke: Finansanalytiker, Leif Höegh & Co ASA 1997-1998 Møller US Import AS 1998-2000 Leif Höegh & Co ASA 2000-2001 REGJERINGENS VEIBUDSJETT 2014 Sammenliknet med Gul bok 2014 øker Regjeringen forslaget til bevilgning til vegformål på Samferdselsdepartementets budsjett med om lag 1 406 millioner kroner. Forslaget er fordelt slik: 400 millioner kroner til drift og vedlikehold av riksveger. Av dette skal 100 millioner kroner brukes til dekkelegging, slik at det i 2014 til sammen benyttes 1,1 milliarder kroner til formålet. Forslaget innebærer at vedlikeholdsetterslepet på dette området ikke vil øke. Resterende 300 millioner kroner skal benyttes til vedlikehold av tunneler. 946 millioner kroner av forslaget gjelder økte bevilgninger til investeringer på riksvegnettet. Av dette skal 500 millioner kroner brukes til fornyingstiltak, i hovedsak oppgradering av tunneler og til arbeid på strekninger med stort behov for fornying. Videre foreslår Regjeringen at midlene blant annet benyttes til prosjektet E16 Varpe bru Smedalsosen i Oppland og Sogn og Fjordane og til forberedende arbeid på prosjektet E134 Seljord Åmot i Telemark. Innenfor økningen i bevilgningsforslaget til riksveginvesteringer er det også lagt til grunn 220 millioner kroner til flere mindre investeringer innenfor programområdene, blant annet gang- og sykkelveger og miljø- og trafikksikkerhetstiltak. Det foreslås også 141 millioner kroner til planlegging for å kunne følge opp investerings programmet i Nasjonal transportplan 2014-2023. Kilde: Statsbudsjettet.no norske veier fungere i praksis? Dette er viktige aspekt vi nå jobber med å avklare. Vi må sikre et ryddig forhold mellom Statens Vegvesen og det nye veiinvesteringsselskapet, vi må ivareta dagens ansatte i vegvesenet, vi må avklare prinsippene rundt hvilke traseer og hvilke veistrekninger som skal inn i selskapet og hvilke som skal bli i Veg vesenet. Svaret på spørsmål vil åpenbare seg etter hvert, sier Statsråd Solvik-Olsen. Vil et veiselskap endre måten man benytter seg av utbyggere og entreprenører til veibygging i dag? Veiselskapet vil kunne forsterke de grep vi allerede har tatt innenfor dagens system. Vi vil for eksempel i større grad koble veiutbygging med fokus på langsiktig vedlikehold. Samtidig ber vi Jernbaneverket og Statens Vegvesen jobbe langt tettere sammen der vei og jernbane kan bygges ut som fellesprosjekt, for eksempel i koblingen av Ringeriksbanen og E16 Sandvika Hønefoss. Der skal det lages et felles forum for å håndtere konflikter og innsigelser tidlig i prosessen, i stedet for den vanlige sendrektige runden med brevskriving frem og tilbake mellom ulike parter, påpeker samferdselsministeren, som tror entreprenørene vil se positivt på grepene regjeringen nå gjør. Dette vil gi flere veiprosjekter med mer langsiktig horisont. Det gir mulighet for flere oppdrag så vel som grunnlag for mer langsiktige investeringer i maskinparken hos anleggsbedriftene. Jeg håper selvsagt at bransjen bidrar med rikelige mengder av tilbakemeldinger fordi det er viktig for oss å ta godt vare på det som fungerer og raskt ta tak i det som slår feil ut. Jeg er overbevist om at vi har det samme målet om effektivitet og økt tempo, men så gjenstår å se om entreprenørene lar seg overbevise når jeg presenterer løsningene. Du snakker om langsiktighet med tanke på vedlikeholdsplanlegging av norske veier, jernbane og tunneler. Hvorfor er dette viktig? Vi må sikre at skattebetalernes penger brukes mer fornuftig. Når vi vedlikeholder infrastruktur så skal det skje med et langsiktig perspektiv. Ta tunneler som eksempel: På enkelte strekninger er det planlagt oppgradering av eksisterende tunneler, samtidig som langtidsplanene tilsier at tunnelene skal erstattes med nye. Dette er sløsing med skattebetalernes penger. Vi vil derfor forsøke å fremskynde bygging av nye tunneler for å unngå vedlikehold av de gamle. Strynefjellstunnelene er et eksempel på dette, sier Solvik- Olsen. Viktigste veinettet først Ketil Solvik-Olsen har klare prioriteringer når det gjelder utbygging, og tempo på utbyggingen, i tiden som kommer. Vi må satse både på hovedveiene som binder landet sammen og samtidig forbedre infrastrukturen inn til de befolkningstette områdene. Det er nærliggende å snakke om Europaveiene våre som spesielt viktige. E39 er veldig spennende, fordi det involverer mye teknologisatsing på fjordkryssingene, men også satsing på viktige kommunikasjonsårer som E18 og E6. Vårt arbeid med fjellovergangene er også prioritert fordi vi opp lever for mange dager med vinter problematikk. Samferdselsministeren ønsker også en utvidet garantiordning for vei slik at entreprenørene står ansvarlige for kvalitet og vedlikehold i flere år etter selve veibyggingen. Det vil gi bedre veier på sikt, mener Solv i k- Olsen. En slik ordning vil trolig gi samfunnet et mer robust veinett, fordi utbygger må fokusere på langsiktig holdbare løsninger. Tilbakemeldingene vi får er at entreprenører ofte velger litt mer kostbare løsninger i byggeøyeblikket når de vet det kutter på vedlikeholdskostnadene senere. En garantiordning vil bidra til at man ser totalkostnaden, fremfor å la ulike budsjetter håndtere investerings- og vedlike holdskostnader, avslutter en engasjert samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Stortingsperioder: Representant nr 7 for Rogaland, 2005-2009, FrP. Representant nr 1 for Rogaland, 2009-2013, FrP. Vararepresentant nr 6 for Rogaland, 2013-2017, FrP. Medlemskap i stortingskomiteer: 2005-2009 Medlem, Energi- og miljøkomiteen, 19.10.2005-30.09.2009 2009-2013: Medlem, Finanskomiteen, 06.10.2011-11.10.2011 Første nestleder, Finanskomiteen, 11.10.2011-30.09.2013 Medlem, Valgkomiteen, 08.10.2009-30.09.2013 Medlem, Energi- og miljøkomiteen, 20.10.2009-06.10.2011 Nåværende Samferdselsminister i Erna Solbergs regjering. 16 17
PRODUKTNYTT C60+ som tilfredsstiller Tek 10 Få glasset trygt på plass Nye hjullastere Cramo har nå fått på plass sine helt nye C60+ brakker, som tilfredsstiller minstekravene til Tek 10. Den første brakkriggen er allerede på plass i Ringsaker hvor byggingen av nye IKEA utenfor Hamar er i gang. Brakkene er i utgangspunktet helt identiske med våre forrige C60, men tilfredsstiller altså kravene til Tek 10. Men de har samme størrelse og er også kompatible med de gamle brakkene, forteller Harald Moholt i Cramo. Nå har Cramo et redskap tilgjengelig for effektiv håndtering av sandwichpaneler og glass. Viavac GBdc er en vakuum basert løfteenhet som letter monterings arbeidet betraktelig, øker sikkerheten ved montering og sparer deg mye tid. ViaVac GBdc 375 og GBdc 250 har dobbel vakuumkrets som tilsier at det ikke er nødvendig å bruke sikkerhets stropper, og løfte kapasiteten er på respektive 375 og 250 kg. ViaVac løfte utstyr er et neder landsk kvalitetsprodukt som tilfredsstiller EUs normer og sikkerhetskrav. Cramo har nylig fått inn en rekke nye hjullastere fra Hesselberg. Det er fem femtonns hjullastere av typen Komatsu WA65, fem 6,5 tonns hjullastere av typen Komatsu WA80 og én PC138 14 tonns gravemaskin med kort hekk. Dette er moderne og bra maskiner. Hjullasterne er alle utstyrte med aircondition, sentralsmørning og helårsdekk. Og de har pallegafler med hydraulisk spredning, sier Torgeir Nustadhaugen fra Cramo. Torgeir Nustadhaugen fra Cramo (til høyre) og Morten Hvattum fra Volvo (til venstre) 23-tonns gravemaskiner fra Volvo Cramo styrker nå sin leveransedyktighet til kunder med behov for gravemaskiner i 23 tonn-klassen. Det nye tilskuddet til leieflåten er ytterligere tre Volvo EC220DL maskiner. Alle maskinene er levert med Indexator rotortilt og tre skuffer. Vi ser en økende etterspørsel fra kundene på maskiner i nettopp denne størrelsen. Ved å utvide våre leveranseegenskaper i denne klassen gravemaskiner skal vi styrke vår posisjon som en av de største på anleggsmaskinutleie i Norge. Samarbeidet med Volvo er svært viktig for oss, maskinene er av høy kvalitet og servicen de kan levere over hele landet er svært avgjørende, sier maskin ansvarlig Torgeir Nustadhaugen hos Cramo. Tid for vals Cramo har for tiden fire modeller av valser tilgjengelig fra Hamm. Den minste er modellen 3307 HT, en maskin som veier 6 840 kg og har en maksimal arbeidsbredde på 1680 millimeter. Den største heter 3520 HT, har en vekt på 19 800 kg og en arbeidsbredde på 2220 millimeter. Sistnevnte har ergonomisk førersete for perfekt panoramautsyn, oversiktlig informasjonsskjerm, elektronisk motorstyring og gode klatreegenskaper med selvlåsende differensial. Alle disse modellene er forberedt for GPS-dokumentasjon. Forbered deg på vårflommen Mye snø i fjellet denne vinteren gjør at det ventes store vårflommer flere steder i Norge. Nå er ikke forholdene så ekstreme som i 1995, men hvis man ikke er forberedt på flom kan det likevel koste dyrt, tror ekspertene. Den store flommen i 1995 gjorde betydelige skader på infrastruktur og bygg på Østlandet, kostet én person livet og samfunnet rundt 1,8 milliarder kroner. Ekspert på varme, tørke og fukt hos Cramo, Pål Kenneth Thomassen, har følgende tips for hvordan man bør forberede seg på vårlommen: Forsøke å tette kjeller vinduer, dører og lavt plasserte lufteventiler så godt det lar seg gjøre Bygg opp en mur av sandsekker rundt utsatte steder Sørg for å ha tilgang til lensepumper og lettvektspumper for å få unna vann i kjellere og andre steder det ikke skal være Er man uheldig og får vann i kjelleren, bør man bruke en avfukter etter at vannet er pumpet ut Fuktskader i bygg Vår, sommer og høst er en fuktig periode hvor de fleste byggfuktskader oppstår på nybygg og bygg under rehabilitering. Prinsipielt bør man alltid tenke ventilasjon og avfukting i denne perioden og ha tilgang eller avtale med fuktsakkyndig personell. Også her har Pål Kenneth Thomassen noen tips han vil dele har om hvordan man unngår byggfuktskader: 1. Nybygg skal være tørre før innredningen kommer på plass. Dette er kvalitetskrav entre prenøren må overholde og dokumentere. 2. Bygg under rehabilitering skal være tørre. Gamle skader skal utbedres. 3. Tørt bygg reduserer mulighetene for soppdannelse og heksesot. 4. Tørt bygg øker levetiden på konstruksjonen. 5. Reklamasjonskostnadene reduseres betraktelig. 18 19
PROSJEKT PROSJEKT Collect sikrer bedre kundebehandling Prosjekt Cramo Collect er igangsatt for å sikre at Cramos kunder mottar korrekt faktura og slipper tidkrevende reklamasjonsprosesser. rundt pris og rabatter, samt misforståelser rundt leveringstidspunkt, sier Melheim. Som del av Cramo Collect har kredittavdelingen i Cramo økt fokuset på riktig kommunikasjon internt og raskere oppklaring av reklamasjoner. I praksis betyr dette at det blant annet er opprettet en egen e-post for reklamasjoner, reklamasjon@ cramo.com, der alle fakturareklamasjoner skal sendes. Leder for kredittavdelingen i Cramo, Annie Smestad, ser at prosjekt Cramo Collect gir resultater. Misforståelser skjer og vil fortsatt kunne skje, men det er viktig å redusere disse så mye som mulig. Det er oftest i fakturaen feilen ligger ikke i tjenestene. Vår viktigste oppgave er å bidra til at kundene får korrekt faktura første gang slik at de har mulighet til å betale fakturaer på forfallsdato. Da blir denne prosessen mindre ressurskrevende for alle parter, sier Annie Smestad. Nytt lokale gir plass til vekst Tidene er gode og vekstpotensialet stort for Cramo i Stavangerregionen. Resultatet har blitt et nytt og større lokale i Sandnes. Cramo betjener både anleggs-, bygge- og industribransjen i Stavanger-regionen, og spesielt innen industri som også omfatter landbasert offshore har veksten vært stor. Derfor ble det tatt en avgjørelse på at de eksisterende lokalene var for små, og at avdelingen måtte flytte. I jakten på en egnet tomt falt valget på Hovebakken 5 i Sandnes. Her var det god plass, sentral plassering og mulighet FORNØYD AVDELINGSLEDER: Ingvar Skogland er strålende fornøyde med nye, tidsmessige lokaler. for å bygge egne lokaler som var skreddersydde for Cramos virksomhet. I tillegg fikk man rommelige utearealer. Avdelingsleder Ingvar Skogland er strålende fornøyd med de nye lokalene og måten selve bygge prosessen ble gjennomført på. Fra det første spadetaket ble tatt i Sandnes til en avsluttende flyttedugnad i Stavanger ble av - sluttet, tok det bare fem måneder. Prosjektet ble organisert på en effektiv, fleksibel og profesjonell måte. I tillegg til flotte, hensikts messige lokaler har vi fått en fantastisk eksponering av Cramo, forteller avdelingsleder Skogland, og henviser til motorveien hvor det passerer 37 000 kjøretøy i døgnet. Også jernbanen har god utsikt mot Cramobygget. Eksponeringen er helt formidabel. Den bruker vi for alt den er verdt, sier en entusiastisk rogalending. Nytt bygg Bygget er skreddersydd Cramos virksomhet. Det er på totalt 1.200 kvadratmeter. Disse er fordelt på 620 kvadratmeter lager, verksted med fem tonns traverskran, en stor vaskehall og praktiske kontorer for de åtte ansatte. I tillegg er det god plass ute. Stavanger-kontoret hører inn under Region Vest. Kontorets arbeidsområde strekker seg fra Boknafjorden i nord til Flekkefjord i sør. Vi har god plass nå og kan betjene kundene på en profesjonell og effektiv måte. Trenger vi mer plass, er det ikke noe problem å ekspandere, sier Skogland. Jeg tror alle var glade for at vi flyttet, og at alle føler de har fått en bedre og mer funksjonell arbeidsplass, avslutter Skogland. IKKE HELT FERDIG: Flyttingen ble gjort unna på en langhelg. Verkstedhallen er ikke helt operativ ennå. Fakturabehandling og utestående fordringer er ofte tidkrevende både for tjenesteyter og kunde noe de fleste store selskaper opplever fra tid til annen. Derfor ble det i fjor igangsatt et prosjekt som skulle komme til bunns i årsakene og samtidig finne løsningene på misforståelser rundt fakturering i Cramo. Som nyansatt økonomidirektør gikk Bjørn Melheim i gang med utfordringene. Vi så at reklamasjonsprosessen var for lang og ressurskrevende, og ville finne en felles løsning for å bedre denne både for kundene og våre avdelinger. Prosjektet fikk navnet Cramo Collect, forteller Melheim. Første delprosjekt ble å få en oversikt over gamle utestående fakturaer og løse opp i grunnene til at disse ikke ble betalt, samt å identifisere og løse de viktigste årsakene til at kunden reklamerte på fakturaene. Det vi fant var at de hyppigste grunnene til reklamasjoner var uriktig merking av faktura, misforståelser B jørn Melheim FLOTT EKSPONERING: Cramo ligger sentralt til i Sandnes og eksponeres både mot motorveien og jernbanen. 20 21
PROSJEKT FRA FLYPLASS TIL NÆRING OG BOLIG: Snarøya-halvøya forvandles sakte men sikkert, men fortsatt er det mye som skal bygges ut. Flytrafikken ble flyttet til Gardermoen i 1998. FERDIG I JUNI 2015: Begge nærings byggene som Hent AS har ansvaret for skal være klare til innflytting om drøyt to år. FORNEBU I HISTORIEN Fornebu ble åpnet som hovedflyplass i Norge fra 1939, en status som varte frem til SASmaskinen Hake Viking tok av klokken 19:32 den 7. oktober 1998. Flyplassen hadde to rullebaner på henholdsvis 1.800 meter og 2.370 meter. Den korte rullebanen ble bare brukt under vanskelige vind- og værforhold, og store fly kunne ikke lande på Fornebu. Det aller meste av chartertrafikken gikk derfor fra Gardermoen. I 1996 hadde flyplassen cirka ti millioner passasjerer. Det nye terminalbygget, som nå er fredet, stod ferdig i 1964. Tett på Fornebuporten Cramos Odd Hogstad er på plass på Fornebu som prosjektkoordinator. Der skal han være i minst tre år fremover utbyggingen på Fornebu er nemlig et omfattende prosjekt. FAST PÅ PLASS: Odd Hogstad (til høyre) er på plass på Fornebu hver dag. Geir Teigland forteller at Cramo har fått flere av underleverandørene til Hent AS som kunder. Fornebuporten AS kjøpte i desember 2011 et tomteområde på 90 mål nord for Telenor Arena. Navnet Fornebuporten ble valgt fordi området er det første man kommer til etter å ha tatt av fra E18. Tomten er regulert for en bebyggelse på nærmere 100.0000 kvadratmeter. Det inkluderer to gigantiske næringsbygg på 50 000 kvadratmeter, 30 000 kvadratmeter kjel- ler og tre nietasjes boligblokker som omtales som tårnhusene. Tårnhusene vil inneholde cirka 300 leiligheter, et samlet areal på 26.600 kvadratmeter. Mange kloke Cramo-hoder var med i denne prosessen. Vi følte at Hent AS, entreprenørselskapet som fikk den første kontrakten, trengte en gulrot som gjorde Cramo mer attraktiv enn konkurrentene. Løsningen vi landet på var å etablere et kontor på Fornebu og ha en mann på plass der hele tiden, noe som har gitt resultater. Vi fikk kontrakten i slutten av 2013, og etter at grunnarbeidene var ferdige og selve byggingen begynte, har vi også fått kontrakter med flere av underleverandørene, sier Geir Teigland, som er selger i Cramo med base på Alnabru. Vi møter Cramos utsendte Teigland og Hogstad en regnfull dag omtrent der hvor veien gikk på 1950-tallet før den nedlagte flyplassen ble bygd ut med en lengre øst vest rullebane. Odd Hogstad, som er Cramos mann på Fornebu, forteller om hverdagen som Prosjektkoordinator. Han er rundt på anlegget hver dag, blant annet for å sjekke at alle er fornøyde og gi råd og vink om bruk av utstyret. Jobben min er å sørge for at kundene våre hele tiden har det de trenger. Vi har et lager av mindre maskiner og utstyr og skaffer alt det blir behov for. Hvis noe går i stykker, sørger vi for kjappe reparasjoner eller skaffer erstatninger. Det fungerer veldig bra og jeg har inntrykk av at kundene våre synes det er greit å ha et sted her ute hvor de kan henvende seg, sier Odd Hogstad. Næring og boliger Solid Entreprenør AS fikk kontrakten på boligutbyggingen. Den skjer i regi av Fornebuporten Boligutvikling AS et selskap som Aker eier sammen med Profier AS. Etter planen skal de første leilighetene være klare til innflytting høsten 2015. Næringsbyggene skal være klare noen måneder før, og Kiwi har allerede annonsert at de vil åpne en stor butikk 7. mai 2015. Hent AS er Fornebuportens total entreprenør på næringsbyggene en kontrakt som har en verdi på 2,1 milliarder. Den omfatter til sammen 80 000 kvadrat meter kontorbygg på 50 000 kvadratmeter og kjeller på 30 000 kvadratmeter noe som er den største enkeltstående entreprisen i Norge. 3000 kvadratmeter vil tilrettelegges for dagligvare og handel, og i juni 2016 skal etter planen begge næringsbyggene stå ferdige. 22 23
PROSJEKT PÅ PLASS I RINGSAKER: Eiendomsjef Bård Stang-Lund Valasjø deler sofaen med Svein Olav Busk, prosjektleder PEAB. Grunnarbeidene på tomten startet i 2013. Møbler til millioner Neste år åpner Ikea nytt varehus i Nydal Øst, mellom Hamar og Brumunddal. Kommunikasjonssjef i Ikea, Jan Christian Thommesen, regner med at en million mennesker hvert år vil besøke møbelgigantens nye anlegg i Ringsaker kommune. Peab, som står for utbyggingen, har en rammekontrakt med Ikea som innebærer at de skal bygge ti varehus i Norden. Ikea i Ringsaker er det femte av byggene Peab er ansvarlige for, og det første i Norge. Grunnarbeidet startet i 2013 og kontraktsummen er på 270 millioner kroner. Vi har kikket i hele Mjøsregionen på jakt etter den riktige tomten, og dette var den beste vi fant, sier eiendomssjef Bård Valasjø i Ikea Norge til Hamar Arbeiderblad. I Norden er alle varehusene skåret over den samme lesten, nemlig stor grunnflate. I enkelte andre markeder hvor Ikea opererer, bygges det i høyden i stedet. Årsaken er at det ikke er lett å finne tomter til gigantiske varehus på én flate for ikke å snakke om store parkeringsplasser. Tomteprisene er dessuten ofte høye. I Ringsaker, derimot, disponerer Ikea en tomt på hele 114 mål, forteller Jan Christian Thommesen, kommunikasjonssjef i Ikea. Ikea i Ringsaker får en grunnflate på 29 000 kvadrat- meter, men det er ikke vi som bestemmer hvor stort det skal være. Vi samler så mye informasjon som mulig om befolkning, handelsvaner med mer, og disse dataene forer vi Inter Ikea med. De analyserer og bestemmer hvor stort varehuset skal være, sier Thommesen. I Åsane utenfor Bergen ligger det største varehuset til Ikea. Det er på 39 000 kvadratmeter. Inter Ikea traff bra på dette varehuset, MANGE ARBEIDSPLASSER: Kommunikasjonssjefen i Ikea, Jan Christian Thommesen, forteller at det nye varehuset i Ringsaker vil beskjeftige rundt 200 personer. som de gjør på nær sagt alle. Et lite unntak ble det på Furuset, hvor varehuset «bare» ble på 21 000 kvadratmeter. Befolkningsveksten i området ble nok større enn forventet og vi tror at Furuset har mange kunder fra områdene rundt Mjøsa. Et varehus i Hamar-regionen til en viss grad vil «avlaste» Furuset, sier Thomessen. Når varehuset i Ringsaker står ferdig på vårparten 2015, vil Ikea-kunder totalt kunne boltre seg på over 200 000 kvadratmeter i Norge. De fleste varehusene har et standard varesortiment på 10 000 artikler. Vi utreder planene for et varehus i Vestby kommune og vi vurdere på sikt og etablere oss i Tromsø-regionen, forteller Jan Christian Thommessen. Bygging i mai Peab har gjort ferdig grunnarbeidene og begynner å bygge i mai. I følge Svein Olav Busk, prosjektleder PEAB, har man flyttet rundt 90 000 kubikk masse. Mange underleverandører blir involvert i prosjektet. Cramo har en rammeavtale med Peab, og har til nå satt opp brakker, sørget for å gjerde inn anleggsplassen og levert adgangskontroll-system. Når byggingen begynner, øker aktiviteten, forteller Key Account Manager i Cramo, Vidar Berg. Vi kommer til å ha et lager av det aller meste på byggeplassen. Vi har ikke et varehus, men kommer til å operere nærmest som en slags butikk. Vi deltar på møter og registrerer fortløpende hva de forskjellige underleverandørene vil ha behov for. Da vet vi hva det er nødvendig å ha på plass og når de forskjellige tingene må være på plass. I en periode er det estimert at det vil være behov for over 100 forskjellige lifter, avslutter Vidar Berg i Cramo. OM IKEA MER AKTIVITET: Cramo er på plass for å betjene Peab og de involverte underleverandørene, forteller Vidar Berg, Key Account Manager. IKEA-konsernet har i dag 345 varehus i 42 land, som sist år ble besøkt av 776 millioner mennesker. I Norge har IKEA seks varehus; to i Oslo, ett i Bergen, ett i Stavanger, ett i Trondheim og ett i Sørlandsparken. Totalflaten er på nesten 200 000 kvadratmeter. 2 900 medarbeidere jobber i de norske varehusene. Klargjøring og vedlikehold av utstyret skal fremdeles utføres i henhold til våre strenge rutiner, vi skal ha stort fokus på sikkerhet under hele prosjektet. Prognosene tilsier at det under den travleste perioden skal gå et sted mellom 80-100 lifter samtidig, forteller avdelingsleder Cramo Hamar, Torbjørn Lund. 24 25
PROSJEKT Adapteo skal synliggjøre kvalitet «Brakker» er ikke bare «brakker» - og det skal Cramo Adapteo synliggjøre. Mange leverandører har pyntet på produktet ved å kalle det modulbygg istedenfor brakkerigger. I utgangspunktet kan et midlertidig bygg, enten man kaller det dette eller hint, bare bygge meldes for bruk i to år ad gangen. De nye modulbyggene Cramo Adapteo leverer, er beregnet på å stå lengre og være i bruk flere år. Skal man få lov til det, stilles det strengere tekniske krav. I følge Hilde Hovengen, som er prosjektsjef i Cramo Adapteo, er det mange kunder som ønsker seg dette men som frem til nå har måttet søke om dispensasjon. Adapteo som konsept ble etablert for å synliggjøre at våre bygg er basert på helt nye moduler og er egnet til mer enn midlertidig bruk. Dette skjer ikke bare i Norge, men i hele Norden pluss Latvia og Litauen. Vi ønsker at våre modulbygg skal assosieres med noe annet enn brakker, sier Hovengen. Sammen med syv dedikerte personer som holder til i Hokk- ERFARINGSBASERT: De nye modulene Adapteo bruker er basert på lang erfaring med modulbygging. MANGE BRUKSOMRÅDER: Bygninger basert på de nye modulene til Cramo kan brukes til kontor, skoler og mye annet. De tilfredsstiller kravene til permanente bygg og kan om ønskelig bli stående i 20 år. sund, jobber hun med å overbevise potensielle kunder om at Cramo kan levere modulbygg med høy kvalitet som kan brukes til det aller meste. KOMPLETTE LØSNINGER: De nye modulene til Cramo har vannbåren gulvvarme, automatisk ventilasjon og lysregulering. Det er kvaliteten vi vil ha frem, sier Hilde Hovengen som er prosjektsjef i Cramo Adapteo. Vi har spesielt fokus på skoler, barnehager og kontorer. Mange kommuner i Norge trenger midlertidige løsninger på grunn av store barnekull eller fordi de skal pusse opp eller bygge nytt. Vi kan sette opp en skole på noen uker. Om nødvendig eller ønskelig kan den stå i 20 år. Vi legger vekt på å bruke materialer og løsninger som tåler tidens tann, understreker Hovengen. Prosjektløsninger Modulbyggene til Cramo Adapteo er designet slik at de ser ut som moderne, permanente bygg. De har vannbåren gulvvarme, automatisk ventilasjon og lysregulering. Godt isolerte yttervegger reduserer energikostnadene, og Cramo legger vekt på at byggene skal ha gode akustiske forhold og være enkle å vedlikeholde. Cramo bruker en modul som er 11 x 4 meter til de tekniske installasjonene og inngangspartiet, mens en standardmodul er på 9 x 3 meter. Selv om Cramo Adapteo bruker en ny type moduler, er det ikke snakk om bare å sette dem sammen. Vi analyserer behovene, designer løsninger, bygger, vedlike holder og demonterer. Modulære byggs store fordel er at man raskt kan få på plass gode, hensiktsmessige og rimelige løsninger. Våre bygg er modulbasert, og de nyeste modulene både fremstår som og oppfyller kravene til permanente, moderne bygg. Vår oppgave fremover blir å vise at dette er fullverdige og smarte løsninger, avslutter Hovengen. Smart løsning sikrer gjenbruk av skinner Niklas Ahlström i Cramo på Hokksund fant løsningen som sparer 200 000 kroner i utgifter og miljøet for mer avfall. Når Cramo skjøtte sammen gulvet i modulene sine, ble det gjort med en kostbar, ti centimeter lang «bruk og kast» skinne i aluminium. Når et modulbygg så ble revet, ble skinnene kastet og dermed havnet flere tusen kroner rett på dynga. Niklas Ahlström, som er lager- og vedlikeholdsansvarlig i Cramo Adapteo, syntes dette var bortkastete penger. Derfor pønsket Ahlström ut en løsning som gjør at skjøtestykkene kan brukes på nytt og på nytt. Med den nye metoden sparer man ikke bare penger, men også miljøet. Sparer 200 000 kroner Skinnene mellom modulene, som er et skjøtestykke, ble skrudd fast på hver side i hver sin modul. Deretter ble det limt fast en nøyaktig tilpasset stripe med gulvbelegg slik at skjøten ble «usynlig». Når modulene skulle demonteres, måtte deler av belegget over skjøtestykkene hugges av for å komme til skruene. Skjøtestykket var ødelagt og ubrukelig. I løpet av et år med vanlig drift ble det nok kastet skjøtestykker for rundt 200 000 kroner, sier Ahlström. Nå er det akkurat den samme type skinne som brukes. Forskjellen er at det i gulvbelegget nå stanses ut hull på størrelse med et kronestykke der hvor skruene skal sitte. Så limes belegget fast på skjøtestykket. Skjøtestykket festes til gulvet i modulene med skruer og de små hullene proppes med små, knapt synlige rundinger av gulvbelegget. Ved demonteringen er det bare å pirke ut proppene, skru skinnen løs og la den følge med modulen. Foreløpig er det bare Norge som har tatt i bruk løsningen til Ahlström, men den burde så absolutt ha mulighet til å bli en suksessfull eksportartikkel fra Cramo-avdelingen i Hokksund. BLE KASTET: I løpet av et år regner lager- og vedlikeholdsansvarlig i Cramo Adapteo med at det ble kastet skjøteskinner for cirka 200 000 kroner. 26 27
Returadresse: Cramo AS Postboks 34 Alnabru 0614 Oslo MÅNEDENS AVDELING Jessheim Forsyner nye Gardermoen Cramos avdeling på Jessheim nyter godt av den økte aktiviteten på Gardermoen. Nærmere 70 prosent av utstyret går til flyplassutbygging, men avdelingen planlegger også for dagen da flyplassen står ferdig. Gjengen på Jessheim er (fra venstre) Kaspars Kursitis, Erik Torp, Knut Arne Engelstad, Robert Sørby, Marius Dysterud, Øystein Hjalmarsen og Rune Paulsen. Når Knut Arne Engelstad for teller at kontakter og lokalkunnskap er viktig i utleiebransjen så tror vi ham på det. Cramos avdelingsleder på Jessheim har nemlig leid ut utstyr i regionen i snart 16 år. Først for Stavdal, Bautas og Ramirent mellom 1998 og 2003, deretter som avdelingsleder for Stavdal, og nå for Cramo etter at Stavdal ble oppkjøpt i 2011. Men selv om fargene på maskiner og skjorter forandrer seg, blir ikke oppgavene eller utfordringene annerledes, forteller Engelstad. Utstyr kan de fleste leie ut, så her er det snakk om å ha den beste kompetansen, de gode kontaktene, samt å vite hva som skjer i nærområdet. Mye i denne bransjen handler om god service, og vi gjør det bra fordi vi Cramo Jessheim Adresse: Elektrovegen 1 2050 Jessheim Telefon: 63 98 67 00 E-post: Jessheim@Cramo.com Åpningstid: 07.00-16.00 slipper alt vi har i henda for kundene, sier Knut Arne Engelstad. Han legger til at Cramo Jessheim sendte ut færrest kreditnotaer av alle avdelingene i fjor, en statistikk han planlegger å beholde for 2014. Vekst på flyplassen I dag er det Gardermoen som står for de fleste leieoppdragene for Cramo på Jessheim nærmere 70 prosent av utstyret går dit. Avdelingen satser på allroundløsninger, men det er liftene og de tunge anleggsmaskinene som er mest ute hos kundene. Ullensaker kommune har vekst for tiden, og regionen nyter godt av utbyggingen på Gardermoen. I tillegg er en stor næringspark under utvikling i området, noe som betyr økt aktivitet. Likevel har ingen av konkurrentene våre klart å etablere seg her, vi er de eneste blant de store utleierne i området, sier Engelstad. I dag er det sju mann som jobber fast ved avdelingen på Jessheim. I tillegg til Engelstad har vi selgerne Rune Paulsen og Marius Dysterud, utleierne Øystein Hjalmarsen og Robert Sørby, samt klargjørerne Erik Torp og Kaspars Kursitis. Laget på Jessheim har travle dager, men ser også at markedssituasjonen blir en annen når Gardermoen står ferdig i 2017. Gardermoen gir oss gode oppdrag i dag, men kan ikke være en hvilepute. Vi er bevisste på å holde andre kundegrupper varme, og vi server alt fra private bønder til enkeltmannsforetak. Det er viktig for fremtiden, avslutter Knut Arne Engelstad. 28