04.11.1997 TØI-kurset 1997 «Samferdsesetatens roe i drift og panegging» Am<2/a</w/ooo/ M002«)0:I
TØI - kurset 4. nov 1997 Samferdsessjef Arid Bøhn Oppand Fykeskommune Samferdsesetatems roe i drift og panegging sett i forhod ti andre aktører. I Innedning I' Arbeidstitteen som er gitt for dette innegget - Samferdsesetatenes roe i drift og panegging i forhod ti andre aktører - gir etter min oppfatning fere innfasvinker. Arbeidstitteen gir dessuten muigheter for ettertanke vedrørende fykeskommunens håndtering av samferdsesspørsmå; herunder tiretteegging av koektivtibudet på regionat nivå. Hvordan har vi innrettet oss? Hvike virkemider er tatt i bruk, hvike ressurser er stit ti disposisjon, har vi utnyttet muighetene? De fykesvise samferdsesetatene kan snart markere sitt 20 års jubieum og det kan være a grunn ti å se på de forventninger som i sin tid be stit og erfaringene så angt når det gjeder drift og panegging. Med area- og transportpanegging på fykesnivâ som dagens hovedtema, kunne det være fristende å hode seg ti dette. Jeg ska prøve å komme med noen synspunkter sett fra vårt ståsted. Area- og transport er et viktig eement i koektivtransporten. Når det gjeder gjennomføring, er kommunene og Statens vegvesen våre viktigste samarbeidspartnere. Jeg veger imidertid å starte med samferdsesetatenes deaktighet i utforming av regiona samferdsespoitikk på fykesnivâ og vårt ansvar for å tiretteegge et best muig okat og regionat koektivtibud. Når jeg sier deaktighet, så er det kart at fere andre aktører- ikke minst Statens Vegvesen, også er en viktig administrativ premissgiver ved utformingen av den regionae samferdsespoitikk. Når det sties spørsmå om roe i forhod ti andre'aktører, bir det naturig nok fort en diskusjon om oppgaver, organisering, arbeidsfordeing, prioritering og fordeing av ressurser. I koektivtransporten er vi fustendig avhengig av å samarbeide med en rekke uike aktører; uike statige og kommunae myndigheter, private og offentige virksomheter, interesseorganisasjoner, våre poitiske foresatte, brukergrupper som har krav på tiretteagt transport og brukergrupper som ikke har tigang ti privatbi. Det er ikke tvi om at båderoe og kontaktmed de uike aktørerhar'endretseg over tid. Dagens situasjon er et resutat av tidigere vag og prioriteringer. Jeg har vært med så vidt enge at jeg fikk med arbeidet med å egge fram en samet pan for samferdsessektoren; Norsk Samferdsespan i midten av 1970- årene på TØI. Det videre arbeid med utarbeidese av fykesvise samferdsespaner som i stor grad be edet av de fykeskommunae samferdsesetatene.i dettearbeidettok vi opp forutenkoektivtransportog rutegåendetransport,også muighetene for å samordne og trekke opp en fees strategi for veg, post, jembane, uftfart osv. Samferdsespaneggingen i midten av 190- årene fokuserte sterkere på oppgaveområder hvor fykeskommunene hadde definerte ansvarsoppgaver og i tiegg egne virkemider for å gjennomføre titak. Roe, samarbeid og oppgavedeing ikke minst i forhod ti vegsektoren var sentrae tema i forbindese med norsk samferdsespan og opprettese av de regionae samferdsesforvatninger i 1979. Den samme type diskusjon fikk vi i sterk grad også på midten av 0- årene, men da i første rekke roe og oppgavedeing meom den regionae samferdsesforvatning og ruteseskapene når det gjeder ansvar for panegging og rutedrift.
\ Det er gått 10 år, roe og oppgavedeing i den regionae samferdse er igjen sentrae tema. Det igger i kortene at vi står foran en ny runde. Fere forhod tisier dette b.a erfaringer så angt og ikke minst som et resutat av at koektivtransport og samferdsesspørsmå igjen vies større oppmerksomhet i mijø- og veferdspoitikken. Det er grunn ti å anta at samarbeid og oppgavedeing meom veg og samferdsesetatene på fykesnivå, vi stå sentrat i tiden framover. Dette bir i så fa min tredje runde og det ska bi spennende og se om de fykesvise samferdsesetatene også overever denne runden; II Fykeskommunenes ansvar innen samferdse og koektivtransport. Når det gjeder spørsmå om roe og arbeidsdeing meom uike aktører på regionat nivå, kan det være grunn ti å minne om bakgrunn for overføring av arbeidsoppgaver fra staten ti kommunesektoren og opprettesen av de regionae samferdsesforvatningene. Hovedsiktemået for reformarbeidet på midten av 70- årene var deegering av oppgaver og avgjøresesmyndighet ti kommunaforvatningen, samt ønske om større grad av demokratisering ved at fokevagte organ skue få større innfytese i spørsmå av betydning for eget nærmijø. 'i Sev om det tredete styrings- og forvatningssystemet skue oppretthodes, be det forutsatt at den nødvendige samordning av statens, kommunenes og fykeskommunens egen virksomhet skue foretas b.a gjennom det ovfestede fykespanarbeidet. Når det gjeder samferdsespaneggingen be fykeskommunene oppfordret ti å utarbeide samordnede paner for denne sektoren som de av det nevnte fykespanarbeidet. Det er unødvendig â nevne at det har vært betydeige endringer i fykeskommunenes arbeidsoppgaver på sektoren både når det gjeder oppgavenes karakter og innhod etter at de statige samferdseskontorene be overført ti fykeskommunene i 1979. De statige samferdseskontorene var i 70-årene i at vesentig grad tiagt oppgaver av forvatningsmessig karakter, ovpåagte og tradisjone øyvebehanding. I dag er hovedoppgaven å forvate ressursene best muig sik at det kan egges ti rette for rasjonee og tjeneige transporttibud tipasset uike brukergrupper. Fra en roe hvor fykeskommunene fordete statige tiskudd og utøvet forvatningsmyndighet gjennom regetokning, forskrifter og kontro, har fykeskommunene etter min oppfatning etter hvert fått en mer direkte forvaterroe innen koektivtransporten hvor vi bir stit ti ansvar for at pubikum får et koektivtibud som er mest muig brukertipasset. T. Dette er tydiggjort i enda større grad dette året hvor 6- åringene er kommet inn som.ny kundegruppe i skoeskyssen. Vi har dette året i vårt fyke 1006- åringer som er nesten havparten av ae 6åringer som begynner på skoen dette året. I tiegg har vi ca 00 7- åringer som møter skoeskyssen for første gang. Det har i år vært behov for informasjon, kontakt med skoer, foredre og sjåfører på en het annen måte enn tidigere. Vi har også i økende grad fått kontakt med kontor og forvatninger som ivaretar barn- og ungdoms interesser. Fykeskommunene har såedes i dag et angt mer direkte paneggings-, samordnings- og tiretteeggingsansvar i koektivtransporten enn tidigere. Det sties nå krav om at forventet tibud \ etaberes, og at vedtatte titak gjennomføres innenfor gitte økonomiske rammer. Foruten overføring av de tidigere statige oppgaver ti fykeskommunen i 1979, har innføring av nytt inntektssystem i 196 og endringer i samferdsesoven i 1991 vært de viktigste hendeser så angt når det gjeder samferdsesetatenes roe i forhod ti og samarbeid med andre aktører i koektivtransporten. ' 2
I 196 er på mange måter et merkeår. I 196 fikk fykeskommunene frihet ti å prioritere meom uike samfunnsforrnå. Ikke enger øremerkede tiskudd. Det be i større grad behov for å dokumentere nytte av de ressurser som ønsket anvendt på sektoren i forhod ti skoe, hese og kutur. I tiegg be det på dette tidspunkt i stigende grad fokusert på markedestipasning og bmkemes krav ti standard og service. De andre hendese av betydning når det gjeder roe og samhanding i koektivtransporten, er Stortingets behanding i 1991 av Ot.prp.nr 64 (199-90). I juni 1991 åpnet Stortinget for at fykeskommunene også kan vege utøvere i den rutegående transport og ta i bruk anbud. Lovforsaget kom i 1991, men forskriftene og de reee muigheter ti å ta i bruk anbud var kart først i apri 1994. Rasjonaitet og effektivitet sto sentrat hos de feste i 190-ârene. De senere år er imidertid oppmerksomheten i stigende grad rettet mot den enkete bruker. Det sties nå også spørsmå om kvaitet, standard og mijø. Jeg tør våge meg på føgende oppsummering K : * Reativt mange samferdsesoppgaver overført fra stat ti fykeskommunene * Fra rege og kontro ti tiretteegging og brukerkontakt * Sadering av regnskap ti kjøp av transporttjenester * Fra produksjon ti markedsføring og kvaitetssikring Fykeskommunene må i større grad opptre som profesjonee kjøpere av transporttjenster. min vurdering beveget oss fra forvatning ti transportkjøper på vegne av trafikantene. V Roe/ arbeidsdeing Vi har etter i koektivtransporten Avgjørende for fykeskommunenes samarbeidsforhod ti rutebinæringen, er den styringsmode og avtaeform som veges. Avtaeforrn vi i stor grad være bestemt av den arbeids/oppgavedeing som er vagt meom fykeskommunen som kjøper av transporttjenester og seskapene som segere av transporttjenester. Generet er det ve sik at dess sterkere grad av poitisk styring og integrering i koektivtransporten en ønsker, dess mer av arbeidsoppgavene vi igge i et transportorgan / forvatning og ikke hos utøveme. Dess større ansvar transportorganet har for avviking av koektivtransporten, dess mer sansynnsynig vi jeg også tro at utøveme er knyttet ti transportorganet gjennom en eer annen form for en bruttoavtae.. I 1991/92 gjennomgikk en egen faggruppe oppnevnt av samferdsessjefene, arbeidsdeingen i okatransporten under endrede rammebetingeser som de av NORAS` FOU-program. En meget godt gjennomarbeidet rapport foreå i feb.-92. I rapporten tas b.a opp strukturee konkurransehindringer ved bruk av anbud, dvs adgang ti terminaer, skysstasjoner, biett-system, bestiingssystem og markedsinfo. ' Hovedprinsippene i denne rapporten har igget ti grunn for mye av det arbeid som er gjort i Oppand på disse områdene de senere årene. I rapporten anbefaes fykeskommunene å avkare arbeidsdeingen på 7 uike områder. Dette er gjennomført b.a i Vest Agder. Vi hadde vår gjennomgang opp ti poitisk behanding des.-92. Etter min oppfatning er det ikke vesentige endringer fra det vi kom fram ti i samarbeid med rutebinæringen i 1992 og de prinsipper for arbeidsdeing som be agt ti grunn i den anbudsrunden vi hadde i 1995. 3
\ VI Styringsmode Oppand 1995 *Kjøp av transporttjenester Ved å ta i bruk anbud - kjøp av transporttjenester, må fykeskommunene på brukemes vegne avkare hviket tibud som ska utøves, hvike standardkrav som ska sties, foreta resutat-oppføging og forsikre seg om at feksibiitet og utvikingsmuigheter fortsatt finnes. Dette er en angt mer krevende prosess enn de tiskuddsordninger som benyttes idag både for poitikere og administrasjon. Jeg har yst ti å understreke at anbud sevsagt er et spørsmå om riktig pris for en bestemt transporttjeneste, men ike vesentig er muigheten for å få ti et mer brukervennig koektivtibud; et verktøy hvor vi angt raskere og mer mårettet kan innfri brukemes krav og forventninger ti kvaitet, standard, service og mijø. * Organisering av samferdsesseksjonen De enkete fykeskommuner øser oppgavene noe uikt, både når det gjeder organisering, bemanning, brukav anbudog forhodti rutebinæringenosv. Statusfor arbeidetmed anbudide forskjeige fykeskommunerer på mange måteret speibide av den poitiskeog administrativeavkaringav arbeids-og ansvarsdeingen meom ruteseskap og fykeskommunen. Fykeskommunene har uike hodning ti å ta ansvar for ende oppgaver som tradisjonet har vært definert som seskapenes ansvar. Så enge fykeskommunene ikke tar ansvar eer har hånd om infrastuktur, har oversikt over eer tar ansvar for å tiretteegge ruteproduksjon eer tar inntekts - og markedsansvaret, er det etter min oppfatning også vanskeig å opptre som transportkjøper. Det er svært mange forhod, rammebetingeser, forskrifter etc som kunne være bedre tiretteagt for at de regionae samferdsesetatene ska kunne gjøre enn bedre innsats enn hva tifeet er i dag. I stor grad mener jeg imidertid at fykeskommunene tross at har en rekke virkemider å spie på. Det er mer spørsmå om kompetanse, intem organisering og prioritering av egen ressurserinnsats. * Hva gjør vi brukbart, mindre brukbart? V Status. NIBR-rapport 1995. Rapporten ser på samferdsesetatenesroe som pådriverei koektivtrafikkog mijøpoitikk i fykene. Rapporten kan være dyster esning for dem som mente samferdsesetatene var en aktiv pådriver i koektivtransporten. Det påpekes at samferdsesetatene *mangerpankompetansebåde fagig og bemanningsmessig. *paneggingenikke er tistrekkeigformaisertog tattinn som en kartprioritertoppgave. *samferdsesetatenekommeri den gradde detarfor sent inn i paneggingen *fere av de viktige premisserfor tiretteeggingav koektivtibudetigger andresteder *ansvar og virkemider er spittet opp på fere instanser; vegkontorene, kommunene og samferdsesetateneharvarierendegradav fagkompetanse. Intensjonenemed de regionae samferdsepanervarå trekkeopp rammenefor en samordnetog hehetig regiona samferdsespoitikk.panprosessenvar ansettfor ike viktig som seve pandokumentet. Jeg ska ganske kortnevne at vi harutarbeidet4 regionaesamferdsespaner.innhodog vag av probemstiingerharendretseg over tid. Den første panen 197-191 a vekt på en bred oversikt over de enkete samferdsessektorer i fyket, trakk fram 12-13 hovedprobemstiinger( sidebaner, rutestmktur. riks- og fykesveger) 4
192-195 igjen opptatt med å få fram en hehetig, overordnet samferdsespoitikk. Mest muig konkret handingsprogram. Samarbeid på tvers av sektorer. Orientere om fykeskommunens ansvarsområder. 196-199 noen iusjoner fattigere. i større grad må, strategier og titak på egne områder. Strategisk samferdsespan 1991-1994 igjen et forsøk med samordnet og hehetig pandokument. Et meget godt dokument for egne ansvarsområder og strategiutviking for koektivtransporten i fyket. De aer feste titak som vi har kommet med siden 1991 er forankret i Strategisk samferdsespan fra 1991.!997 regionae samferdsesspørsmå som en de av fykes og fykesdepaner. De rent samferdsesfagige oppgaver er nedprioritert. Etter min oppfatning har dette bidrat ti at vegpanspørsmâ fremstår i større grad idag som en sektorforsag på vegsektoren. *Infrastruktur. Area- og transportpanegging Eksemper. Må vegsektoren ha aeneansvar for infrastrukut i koektivtransporten koektivtransportens driftsprobem og tigjengeighet ti vegnettet? for å kunne ta hensyn ti Fykeskommunene kunne få tiført mider og bestie/ kjøp den nødvendige infrastruktur hodepasser for 6- åringer etc. Når det gjeder håndtering av storbymider Sfd gjør det het omvendt. Reduserer fykeskommunenes innfytese og fytter det hee ti Vegdirektoratet. Hvorfor er det så vanskeig å a bompengefinansiering gå ti infrastruktur for koektivtransporten? VII Avsutning Fere rapporter tar opp hvordan regiona samferdse og koektivtransporten styrkes. KS fykeskommunenes fykeskommunenen. KS Administrativ statssekretær) på regionat nivå ska framtid 1994 styrke det ergionae nivå. Deer av vegkontorene over ti organisering av koektivtransporten 1992. ( regionae samferdseskontorer, forum. St.mednr37(1996/97) Forvatning og fordseing av oppgaver et speibide av samfunnsforhodene og poitisk prioritering ti enhver tid. For tiden en viss usikkerhet om håndtering av regionae samferdsessåørsmå og den okae og regionae koektivtrafikk. Utfa uvisst. 197 antok jeg i et innegg på NKS- konferanse at føgende fire forhod vie stå sentrat i den videre diskusjon: *Institusjonee forhod. Avkaring i forhod ti vegsektoren på regionat nivå. *Krav ti area og transportpanegging *Samordning av offentige betate transporter * Inntektsansvaret i okatransporten I 73,.,...1/L, a! =,, 4, &v Er disse punktene ike aktuee i dag? Det be foresått føgende annonse... 5
V TØI - kurset 4. nov 1997 Samferdsessjef Arid Bøhn Oppand Fykeskommune Samferdsesetatems roe i drift og panegging sett i forhod ti andre aktører. I Innedning Arbeidstitteen som er gitt for dette innegget - Samferdsesetatenes roe i drift og panegging i forhod ti andre aktører - gir etter min oppfatning fere innfasvinker. Arbeidstitteen gir dessuten muigheter for ettertanke vedrørende fykeskommunens håndtering av samferdsesspørsmå; herunder tiretteegging av koektivtibudet på regionat nivå. Hvordan har vi innrettet oss? Hvike virkemider er tatt i bruk, hvike ressurser er stit ti disposisjon, har vi utnyttet muighetene? De fykesvise samferdsesetatenekan snartmarkeresitt 20 årsjubieumog det kanvære a grunnti å se på de forventningersom i sin tid be stit og erfaringeneså angtnårdet gjeder driftog panegging. Med area- og transportpanegging på fykesnivå som dagens hovedtema, kunne det være fristende å hode seg ti dette. Jeg ska prøve å komme med noen synspunkter sett fra vårt ståsted. Area- og transport er et viktig eement i koektivtransporten. Når det gjeder gjennomføring, er kommunene og Statens vegvesen våre viktigste samarbeidspartnere. Jeg veger imidertid å starte med samferdsesetatenes deaktighet i utforming av regiona samferdsespoitikk på fykesnivå og vårt ansvar for å tiretteegge et best muig okat og regionat koektivtibud. Når jeg sier deaktighet, så er det kart at fere andre aktører- ikke minst Statens Vegvesen, også er en viktig administrativ premissgiver ved utformingen av den regionae samferdsespoitikk. Når det sties spørsmå om roe i forhod ti andre aktører, bir det naturig nok fort en diskusjon om oppgaver, organisering, arbeidsfordeing, prioritering og fordeing av ressurser. I koektivtransporten er vi fustendig avhengig av å samarbeide med en rekke uike aktører; uike statige og kommunae myndigheter,privateog offentige virksomheter,interesseorganisasjoner,våre poitiske foresatte, brukergrupper som har krav på tiretteagt transportog brukergrupper som ikke har tigang ti privatbi. Det er ikke tvi om at både roe og kontakt med de uike aktører har endret seg over tid. Dagens situasjon er et resutat av tidigere vag og prioriteringer. Jeg har vært med så vidt enge at jeg fikk med arbeidet med å egge fram en samet pan for samferdsessektoren;norsk Samferdsespanimidten av 1970- årenepå TØI. Det videre arbeidmed utarbeidese av fykesvise samferdsespaner som i stor grad be edet av de fykeskommunae samferdsesetatene.i dette arbeidettok vi opp forutenkoektivtransportog rutegåendetransport,også muighetene for å samordne og trekke opp en fees strategi for veg, post, jernbane, uftfart osv. Samferdsespaneggingeni midtenav 190- årenefokusertesterkerepå oppgaveområderhvor fykeskommunenehaddedefinerteansvarsoppgaverog i tiegg egne virkemiderfor å gjennomføre titak. Roe, samarbeidog oppgavedeing ikke minsti forhodti vegsektorenvar sentraetema i forbindese med norsk samferdsespan og opprettese av de regionae samferdsesforvatninger i 1979. Den samme type diskusjon fikk vi i sterk grad også på midten av 0- årene, men da i første rekke roe og oppgavedeing meom den regionae samferdsesforvatningog ruteseskapenenårdet gjederansvar for panegging og rutedrift. 1