Sluttrapport for prosjektet: «Kartlegging av metoder for effektiv bekjempelse av nettkjølsnegl i produksjon av grønnsaker» (2012 2015) Finansiert av Fylkesmannen i Buskerud og Fylkesmannen i Vestfold Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn og målsetting... 2 3. Omtale av yrkespreparater... 2 3.1. Godkjente yrkespreparater i Norge... 2 3.2. Aktuelle yrkespreparater som ikke er godkjent i Norge... 3 4. Gjennomføring... 3 4.1. Oppsummering av feltforsøk utført i prosjektperioden... 4 4.1.1. Preparater prøvd ut i forsøkene... 5 4.1.2. Fremgangsmåte for forsøkene... 5 4.1.3. Resultater fra 2013-forsøkene... 6 4.1.4. Resultater fra 2014-forsøkene... 6 4.1.5. Utprøving av ølmast+nemaslug som snegleåte i 2015... 7 4.1.6. Diskusjon og konklusjon for gjennomførte forsøk... 7 5. Drøfting og anbefalinger... 8 Vedlegg A: Feltforsøk gjennomført i 2013 v/nlr Viken... 10 Vedlegg B: Feltforsøk gjennomført i 2014 v/nlr Viken... 12
1. Sammendrag Dette prosjektet har i hovedsak dreid seg om storskala forsøksvirksomhet og informasjonsformidling om sneglebekjemping hos grønnsaksprodusenter. Jernfosfatpreparatet «Sluxx» er det mest brukte preparatet i bekjempingsstrategien mot snegler i grønnsaker p.dd.. I dette prosjektet er Sluxx sammenlignet med det mindre prøvde nematodepreparatet «Nemaslug». Hoveddelen av forsøksarbeidet ble utført i 2013 og 2014 ute hos tre forskjellige produsenter av hodekål, rosenkål og stangselleri i nedre Buskerud og Vestfold. Dyrkernes egeninnsats og interesse for temaet har vært stor. Resultatene av forsøksarbeidet har ikke gitt oss statistisk signifikante forskjeller i effekt mellom de ulike midlene, men noen trender har vist seg. Sluxx ser ut til å være det mest nedslående midlet på et snegleangrep, mens Nemaslug heller burde gå inn i en forebyggende bekjempingsstrategi. Forebyggende behandlinger er beste og mest effektive metode i kampen mot snegler. Dette kan fastslås ettersom det er svært krevende og dyrt å bekjempe en etablert bestand i åkeren, samtidig som det er stor sannsynlighet for at resultatet ikke blir godt nok med dagens midler. 2. Bakgrunn og målsetting Nettkjølsnegl (åkersnegl) har vært et tiltagende problem i grønnsaksproduksjonen, der særlig kulturene stangselleri, rosenkål, salat, kinakål og hodekål er utsatt. Sneglene gnager hull i bladene, skitner til og etablerer seg i mange tilfeller inne i produktet. Hos enkeltprodusenter har det vært registrert skade på 50-80% av bl.a. stangselleri- og rosenkålavlingen. Det er flere årsaker til at sneglebestanden har vært økende, men trolig er kombinasjonen av økt nedbør og ikke tilstrekkelig effektive kjemiske midler utslagsgivende. Av kjemiske midler er det i dag kun tillatt å benytte jernfosfatmidler. Disse har en del begrensninger bla. ved redusert effekt på store snegler og at behandlingen må gjentas ofte og derfor blir svært kostbar. Ved utlegging hver 7 dag fra medio juni til medio oktober kan man påregne en kostnad på i underkant av 2000,- kr pr daa. Etter innvilgelse av midler fra FMLA Buskerud og FMLA Vestfold har NLR Viken i 2012, -13, -14 og 2015 jobbet med snegleproblematikken. Formålet med prosjektet har vært å optimalisere bruken av de kjemiske midlene som er tilgjengelig, samt prøve ut bruk av nematoder (Nemaslug) mot snegler. 3. Omtale av yrkespreparater 3.1. Godkjente yrkespreparater i Norge Jernfosfatmidlene Sluxx (29,7 g jernfosfat/kg) og Smartbayt Professional (16,2 g jernfosfat/kg) er de mest brukte jernfosfatmidlene for bekjempelse av snegler i yrkesmessig produksjon av jord- og hagebruksvekster på friland og i veksthus. Midlene virker som fristende åte i granulatform som tiltrekker sneglene. Når sneglen har spist av åten vil den oppleve en falsk metthetsfølelse og søker ly. Dermed blir den utsultet, og forsvinner. På grunn av dette finner man sjelden døde snegler etter endt behandling. Ved sammenligning av Sluxx og Smartbayt har Sluxx ca dobbel konsentrasjon av jernfosfat og bedre regnfasthet (6 uker) enn Smartbayt (4 uker). Av denne grunn er anbefalt dosering forskjellig: Sluxx opptil 0,7 kg/daa. Smartbayt fra 1,5 til 5 kg/daa. Ved snegleangrep strøs midlene jevnt ut på arealet. For å få god effekt er det viktig å komme tidlig i gang med behandlingen. På arealer hvor det erfaringsmessig kommer snegler bør jernfosfatmidlene legges ut før sneglene kommer, f.eks. etter såing og utplantning eller før en periode med regn. Når det kommer snegler over en lang periode eller under våte forhold, gjentas behandlingen hver 5. dag
for å sikre en god effekt. I sterkt aromatiske kulturer med særlig stor tiltrekning på snegler, som f.eks. blomkål, salat og stangselleri, er det avgjørende å holde sneglene ute av åkeren da lokkemidlet kan bli overdøvet og produktet ikke vil kunne slå tilbake et stort angrep. I disse kulturene bør man derfor tidlig i sesongen legge ut åte i form av et 0,5-1 meter bredt sperrebelte rundt arealet for å forhindre en innvandring fra omkringliggende områder. Dette sperrebeltet må vedlikeholdes med supplerende behandling så lenge risikoen for innvandring er tilstede. Det finnes flere forskjellige jernfosfatmidler på markedet f.eks. Ferramol og Ferra Proff. Dette er mindre konsentrerte midler (10 g jernfosfat/kg) med samme virkningsmekanisme. Nemaslug (nematodepreparat) består av nematoden Phasmarhabditis hermaphrodita. Dette er levende små dyr som må behandles forsiktig, for eksempel tåler de ikke direkte sollys. Midlet kommer i pulverform som blandes ut i vann og sprøytes ut med åkersprøyte der sneglene oppholder seg. Sprøyta må være godt rengjort for evt skadelige plantevernmiddelrester og alt av dyser med maskevidde mindre enn 1mm må tas ut. Etter utsprøyting bør nematodene vaskes ned i jorda for å unnslippe sollyset. Det anbefales derfor bruk av høye væskemengder (min 100 l/daa) ved utsprøyting og nedvanning med vanningsvogn rett etter sprøyting, evt å sprøyte så tett som mulig mot regnvær. Optimal virkning får man ved lufttemp mellom 15-20 grader og god fuktighet i jorda. Jordtemperatur må være mellom 5-25 grader minst 2 uker etter utsprøytingen. Bruk sprøytetrykk under 20 bar. Midlet kan brukes hele sesongen mot nettkjølsnegl. Til bruk mot brunskogsnegl anbefales tilføring på høsten eller våren for å treffe sneglene mens de er små ettersom bare unge brunskogsnegler drepes effektivt av denne nematoden. Nematodene parasitterer sneglen gjennom dens naturlige åpninger og symbiotiske bakterier skilles ut når nematodene er inne i kroppshulen. Etter 2-3 dager slutter sneglene å spise og de vil dø etter 2-3 uker. Nematodene lever av sneglens innhold, og når næringen er slutt utvikles en ny generasjon nematoder som søker etter nye snegler. Effekten av Nemaslug reduseres på tung leirjord da nematodene har vanskeligere for å spre seg i denne jordarten. Nematodene er ca 1mm lange og lever av insektlarver i jorda. En behandling med Nemaslug gir beskyttelse i opptil 6 uker. For optimalt resultat bør behandlingen gjentas etter minimum 6 uker for å fortsatt ha beskyttelse. 3.2. Aktuelle yrkespreparater som ikke er godkjent i Norge NIBIO har utført forsøk med sneglebekjempingspreparatet Gusto (metaldehyd 3%). Dette ble sammenlignet med Mesurol (methiocarb 4%), Sluxx og ubehandlet ledd. I forsøket var tendensen at både Gusto og Mesurol bekjempet åkersnegler mer effektivt enn Sluxx. Gusto er et potensielt sneglemiddel for norske dyrkere og kan bli godkjent på sikt. Mesurol har vært godkjent og mye brukt i Norge tidligere, men fikk ikke regodkjenning for noen år tilbake. 4. Gjennomføring Hovedlinjene for prosjektet har vært: - Undersøkelser nasjonalt og internasjonalt mht litteratur og kontaktpersoner på temaet snegler. Blant annet Solveig Haukeland ved NIBIO og Becker & Underwood (Nemaslugprodusent, nå under BASF) har bidratt med informasjon og kompetanse ifbm. utarbeidelse av forsøksplaner o.l. - Hoveddelen av prosjektet har dreid seg om gjennomføringen av flere forsøk med Nemaslug (nematodepreparat) og Sluxx (jernfosfatmiddel) ute hos tre forskjellige dyrkere.
- Informasjonsformidling: Det ble arrangert fagmøte generelt om snegler høsten 2012. Resultatene fra forsøkene og generelle råd er formidlet via forsøksmeldinger, medlemsskriv, på web, årlig NLR kursuke og årlige oppsummeringsmøter for produsentene. I prosjektsøknaden var det oppført at det også skulle jobbes med effektstudie av ulike doseringer og tilføringstidspunkt av tilgjengelige midler. I feltforsøkene ble det prøvd ulike doseringer av Nemaslug. Det viste seg å være unødvendig å jobbe mye med utforsking av ulike doseringer på jernfosfatmidlene ettersom NIBIO har hatt forsøk på dette. Nedenfor følger en grov oversikt over utførte aktiviteter i prosjektperioden (2012-2015). 2012 24. april ble det gjennomført produsent og feltbesøk i Buskerud og Vestfold der det erfaringsvis har vært mye skade av snegl i grønnsaker. Deltagere på denne rundturen var representanter fra følgende firmaer; Becker & Underwood produsent av preparatet «Nemaslug». L.O.G. frøfirma. Solveig Haukeland Bioforsk. Mona Auli, NLR Viken. 2013 1. I Januar ble det arrangert heldagskurs om snegler og nematoder som skadedyr i regi av NLR Viken. Kurset hadde god oppslutning blant produsentene. 2. Forsøksarbeid hos 2 feltverter. Utarbeidelse av forsøksplan, praktisk gjennomføring og etterarbeid. Hensikt; sammenligne effekt av dagens mest brukte middel «Sluxx» med det mer uprøvde «nemaslug». Se vedlagt feltrapport og på neste side. 3. Informering om forsøksresultater på rådgiverkurs (12/11) og dyrkermøte (27/11), samt nettpublikasjon på NLR Vikens nettside. 2014 1. Forsøksarbeidet fra 2013 ble repetert i stangselleri hos 2 feltverter (Bernt Saue og Gjert Gravningen). Forsøksplanen ble oppdatert noe ifht. 2013. Se vedlagt feltrapport. 2. Informering om forsøksresultater på rådgiverkurs (11/11) og dyrkermøte (10/12), samt nettpublikasjon på NLR Vikens nettside. 2015 1. Presentasjon av snegleprosjektets forsøksresultater o.l. på plantevernmøte 27.01.15. 2. Samarbeid med Brede Holst ang. innblanding av nemaslug i ølmast for bruk som snegleåte. 3. Utlegging av snegleåte (ølmast+nemaslug) for å vurdere effekt på snegl. Dette ble lagt ut i en jordbæråker hos Gudmund Gran. 4. Samling av resultater og sluttrapportering. 4.1. Oppsummering av feltforsøk utført i prosjektperioden I 2013 og 2014 ble det utført flere storskala ruteforsøk i samarbeid med interesserte feltverter. I disse forsøkene ble effekten av dagens mest brukte sneglemiddel «Sluxx» sammenlignet med nematodepreparatet «Nemaslug». I 2013 ble forsøkene gjennomført hos rosenkålprodusenten Tore Stokke i Lier, og hodekål- og stangselleriprodusenten Bernt Saue i Holmestrand. I 2014 ble forsøkene gjennomført på stort sett samme måte hos stangselleriprodusent Gjert Gravningen i Sande og i stangselleri hos Bernt Saue. Forsøkene ble merket ut på nyplantede felt tidlig i sesongen. Arbeidet underveis i sesongen med utspredning av Nemaslug og Sluxx ble hovedsakelig utført av feltvertene
med åkersprøyte og granulatspreder. Sluxx ble også spredd ut for hånd i noen tilfeller. Forsøkene ble styrt og fulgt opp, samt høstet og registrert for effekt av de ulike behandlingene av NLR Viken. Se mer detaljert informasjon om metode og resultater i vedlegg A og B. 4.1.1. Preparater prøvd ut i forsøkene Tabell 1 og 2. Tabellene viser de ulike behandlingene i 2013 og 2014-forsøkene i Lier og Holmestrand. 2013 Handelsnavn Virksomt stoff Prep. per daa 1 Sluxx Jernfosfat 1-1,5 kg/daa 2 Nemaslug + Sluxx Nematoder + Jernfosfat 3 Nemaslug Nematoder 50 mill./100l vann/daa. 2014 Handelsnavn Virksomt stoff Prep. per daa 1 Ubehandlet - - 2 Sluxx Jernfosfat 1-1,5 kg/daa 3 Nemaslug Nematoder 600 mill./100l vann/daa. Svært høy dose 4.1.2. Fremgangsmåte for forsøkene Nemaslug er sprøytet ut systematisk ca hver fjerde uke fra forsøksoppstart og frem til høsting. Til dette er det brukt vanlig åkersprøyte uten filtre. Utsprøyting ble gjort imot regnvær eller med påfølgende vanning. Sluxxutspredningen er tilpasset ifht. værforholdene. Sluxx er spredd både for hånd og maskinelt. Rosenkålfeltet i Lier 2013: - Forsøksoppstart 24.05.13. - Det ble høstet 20 stokker fra hver rute. 5 stk ved hvert punkt 1,2,3 4 (se feltkartet). Deretter ble stokkene ribbet og et utvalg på 400 roser ble sortert fra hver rute mtp sneglegnag/ikke sneglegnag. Hodekål og stangselleri i Holmestrand 2013, (1 av 3 gjentak i hodekål, 2 av 3 gjentak i stangselleri): - Forsøksoppstart 15.06.13 - Hodekål: Det ble høstet 60 planter fordelt på tre steder pr. storrute. Planter og hoder med tegn på snegleangrep ble sortert ut, inspisert nøye og skadegradert. - Stangselleri: Det ble høstet 60 planter fra hver rute, fordelt på 15 stk fra 4 punkter. Hver plante ble nøye inspisert og gradert mtp. sneglegnag og snegleskitt. Stangsellerifeltet (tidlig høst) i Holmestrand 2014: - Forsøksoppstart 05.06.14 - Nemaslug sprøytet ut to ganger i åker (3/7 og 2/8) i forkant av regn eller vanning. Høy dose. - Tilføring av sluxx (væravhengig og likt som ellers i åkeren); 26/5, 30/6, 3/7, 5/8 og 16/8. - Høsting og skaderegistrering 25/8. Det ble høstet 30 planter fra hver rute, fordelt på 10 stk fra tre forskjellige punkter. Plantene ble inspisert og gradert for sneglegnag og snegleskitt. Antall observerte snegl i hver plante ble også registrert.
Stangsellerifeltet (sen høst) i Sande 2014: - Forsøksoppstart 15.08.14 - Nemaslug sprøytet ut to ganger (20/8 og 17/9) i forkant av regn/vanning. - Sluxx spredd på i 10 omganger fra 20/6-27/9. - Høsting og registrering 30/9. Samme registreringsmetode som i stangsellerifeltet 2014 (tidlig høst). 4.1.3. Resultater fra 2013-forsøkene Det påvises ingen statistisk signifikant forskjell i effekt mellom ruter behandlet med Nemaslug, ruter behandlet med Sluxx og ruter behandlet med begge deler (nemaslug+sluxx). Trenden i resultatene viser at ruter behandlet med begge deler gav best effekt både i Holmestrand (hodekål og stangselleri) og i rosenkålfeltet i Lier. Se diagrammene på siden og under. Ved registreringen av forsøket i Holmestrand ble noen snegler samlet inn og sendt til NIBIO for analyse av evt nematodeinnhold. Det ble påvist nematodeinnhold i alle sneglene fra nematodeleddet, men sneglene var ikke døde. 4.1.4. Resultater fra 2014-forsøkene Etter gulmodning og tresking av hveteåkeren (som stod langs feltforsøket) invaderte nettkjølsneglene de første 10-15 meterne av selleriåkeren. Dette skjedde 1-2 uker for høsting 25/8. Av skadegraderingene i diagram 1, 2 og 3 er det tydelig at 1-1,5 kg Sluxx/daa har gitt rask virkning og drept en del snegler i gjentak 1 sammenlignet med Nemaslug som ikke har gitt effekt. Det forventes heller ikke at Nemaslug skal gi umiddelbar effekt og slå ned et slikt angrep. Etiketten oppgir at sneglene slutter å spise etter ca 3 dager og dør 2-3 uker etter utsettelse for nematodene. Et dypt plogdrag vendt mot hveteåkeren og Sluxx i teigfåra hadde kanskje vært beste forebygging mot snegleinvadering i dette tilfellet. Forsøket hos G. Gravningen i Sande i stangselleri på senhøsten ble utsatt for lite snegleangrep. Det var ikke mulig å se forskjell mellom behandlingene.
Diagram 1, 2 og 3: Resultater fra forsøket i 2014 hos B. Saue i Holmestrand. Diagram 1 og 2 viser skadegradering av hhv. gnag og skitt. Diagram 3 viser gjennomsnittlig antall snegl pr plante. Det er tydelig at snegleinvasjonen kom fra åkerkanten etter at hveten var tresket. Store deler av gjentak 1 ble harvet ned pga snegleskadene. Sneglene gikk ikke særlig lenger enn 5-6 senger inn i selleriåkeren. 4.1.5. Utprøving av ølmast+nemaslug som snegleåte i 2015 I 2015 ble det utført forsøk med utleggelse av ølmast som åte med innblandet Nemaslug for å vurdere effekten på sneglebestand og snegleangrep. To behandlinger med gjentak (åtebehandling og kontrollbehandling). Dette ble prøvd i samarbeid med Brede Holst i hagebrukslaget på Konnerud som stod for «snegleaksjonen 2015». Åte ble lagt ut 06.06.15 tilfeldigvis i jordbæråker hos Gudmund Gran i Sande fordi det var forventet snegleangrep på dette feltet. I behandling med åte ble det lagt ut åteballer (tennisballstørrelse) for hver 20 meter inne i jordbærraden. Feltet ble fulgt opp med leting etter snegler og spor etter disse, men snegleangrepet uteble på hele åkeren. Forsøket ble derfor avsluttet uten resultater. 4.1.6. Diskusjon og konklusjon for gjennomførte forsøk Det ble ikke påvist statistisk signifikante forskjeller mellom behandlingene verken i 2013- eller 2014- forsøkene, men trendene viste at tilføring av Sluxx har sikrere virkning sammenlignet med regelmessig tilføring av Nemaslug. Nemaslug har ingen knock-down effekt og fungerer ikke ved sen tilføring i verste fall etter at skadene i åkeren har kommet til syne. I 2013-forsøkene kan man se tendens til at tilføring av både Nemaslug og Sluxx gav bedre effekt enn kun en av delene.
Ettersom det tar noe tid fra nematodeinfisering til sneglen faktisk slutter å spise og dør er det viktig med tidlig utsprøyting av Nemaslug. Dersom sneglene blomstrer opp raskt i åkeren (f.eks invasjon fra åkerkanter) må Sluxx velges fremfor Nemaslug. I 2014-forsøket i Holmestrand var det tydelig at nettkjølsneglene invaderte de første 10-15 meterne av selleriåkeren etter gulmodning og tresking av hveteåkeren som stod langs feltforsøket. Dette skjedde 1-2 uker før høsting (25/8). Av skadegraderingene i diagram 1, 2 og 3 er det tydelig at 1-1,5 kg Sluxx/daa har gitt rask virkning og drept en del snegler i gjentak 1 sammenlignet med Nemaslug som ikke har gitt effekt. Det forventes heller ikke at Nemaslug skal gi umiddelbar effekt og slå ned et slikt angrep. Etiketten oppgir at sneglene slutter å spise etter ca 3 dager og dør 2-3 uker etter utsettelse for nematodene. Et dypt plogdrag vendt mot hveteåkeren og Sluxx i teigfåra hadde kanskje vært beste forebygging mot snegleinvadering i dette tilfellet. Forsøket hos G. Gravningen i Sande i stangselleri på senhøsten 2014 ble utsatt for lite snegleangrep. Det var ikke mulig å se forskjell mellom behandlingene. 5. Drøfting og anbefalinger Forebyggende behandlinger er beste og mest effektive metode i kampen mot snegler. Dette kan fastslås ettersom det er svært krevende og dyrt å bekjempe en etablert bestand i åkeren, samtidig som det er stor sannsynlighet for at resultatet ikke blir godt nok med dagens midler. Skifter og områder der man vet at risikoen for mye snegleskade er stor bør pløyes på høsten. Av NIBIO oppgis det også at jordbearbeiding under frost vil redusere bestanden pga. kuldeeksponering av gjemte snegler i jorda. Grunn fresing/beitepussing eller annen grunn jordbearbeiding etter høsting på høsten med påfølgende sen pløying etter og under frost kan derfor anbefales mtp sneglebekjempingen. Påfølgende vekstsesong bør det etableres 3-5m svarte sperrebelter rundt feltene mot åkerkant, spesielt ved dyrking av aromatiske kulturer som f.eks. stangselleri, blomkål, rosenkål. Sperrebeltene må vedlikeholdes med fresing og gjerne jernfosfatmidler. Dersom en kornåker på felt med kjent snegleproblem står inntil grønnsaksfeltet kan etablering av sperrebelte med plogen være hensiktsmessig. Pløy dypt og vend pløya mot kornåkeren slik at teigfåra fungerer som en barriere for sneglene. Gjør dette helst før kornet går mot gulmodning ettersom sneglene da vil trekke ut av åkeren og inn mot områder med grønne planter. Legg også gjerne ut Sluxx i teigfåra for å ta livet an sneglene. På denne måten kan man unngå invasjon fra åkerkanter. Ved bruk av Nemaslug må dette også først og fremst ansees som forebyggende middel med behov for repeterende behandling ca hver 4. uke (noe oftere i korte kulturer som salat, kinakål o.l.). Midlet har ingen knock down effekt. For å oppnå effekt må det brukes riktig mtp. utsprøytingsforhold, nedskylling til jorda o.l. (ref. avsnitt 3.1.). Slik preparatet er brukt i forsøkene i dette prosjektet har effekten ikke vært tilfredsstillende når angrepene har kommet brått og i tilfeller der sneglene kom inn fra åkerkanter. I rosenkålforsøket var tendensen til effekt av Nemaslug bedre. Angrepet var da jevnere og mindre. I hodekål/stangselleriforsøket i Holmestrand i 2013 kom angrepet forholdsvis raskt og hardtslående. Det ble funnet Nemaslug i de fleste sneglene som ble analysert for dette, men de hadde likevel rukket å gjøre en del skade. Bare litt skade på en grønnsak betyr ofte at produktet ikke er salgbart. Dersom man likevel får angrep i åkeren etter forebyggende behandling vil Sluxx (antagelig også andre jernfosfatmidler selv om de har lavere konsentrasjon av jernfosfat) være mer nedslående enn
Nemaslug. Så tidlig utstrøing som mulig og jevnlig repetering spesielt i regnværsperioder vil i slikt tilfelle være viktigste suksessfaktor.
Vedlegg A: Feltforsøk gjennomført i 2013 v/nlr Viken I 2013 ble Nemaslug prøvd ut og sammenlignet med Sluxx i storskalaforsøk i stangselleri, rosenkål og hodekål. Trenden i resultatene viser at ruter behandlet med både Nemaslug og Sluxx har minst snegleskade, sammenlignet med kun Nemaslug- eller Sluxxbehandling. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen i Vestfold og Buskerud. Nettkjølsnegl (åkersnegl) har de siste årene vært et tiltagende problem i grønnsaksproduksjonen, der særlig kulturene stangselleri, rosenkål, salat, kinakål og hodekål er utsatt. Sneglene gnager hull i bladene, skitner til og etablerer seg i mange tilfeller inne i produktet. Det har hos enkeltprodusenter av blant annet stangselleri og rosenkål vært registrert skade på mellom 50 og 80 % av avlingen. Det er flere årsaker til at sneglebestanden de senere årene har vært økende, men trolig er kombinasjonen av økt nedbør og ikke tilstrekkelig effektive kjemiske midler utslagsgivende. Av kjemiske midler er det i dag kun tillatt å benytte jernfosfatmidler. Disse har en del begrensninger bla. ved redusert effekt på store snegler og at behandlingen må gjentas ofte og derfor blir svært kostbar. Ved utlegging hver 7 dag fra medio juni til medio oktober kan man påregne en kostnad på i underkant av 2000,- kr pr daa. Etter innvilgelse av midler fra FMLA Buskerud og FMLA Vestfold har NLR Viken i 2013 jobbet med snegleproblematikken i form av et snegleprosjekt. Formålet med prosjektet er å optimalisere bruken av de kjemiske midlene som er tilgjengelig, samt prøve ut bruk av nematoder (Nemaslug) mot snegler. Feltverter: Tore Stokke, Lier Kultur: Rosenkål Bernt Saue, Holmestrand Hodekål/stangselleri Forsøksbeskrivelse Ledd Virksomt stoff Handels navn Prep. per daa 1 Jernfosfat Sluxx 1-1,5 kg/daa 2 Nematoder + Jernfosfat Nemaslug + Sluxx 3 Nematoder Nemaslug 50 mill./100l vann/daa. Nemaslug er sprøytet ut systematisk hver fjerde uke gjennom vekstperioden, totalt 3 ganger (2 ganger i hodekålgjentaket). Det ble brukt vanlig åkersprøyte uten filtre. Utsprøyting ble gjort imot regnvær eller med påfølgende vanning. Sluxxtilføringen er tilpasset ifht. værforholdene. I rosenkålfletet i Lier ble det tilført Sluxx 5 ganger, i hodekålgjentaket i Holmestrand 4 ganger og i stangsellerigjentakene 10 ganger. Sluxx ble spredd for hånd.
20m 20m 20m....... Åkerkant.... Storskala Nemaslug (evt. sammen med Slux) (Resten av nemaslugen spres i 3 sprøytedrag mellom vendeteigene, så langt det går) Fremgangsmåte for skaderegistrering Rosenkålfeltet: Det ble høstet 20 stokker fra hver rute. 5 stk ved hvert punkt 1,2,3 4 (se feltkartet). Deretter ble stokkene ribbet og et utvalg S L U X på 400 roser ble sortert fra hver rute mtp sneglegnag/ikke sneglegnag. Hodekål: Det ble høstet 60 planter fordelt på tre steder pr. storrute. Planter og hoder med tegn på snegleangrep ble sortert ut, inspisert nøye og skadegradert. Gjentak 1 Gjentak 2 Gjentak 3 Ledd 2: Ledd 1: Ledd 3: Slux+Nemaslug Kontroll (Slux) Nemaslug 1 2 1 2 1 2 3 4 3 4 3 4 Ledd 3: Nemaslug Slux+Nemaslug Kontroll (Slux) 1 2 1 2 1 2 3 4 3 4 3 4 Ledd 1: Ledd 3: Ledd 2: Kontroll (Slux) 1 2 1 2 1 2 3 4 3 4 3 4 Spr.bredde Ledd 2: Nemaslug Spr.bredde Ledd 1: Slux+Nemaslug Spr.bredde 12-15m 12-15m 12-15m Stangselleri: Det ble høstet 60 planter fra hver rute, fordelt på 15 Storskala stk Nemaslug fra hvert (evt. punkt sammen med 1,2,3 Slux) og 4 (se feltkart). Hver plante ble nøye inspisert og gradert mtp. sneglegnag og snegleskitt....... Åkerkant... S L U X Resultater og diskusjon 6 5 4 3 2 1 0 Hodekål/stangselleri: Skadegradering (0-6, 0=ingen skade/skitt) 1,6 1,4 1,5 Diagrammene viser resultater fra registreringene i hvert forsøk. Det påvises ingen merkbar forskjell i effekt mellom ruter behandlet med Nemaslug og ruter behandlet med Sluxx. Trenden i resultatene viser at ruter behandlet med begge deler (Nemaslug+sluxx) gav best effekt både i Holmestrand (hodekål og stangselleri) og i rosenkålfeltet i Lier. Resultatene er ikke statistisk signifikante. 50% 40% 30% 20% 10% 0% Hodekål/stangselleri: Antall med snegleskade 50 40 30 20 10 38 31 33 0 1 Sluxx 2 Nema+sluxx 3 Nemaslug Rosenkål, Lier: Andel roser med snegleskade 6,4 % Sluxx 4,3 % 6,8 % Nema+sluxx Nemaslug
Vedlegg B: Feltforsøk gjennomført i 2014 v/nlr Viken I 2014 som i 2013 ble Nemaslug prøvd ut og sammenlignet med Sluxx i storskalaforsøk. Denne gangen kun i stangselleri. Trenden i 2014- resultatene viser at ruter behandlet med Sluxx har minst snegleskade, sammenlignet med ruter behandlet med Nemaslug. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen i Vestfold og Buskerud. Nettkjølsnegl (åkersnegl) har de siste årene vært et tiltagende problem i grønnsaksproduksjonen, der særlig kulturene stangselleri, rosenkål, salat, kinakål og hodekål er utsatt. Sneglene gnager hull i bladene, skitner til og etablerer seg i mange tilfeller inne i produktet. Hos enkeltprodusenter har det vært registrert skade på 50-80% av bl.a. stangselleri- og rosenkålavlingen. Det er flere årsaker til at sneglebestanden de senere årene har vært økende, men trolig er kombinasjonen av økt nedbør og ikke tilstrekkelig effektive kjemiske midler utslagsgivende. Av kjemiske midler er det i dag kun tillatt å benytte jernfosfatmidler. Disse har en del begrensninger bla. ved redusert effekt på store snegler og at behandlingen må gjentas ofte og derfor blir svært kostbar. Ved utlegging hver 7 dag fra medio juni til medio oktober kan man påregne en kostnad på i underkant av 2000,- kr pr daa. Etter innvilgelse av midler fra FMLA Buskerud og FMLA Vestfold har NLR Viken i 2013 jobbet med snegleproblematikken i form av et snegleprosjekt. Formålet med prosjektet er å optimalisere bruken av de kjemiske midlene som er tilgjengelig, samt prøve ut bruk av nematoder (Nemaslug) mot snegler. Prosjektet avsluttes i 2015. Feltverter: Gjert Gravningen, Sande Kultur: Stangselleri, sen høst Bernt Saue, Holmestrand Stangselleri, tidlig høst Forsøksbeskrivelse Tabell 1. Tabellen viser de ulike behandlingene i Sande og Holmestrand. Ledd Handels navn Virksomt stoff Prep. per daa 1 Ubehandlet - - 2 Sluxx Jernfosfat 1-1,5 kg/daa 3 Nemaslug Nematoder 600 mill./100l vann/daa. Svært høy dose Forsøket i stangselleri (tidlig høst) hos B. Saue, Holmestrand: Nemaslug sprøytet ut to ganger i åker (3/7 og 2/8) i forkant av regn eller vanning. Dose: 600 mill. nemaslugs pr. daa i 100l vann (svært høy dose). Det ble brukt vanlig åkersprøyte uten filtre. Tilføring av sluxx ble gjort på dyrkerens initiativ (væravhengig og likt som ellers i åkeren); 26/5, 30/6, 3/7, 5/8 og 16/8. Høsting og skaderegistrering 25/8
Sluxx og evt. rester av nemaslug mellom vendeteig og forsøket Stangselleri (sen høst) hos G. Gravningen, Sande: Nemaslug sprøytet ut to ganger (20/8 og 17/9) i forkant av regn/vanning. Utført som i Holmestrand, men denne åkersprøyten hadde gjødseldyser (bilde). Sluxx spredd for hånd i 10 omganger fra 20/6-27/9. Høsting og registrering 30/9. Spredning Nemaslug og Sluxx er utført av feltvert. Gjentak 1 Gj.2 Gj.3 Gj.4 1. KONTROLL 101 Figur 1. Feltkart over forsøkene hos G. Gravningen i Sande og Bernt Saue i Holmestrand. Det ble høstet 30 planter fra hver rute, fordelt på 10 stk fra tre forskjellige steder i ruta. Hver plante ble nøye inspisert og gradert for sneglegnag og snegleskitt. Antall observerte snegl i hver plante ble også registrert. Å K E R K A N T 2. SLUXX 102 3. NEMASLUG 103 3. NEMASLUG 201/202 2. SLUXX 203 1. SLUXX 301/302 3. NEMASLUG 303 2. SLUXX 401 3. NEMASLUG 402 1. KONTROLL 403 5 senger 5 senger 5 senger 5 senger 10 m 10 m 10 m 10 m Sluxx og evt. rester av nemaslug mellom vendeteig og forsøket Resultater og diskusjon 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 6,0 4,0 2,0 0,0 5,0 0,0 H v e t e å k e H v e t e å k H v e t e å k Skadegradering (sneglegnag) 3,60 3,90 Skala 1-9, 9 = svært mye gnag 2,05 Gj. 1 Skadegradering (snegleskitt) Skala 1-9, 9 = svært mye skitt 1,95 Antall snegl pr. plante 1,63 1,28 2,44 Gj. 1 3,70 2,96 1,19 1,37 1,17 1,20 1,17 1,15 1,17 Gj. 2 Gj. 3 Gj. 4 1 1,73 1,63 1,23 1,30 1,21 1,26 1,77 0,15 0,19 0,00 0,00 0,03 0,06 0,03 Gj. 2 Gj. 3 Gj. 4 1 kontroll sluxx nemaslug Diagram 1, 2 og 3: Resultater fra forsøket hos B. Saue i Holmestrand. Diagram 1 og 2 viser skadegradering av hhv. gnag og skitt. Diagram 3 viser gjennomsnittlig antall snegl pr plante. Det er tydelig at snegleinvasjonen kom fra åkerkanten etter at hveten var tresket. Store deler av gjentak 1 ble harvet ned pga snegleskadene. Sneglene gikk ikke særlig lenger enn 5-6 senger inn i selleriåkeren.
Etter gulmodning og tresking av hveteåkeren (som stod langs feltforsøket) invaderte nettkjølsneglene de første 10-15 meterne av selleriåkeren. Dette skjedde 1-2 uker for høsting 25/8. Av skadegraderingene i diagram 1, 2 og 3 er det tydelig at 1-1,5 kg Sluxx/daa har gitt rask virkning og drept en del snegler i gjentak 1 sammenlignet med Nemaslug som ikke har gitt effekt. Det forventes heller ikke at Nemaslug skal gi umiddelbar effekt og slå ned et slikt angrep. Etiketten oppgir at sneglene slutter å spise etter ca 3 dager og dør 2-3 uker etter utsettelse for nematodene. Et dypt plogdrag vendt mot hveteåkeren og Sluxx i teigfåra hadde kanskje vært beste forebygging mot snegleinvadering i dette tilfellet. Forsøket hos G. Gravningen i Sande i stangselleri på senhøsten ble utsatt for lite snegleangrep. Det var ikke mulig å se forskjell mellom behandlingene.