Forstudie: Reiseliv som fokusert satsing i Vanylven



Like dokumenter
Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)

Godt samarbeid kommer ikke av seg selv Sammenhengen mellom godt samarbeid og gode resultater

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

Hva er Visit Trondheim? Muligheter for en større reiselivssatsing i Trondheimsregion? Region Trondheim for framtiden.

Hva er potensialet i det europeiske markedet for vandring?

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Norsk Elgfestival 2014 Søknad om støtte

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012

Gårds- og bygdeturisme - småskala reiseliv -

Grimstad. Sykkelby og Syklist velkommen destinasjon

KORTFERIER i Hordaland. Rosendal 10. april 2008 Tobby Sander Tomassen, markedssjef Bergen Reiselivslag prosjektleder KORTFERIEPROSJEKTET

Det offentliges rolle og muligheter i utviklingen av reiselivet

Seminar om sykkelturisme. Molde Rolf E. Akselsen, STIN

Attributter ved det naturbaserte reiselivsproduktet

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

Honne Hotell og Konferansesenter. Skogbrukets Kursinstitutt

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137

Naturbasert reiseliv - med fiskebriller

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Finansiering av reiselivets fellesgoder

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as

Destinasjon Trysil BA Informasjon til Øystre Slidre Kommune

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Jaktturisme Hvordan lykkes?

Status Scenarioprosjekt 2030 (kort beskrivelse)

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Reisemål med Olavsarven som plattform

- løpemelding til Forum for Reiseliv

Arctic Hike. Vandrekonsept in the making. Børre Berglund, Prosjektleder

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland

Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark

Sykkelturisme i et bærekraftsperspektiv. Alta, Haaken Christensen Seniorrådgiver naturbasert reiseliv

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Identitetsplattform for Hamarregionen

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger

SYKKELOPPLEVELSER INDRE HELGELAND, fase 1 Prosjektplan

- Synergier og utviklingsmuligheter

Orientering bærekraftig reisemålsutvikling. Fellesnemda Ann-Hege Lund, prosjektleder Futurum AS

FLAKSTAD MOT Reiselivsstrategi for Flakstad kommune

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

ARBEIDET MED Å INKLUDERE HELE TRONDHEIMSREGIONEN INN I VISIT TRONDHEIM

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Nasjonale sykkelruter og regional satsing på reiseliv

Langløpsprosjektet Alvdal Røros

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2

Optima Kick-off Margrethe Helgebostad

Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

VRI - OPPLEVELSESBASERT REISELIV Handlingsplan 2010 Presentasjon Mo i Rana februar. Britt Hansen

Søknadsnr Søknadsår 2017 Arkivsak. Visit Varanger - et regionalt samarbeid for salg innen reiselivsnæringen

Norge i ny drakt. Sigrid Oterholm Hoem, Avdelingsleder Innovasjon Norge Narvik 14. november

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen

Fremtidig organisering av reiselivet i Region Bergen «En større region bedre muligheter for alle» Ole Warberg

Konrad Lillevevang Seksjonsleder Markedsarbeid Samferdselsavdelinga Møre og Romsdal fylkeskommune

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien

Alternativ utnyttelse av utmarka Nordland Utmarkslag Sortland 14.mars Kjersti Lunde Din Tur as

Sykkelturisme i framtida røynsler frå Sunnhordland v. Gro Røhne Andersen

Tiltaksplan Vedtatt i Kommunestyret i Tynset og Kommunestyret i Alvdal

Er buss- og cruisepassasjeren fremtidens gjest i Norge? Terje Devold TD Consulting AS Kristiansund

Bruk av IT løsninger

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune HANDLINGSPLAN 2010

NCE TOURISM FJORD NORWAY

Q1 Bedriftens navn (frivillig):

Reisemålsselskapene i Norge

Organisering og markedsføring av nye overnattingsaktører/ Markedsføring av Trillemarka Rundt

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

Nettverket- Opplev Helgeland og rafting/elvepadling i Grane/Vefsna regionalpark Mosjøen

Organiseringsprosessen for reiselivet i Telemark. Presentasjon høringsnotat

Utviklingen av Norge som sykkeldestinasjon. Voss, Rolf E Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)

Arealstrategi for næringsområder i Kongsvingerregionen

EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver

PRESENTASJON AV SIGDAL OG EGGEDAL TURISTSERVICE AS

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Høringsforslag fra Formannskapet

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge. Margrethe Helgebostad

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT VISJON 3

Organisering av reiseliv

SERVICE PERFORMANCE SOLUTIONS

Tanker og teori om attraktivitet

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Geilolia selskapene:

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

Bærekraftig stisykling i Lyngenfjordregionen Ylläs studietur

REISELIV STØRRE ENN OLJE OG GASS INNAN 2030? GEIR S. VIK DESTINASJON ÅLESUND & SUNNMØRE 22. JUNI 2017

Transkript:

Forstudie: Reiseliv som fokusert satsing i Vanylven

Forord Kaizen AS har på oppdrag fra Vanylven Vekst utarbeidet denne forstudien. Vanylven er en omstillingskommune, og reiseliv er et av flere strategiske satsingsområder i kommunen for å skaffe nye arbeidsplasser. Formålet med denne analysen har vært å avdekke hvorvidt dette produktområdet har komparative fortrinn til en fokusert satsing på reiselivsnæringen. Da dette er en forstudie med begrensede ressurser, har det ikke vært mulig å analysere alle detaljer i området. Vi har likevel fått fram tilstrekkelig med fakta til å kunne trekke de nødvendige konklusjoner og komme med råd som oppdragsgiver har bedt om i denne sammenheng. Vi takker Vanylven Vekst for et interessant oppdrag og håper at de kan benytte resultatene fra denne forstudien videre i omstillingsprosessen. Bergen, 02.07.2009 Rolf E Akselsen, prosjektleder Irene Siljan, prosjektmedarbeider Kaizen AS Side 2

Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 1. INNLEDNING OG MANDAT... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. METODE OG ARBEIDSOPPLEGG... 7 Figur 3.1. Det stedlige reiselivsproduktet (Kilde: Peter Vonlanthen, Bård Jervan, 1986/87)... 7 4. GENERELL STEDSVURDERING... 10 4.1. NATURGRUNNLAGET, NATURSKAPTE ATTRAKSJONER OG OPPLEVELSER... 10 4.2. MENNESKESKAPTE ATTRAKSJONER, KULTUR, STEDSMILJØ, ARRANGEMENT... 11 4.3. SERVICE- OG HANDELSTILBUDET, INFORMASJON OG VERTSKAP... 12 4.4. OVERNATTINGS- OG SERVERINGSTILBUDET... 13 4.5. BELIGGENHET OG TILGJENGELIGHET... 13 4.6. TILGANGEN PÅ KOMPETANSE, LEDELSE OG IVERKSETTERE... 14 4.7. KAPITALTILGANGEN... 14 4.8. HOVEDKONKLUSJONER VANYLVEN SOM REISEMÅL I DAG... 15 5. TRENDER INNEN REISELIVET... 16 5.1. POON... 16 5.2. THE EUROPEAN TRAVEL COMMISSION (ETC)... 17 5.3. KONSEKVENSER FOR VANYLVEN... 17 6. VURDERING AV MULIGE PRODUKT/MARKEDS- KONSEPT I EN FOKUSERT REISELIVSSATSING... 19 7. ANBEFALINGER... 21 7.1. GRÜNDERPROSJEKT/BEDRIFTSUTVIKLINGSPROGRAM FLERE OG BEDRE REISELIVSBEDRIFTER I VANYLVEN... 21 7.2. FORSTUDIE FOR ETABLERING AV ET AKTIVITETSSENTER VANYLVEN VANNSPORTSENTER... 22 7.3. PROSJEKT FOR UTVIKLING AV SYKKELTURISMEMULIGHETER I VANYLVEN SYKLIST VELKOMMEN-DESTINASJON VANYLVEN... 23 7.4. FORSTUDIE FOR UTVIKLING AV BÅTTURISMEN I VANYLVEN... 24 7.5. FORSTUDIE FOR UTVIKLING AV MINERALTURISME ÅHEIM MINERALSENTER... 25 7.6. FORSTUDIE FOR UTVIKLING AV PILGRIMSTURISME MED FOKUS PÅ ST. JETMUND... 26 7.7. AVKLARE GJENNOMFØRING OG FRAMTIDIG ORGANISERING OG DRIFT AV VERTSKAPS- FUNKSJONER, STEDSMARKEDSFØRING OG PRODUKTKOORDINERING/PAKKING... 26 Kaizen AS Side 3

1. Innledning og mandat Reiselivsnæringene internasjonalt har over tid vært en vekstnæring. Analyser har vist at Norge ikke har fått samme veksten til tross for at det har vært investert vesentlig både i produktutvikling, kapasitetsøkning og markedsføring. Men dette stemplet som vekstnæring har gjort at politikere og næringsbyråkrater på nasjonalt og lokalt nivå har stor tro på at reiseliv er den "planken" som skulle redde sysselsettingen i utkant kommunene. Så langt er det noen som virkelig har lykkes, men de fleste har dessverre blitt skuffet. Årsaken til at man ikke har lykkes kan ha sammenheng med et altfor høyt ambisjonsnivå i forhold til tilbudenes konkurransekraft eller mangel på kompetente ledere og investorer. Dette er problemstillinger som f.eks. Innovasjon Norge møter i sitt daglige arbeid. Sterk reduksjon i etterspørselen etter våre tradisjonelle industriprodukter har ført til et stort omstillingsbehov i enkelte kommuner og regioner. For mange av disse områdene har reiselivet blitt et av "håpene". Innovasjon Norge ønsker så tidlig som mulig å få avdekket de ulike omstillingsområdenes komparative fortrinn slik at næringsutviklingsarbeidet tidlig kobles inn på riktig spor. Vanylven kommune er i en omstillingsfase og ønsker å satse på reiseliv som lokal jobbskaper. For å få avdekket kommunens eventuelle komparative fortrinn for å satse på å utvikle reiselivet, har Vanylven kommune valgt å gjennomføre denne forstudien. Mandatet for analysen eller forstudien er følgende: "Prosjektet skal avdekke om de komparative fortrinn til en fokusert satsing på reiselivsnæring i Vanylven synes å være tilstede. Kundegrunnlaget skal spesifiseres, og det skal likeledes indikeres i hvilken dimensjon man ser for seg investeringer for å få fram et produkt som eventuelt berettiger en fokusering. I den utstrekning investeringene kan legges ut i tid samtidig som man med en begrenset innsats kan bygge opp det nødvendige kundegrunnlag, skal dette presiseres. Konkluderes det med at en fokusert innsats ikke synes berettiget av kundegrunnlaget, skal det skisseres i hvilken utstrekning reiseliv kan bli en tilleggsnæring. Er en fokusert innsats antatt riktig, relateres dimensjonen på næringsgrunnlaget i forhold til aktuelle vellykkede reiselivsdestinasjoner og likeledes skisseres en mulig organisasjonsmessig modell for gjennomføring." "Komparative fortrinn til en fokusert satsing" er i denne sammenheng tolket som spesielle eller unike konkurransefordeler kommunene har og som kan utnyttes i en prioritert eller økt satsing på reiseliv slik at næringen blir en større verdiskaper. Det er videre lagt vekt på at prosjektet er en forstudie. Dette innebærer f.eks. at når "kundegrunnlaget skal spesifiseres" vil det ikke bli tallfestet, men kun bli spesifisert med angivelse av målgrupper o.l. Tallfestingen vil dog være påkrevd før investeringsprosjekt o.l. realiseres. Kaizen AS Side 4

2. Sammendrag I forhold til prosjektets mandat kan vi trekke følgende konklusjoner for Vanylven som reisemål i dag: Kommunen har naturmessige forutsetninger for mange såkalte naturbaserte opplevelser og aktiviteter som har stor etterspørsel i reiselivsmarkedet. Kommunen har gode muligheter for utvikling av tilbud der fiske, sykling og vandring kan være viktige enkeltprodukter, sammen med ulike vannsportsaktiviteter. Utvikling av gjestehavner med fasiliteter for båtturister bør også vurderes. I tillegg ligger det et potensiale i de spesielle stein- og mineralforekomstene i kommunen til å utvikle geologibaserte opplevelser og attraksjoner. Naturen, selv om den er attraktiv, utgjør imidlertid ingen spesiell komparativ fordel for Vanylven kommune. Suksesskriterier for å øke lokal verdiskapning vil være å øke og utvikle tilbudet av reiselivsbedrifter og infrastrukturen i kommunen knyttet til dette. De menneskeskapte attraksjonene i Vanylven inngår som elementer av et totaltilbud i kommunens reiselivsprodukt, men fungerer ikke som viktige reiselivsmessige trafikkskapere. Den lokale arkitekturen og stedsmiljøene utgjør heller ikke noe spesielt konkurransefortrinn for Vanylven. Det velpleide kulturlandskapet og levende gårdsbruk langs vannet vil likevel være viktig for eventuell satsing på enkelte aktiviteter som sykkelturisme og båtturisme. Kommunen skiller seg ikke ut verken i positiv eller negativ retning når det gjelder handels- og servicetilbud ovenfor turister og annen gjennomfart. I reiselivssammenheng er det negativt at turistinformasjon er lite tilgjengelig. Vanylven har relativt lite utviklet overnattings- og serveringstilbud og har dermed kapasitets- og kvalitetsmessig ikke noen spesielle fortrinn når det gjelder disse tjenestene. Ved en eventuell satsing på utvikling av reiselivet bør øking av overnattingskapasitet oppmuntres. Dette bør dog skje i takt med markedets etterspørsel. Stor andel selvstellsenheter er i tråd med viktige markedstrender. Kommunen har en lite fordelaktig beliggenhet mht veinett og etablerte reisemønster. Dette sammen med et lite regionalmarked tilsier at utvikling av reiselivstilbudet i kommunen bør skje i form av småskalavirksomhet. Lite gjennomfartstrafikk er fordelaktig for enkelte reiselivsopplevelser som sykkelturisme. At den del av nasjonal sykkelrute nr. 1 går gjennom kommunen er også fordelaktig dersom man klarer å utnytte de mulighetene dette gir. Kompetanse, iverksettelse og ledelse i reiselivet er preget av at reiselivssektoren er en liten næring. Det finnes lite spisskompetanse utover generell drift av egne bedrifter. Vanylven har således ikke noen spesielle konkurransefortrinn på dette området. Det er behov for å få frem og støtte gode ideer og iverksettere. Kompetanseheving og samarbeid, både mellom aktørene og mellom det offentlige og aktørene vil være viktig i en eventuell satsing på utvikling av ulike typer reiselivsprodukter. Kaizen AS Side 5

Kapitaltilgangen er ikke er noen spesiell konkurransefordel for kommunen. Med en liten reiselivsnæring ligger det utfordringer ifht egenkapitalfinansiering. Status som omstillingskommune kan virke positivt i omstillingsperioden når det gjelder finansiering av ulike utviklings- og nyskapningstiltak. Til tross for få komparative fortrinn ifht en fokusert satsing på reiseliv, vil vi si at Vanylven kommune har et godt naturmessig utgangspunkt for småskala utvikling av reiselivsproduktet innen et felleskonsept vi kan kalle Kystopplevelser. I engelskspråklig faglitteratur er begrepet Seaside Recreation mye brukt om tilsvarende konsepter. Konseptet kan omfavne følgende elementer: Sykling Havfiske Båtturisme Vannsport kajakk, dykking, surfing, kiting o.l. Dette kan kombineres med annen landbasert aktivitet som golf, vandreturer og elvefiske. På sidelinjen av dette konseptet, men med potensiale i kommunen, ligger muligheter for utvikling innen mineralturismen og pilgrimsvandringer knyttet til historien om St. Jetmund. For å realisere dette konseptet og tilrettelegge for økt verdiskapning i kommunen fra reiselivssektoren, vil det være viktig både å videreutvikle eksisterende virksomheter og etablere nye. Fokusområdene i omstillingsarbeidet bør være: Å skape et miljø for gründer/etablerervilje for å realisere gode prosjekter Kompetanseheving innen reiseliv både på drift og markedsføring av egne bedrifter og området som helhet Tilrettelegging, pakking og markedsføring av dagens og nye aktiviteter i kommunen Få på plass en organisasjon for drift av vertskapsfunksjoner, stedmarkedsføring og produktkoordinering/pakking etter omstillingsperioden. Følgende tiltak kan anbefales: Gjennomføre et gründerprosjekt og et bedriftsutviklingsprogram for å utvikle reiselivsbedrifter og gjestehavner i kommunen Flere og bedre reiselivsbedrifter i Vanylven Forstudie for etablering av et aktivitetssenter - Vanylven Vannsportsenter Prosjekt for utvikling og tilrettelegging av kommunens sykkelturismemuligheter Syklist Velkommen-destinasjon Vanylven Forstudie for utvikling av båtturismen i Vanylven Forstudie for utvikling av mineralturisme - Åheim mineralsenter Forstudie for å avdekke potensialet for pilgrimsvandringer og St. Jetmund Avklare framtidig organisering og drift av vertskapsfunksjoner, stedsmarkedsføring og produktkoordinering/pakking Kaizen AS Side 6

3. Metode og arbeidsopplegg Metodemessig brukes modellen vist i figur 3.1 som et utgangspunkt for generell vurdering av kommunen som analyseres i forbindelse med dette prosjektet. Det som kjennetegner den nyere begrepsbruken når det gjelder et stedlig reiselivsprodukt, er at man tar utgangspunkt i hva turistene ønsker av et reisemål. Man sier gjerne at de søker ferieopplevelser. Produktet er i turistenes øyne den opplevelsen de har av stedet den tiden de oppholder seg der. Disse opplevelsene er igjen knyttet til de forventningene turistene har når de kommer. Turistene søker de stedene der de forventer å få tilfredsstilt sitt behov for ferieopplevelser. I et slikt produkt blir overnattings- og serveringsnæringen kun elementer i et helhetlig reiselivsprodukt. Sammenhengen i et stedlig reiselivsprodukt er vist i figuren nedenfor. Tilbudet eller totalproduktet er det som kalles et attraktivt ferie- og fritidsmiljø. TURISTENE SØKER: TILBUDET MÅ VÆRE: TILBUDET BESTÅR AV: Opplevelser Tilfredsstillelse av forventninger om: Rekreasjon Miljøskifte Natur- og kulturopplevelser Underholdning Gjestfrihet Sosialt samvær Spennende mat Handlemuligheter Spenning o.l. Feriemiljøet MILJØ, ATMOSFÆRE, NATURGRUNNLAG ATTRAKSJONER OG AKTIVITETER HANDELS- OG SERVICETILBUDET PÅ ET STED OVERNATTINGS- OG SERVERINGS- TILBUD Stedet DAGLIGLIVET, FOLK, STEDETS EGENART OG OMGIVELSER REISELIVS- NÆRINGEN, ORGANISASJONER, DET OFFENTLIGE DET STEDLIGE NÆRINGSLIVET, DET OFFENTLIGE OVERNATTINGS- OG SERVERINGS- NÆRINGEN Figur 3.1. Det stedlige reiselivsproduktet (Kilde: Peter Vonlanthen, Bård Jervan, 1986/87) Som figuren viser, er det stedlige reiselivsproduktet, ferie- og fritidsmiljøet, avhengig av en rekke tilbud eller produktelementer som andre enn overnattings- og serverings-næringen tilbyr eller har ansvaret for. Dette setter store krav til produktkoordinering på stedet. Kaizen AS Side 7

Denne produktforståelsen er svært viktig for arbeidet med å utvikle den stedlige reiselivsnæringen overfor den ferie- og fritidsbetingede etterspørselen. For å lykkes i dette markedet må man ha et attraktivt ferie- og fritidsmiljø. For den samfunnsservicebetingede etterspørselen er dette enklere, fordi kunden på en helt annen måte oppfatter overnattings- og serveringsbedriftenes tilbud som selve produktet. F.eks. vil en forretningsreisende ha gjøremål på et bestemt sted. For ham/henne er reisemålet gitt. Ferie- og fritidsmiljøet på stedet har liten eller ingen betydning. I en slik sammenheng vil kunden velge bedrift for overnatting og bespisning på stedet ut fra anbefalinger eller egen kjennskap. Produktet vil i hans/hennes øyne være de tjenestene som kjøpes av næringen. Undersøkelser blant kurs- og konferansearrangører viser f.eks. at stedsvalget i stor grad påvirkes av - stedets attraktivitet (jfr. ferie- og fritidsmiljøet) - stedets tilgjengelighet mht. reisetid og reisekostnad. Stedets attraktivitet vil også ha klar sammenheng med den enkelte overnattinsgbedrifts standard og kurs/konferansefasiliteter i tillegg til konkurransedyktighet når det gjelder pris. Det sosiale aspektet ved kurs vil variere etter type kurs. I tillegg til produktelementene som utgjør det totale ferie- og fritidsmiljøet og betingelsene for eventuell forretningsbasert trafikk inkl. kurs/konferanse, vil et sted eller område også være avhengig av følgende faktorer for å kunne lykkes: - beliggenhet eller tilgjengelighet - tilgangen på kompetanse, ledelse eller iverksettere - tilgangen på kapital. Hvordan disse kritiske faktorene vurderes i området, er derfor også en viktig del av analysen for å avdekke eventuelle komparative fordeler for utvikling av reiselivet. De ulike produktkonseptene som blir gjennomgått i analysen, blir vurdert i forhold til markedsmessig og økonomisk risiko. Med markedsmessig risiko menes i denne sammenheng usikkerheten produktet møter på etterspørselssiden i forhold til kjøpsadferd, trender og konkurrerende tilbud. Den økonomiske risikoen er delt i to deler - en som går på evnen til å dekke driftskostnadene, ledelse o.l. og en som går på det finansielle. Reali-seres et prosjekt kun med tilskudd vil den finansielle risiko være lav fordi tapspotensialet er lite. God tilgang på dyktig ledelse vil f.eks. kunne gi bedre driftsøkonomi og dermed redusere risikoen for økonomiske tap. I en studie av det stedlige reiselivsproduktet i et område, med muligheter og begrensninger, kan det være hensiktsmessig også å ta hensyn til ulike reisemønster hos kundene som benytter reiselivsproduktet. Campell har utviklet en modell for analyser av former for reise, eller reisemønstre, gjengitt i Flognfeldt (1995). Modellen kan benyttes både i beskrivelse av dagens situasjon og som utgangspunkt for drøfting av produktmessige muligheter og strategisk satsing. Modellen omfatter følgende fire hovedreiseformer: - Rundreisen, eller rundturen - er en tur med nye overnattingssteder så å si hver natt og hvor ikke et enkelt sted regnes som hovedreisemålet. Det er mange ulike stoppesteder og besøkspunkter under selve reisen. Rundturen kan enten være såkalt Kaizen AS Side 8

forhåndsorganisert, og foregår da ofte med buss, eller den kan være en såkalt fri rundtur, som oftest foregår med privat eller leid bil. Dette er en mye benyttet reiseform i Norge om sommeren. - Resortreisen - er den enkleste formen for reiser og den mest tradisjonelle for det norske markedet. Utgangspunktet er et hjemsted, og så reises det til et sted hvor hele fritiden skal tilbringes. Det er en forutsetning at alle aktiviteter utføres innenfor det ene reisemålet i hele perioden man er borte (f.eks. alpint skiheis-område eller en by). Store deler av ukesluttrafikken følger resortmønsteret. - Baseferieturen - har i utgangspunktet samme reiseavstand mellom hjemsted og reisemål som resortreisen. Forskjellen mellom disse to reiseformene, er at valget av overnattingssted ikke er gjort ut fra at gjesten skal tilbringe hele oppholdet på ett sted og utføre alle aktiviteter der. I stedet blir overnattingsstedet utgangspunktet for dagsutflukter til steder både i og utenfor det området basen ligger i. Valg av feriebase blir da ikke foretatt utelukkende etter hva basestedet har å tilby, men ut fra hva som kan oppleves i dagsturavstand derfra. Hvor langt dagsutfluktene går, varierer sterkt avhengig av tiltrekningskraften til ulike attraksjoner. - Dagstur fra hjemstedet - foretas av det lokale og regionale markedet til en attraksjon eller et reisemål. Dagsturer skjer ofte i forbindelse med rekreasjon og fritidsaktiviteter, og ved besøk til slekt og venner. Begrepet dagstur brukes også tilknyttet utflukter fra baser hvor tilreisende bor over lengre tid. For svært mange opplevelsestilbud utgjør dagsturbesøkende det største trafikkgrunnlaget. Det kan ofte være noe problematisk å skaffe fullstendige data/fakta for analyse av reiseformer i et område. Intervjuer o.l. med bedriftsledere vil gi visse indikasjoner. Gjennomføring av en egen gjesteundersøkelse vil dog gi et betydelig bedre faktagrunnlag. For å få de nødvendige fakta og opplysninger til å kunne gjennomføre dette prosjektet i forhold til mandatet, har Vanylven blitt besøkt. Det har vært aktører i området sin oppgave å fremskaffe en del nødvendig informasjon. Kaizen AS Side 9

4. Generell stedsvurdering De fleste av reiselivstilbudene i Vanylven er beskrevet på kommunens hjemmesider www.vanylven.no. Denne informasjonen, øvrige lokale brosjyrer og befaring og samtaler med nøkkelpersoner i Vanylven er de sentrale datakildene for vurderingene. Med utgangspunkt i tidligere vist modell, kan vi gjøre følgende generelle vurdering av Vanylven som reisemål. 4.1. Naturgrunnlaget, naturskapte attraksjoner og opplevelser Vanylven kommune har en variert natur fra et gjestmildt og velpleid kulturlandskap i jordbruksbeltet ut mot den lange kystlinjen til dalfører med lakseelver og fjellterreng innover i kommunen. Kommunens typiske Vestlandsklima med tidlig vår og sen vinter gir mulighet for relativt lang sesong for en del reiselivsopplevelser. Fysisk tilgjengelighet til utmark er god og det lett kuperte terrenget, med både fjellveger og mindre trafikkerte asfalterte veger, gjør store deler av kommunen ideell for eksempelvis sykling. To rundturer i kommunen inngår i et internasjonalt nettverk av vandre og sykkelruter i 26 regioner i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Skotland og England. Nasjonal sykkelveg nummer 1, som går langs kysten av Norge fra Svinesund til Kirkenes, går også gjennom kommunen over deler av Nordsjøløypa, men er ikke skiltet på dette strekket. Det er også fine muligheter for å legge opp til sykkeltur i kommunen kombinert med turer over til de nærliggende øyene i Sande kommune. Næringslivet i Vanylven har vært dominert av skipsindustri og utvinning av olivin, i tillegg til tradisjonelt jordbruk. Olivinforekomstene på Åheim, som hovedsaklig brukes som slaggdanner i stålindustrien, er regnet for å være en av verdens største og reneste. Kommunen har flere dagbrudd som kan besøkes og stein- og mineralforekomstene er tilgjengelige flere steder i kommunen. Åheimnavnet har internasjonal anerkjennelse i stein- og mineralmiljøer. I olivinbergarten kan man finne den krystalliserte edelsteinen peridot. 6 km fra Åheim sentrum ligger Peridotplassen hvor man fritt kan plukke med seg steiner. Her er det tilrettelagt med sitteplasser og grillmuligheter. Utover dette er det ingen tilrettelegging som gjør dette produktet mer tilgjengelig for besøkende uten spesiell geologisk interesse eller faglig bakgrunn. Mulighetene for sportsfiske er spesielt gode både i saltvann, elver og innsjøer. 3 elver er lakseførende; Åheimselva, Oselva med Sørdalsvannet og Vikeelva i Syvde. Fiskekort selges fra 15. juni og ut august. I nesten alle fjellvannene i kommunen er det fisk og det er lett adgang til vannene. Fiskekort fås kjøpt i de lokale butikkene. Med kommunens lange og gjestmilde kystlinje vil havfiske være et naturlig satsingsområde. Fjordene er av Norges mest fiskerike med muligheter for både sei, torsk, hyse, makrell, lange m.m. Kysten og området utenfor er spennende for dykkere, med flere vrak man kan dykke til. Noen av disse er kjent fra krigshistorien. Det er en aktiv dykkeklubb i kommunen, men ikke tilrettelagte fasiliteter noe sted for dykkekurs o.l. Kommunen har også et potensiale for annen vannbasert aktivitet som padling og surfing, uten at det er noen aktivitet rundt disse i dag. Kaizen AS Side 10

Kommunens vakre kulturlandskap, med bosetting, velholdte naust og levende miljøer helt ned mot kyststripen, gjør området interessant for båtturisme. Potensialet for denne målgruppen forsterkes av skjerming fra havet fra Stadlandet og øyer som tilgrenser Vanylven kommune. Potensialet vil øke vesentlig dersom den planlagte skipstunnelen mellom Moldefjorden og Vanylvsfjorden blir realisert. Denne vil bli en turistattraksjon i seg selv både fra land og fra vann, og vil sannsynligvis tilføre vesentlig båttrafikk til kommunen som et alternativ til passering rundt Vestkapp. Det finnes i dag lite tilrettelegging av gjestehavner med fasiliteter for båtturister i kommunen. Naturen i Vanylven kommune byr også på fine vandremuligheter og kommunen har laget et turkart med godt oppmerkede ruter og 79 turer av varierende grad. Kommunen har fine naturressurser for jakt, med mye hjort, men små bestander av rype, orrfugl og hare. Noen grunneierlag selger jaktkort. Konklusjonen er at Vanylven har naturmessige forutsetninger for mange såkalte naturbaserte opplevelser og aktiviteter som har stor etterspørsel i reiselivsmarkedet. Kommunen har gode muligheter for utvikling av tilbud der fiske, sykling og vandring kan være viktige enkeltprodukter, sammen med ulike vannsportsaktiviteter. Utvikling av gjestehavner med fasiliteter for båtturister bør også vurderes. I tillegg ligger det et potensiale i de spesielle stein- og mineralforekomstene i kommunen til å utvikle geologibaserte opplevelser og attraksjoner. Selv om de naturgitte forholdene gir mange utviklingsmuligheter, er disse ikke unike i en konkurransesituasjon med andre områder i Fjord-Norge eller Norge som helhet. Dette betyr at naturen, selv om den er attraktiv, ikke utgjør noen spesiell komparativ fordel for Vanylven kommune. Suksessen for å kunne utnytte verdiskapingspotensialet i de naturmessige forutsetningene vil være helt avhengig av etableringen og organiseringen av flere lokale kassaapparater i form av reiselivsbedrifter med overnatting, servering, aktiviteter, guiding, gjestehavner o.l. Det er lite eller ingen tilrettelagt infrastruktur rundt de potensielle opplevelsesproduktene i dag. Utfordringen for Vanylven ligger i denne sammenheng i å utnytte naturbaserte produktmuligheter slik at det fører til økt lokal verdiskapning i området. Det vil da være viktig å øke grunneieres og andre aktørers interesse for en slik verdiskapning gjennom utnyttelse av mulighetene som foreligger. 4.2. Menneskeskapte attraksjoner, kultur, stedsmiljø, arrangement Vanylven kommune har enkelte gamle kulturminner og kulturelle attraksjoner. Den mest fremtredende er middelalderkirken St. Jetmund på Åheim. Kirken er fra ca. 1150 og kan være en av de eldste kirkene i Norge. Kirken ble revet i 1863 og steinen fra kirken ble brukt til bygging rundt i bygda. På 1930-tallet begynte et arbeid med å gjenoppbygge kirken med innsamling av byggesteinene igjen og kirken ble vigslet på ny i 1957. På Åheim ligger også Valborgsamlingen som er en utstilling i en gammel skolestue av lokale bruksting, tekstiler og redskap fra eldre tid. Det arbeides også med en samling av kystrelaterte gjenstander i et gammelt naust på Åheim. Kaizen AS Side 11

Det arrangeres flere festivaler og markedsdager i kommunen i løpet av året. De fleste av disse har hovedsaklig lokalt publikum men skaper positiv atmosfære også for tilreisende. Et av arrangementsstedene er Sandviksgarden, en åpen besøksgård med dyrehold, galleri, ridning, traktorkjøring og alpakkaklipping. Tilbudet på gården er under utvikling og holder en god kvalitetsmessig standard. Dette er et eksempel på tilbud som også er attraktivt for tilreisende som en del reiselivsproduktet i kommunen. I vintersesongen er Vanylven skisenter på Øverberg i Syvde åpent med skitrekk, varmestue og oppkjørte turløyper. Ettersom alpinfaktoren i regionen er høy med mange lignende og større anlegg, er dette tilbudet mest aktuelt for det lokale markedet. I sommersesongen kan man spille golf på Vanylven golfklubbs 9-hullsbane på Eidså. Golfsporten har fått et stort marked samtidig som banene som bygges blir av stadig bedre kvalitet. Vanylvens golfbane vil ikke være en trafikkskaper i seg selv, men vil være et tilbud til golfinteresserte som ønsker aktiviteter mens de besøker området. Det samme gjelder den helårsåpne skytebanen. Denne vil dog ha et mindre besøkspotensiale enn golfbanen. Stedsmiljøet i form av arkitektur og estetikk er viktig for reiselivet. Vakre og trivelige steder er ofte en forutsetning for å lykkes i reiselivet. Vanylven kommune fremstår med et interessant og velpleid kulturlandskap med mange småidyller langs veiene i kommunen men ingen større stedsmiljøer som kan gi positive konkurransefortrinn i en reiselivssatsing. I tettstedene og noen steder langs veiene står fraflyttede næringslokaler som kan gi negativt inntrykk. Konklusjonen er at de menneskeskapte attraksjonene i Vanylven inngår som elementer av et totaltilbud i kommunens reiselivsprodukt, men fungerer ikke som viktige reiselivsmessige trafikkskapere. Den lokale arkitekturen og stedsmiljøene utgjør heller ikke noe spesielt konkurransefortrinn for Vanylven. 4.3. Service- og handelstilbudet, informasjon og vertskap Kommunen har et tilfredsstillende servicetilbud primært rettet mot lokalbefolkningen med bank, post, dagligvarehandel, bensinstasjon o.l. Kommunens turistkontor er lokalisert til kommunens servicesenter på Fiskå. Dette stenger kl. 15.00 på hverdager og er stengt i helger. Utover dette ligger det brosjyrer på bensinstasjoner, butikker og ved enkelte bedrifter i kommunen. Ettersom overnattingstilbudet i kommunen i størst grad består av selvstellsenheter uten resepsjon, vil dette tilbudet i liten grad kunne bistå i informasjons- og vertskapsrollen. Reiselivstilbudet i området er organisert gjennom Vanylven Vekst og kommunen er medlem i Destinasjon Ålesund og Sunnmøre. Det er imidlertid lite trafikk som kommer til kommunen fra nord. I sommersesongen er trafikken mye større fra sør, spesielt ut mot Vestkapp. For Vanylven ville det kanskje derfor være vel så naturlig å ha et nært samarbeid med Reisemål Stryn & Nordfjord, også i tilknytning til den planlagte skipstunnelen. Kaizen AS Side 12

Konklusjonen er at kommunen ikke skiller seg ut verken i positiv eller negativ retning når det gjelder handels- og servicetilbud ovenfor turister og annen gjennomfart. I reiselivssammenheng er det negativt at turistinformasjon er lite tilgjengelig. 4.4. Overnattings- og serveringstilbudet Vanylven har et lite utviklet overnattings- og serveringstilbud. Overnattingstilbudet i Vanylven er i stor grad bestående av mindre selvstellsenheter. 5 overnattingsbedrifter er listet i kommunens turistbrosjyre. I tillegg opplyser kommunens nettsider om noen enkeltvise utleiehytter. Vi får ikke ut noen statistikk for overnatting i kommunen fra SSB grunnet for lite antall bedrifter med større antall sengeplasser eller hytteenheter. Noen av overnattingsbedriften har planer om utvikling av overnattingskapasiteten, hovedsaklig med flere selvstellsenheter. To av overnattingsbedriftene er tilknyttet serveringstilbud. Det øvrige serveringstilbudet er i hovedsak tilpasset lokalmarkedet og gjennomfartstrafikken. Kommunen har ikke et stort antall private hytter i dag, men det er planer om et større hyttefelt i nærheten av Sandvikssanden med flere hundre hytter. Konklusjonen er at Vanylven kapasitets- og kvalitetsmessig ikke har noen spesielle fortrinn når det gjelder overnattings- og serveringstilbud. Ved en eventuell satsing på utvikling av reiselivet bør øking av overnattingskapasitet oppmuntres. Dette bør dog skje i takt med markedets etterspørsel. Stor andel selvstellsenheter er i tråd med viktige markedstrender. 4.5. Beliggenhet og tilgjengelighet Vanylven kommune ligger lengst sørvest på Sunnmøre. Beliggenheten ut mot havet i Møre og Romsdal på grensen sørover til Sogn og Fjordane gir 2-3 timer reiseavstand nordover til Ålesund, ca. 1 time til Volda/Ørsta i øst og ca. 1 time til Måløy og Nordfjordeid i sør. Kommunen har ingen gjennomgående sentrale kommunikasjonsårer. Nærmeste hovedfartsåre er E39 gjennom Volda og Ørsta. Nærmeste flyplasser er i Volda og i Ålesund. Med unntak av turister som reiser den gamle ytre kystveien mellom Bergen og Ålesund og/eller turister som skal til Vestkapp, har kommunen dermed lite gjennomfartstrafikk. Kommunen har et relativt lite regionalmarked på 120.000 innbyggere innen 2-3 timers reiseavstand. For store deler av dette markedet utgjør kommunens beliggenhet og tilgjengelighet ingen konkurransefortrinn. Det finnes også mange konkurrerende tilbud i regionen til det kommunen tilbyr av produkter og reiselivsopplevelser i dag. For de som bor i og besøker Vanylven er det kort vei til kjente turistattraksjoner som Vestkapp, Selje Kloster, Nordfjord, Stryn sommerskisenter, Briksdalsbreen, fuglefjellet på Runde, Ålesund, Geiranger og Sunnmørsalpene. Det må da likevel være en grunn til at turistene skal velge å overnatte i Vanylven i stedet for nærmere disse attraksjonene. Kaizen AS Side 13

Når det gjelder sykkelturisme er det positivt for kommunen at nasjonal sykkelveg nr. 1 går gjennom kommunen. Dette er en del av det planlagte stamvegnettet for sykkelturisme i Norge og vil kunne gi noe trafikk i kraft av seg selv, med muligheter for økt sykkeltrafikk med skilting, tilrettelegging rundt sykkelruta og markedsføring av tilbudet. Konklusjonen er at kommunen har en lite fordelaktig beliggenhet mht veinett og etablerte reisemønster. Dette sammen med et lite regionalmarked tilsier at utvikling av reiselivstilbudet i kommunen bør skje i form av småskalavirksomhet. Lite gjennomfartstrafikk er fordelaktig for enkelte reiselivsopplevelser som sykkelturisme. At den del av nasjonal sykkelrute nr. 1 går gjennom kommunen er også fordelaktig dersom man klarer å utnytte de mulighetene dette gir. 4.6. Tilgangen på kompetanse, ledelse og iverksettere Dette punktet er sentralt som suksesskriterium når det gjelder å utvikle reiselivet. I kommunen er situasjonen i denne sammenheng preget av at reiseliv er en liten næring i området. Det er lite samarbeid mellom en del av aktørene i dag fordi det ikke er noen spesielle produkter å samarbeide om. Det finnes kompetanse om både dykking, fiske og mineraler. Utover dette er det lite spisskompetanse innenfor sektoren reiseliv i området utover generell drift av egne virksomheter. Konklusjonen er at Vanylven ikke har noen spesielle konkurransefortrinn på dette området. Det er behov for å få frem og støtte gode ideer og iverksettere. Kompetanseheving og samarbeid, både mellom aktørene og mellom det offentlige og aktørene vil være viktig i en eventuell satsing på utvikling av ulike typer reiselivsprodukter. 4.7. Kapitaltilgangen Beliggenheten og status som omstillingskommune gir visse fordeler i forhold til både prosjekt- og investeringsfinansiering gjennom Innovasjon Norge o.l.. Utfordringer ligger ofte på egenkapitalfinansieringen. Lønnsomme bedrifter er vanligvis finansielt i stand til videre utvikling gjennom de tradisjonelle finansieringsinstitusjonene. Tradisjonelt er det begrenset tilgang på lokal, privat egenkapital til reiselivsinvesteringer. Vanylven Vekst mener at gode prosjekter vil kunne finansieres Konklusjonen er at kapitaltilgangen ikke er noen spesiell konkurransefordel for kommunen. Status som omstillingskommune kan virke positivt i omstillingsperioden når det gjelder finansiering av ulike utviklings- og nyskapningstiltak. Kaizen AS Side 14

4.8. Hovedkonklusjoner Vanylven som reisemål i dag Basert på denne generelle gjennomgangen av Vanylven som reisemål, kan vi trekke følgende hovedkonklusjoner: 1. Kommunen har mange gode produktmuligheter basert på de naturgitte forutsetningene, med utgangspunkt i fiske, vandring og sykling samt båtturisme og geologi som kjerneproduktene. Selv om de naturgitte forutsetningene er gode utgjør de ingen unike konkurransefordeler i nasjonal og regional sammenheng, kanskje med unntak av stein- og mineralforekomstene. Suksesskriteriet er den menneskelig faktoren personer som har kompetanse og andre resurser til å utvikle denne typen tilbud. Fokus må rettes mot tilrettelegging og infrastruktur samt organisering og verdiskapning. 2. Menneskeskapte attraksjoner, opplevelser, arrangement. kulturminner o.l. fungerer i større grad som delelementer av et totalprodukt enn som trafikkskapere i seg selv. Den planlagte skipstunnelen vil kunne bli en trafikkskaper, både av båter som kjører gjennom den og turister på land som vil se på de som kjører gjennom den. Pr. i dag utgjør ikke de menneskeskapte attraksjonene noen unik konkurransefordel ifht. andre reisemål. Det ligger dog noen positive utfordringer og muligheter knyttet til historien om St. Jetmund. 3. Servicetilbudene i kommunen er tilfredsstillende, men utgjør ingen spesielle konkurransefortrinn. 4. Dagens overnattings- og serveringstilbud er lite utviklet og består av småbedrifter. Den totale kapasiteten er liten og utgjør ingen unike fordeler i en konkurransesammenheng. 5. Beliggenheten er ikke spesielt fordelaktig mht veinett og etablerte reisemønster. Regionalmarkedet er ikke stort. Beliggenhet og tilgjengelighet gir derfor ingen spesiell komparativ fortrinn i reiselivssammenheng. 6. Det finnes noe kompetanse knyttet til enkelte produkter og opplevelsesmuligheter som dykking, fiske og mineraler. Denne kompetansen utgjør imidlertid ingen unike konkurransefortrinn. 7. Kapitaltilgangen er ingen komparativ fordel for kommunen. Omstillingsstatus gir fordeler og dermed muligheter. Gode prosjekter vil dog kunne finansieres både ved private og offentlige midler. Kaizen AS Side 15

5. Trender innen reiselivet Hva kan vi si om framtiden for reiselivet? Hvor stor del av reiselivet vil bli som før? Hvilke endringer ligger foran oss? Vil man som kunde søke andre opplevelser og aktiviteter enn tidligere? For å vise hva noen av trendanalytikernes vurdering av fremtiden har vi valgt to sentrale kilder som Auliana Poon fra Tourism Intelligence International og The European Travel Commission Research Group. I tillegg finnes det rapporter fra Word Tourism Organization (WTO), National Leisure Travel Monitor i USA og Randall Travel Marketing i USA. Nedefor har vi kort presentert hovedtrendene fra henholdsvis Poon og ETC Research Group. 5.1. Poon Auliana Poon utga boka Tourism, Technology and Competitive Strategies i 1993. Hun har siden jobbet med F&U med fokus på trender og hva som driver endringene innenfor reiselivet. I mars 2003 på ITB ble mye av dette nye arbeidet publisert gjennom A New Tourism Scenario Key Future Trends. The Berlin Report. Rapporten opererer med flere hovedtrender som vil påvirke reiselivet i fremtiden. Disse kan deles inn i tre sentrale kategorier: Tilbyder (operatører o.l.) trender, kunde eller markedstrender og destinasjonstrender. I de følgende punktene er disse kort presentert. Hva påvirker tilbyderne? Tidsklemma eller stadig for liten tid og lettere tilgang på billige flybilletter (Cheaper, Shorter, Faster) fører bla. til økende andel kortreiser (closer to home) Informasjonsteknologien og Internett vil øke andelen planlagte last minute Sikkerhet og risiko Hva påvirker konsumentene eller markedet? Høyere gjennomsnittsalder i mange industrisamfunn (maturing travelers) Framveksten av de velstående, urbane, selvrealiserte, velutdannede og ofte ekstremt materialistiske (den nye overklassen). Mange av disse har samtidig verdier som reflekterer på det spirituelle, helse samt søking etter balanse og meningen med livet. (bourgeois bohemians). Ofte føler denne gruppen behov for å utvide sin kulturelle horisont gjennom opplevelser og reiser. Stadig flere uavhengige og erfarne turister som setter sammen reisen sin tilpasset sitt eget behov og reisebudsjett. I praksis betyr dette at markedet vil etterspørre alt fra komplette pakker med alt inklusive til det fullstendig individuelle sammensatte reisen. Value for money vil på sikt vinne over jakten på det billigste tilbudet Fokus på body, mind and soul Kaizen AS Side 16

Hva påvirker destinasjonene? Kundene er ikke fornøyd med produktene og destinasjonene de besøker (IPK Pisa Conference). Det viser seg å være en økende mismatch mellom produkter og service som tilbys og ønsker og forventninger til de reisende. Dette betyr at destinasjonene må sette fokus på å levere produkter og service som overgår forventningene. 5.2. The European Travel Commission (ETC) ETC argumenterer for at markedet kontinuerlig vil endre seg og fokuserer på viktigheten av at tilbyderne må tilpasse produktene og markedsføringen for å takle stadige endringer. ETC s hovedtrender (2007) er følgende: Mens det er et kontinuerlig fokus på sikkerhet (safety and security) i noen markeder, viser det seg at folk blir stadig mer vant til å leve i en utrygg og risikofylt verden Folk vil fortsette med å ta kortere og hyppige reiser, men samtidig vil reisene til mer fjerne destinasjoner øke (long-haul travel) Veksten i etterspørselen for lavpris (no-frills) flyselskap har vært uten sidestykke, og det vil sannsynligvis ikke fortsette med utgangspunkt i de økonomiske forholdene og moralske verdiene knyttet til bruken av fly og klimatruslene verden står ovenfor Mer fokus på aktivitet enn reisemål fordi turistene i økende grad er på jakt etter opplevelser og erfaringer fra å delta/gjennomføre spesielle aktiviteter heller enn å velge en spesiell destinasjon (land) Etterspørsel for autentiske opplevelser inkludert lokal kultur og nærhet til naturen vil fortsatt øke. Av økende interesse er velvære og opplæringsprogram som gir folk anledning til forbedre sin kunnskap mens de er på ferie. Forbrukerne blir mindre lojale til tilbyderne og mer uforutsigbare. Man kan f.eks. kombinere luksushotell med lavpris flyselskap, eller ha fast-food en dag og gourmet mat neste dag. Selv om ledende aktører mener at pakketurene langt fra har utgått på dato, selv om etterspørselen er økende for delvis pakkede eller skreddersydde ferier vil vinnerne i framtiden være de destinasjonene og operatørene som utvikler brukervennlige websider med muligheter for direkte booking og dynamisk pakking. Uberørt natur og bevart kulturlandskap blir et knapphetsgode og dermed mer verdifull, mens sola blir farligere 5.3. Konsekvenser for Vanylven For å utnytte disse trendene er det viktig at Vanylven fortsetter med utvikling av sine produktmuligheter knyttet til naturbaserte aktiviteter og opplevelser. Kaizen AS Side 17

Den uberørte naturen og kulturlandskapet bli stadig mer attraktiv. Dette betyr f.eks. at det er viktig å holde kulturlandskapet i hevd ved å ha et levedyktig landbruk. Videre viser trendene at det er svært viktig å beholde mest mulig uberørt natur som kan gjøres tilgjengelig for turistene innenfor bærekraftige rammer. Det er viktig at man også utvikler tilbud definert som rekreasjon i landskapet (countryside recreation). Kravene til value for money gjør at alle ledd i den lokale verdikjeden må jobbe kontinuerlig med å forbedre sine tilbud og dermed beholde og helst øke konkurranseevnen. Organisering og pakking av de lokale tilbudene er nødvendig slik at det blir lett tilgjengelig for kjøperne i de prioriterte markedene. Viktigheten av Internett vil fortsatt øke. Arbeidet med gode websider og muligheter for online booking er i ferd med å bli en forutsetning for suksess uansett marked. Kaizen AS Side 18

6. Vurdering av mulige produkt/markedskonsept i en fokusert reiselivssatsing Basert på gjennomgangen i avsnitt 4 og 5, vil vi si at Vanylven kommune, til tross for få komparative fortrinn ifht konkurrerende reisemål, har et godt naturmessig utgangspunkt for småskala utvikling av reiselivsproduktet innen et felleskonsept vi kan kalle Kystopplevelser. Innen den engelskspråklige faglitteraturen er tilsvarende konsepter ofte betegnet med begrepet Seaside Recreation Konseptet kan omfavne følgende elementer: Sykling Havfiske Båtturisme Vannsport kajakk, dykking, surfing, kiting o.l. Dette kan kombineres med annen landbasert aktivitet som golf, vandreturer og elvefiske På sidelinjen av dette konseptet, men med potensiale i kommunen, ligger muligheter for utvikling innen mineralturismen og pilgrimsvandringer knyttet til historien om St. Jetmund. Dagens næringsstruktur i kommunen, trender i reiselivssektoren og erfaringer fra andre reisemål tilsier at sentrale verdier for å bygge opp under dette konseptet må være småskala, fleksibilitet, kompetanse og kvalitet. Det må prioriteres utvikling av markedstilpassede bedrifter, aktiviteter, samarbeid og infrastruktur. Andre attraksjoner, kunst/kultur og kommunens stedsmiljø vil ligge som ramme rundt og supplement til hovedaktivitetene i konseptet og vil være viktigere for noen kundegrupper enn for andre. Figur 6.1. Konseptet Kystopplevelser Vanylven Overnatting og servering Kystopplevelser Vanylven Attraksjoner Til lands: Til vanns: Kunst og kultur Sykling Vandring Golf Dykking Surfing/kiting Padling Havfiske Småbåtidyll Vanylven kommune og hele stedsmiljøet Kaizen AS Side 19

Totalkonseptet Kystopplevelser vil appellere til en bred kundegruppe samtidig som man for hvert av konseptelementene har mange konkurrenter regionalt og nasjonalt. Det regionale markedet vil være viktig både i en utviklingsfase og på lenger sikt. Hvor bredt man kan nå nasjonalt og internasjonalt avhenger av produktkvalitet, tilrettelegging og markedsføring. Innenfor de enkelte elementene bør det legges opp til tilrettelegging ifht kjente ønsker og behov hos de som har spesiell interesse for aktiviteten. For å realisere dette konseptet og tilrettelegge for økt verdiskapning i kommunen fra reiselivssektoren, vil det være viktig både å videreutvikle eksisterende virksomheter og etablere nye. Fokusområdene i omstillingsarbeidet bør være: Å skape et miljø for gründer/etablerervilje for å realisere gode prosjekter Kompetanseheving innen reiseliv både på drift og markedsføring av egne bedrifter og området som helhet Tilrettelegging, pakking og markedsføring av dagens og nye aktiviteter i kommunen Få på plass en organisasjon for drift av vertskapsfunksjoner, stedmarkedsføring og produktkoordinering/pakking etter omstillingsperioden. Det er også viktig at de som er ansvarlig for omstillingsprosessen sammen med reiselivsaktørene er omforent om ambisjonsnivået for satsingen. Hva er realistisk å oppnå når, med de ressursene som er tilgjengelig? I de følgende punktene 7.1.-7.6. vil vi komme med en anbefaling til tiltak for utvikling av konseptet Seaside Recreation og delelementer innen dette. Dette må eventuelt senere i prosessen tilpasses ambisjonsnivå og ressurstilgangen. Kaizen AS Side 20

7. Anbefalinger Forutsetningen for å bli et attraktivt reisemål er at stedet bl.a. har: Et tilstrekkelig og variert tilbud av reiselivsbedrifter som kan dekke de tilreisendes behov for overnatting, servering og aktiviteter. Bedriftene må være konkurransedyktige mht. produktkvalitet, kompetanse, markedsføring og finansiell evne Et godt samarbeidsklima mellom bedriftene til å løse fellesoppgaver En kommune som tar ansvar for sin vertskapsrolle og turistinformasjon Ut fra disse forutsetningene og vurderingene foran kan følgende anbefalinger gis for arbeidet med å utvikle reiselivet i Vanylven slik konseptet er beskrevet foran i henhold til et realistisk ambisjonsnivå: Gjennomføre et gründerprosjekt og et bedriftsutviklingsprogram for å utvikle reiselivsbedrifter og gjestehavner i kommunen Flere og bedre reiselivsbedrifter i Vanylven (7.1.) Forstudie for etablering av et aktivitetssenter - Vanylven Vannsportsenter (7.2.) Prosjekt for utvikling og tilrettelegging av kommunens sykkelturismemuligheter Syklist Velkommen-destinasjon Vanylven (7.3) Forstudie for utvikling av båtturismen i Vanylven (7.4) Forstudie for utvikling av mineralturisme - Åheim mineralsenter (7.5) Forstudie for utvikling av pilgrimsturisme med fokus på St. Jetmund (7.6) Avklare gjennomføring og framtidig organisering og drift av vertskapsfunksjoner, stedmarkedsføring og produktkoordinering/pakking (7.7) I de følgende punktene vil vi nærmere redegjøre for disse anbefalingene. 7.1. Gründerprosjekt/bedriftsutviklingsprogram Flere og bedre reiselivsbedrifter i Vanylven For å øke bredden på tilbudet av reiselivsbedrifter og aktiviteter i Vanylven kan det settes i gang et gründerprosjekt. I et slikt prosjekt følges personer med idéer opp gjennom alle stadier både i og etter en etableringsfase. Målet med prosjektet er ikke å kopiere eksisterende tilbud i området, men å utvikle nye. Før man setter i gang et slikt prosjekt er det nødvendig å kartlegge interesse og behov for et slikt prosjekt, markedsføre prosjektet for aktuelle deltakere, innhente erfaringer fra andre områder og tilpasse prosjektet til behov og tilgjengelige ressurser. Den store utfordringen her blir å finne og få engasjert personer som er villig til å satse på reiseliv. Her er det viktig å få fram potensial og suksesskriterier innenfor de konseptene som er anbefalt. Samtidig kan man tilrettelegge for videreutvikling av eksisterende bedrifter. Dette kan gjøres gjennom et bedriftsutviklingsprogram med formål å bedre eksisterende bedrifters Kaizen AS Side 21

lønnsomhet, heve kvalitets- og kompetansenivået, øke konkurransedyktigheten og gjøre de ulike bedriftene til bedre samarbeidspartnere. Forretningsplaner bør utarbeides for de bedriftene som ønsker dette, både de eksisterende bedriftene og potensielle nye drivere/etablerere. En viktig del av programmet vil være knyttet til kompetansehevning som skal sikre at alle aktørene har en felles kompetanseplattform å bygge videre på. Programmet bør også ha som formål å styrke Vanylven som produktområde og reisemål, skape en felles plattform for produktutvikling, kvalitetssikring og markedsføring, og å styrke samarbeidet og området både i forhold til eksterne samarbeidspartnere og konkurrenter. Utarbeiding av felles visjoner og strategier for området kan være viktig for å bedriftene med på å utvikle reiselivet i kommunen mot et felles mål. Denne prosessen kan gjennomføres i følgende tre faser eller trinn: 1) Kartlegging av stedsmiljøer (bygg og anlegg) som har et godt utgangspunkt for konvertering til reiselivsrelaterte aktiviteter f.eks. naust og sjøhus/brygger, andre næringsbygg samt de beste lokalitetene for etablering av marina/gjestehavner o.l. 2) Gjennomføre bygdevise samlinger/seminar der man inviterer mulige etablerere og de som eier attraktive bygg, anlegg og tomter som kan konverteres til reiselivsrelaterte aktiviteter. På disse seminarene må det fokuseres på mulighetene man har for å etablere seg som reiselivsaktør. Her er det også viktig å få på plass hvilke virkemidler som er tilgjengelig for en satsing i Vanylven (Innovasjon Norge, Møre og Romsdal fylke, kommunen osv.). 3) Invitere både eksisterende virksomheter/aktører og de som er villig til å satse på en etablering innen reiselivet til en felles prosess gjennom Flere og bedre reiselivsbedrifter i Vanylven. Denne prosessen kan bestå av en kombinasjon av individuell utvikling gjennom forretningsplaner og møter i felles arena for å fokusere på utviklingen av Vanylven som reisemål. Her vil kompetanseutvikling være helt sentralt. For enkeltaktørene skal dette resultere i en forretningsplan og bistand til finansieringssøknader o.l. Gjennom fellesarenaen som etableres, vil det fokusere på fellesskapet som produktområde og investeringer i offentlig infrastruktur og tilrettelegging for å bedre reiselivsaktørenes rammebetingelser. Resultatet skal være en felles reiselivsplan for Vanylven der også kommunen blir involvert i prosessen. Erfaring tilsier at en slik prosess vil ta fra 15-18 måneder med mellom 10 og 15 aktører. 7.2. Forstudie for etablering av et aktivitetssenter Vanylven Vannsportsenter Det er et stort marked for naturbaserte aktiviteter. Markedene nasjonalt og internasjonalt viser at produktutvikling bør ta hensyn til to klare trender: Kaizen AS Side 22

Ønske om å utføre en basisaktivitet evt. med noen tilleggsaktiviteter Det blandede reisemotivet med ønske om flere ulike aktiviteter i kombinasjon (multiaktivitetsopplegg) Med utgangspunkt i Vanylvens mange muligheter for vannbasert aktivitet kan det være aktuelt å legge tilrette for et fysisk samlingspunkt for organisering og salg av vannbaserte aktiviteter. Det etablerte dykkermiljøet vil være en naturlig del av dette, kombinert med nye aktiviteter som kajakk, surfing, kiting o.l. Fokus bør være på å utvikle en meny av kvalitetssikrede produkter knyttet til vann. Man kan etablere et fysisk senter for kursing, oppbevaring av utstyr, salg o.l. og likevel gjennomføre de faktiske aktivitetene flere steder i kommunen og området rundt. Geografisk vil markedet for dette spenne over både lokale, regionale og internasjonale målgrupper. De lokale og regionale målgruppene vil i ferie og fritidssammenheng utgjøres av både befolkning i området og turister som oppholder seg lokalt og regionalt. Nasjonalt og internasjonalt vil målgruppene være såkalte baseturister med hele oppholdet sitt i området, resortturister med Sunnmøre som base for utflukter i tillegg til en andel rundturturister. Noen av aktivitetene kan også være aktuelt for skolesektoren, bedrifter, lag og organisasjoner, primært lokalt og regionalt. Noen aktiviteter og opplevelser vil ha et mer avgrenset potensiale enn andre. Suksesskriterier vil være å utvikle, pakke og markedsføre kvalitetssikrede produkter med god sikkerhet og høy kvalitet på både gjennomføring og opplevelsesinnhold. Det vil også være kritisk med vilje og evne til samarbeid mellom flere aktører som tilbyr aktivitetene og for noen målgrupper også samarbeid med tilleggstjenester som overnatting og servering. Et gründerprosjekt som foreslått i punkt 7.1 bør også inkludere aktører som ønsker å utvikle tilbud av denne type aktiviteter. En forstudie bør fokusere på å innhente markedsdata og krav til tilrettelegging av ulike typer aktiviteter av denne typen. 7.3. Prosjekt for utvikling av sykkelturismemuligheter i Vanylven Syklist Velkommen-destinasjon Vanylven Sykling i ferie- og fritidssammenheng er verden nest mest etterspurte aktivitet etter vandring, samtidig som det er relativt enkelt og lite ressurskrevende å tilrettelegge for denne aktiviteten. En gallupundersøkelse gjennomført av den nasjonale markedsorganisasjonen Sykkelturisme i Norge i mai 2009 viser bl.a. at 79% av den norske befolkningen (ca. 3,1 mill) har syklet de tre siste år ifht 71% i 2005 (2,6 mill.). 64% (2,5 mill) sier det er svært/ganske aktuelt med dagstur ut fra hjemsted og 30% (1,17 mill) sier det er svært/ganske aktuelt med dagstur ut fra feriested i Norge. Terrenget og kulturlandskapet i Vanylven gjør området svært godt egnet for sykkelturisme. Ytterligere tilrettelegging for dette segmentet kan innebære å utvikle Vanylven som en såkalt Syklist Velkommen-destinasjon etter den nasjonale markedsorganisasjonen Sykkelturisme i Norges retningslinjer. Dette innebærer bl.a. å kunne tilby minimum 3 sykkelturer langs merkede ruter, tilrettelagt overnatting for syklister med minimum 2 kvalifiserte Syklist Velkommen overnattingsbedrifter, muligheter for leie av sykkel, Kaizen AS Side 23