Fylkiefijnnen i Nord-Trøndelag MOTTATT 1 6 MARS 2016 Noerhte-Trdondelagen fylhkenålrna Steinkjer kommune Vår dato: Vår ref.: postboks 2530 15.03.2016 2016/847 Deres dato: Deres ref.: 7729 Steinkjer 29.01.2016 16/370 Uttalelse til Planstrategi 2015-2019 og planprogram for kommuneplan Steinkjer kommune Steinkjer kommune har laget en solid planstrategi muligheter kommunen møter. som peker på behov, utfordringer og Det pekes på en rekke utfordringer både for kommunen og regionen. Særlig tas kommunereformen og eventuelle endringer på regionnivå i betraktning. Det er positivt at kommunen har tatt med vurderinger rundt flyktningsituasjonen. Det anbefales å synliggjøre rekkefølgen for rullering av planene, og hvordan disse skal samhandle med hverandre. Dette er viktig for å få en helhetlig planlegging hvor man kan se fremtidige utfordringer i et større bilde. Planstrategien tilsvarer planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel i inneværende valgperiode. Her er folkehelse, klima/energi/miljø, inkludering/mangfold og samfunnssikkerhet satt opp som fire gjennomgående temaer. Det er bra at folkehelse ses på i alle deler av samfunnsplanleggingen, og ikke som en egen sektor. Steinkjer i tall Det er laget et faktahefte som beskriver kommunen i tall. Et slikt hefte kan være et godt grunnlag for å vurdere planbehovet i kommende periode. Et godt faktagrunnlag er viktig for å ha en behovsstyrt planlegging, noe det legges vekt på i veilederen fra miljøverndepartementet. Faktaheftet er ikke sterkt preget av tall og vurderinger tatt fra egen drift og erfaring, og dette kunne vært en styrking av heftet som utgangspunkt for kommunens arbeid. Vi er usikre på om kravet i Folkehelselovens 5 og 6 er oppfylt, og oppfordrer til å se nærmere på dette. Faktaheftet er omfangsrikt, og kan med fordel utstyres med innholdsfortegnelse slik at det blir mer brukervennlig. Nasjonale mål for grunnopplæringen Skoleeiere og skoler oppfordres til å sette konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor målområdene som vist til under. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet med nasjonale prøver, Elevundersøkelsen og Skoleporten gjør det mulig for hver enkelt kommune og skole å vurdere sin egen måloppnåelse. Vi viser til at regjeringen setter følgende mål for grunnopplæringen: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien 38 74168000 Hilde Tyldum Stordahl 7734 Steinkjer Org.nr.: 74 16 81 23 fmntpost@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/nt 974 772108 fmnthst@fylkesmannen.no
Side 2 av 5 1. A/le elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Utfordringer innen skole/oppvekst Det er behov for å sette klare mål for kvaliteten i opplæringen. I planstrategien vises det til at kommunen har til dels store utfordringer innen skole/oppvekst, og at resultatene på bl.a nasjonale prøver gjør at kommunen må prioritere områder i det videre arbeidet når det gjelder skole. Dette gjelder grunnleggende ferdigheter som lesing og gjennomføring av videregående opplæring. Det er bra at kommunen følger opp overnevnte mål for grunnopplæringen i punkt 1 og 2. Fylkesmannen vil for øvrig vise til punkt 3, «alle elever skal inkluderes og oppleve mestring», hvor elevundersøkelsen kunne ha vært løftet fram og kommentert. Når det gjelder pkt. 6.2.4 Planbehov, støtter fylkesmannen kommunen i at det må utarbeides en felles kommunedelplan for oppvekst. Vi vil påpeke viktigheten av at den bør komme i 2016 som planlagt. Flere gode folkehelsegrep Det er mange faktorer i befolkningen som gir store sosial helseforskjeller. Det er viktig å ta tak i dette. Det er bra at kommunen i planstrategien understreker viktigheten av tidlig innsats overfor barn og unge og at dette skal gjenspeile seg i forskjellige planer. Det er positivt at det legges opp til at kultur skal være et satsingsområde med hensyn til folkehelse. l et folkehelseperspektiv er det også fint at det skal satses på Steinkjer som sykkelby. Vi minner om at alkoholpolitisk plan også skal rulleres hvert fjerde år. Denne planen er viktig i et folkehelseperspektiv, og bør behandles i inneværende periode. Medvirkning Det er beskrevet at planprosessene skal følge de formalkravene som gjelder til tilrettelegging for medvirkning fra innbyggere, laglorganisasjoner, politiske organisasjoner, andre myndigheter mv, og at det planlegges egne møter for noen grupper. lnnbyggermedvirkning ser ut til å være høyt prioritert og godt ivaretatt. Planprogram arealdel Forslaget til planprogram for kommuneplanens arealdel gjør godt rede for behovet for en revisjon av arealdelen nå, både ut i fra formelle og reelle grunner. Som grunnlag for beslutning om å iverksette rullering er dette solid. Sikrer dyrkajord Utviklingen innenfor landbruket tilsier at volumproduksjonen færre arbeidsplasser. vil øke samtidig som det blir Kommunen har fra tidligere en egen kommunedelplan for landbruk. Denne skal opprettholdes. Strategisk næringsplan, som fra før er en «temaplan», skal utarbeides som kommunedelplan. Kommunen har vurdert det som hensiktsmessig å ha to adskilte planer med bakgrunn i kommunens størrelse og krav til oversiktlighet, volum og kompleksitet. Et alternativ kunne ha vært å samle landbruk og øvrige næringer i ett felles dokument.
Side 3 av 5 Med bakgrunn i Steinkjer sin sterke posisjon som Iandbrukskommune ser vi det som svært positivt at kommunen under næringspolitikk ser på dyrka jord som næringsareal - med målsetting om å sikre dyrka jord for framtidig matproduksjon. Gode grep for miljøet Kommunen synliggjør innenfor temaet miljø gode grep for å sikre at dette ivaretas i det videre arbeidet. Mangler milepæler Vi viser til PBL 4-1 og Forskrift om konsekvensutredninger 5 hvor det er slått fast hva et planprogram skal inneholde. En del av dette, for eksempel opplegg for medvirkning er beskrevet i planstrategien. Andre krav til innhold kunne vært bedre beskrevet. Dette gjelder bl.a. opplegget for planprosessen der det ikke er skissert noen milepæler underveis som eksempelvis når utredningsarbeidet skal være ferdigstilt eller når planforslaget er antatt å bli lagt ut til høring og offentlig ettersyn. Det er kun angitt planlagte vedtakstidspunkt for hhv. planprogram i april 2016 og endelig planvedtak tidlig på høsten 2016. Vi er usikre på hvor realistisk denne fremdriftsplanen er i forhold til endelig planvedtak. Vi anbefaler også at planprogrammet sier noe om hvordan kommunen ønsker å motta innspill til planarbeidet fra innbyggerne. Dette kan være med krav om kartavgrensning, formålsangivelse osv. Oversikt over utredninger Vi kan ikke se at det verken i planstrategien eller i planprogrammet er gitt en nærmere redegjørelse for hvilke forhold som skal utredes og belyses i konsekvensutredningen, ut over enkelte tema knyttet til klarering av næringsareal og nye anlegg for kommunikasjon og samferdsel. Forskrift om konsekvensutredninger 5, tredje ledd lyder slik: «Forslaget til planprogram skal, med utgangspunkt /relevante rammer og krav gitt i 7 og vedlegg l V, redegjøre for hvilke forhold som skal utredes og belyses i konsekvensutredningen. Det skal beskrives hvilke fremgangsmåter eller metoder som skal benyttes i utredningene for å fremskaffe nødvendig og beslutningsrelevant kunnskap. Programmet skal utformes slik at det kan tas stilling til om planarbeidet er gjennomført i samsvar med planprogrammet» I lys av dette stiller vi spørsmål ved om planprogrammet oppfyller disse kravene til innhold. Vi vil anbefale at kommunen tar en gjennomgang av kravene til innhold i et planprogram i PBL 4-1 og Forskrift om KU 5 og vurderer hvorvidt flere momenter bør tas inn eller tydeliggjøres i forslaget til planprogram før det fastsettes. Nasjonale og regionale interesser For berørte myndigheter skal planprogrammet også danne grunnlag for en vurdering av om planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale interesser. Dette betinger at planprogrammet er konkret i forhold til aktuelle alternativer som skal vurderes. Vi er klar over at dette er krevende på dette stadiet for denne planformen før man har mottatt innspill, utredet og prioritert. Vi gjør derfor her bare oppmerksom på at vi senere i planprosessen, når de ulike arealdisponeringene tydeliggjøres, vil gi konkrete tilbakemeldinger om disse i forhold til de interessene som vi er satt til å ivareta.
Side 4 av 5 Anbefaler regionalt planforum Vi vil være tilgjengelige for kommunen underveis i planprosessen, og selvfølgelig svare ut planforslaget når høringen gjennomføres. Vi vil også anbefale at kommunen tar i bruk regionalt planforum. Regionalt planforum er en god arena for å ta opp problemstillinger som oppstår underveis i planprosessen, og hvor en kan møte flere myndigheter rundt samme bord. Forventer tidlig involvering - reindrift Store deler av Steinkjer kommune benyttes som vinterbeite av Tjåehkere Sijte (Østre Namdal reinbeitedistrikt) og Skæhkere Sijte (Skjækerfjell reinbeitedistrikt). Skæhkere benytter i tillegg deler av kommunen som vår- og høstbeiter. Reindriftsutøverne har bruksrett i utmarka, og er part eller har rettslig klageinteresse i saker som berører deres rettigheter. Vi forventer at kommunen har møte med/ involverer distriktene tidlig i prosessen, for å sikre at deres interesser blir hørt. Kontaktinformasjon ligger på Fylkesmannens hjemmeside og innsynsløsning for arealbrukskartet finnes på www.gint.no/rein. Synliggjøre reindriftens behov Reindriftsnæringen er den fremste bæreren av samisk kultur, og er spesielt sentral for den sørsamiske kulturen. Grunnlovens 110a og internasjonale regler forplikter offentlige myndigheter å ivareta samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv generelt i samfunnsplanleggingen, og i arealplanleggingen spesielt. Reindriftens bruk av kommunen er i all hovedsak knyttet til utmarksområdene. Derfor er arbeidet med kommuneplanens arealdel et hovedverktøy for å fremme og synliggjøre reindriftens behov. Gjeldende plan- og bygningslov legger til rette for en bedre ivaretakelse og synliggjøring av reindriftens områder. Kommuner innenfor det samiske reinbeiteområdet skal benytte seg av de nye verktøyene for å bevare og fremme reindriftens interesser i planleggingen. Blant annet gjennom bruk av hensynssoner, LNFR-områder og krav til innhold i konsekvensutredninger for reindrift. Vurder hensynssoner Under punkt 7.1.2.7 tas behovet for rullering knyttet til hensynssoner opp. Vi ønsker at kommunen vurderer å legge hensynssone reindrift på arealer som er spesielt viktige for reindriften, som flyttleier/ oppsamlingsområder. Dette er særlig viktig der det er andre interesser i området som kan komme i konflikt med reindriftens bruk. I Steinkjer er det spesielt områdene mot øst, i Skæhkere sijte, som har kjente utfordringer for reindriften. Det er gjennom prosesser med kommuneplanens arealdel tidligere tatt opp utfordringer for reindriften når det gjelder fritidshytter/ -aktiviteter øst i kommunen. Hensynssone reindrift på flyttleier og oppsamllngsområder vil synliggjøre en interesse som har betydning for forvaltningen av områdene. Under punkt 7.2 står det at målformuleringene fra forrige plan er representative for inneværende planperiode. Målformuleringen med en økt utvikling i Gaulstadområdet kan komme i konflikt med reindriften. En slik satsning vil kreve tett samarbeid med Skæhkere sijte på hvordan denne utviklingen kan og bør skje. Vurder konsekvensutredning Vi forventer at kommunen vurderer den nye arealdelens omfang og virkning opp mot reindriftens bruk. Kommunen må foreta en grundig vurdering av tiltak/ arealdisponeringeri forhold til reindriftsinteressene. Hvis det planlegges vesentlig grad av inngrep i Skæhkere sijte, bør det vurderes å utarbeide en helhetlig, interkommunal konsekvensutredning for reindriften, jamfør forskrift om
Side 5 av 5 4 konsekvensutredning, vedlegg Ill. En helhetlig konsekvensutredning er da nødvendig for à kunne få oversikt over den totale inngrepssituasjonen og konsekvensene av fremtidige tekniske inngrep i reinbeitedistriktet. Arealinngrep som forringer beiteomràder i en kommune, kan øke verdien av beitene i en annen kommune innenfor distriktet. En konsekvensutredning vil gi et bedre beslutningsgrunnlag for kommunen og større forutsigbarhet for reinbeitedistriktet i arealsaker. Med hilsen Hans Brattås (e.f.) Kommunaldirektør Kommunalavdelingen Hilde Tyldum Stordahl Seniorrådgiver Kommunalavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Saksbehandlere: Landbruksavdelingen: Kristin Bjerke Denstadli - 74 16 81 89 Miljøvernavdelingen: Thomas Aarskog - 74 16 80 75 Kommunalavdelingen.: Hilde Tyldum Stordahl - 74 16 81 23 Kommunalavdelingenz Thomas Møller- 74 16 81 26 Reindriftsavdelingenz Elsemari lversen 74 13 80 55 Oppvekst- og Utdanningsavdelingen: Margareth Halle - 74 16 83 79 Sosial,- helse og barnevernsavdelingen: Toril Bjørken Skjørholm - 74 16 81 56