Han Holmngn Mrvrdiavgift i rilivbdriftr (Arbidnotat 2000:100) Forord Dagn mrvrdiavgiftytm har kitrt idn 1. januar 1970. I hl dnn tidn har ovrnatting og tranport vært holdt utnfor lovn rammr. Hvorvidt di tjntn kal trkk innnfor lovn rammr llr ikk har aktualirt g gjnnom budjttforlikt mllom ntrumrgjringn og Arbidrpartit høtn 1999. Man ønkr fra Rilivbdriftn landforning id å timr konkvnn av n lik innføring. Rilivbdriftn landforning, avdling Hdmark og Oppland, har drfor ngajrt Høgkoln i Lillhammr, v/undrtgnd til å gjnnomfør konkvnutrdningn. Oppdragt bl avgrnt til å gjld lvtllanlgg, md utgangpunkt i bdriftr i Tryil. Dt har i løpt av undrøklpriodn vært avlagt to bøk i Tryil, hvor amtlig av d aktull bdriftn møtt opp. I dt ført møtt bl opplggt for undrøkln dikutrt, amtidig om nødvndig bakgrunninformajon bl innhntt. Dt var dn nklt bdrift aldobalan pr. 31.12.98, gjtdøgntatitikkr og priutvikling om bl amlt inn. Samtlig bdriftr tillt md t åpnt inn og gav vlvillig fra g all ønkt informajon. Dn mottatt informajonn vil bli dtrurt fra Høgkoln id å nart projktt r gjnnomført. Dt r grunn til å takk dltakrn i Tryil får vlvillig dltakl i projktt, amt dr vilj og vn til å dlta i dikujonn rundt tmat. Md dn åpnht og fortål for fll gjnidig nytt og avhngight r dt ikk vanklig å fortå hvorfor Tryil r blitt t lokomotiv i nork riliv. Til tro for d god dikujonr r dt allikvl undrtgnd om har gjnnomført all brgningr. Evntull fil og manglr vd brgningn r dt drfor undrtgnd om kal tå til anvar for. Lillhammr 11.01.00 Han Holmngn Amanuni Publirt på ntt 2000-10-16 av Bibliotkt, HiL. 1 Innldning. Sidn mrvrdiavgiftn (mva) bl innført 1. januar 1970 har n rkk varr og tjntr vært unntatt dnn avgiftn. Unntakt r ntn gitt om t ærkilt unntak innnfor mrvrdiavgiftlovn rammr, Mrvrdiavgift i rilivbdriftr - Holmngn, Han. Høgkoln i Lillhammr, Arbidnotat nr 100, 2000.
kmplvi avir, frimrkr m.m., llr dt kan vær utlatt fra lovn, om for kmpl mrvrdiavgift på ovrnatting og tranport r. Di tjntn r altå mrvrdiavgiftfri, ikk fordi d pilt r nvnt om unntak i lovn, mn fordi d ikk r omfatt av dnn. Drfor r dt hllr ikk fradrag for dn inngånd mrvrdiavgiftn på kotnadn knyttt til alg av ovrnatting og prontranport. For ovrnattingbdriftn btyr dtt at dt for kotnadr om kan hnfør til rvringdln gi fullt fradrag for inngånd mrvrdiavgift, amtidig om kundn blat for dn utgånd. På ovrnattingdln r dt ingn lik brgningr. Dt vil i at fakturabløpt på inngånd fakturar kotnadfør inkluiv mrvrdiavgiftn på d aktull kotnadtdr. For fllkotnadr har man fortatt n fordling mllom avgiftpliktig og avgiftfri omtning, og fordlt mrvrdiavgiftn drttr. Dt har gjntatt gangr vært dikutrt hvorvidt di tjntn kal mva-blgg llr ikk. I dn åkalt "Voknån-rklæringn bl dt fatlått at innføring av mva på ovrnatting og prontranport ikk var aktull politikk. Sakn r imidlrtid på nytt aktualirt gjnnom budjttforlikt mllom ntrumrgjringn og Arbidrpartit. 2 Bakgrunn I løpt av dt it tiårt har dt vært gjnnomført n rkk analyr md formålt å avdkk hvilk konkvnr n innføring av mva vil få for d aktull bdriftn. Et fll trkk r at, md non få unntak, ovrnattingnæringn analyr undr tt, uavhngig av driftform (byhotllr, høyfjllhotllr lvtllanlgg m.m.). I og md at d ulik ovrnattingkatgorir har ulik fordlingnøklr for mva ttr dagn mva-ytm, gir n innføring av mva på ovrnatting ulik utlag for bdriftn. I SNF-rapport nr. 95/94, konkludr dt md at 5% mva på ovrnatting ikk vrkn vil før til n rdukjon i antall gjtdøgn llr ylatt innn næringn. Drimot vil n mva-at på hnholdvi 11 og 22% (analyn bl gjnnomført før dn gnrll atn bl hvt til 23%) vil mdfør n vntlig vkkt ovrnattingnæring. Analyn vir dutn at dn økonomik gvintn for tatn r marginal på lang ikt. I n rapport fra Tranportøkonomik intitutt (TØI:617/94) anta dt at mva kan ovrfør til kundn i tjntmarkdt, mn fri fritidmarkdt ikk vil akptr dtt. I klartkt btyr annynligvi dtt at for tjntr ytt til yrktrafikkn og kur/konfranmarkdt kan mva dkk gjnnom n priøkning, mn dtt ikk vil vær mulig på fri/fritidmarkdt. Di konklujonn harmonrr rlativt godt md argumntn i dn foran nvnt SNF-rapportn, om argumntrr md n prilatiitt på d rpktiv markdn om: Kur/konfran: Ep =-0,9 Yrktrafikk: Ep =-0,2 Fri/fritid: Ep=-3. D vntligt konklujonn fra dn amm TØI-rapportn var dutn at ttrpørln vil fall md ca 660 000 gjtdøgn om n konkvn av mva-innførl. Fltpartn av di vil tamm fra utlndingr. Vidr konkludr dt md at dn økonomik virkningn for ærlig bdriftr på fri/fritidmarkdt vil vær btydlig. Virkningn for rivalutabalann r dutn vært uikkr. Nork kihir forning har i flr utrdningr dokumntrt ffktn av n mva-innførl for dnn næringn. Konklujonn r ntydig ngativ for dnn branjn iolrt tt. I Rilivbdriftn landforning konjunkturrapport 1999 konkludr dt ogå md at dt vil får alvorlig konkvnr for ovrnattingnæringn. 1
3 Problmtilling og avgrnning Ogå i dnn rapportn tar vi for o konkvnn for bdriftn vd n innførl av mva. Fordi ingn av d andr rapportn konkrt r på fri/fritidtrafikkn, r dnn rapportn bgrnt til dnn. Fri/fritidtrafikkn utgjør totalt tt ca 53% av ovrnattingttrpørln i nork hotllr (SSB 1997). For campingnæringn r tilnærmt 100% fri/fritidrlatrt. D vntligt kjnntgnn vd dtt markdt r at dt r my lvhuhold, vært ongbtont, vært konkurranutatt og vært prifølomt (Ep=-3). Markdt r ogå væravhngig, n avhngight om i litn grad kan kompnr md lavr prir og/llr pågånd markdføringinnat. Tilbydrn på dtt markdt kjnntgn vd at dt r mang må tilbydr, oft i ditriktn, og at d nklt tilbydr r gjnidig avhngig av hvrandr. Dt vil i at ovrnattingbdriftn i t områd r avhngig av aktivittn blant andr aktørr om mur, familiparkr, kianlgg tc for å oppnå ttrpørl. På fri/fritidmarkdt r dt md andr ord dt ammnatt produktt om ttrpørr, og ikk nkltproduktr aln. Dtt btyr igjn at vi må på dn amld pakkn av tilbud for å kunn mål konkvnn av n mva-innførl. Ovrnattingtilbudt på fri/fritidmarkdt btår for n tor dl av må og mllomtor bdriftr om pnjonatr, motllr, fjlltur og høyfjllhotllr. I Konjunkturrapportn 1999 (Skalp 1999) lå dt fat at økonomin i di bdriftn r vak. På d mt vanlig indikatorn corr d må og mllomtor bdriftn dårligt. Egnkapitalandln utgjør kmplvi bar 9.7% (1997) for d må bdriftn, i mottning til d tor om hadd n gnkapitalandl på ca 16,7%. Samtidig vir dn amm analyn at finankotnadn (i pront av omtningn) rlativt tt r høyr i d må nn i d tor bdriftn (5,9% mot 2,3%). Dtt mdførr at d må og mllomtor bdriftn r riikofylt dbitorr amtidig om dt r utatt for vingningr i rntmarkdt. Ogå andr indikatorr om rntabilitt og driftmargin r vakr i d må og mllomtor fortakn nn i d tor. (Skalp 1999) For campingbdriftn r ituajonn no bdr. Skalp vurdr di bdriftn om olid og tabil, md n gjnnomnittlig totalkapitalrntabilitt på ca 7%, n gnkapitalandl på ca 19% og finankotnadr i pront av omtningn på ca 9%. For d andr rilivrlatrt aktørn på fri/fritidmarkdt, dt vil i kintr, golfbanr, mur familiparkr m.m., r d tilvarnd talln: totalkapitalrntabilitt, 0,9%, gnkapitalandl, 22,3% og driftmargin, 1,1% (finankotnadr ikk brgnt). (Skalp 1999). Dt r i dnn ammnatt næringn, om r vært konkurranutatt og utatt for andr ytr påvirkningr om værforhold og rnt, og md n økonomi om r langt vakr nn gjnnomnittt for nork næringliv, man nå tår ovrfor truln om innføring av yttrligr avgiftr. Vil dnn næringn kunn tål n innføring av mva, og hvilk foruttningr må gjør gjldnd for at dtt kal kunn gå?. 4 Mtod I dtt arbidt har vi tatt utgangpunkt i Tryil, og analyrt dt ammnatt vintrproduktt på dnn dtinajonn. I analyn inngår følgnd bdriftr: Tryilfjllt a: Hilkapt går inn undr prontranport og omfatt i dag ikk av mva-lovn. Tryil Booking: Utli av ovrnatting og rprntrr mang må utlir av hyttr og mindr ovrnattinganlgg Top Dtination: Utli av ovrnatting på linj md Tryil Booking. Fll for d to itnvnt r at d lir ut lvtllnhtr. Dt vil i at d ikk omfatt av mrvrdiavgiftlovn lik dn r i dag, og r om ådan ikk mva-pliktig. 2
Sportrvic - kikol: Tilbyr ikk avgiftpliktig tjntr, og r om ådan hllr ikk avgiftpliktig ttr dagn lovgivning. D vntligt kjnntgnn vd Tryil r at tdt har dt tørt alpintilbudt i Norg, omlag 3 gangr å tort om dn nt tørt dtinajonn, målt i omtning i hilkapt. Som n konkvn av dtt har dt vært gjnnomført tor invtringr i dt it tiårt, n invtringtakt om forvnt å forttt inn i dt nt årtun - gitt d riktig rammbtingln. Dn kraftig vktn, og drmd d tor invtringn til tro, r inntjningn i ovrnattingbdriftn vak. I hilkapt drimot r økonomin vntlig bdr nn gjnnomnittt for nork næringliv. Årrgnkapn for 1998 vit nøkkltall om vit i tabll 1: Tabll 1: Non nøkkltall for bdriftn i Tryil Tkt Egnkapitalandl Totalkapitalrntabilitt Finankotnad i pt. av omtningn Aktivittbdriftn 26,3 12,9 5,7 Ovrnattingbdriftn 20,6-3,2 0,14 Tryil undr tt: 25,4 10,4 3,2 Et annt ærtrkk vd Tryil r driftformn. D ovrnattingbdriftn om r md i vårt utvalg r driftlkapr. Eindomlkapn, om tår for d vntligt invtringn, r dn nklt hyttir llr invtor i tørr komplkr om li av d hrværnd lkapr. Dnn driftformn har mdført n riikoprdning på invtringidn, amtidig om man gjnnom driftlkapn har tørr kontroll md prir og markdføring. Dt r drfor grunn til å anta at dn valgt driftformn r å rajonll om mulig undr dagn forhold. Bart på aldobalann for d rpktiv lkap pr 31.12.1998 bl hvr nklt konto gjnnomgått. Mva bl lagt til på inntktidn og trukkt fra på kotnadidn, på d konti om vill fall inn undr n mva-brgningn. Rilivbdriftn landforning kontoplan bl lagt til grunn i dtt arbidt. Dt bl ikk fortatt non fordling av mrvrdiavgiftn på fllkotnadn, idt all inngånd mva bl ført til fradrag i mva-rgnkapt, uavhngig av d atn om bl bnyttt for dn utgånd avgiftn. Invtringavgift bl ikk brgnt, idt vi forutttr at dnn fallr bort i dt ny mvaytmt. Dt r vidr forutatt at mva blgg på all ldd, tilvarnd dagn ytm. Dt vil i at mva ogå btal til indomlkapt for li av hyttr og apartmnt. Dt r vidr forutatt at dt btal mva på byråprovijonr. Di avgiftn kommr til fradrag på tilvarnd kotnadartr i vårt utvalg. Mva på rvringomtning bl opprttholdt på dagn nivå. Vi har brgnt konkvnn for Tryil om dtinajon vd n innføring av mva-atr på hnholdvi 5%, 11% og 15%. Vi har dutn gjort timatr på rultatndringn gitt n pritigning på hnholdvi 0%, 7,5% og 10% om n konkvn av mva-innføring. 5 Rultatr 5.1 Ingn pritigning Undr foruttningn om vit foran blir d akkumulrt rultatn om vit i tabll 2. I di brgningn har vi forutatt at dn utgånd mva i in hlht dkk av fortakn lv, dt vil i at inntktn rdur md t bløp tilvarnd mrvrdiavgiftn ttr d rpktiv mva-atr. Vi forutttr dutn at all andr aktørr i vrdikapningkjdn forholdr g på amm måt. Dt vil i at indomlkapn ikk krvr høyr utliprir og at turopratørn llr ribyrån hllr ikk hvr in prir. Tabll 2: Rultat vd innføring av mva. Ingn pritigning Tryil tt undr tt Rgnkap m/5% mva m/11% mva m/15% mva Driftinntktr 158 589 975 150 358 495 142 463 310 137 657 544 3
Varkotnadr 48 603 116 45 349 181 43 189 486 41 874 889 Lønnkotnadr 26 196 612 26 196 612 26 196 612 26 196 612 Driftkotnadr 50 517 334 44 999 204 44 013 553 43 413 592 Rultat før avkrivningr 33 272 913 33 813 499 29 063 658 26 172 451 Som dt frmgår vil n mva på 5% ikk mdfør vntlig ndringr i rultatt gitt ingn pritigning. 11% mva på ovrnatting og tranport vil mdfør n rdukjon i rultatn på om lag 4 mill, mn ndgangn vil vær omtrnt 7 mill. drom mva-atn blir att til 15%. Årakn til rdurt var- og driftkotnadr r d ulik atr om r lagt på innlid bonhtr og byråprovijonr. Dn rlativ ndringn i rultatt r vit i figur 1 på nt id. Ndgangn blir naturlig nok tørt jo høyr mva-at om bnytt. Vd n innføring av 15% mva på ovrnatting og tranport vil rultatrdukjonn bli på no ovr 20%. Figur 1: Rlativ ndring i rultat utvalgt tt undr tt. Ingn pritigning P r o n t v i n d r i n g i r 5 0-5 -10-15 -20-25 5 8 11 15 MVA-at 5.2 Konkvnr undr pritigning. Dt r imidlrtid mt naturlig å tro at n innføring av mva vil mdfør at bdriftn forøkr å ta no av avgiftøkningn igjn ho kundn. Dtt vil mdfør n pritigning. En tilvarnd rakjon fikk vi i Svrig 1 da dt bl innført 23% mva på ovrnatting i 1990. Konkvnn var blant annt at nork ovrnattingbdriftr fikk n økt ttrpørl, mn dn falt dramatik i Svrig. I d nt brgningn har vi lagt til grunn n mva-at på 11%. Figur 2: 11% mva og pritigning. Endringr i rultat før avkrivningr 1 Svnkn innført n mva på 23%, n at d mått rdur til 12% kort tid ttr. 4
35 000 000 R u l t a t 30 000 000 25 000 000 20 000 000 15 000 000 10 000 000 5 000 000 R.i dag R m/mva 7,50 % 10 % 0-1,2-2 -3 Ep Figur 2 vir at rultatt vil rdur fra 1998-ituajonn, da rultatr var no ovr 33 mill akkumulrt, til ca 29 mill gitt ingn pritigning. Blir pritigningn på 7,5% vil rultatt rdur, avhngig av prilatiittn. Drom prilatiittn r på -1,2 timr dt ny rultatt til ca 29,5 mill. Drom latiittn r på -3 drimot, vil dt ny rultatt bli på no undr 18 mill. Tilvarnd timatr vd n pritigning på 10% r ca 27,5 mill (p=-1,2), ca 20,5 mill (p=-2) og no ovr 11 mill (p=-3). I figur 3 ndnfor har vi vit d amm brgningn. Figurn vir dt timrt rultatt i pront av 1998-rultatt. Figur 3: Etimrt rultatr i pront av 1998-rultatt: 100 90 80 P r o n t 70 60 50 40 30 20 Dagn rultat Ettr innføring 7,50 % 10 % 10 0-1,2-2 -3 Ep 5
Dt ny rultatt vil utgjør ca 1/3 av dagn rultat drom dt innfør n mva på 11% og prilatiittn r på -3 og pritigningn på 10%. 6 Dikujon Utgangpunktt for vår brgningr r om tidligr nvnt lvtllbdriftn, aktivittbdriftn og hianlggn i Tryil. Tryil har i d nr år vært t av d tørt ukområdn i nork riliv. Invtringn har vært formidabl, og forvntningn til frmtida om tt av landt frmt alpindtinajonr r god. Skal man lykk må imidlrtid rammbtingln lgg til rtt, lik at forutigbarhtn blir tørt mulig. I dagn ituajon, md uikkrht om mva vil bli innført llr ikk, kan dtt dmp invtringlytn, hvilkt r n nødvndig foruttning for å lykk i dagn konkurranituajon. Vår analyr vir at lv md ukbdriftr vil rultatn rdur btraktlig. Blant d ulik bdriftr i Tryil r dt dutn tor variajonr. Slv om non bdriftr kankj vil klar g bdr nn andr, vil dt ikk vær ovrraknd om non bdriftr ikk klarr ovrgangn. Drom n llr flr av aktørn ikk maktr dtt, vil viktig produktlmntr fall bort, og produktt Tryil vil lid om hlht. Dt r drfor av dn tørt btydning at t vntult nytt ytm tilrttlgg lik at all bdriftn har n mulight for å ovrlv. Tilvarnd variajon finnr vi annynligvi i d øvrig, ammnlignbar, bdriftn i Norg. Økonomin, dt vil i inntjningvnn, r annynligvi ikk lik god om i vårt utvalg. Dt r drfor rimlig å anta at vært mang bdriftr vil få tor økonomik problmr vd n mva-innføring. Dt kan ikk prir trkt nok at for dnn typ rilivprodukjon må d rpktiv bdriftr amlt tt btrakt om tt produkt, tt md gjtn øyn. Drom tt produktlmnt fallr bort, vil drmd hl produktt får rdurt kvalitt. Uikkrhtn i analyr av dnn karaktr r naturligvi rlativt tor. For dt ført kan d foruttningr vi har tatt vdrørnd dt kommnd mva-ytmt vær fil. På mang måtr har vi tatt utgangpunkt i t ytm md fullt fradrag for inngånd avgift og ingn invtringavgift, lv om atn på ovrnatting og tranport r att vntlig lavr. Dtt r nok å btrakt om dt mt poitiv utgangpunktt. Til tro for dtt vir vår brgningr at bdriftn ikk tålr n lik mvainnføring. Tilvarnd har vi btraktt n varirnd prilatiitt. Tatt i btraktning av at dtt i all vntlig grad r fri og fritidmarkdt, dr prilatiittn anta å vær ca -3, kan ogå dtt vær for lavt. Tilvarnd btraktningr for d aktull bdriftr vir at latiittn varir fra ong til ong, og at dn innn dn nklt ong kan varir trkt. I mang tilfllr r prilatiittn båd -5 og -6., mn dn i høyongn r no lavr. Drom dn virklig prilatiittn r lavr nn -3, vil rultatn naturlig nok bli yttrligr forvrrt. I vår brgningr har vi ogå forutatt at d kitrnd mva-atr vil forbli om nå. Politik ignalr går imidlrtid ut på at mva på mat kal rdur, og at tapt tatlig inntktr på dtt kal ta igjn blant annt i mva på ovrnatting. For lvtll-, aktivitt- og tranportbdriftn vil dtt imidlrtid ikk få non btydning. Dtt r bdriftr om i utgangpunktt ikk lgr mat 2. Dn rdurt mva på mat vil drfor kun få marginal btydning for di bdriftn. Konkvnn for dt offntlig r i hnhold til tidligr analyr hlt marginal. For bdriftr av d katgorir om omfatt av dnn analyn vil konkvnn på ikt bli dramatik. Slv md n modrat pritigning vil bdriftn få t rdurt rultat. Så lng gnkapitalandln allrd r vært vak, r dt rimlig å anta at n rkk bdriftr ikk vil klar ovrgangn. Dt r ogå antatt at næringn hntr d prin ut av dagn markd om dt r mulig å hnt. En pritigning, om nok vil mått komm, vil drfor mdfør n rdurt ttrpørl, no om forvrrr ituajonn yttrligr. Utn at vi har fortatt lik brgningr vil dtt mdfør at dt total amfunnrgnkapt ogå vil tap, i form av mindr kattinngang på andr områdr, om tapt arbidgivravgift, tapt kattinngang fra bdriftn, høyr arbidldight i ditriktn og å vidr. 2 Non bdriftr har nkl kiokrvring. Inntktn fra dtt r hlt marginal. 6
7 Konklujonr D forliggnd analyr vir at lvtll-, aktivitt- og tranportbdriftn ikk har økonomik bærvn til å tål n innføring av mva på mr nn 5%. På fri og fritidmarkdt må d rpktiv produktlmntr btrakt undr tt. I og md tor varian mllom gjnidig avhngig bdriftr vil n ngativ konkvn for én bdrift, fortrk konkvnn for andr, lv om d iolrt tt kan bær n mindr mva-at. Dt r drfor vår hovdoppfatning at dt ikk bør innfør mva på d tjntr om vi har bhandlt i dnn rapportn 8 Littratur 1. H. Holmngn and D. Rirn, Økonomityring i Rilivbdriftr (Fagbokforlagt, Brgn, 1996). 2. V. Jan-Hann, Mom På Tjntr - Virkningn På Rilivnæringn i Norg (Tranportøkonomik intitutt, Olo, 617-1994). 3. Nork kihir forning, Innføring Av Mrvrdiavgift På Tjntr (Nork kihir forning, Olo, 1997). 4. Rilivt Fllråd, Mom På Rilivtjntr (Rilivt fllråd, Olo, 1994). 5. Rilivbdriftn Landforning, Håndbok i Rgnkap Og Økonomityring for Ovrnatting- Og Srvringnæringn (RBL, Olo, 1999). 6. O. Skalp, Konjunkturrapport for Ovrnatting- Og Srvringnæringn 1999 (RBL, Olo, 1999). 7., "Ovrnatting og rvring 1997. Økonomik analyr,"(stiftln for amfunn og næringlivforkning, Brgn, 1997). 8. O. Skalp and E. Goldng, Nork Rilivnæring 1994. Staturapport SNF-rapport 75/95 (SNF, Brgn, 1995). 9. Statitik ntralbyrå, Rilivtatitikkn 1998 (Statitik ntralbyrå, Olo, 1999). 7