Gode råd. Kommunal planstrategi og rullerende kommuneplanlegging i Nordland

Transkript

1 Gode råd Kommuna panstrategi og ruerende kommunepanegging i Nordand 1

2 Innhod 10 gode råd for god kommunepanegging God og ruerende kommunepanegging Kommunepanegging tipasset utfordringene i Nordand Det kommunae pansystemet Kommuna panstrategi Kommunepanens samfunnsde Fra samfunnsde ti handingsde med økonomipan Kommunepanprosessen Kommunepanens areade Nasjonae forventninger Sentrae begreper

3 10 råd for god kommunepanegging Kommunepaneggingen må inngå i et ruerende pansystem som må være kjent og forankret både poitisk og administrativt i kommunen. Paneggingen må ikke bi for kompisert og tipasses behovet i kommunen. Kommuna panstrategi er et verktøy for det nye kommunestyret for å vurdere kommunens utfordringer og panbehov i vagperioden. I panstrategien ska kommunestyret bestemme om kommunepanen med samfunnsde og areade ska revideres eer videreføres uten endringer. Panstrategien ska være vedtatt innen ett år etter at kommunestyret er konstituert. Kommunepanens samfunnsde er kommunens viktigste overordnede pan. Samfunnsdeen må gi en kar retning og ha tydeige satsingsområder. Bestemmer kommunestyret at samfunnsdeen ska revideres, bør revisjonen være gjennomført i øpet av de første havannet år av kommunestyreperioden. Kommunepanens handingsde og økonomipanen etter kommuneoven bør sås sammen. Det er viktig at de strategiske vagene og satsingsområdene i samfunnsdeen syniggjøres i dette dokumentet. Det må være muig å se hvordan prioriteringer i samfunnsdeen er fugt opp når en eser handingsde med økonomipan. Det ska ikke være konkrete titak i samfunnsdeen. Titak utvikes i hovedsak gjennom tema- og fagpaner. Titak må kostnadsberegnes for videre innarbeiding i handingsde med økonomipan. Paner med titak som har økonomiske konsekvenser kan ikke gjennomføres før de er gitt prioritet her. Kommunen bør kritisk vurdere hvike tema- og fagpaner det er behov for, og hvike som trenger poitisk behanding. Kommunepanens areade ska fastegge hovedtrekkene i kommunens areabruk. Areadeen bør bygge på føringer kommunestyret har agt i samfunnsdeen. Gode rutiner for rapportering og evauering er viktig for en effektiv kommunepanegging. Kommunestyret er ansvarig for kommunens overordnede panegging og kommunens økonomi. Kommunens administrasjonssjef må samordne og vise kobingen meom samfunnsde og handingsde med økonomipan. 3

4 1. God kommunepanegging Kommunepanen er kommunenes viktigste verktøy for å egge ti rette for ønsket samfunnsutviking, areaforvatning og tjenesteproduksjon. I den nye pan- og bygningsoven har kommunepaneggingen bitt tydeigere med større vekt på god kobing meom kommunepan og økonomipan. Paneggingen ska bi bedre, enkere og mer tipasset de uike kommunenes behov. Kommunepaneggingen må være aktue og tipasset samfunnsutfordringene kommunen står over for. Mange forhod kan endre seg raskt, som for eksempe kommunens økonomi, situasjonen for næringsivet, befokningens behov for tjenester og kommunens areautfordringer. Det sier seg sev at disse utfordringene ikke kan møtes med en kommunepan som bare revideres en sjeden gang. Enke og ruerende Ruerende kommunepanegging er en viktig de av demokratiet. Det nye kommunestyret må få anedning ti å gå gjennom gjedende kommunepan og vurdere om det er behov for revisjon av panen. Vurderingene ska gjøres i ys av de utfordringene kommunen har og den poitikken det nye kommunestyret ønsker å føre. Denne fireårige gjennomgangen av kommunepanen er nettopp intensjonen med den kommunae panstrategien i ny pan- og bygningsov. Har kommunestyret bestemt at kommunepanen ska revideres må panprosessen ikke ta for ang tid. Dette gjeder spesiet samfunnsdeen. For å få dette ti må panarbeidet ikke gjøres for kompisert eer omfattende, men tipasses kommunens behov. Kommunepaneggingen er ikke en tvangstrøye som hindrer kommunestyret i å gjøre andre vag når nye behov eer initiativ tisier det. Tvert imot, et godt ruerende pansystem kan sette kommunen bedre i stand ti å gjennomføre endring eer hande raskt dersom behovet tisier det Kommunepan Kommunen ska ha en samet kommunepan som omfatter samfunnsde med handingsde og areade. Kommunepanen ska ivareta både kommunae, regionae og nasjonae må, interesser og oppgaver, og bør omfatte ae viktige må og oppgaver i kommunen. Den ska ta utgangspunkt i den kommunae panstrategien og egge retningsinjer og påegg fra statige og regionae myndigheter ti grunn. Det kan utarbeides kommunedepan for bestemte områder, temaer eer virksomhetsområder. Kommunepanen ska ha en handingsde som angir hvordan panen ska føges. 4

5 Kommuna panstrategi Fireårig ruering Revisjon etter avkaring av behov i panstrategi Årig ruering Kommunepan SAMFUNNSDEL Kommunepan AREALDEL Handingsde med økonomipan Årsbudsjett Kommunedepan samfunnstema Kommunedepan area Årsmeding Regnskap Tertiarapporter Arbeidsprogram Fag- og temapaner Årshjuet og fireårshjuet Skjematisk framstiing av fireårshjuet og årshjuet i det kommunae pansystemet. Kide: T-1494 I et ruerende kommunat pansystem vi det øpe to «panhju» årshjuet og fireårshjuet. Hvert fjerde år tar kommunestyret stiing ti om kommunepanen ska revideres. Denne rueringen av kommunepanen kaes ofte fireårshjuet. Den kommunae panstrategien utgjør derved navet i det fireårige panhjuet. I tiegg øper årshjuet med årig ruering av handingsde med økonomipan, årsbudsjett og årsmeding/regnskap. Kort sagt! akommunepaneggingen må være ruerende, og være en de av et pansystem som er forankret i kommunens organisasjon. ai den kommunae panstrategien vedtar kommunestyret om kommunepanen med samfunnsde og areade ska revideres het eer devis, eer videreføres som den er. 5 akommunepanens samfunnsde bør være revidert i øpet av første havannet året av kommunestyreperioden dersom det nye kommunestyret mener den bør revideres. Panen bør være kort med tydeige satsingsområder.

6 2. Kommunepanegging tipasset utfordringene i Nordand Kommunepaneggingen må tipasses kommunens utfordringer. Sev om kommunepanen med samfunnsde og areade ska ha et angsiktig perspektiv, må den være aktue i forhod ti kommunens utfordringer sik de oppeves i dag. Mange kommuner i Nordand oppever endringer i befokningssammensetningen med fere edre og befokningsnedgang. Samtidig har noen kommuner vekstutfordringer. Muighetene for å styrke befokningsutvikingen og tiretteegge for næringsutviking, er viktige utfordringer i ae nordandskommunene. Også kommunenes evne ti å evere tjenester med god kvaitet ti innbyggerne og boigpoitikk er framhevet som utfordrende. Noen samfunnsutfordringer berører ikke en kommune aene, men har regionae perspektiv. Samferdse, kystsoneforvatning, fees bo- og arbeidsmarkedsregioner, næringsutviking og omdømmebygging er eksemper på dette. Interkommunat samarbeid Mange panutfordringer på pansiden går på tvers av kommunegrensene. Fees pansamarbeid kan i sike tifeer gi et bedre resutat enn om kommunene panegger hver for seg. Et moment i denne sammenheng er også at pankompetanse og kapasitet kan være en kritisk faktor i en de kommuner. Fere kommuner har gått sammen om å utarbeide panstrategier og eers samarbeid om kommunepanegging. Tematisk samarbeides det om kystsonepanegging og panegging for sjøreaterte næringer, vannforvatning, samfunnssikkerhet, og kima- og energipanegging. En mode for mer varig samarbeid om panegging kan for eksempe være vertskommunesamarbeid. Pan- og bygningsoven har bestemmeser om interkommunat samarbeid i kapitte 9. Det er opp ti kommunene sev å avgjøre om disse bestemmesene ska brukes når det samarbeides om panoppgaver. Regionat panforum Panforum ska være en møtepass for å karegge statige, regionae og kommunae interesser i arbeidet med regionae og kommunae paner. Interessene ska søkes samordnet, jf. Pan- og bygningsoven 5-3. Kommunene oppfordres ti å ta kontakt med fykeskommunen i god tid, for å avtae tid i regionat panforum. På igger møtepan, invitasjon og saksister. 6

7 Forhodet meom oka og regiona panegging Samtidig som kommunene utarbeider sin panstrategi, ska fykeskommunen utarbeide regiona panstrategi. Dette er ikke en pan, men en strategi for hvike regionae paner fykeskommunen ska utarbeide i fykestingsperioden. I og med at disse prosessene øper samtidig, er det viktig å få ti en god samordning for å få ti en fees forståese av regionae utfordringer og panbehov i fyket. For denne vagperioden er dette søkt øst ved en bred prosess knyttet ti utarbeidesen av regiona panstrategi inkudert et eget kunnskapsgrunnag, høringer og samingene i forbindese med utarbeidese av denne veiederen. Regiona panstrategi for Nordand , be vedtatt av fykestinget i juni Denne viser sentrae utfordringer og muigheter knyttet ti regiona utviking i Nordand, og gir også en oversikt over nye regionae paner, hvike paner som er under utarbeidese og hvike som er panagt iverksatt i inneværende panperiode. Fykestinget har bant annet vedtatt at det ska utarbeides en ny hehetig fykespan for Nordand, og at det i arbeidet med regiona utviking og i videre panegging særig ska fokuseres på tre temaer: Livskvaitet Livskraftige okasamfunn og regioner Verdiskaping og kompetanse Ti den nye fykespanen vi det å bi også bi utarbeidet nye areapoitiske retningsinjer, som vi bi førende for areabruk i fyket. Dersom det utarbeides regionae panbestemmeser i forbindese med fykespanen, vi disse være juridisk bindende i en periode på innti ti år. Anayser, regionae paner og regiona panstrategi finnes tigjengeig på Kort sagt! amange kommuner har behov for styrket befokningsutviking og vekst i næringsivet. Fykeskommunen som regiona panmyndighet Panforum ska være en møtepass for å karegge statige, regionae og kommunae interesser i arbeidet med regionae og kommunae paner. Interessene ska søkes samordnet, jf. Pan- og bygningsoven 5-3. Kommunene oppfordres ti å ta kontakt med fykeskommunen i god tid, for å avtae tid i regionat panforum. På igger møtepan, invitasjon og saksister. 7 abefokningsnedgang og endringer i befokningssammensetning med økt anta edre setter nye krav ti den kommunae tjenesteytingen. ai enkete kommuner er det vekstutfordringer og utbyggingspress. amange på boiger både for eie og eie er en gjennomgående utfordring i mange kommuner, med et tydeig behov for en aktiv kommuna boigpoitikk. anordands sju regioner har fere fees utfordringer og behov som er egnet for interkommunat samarbeid. Samferdse Boig- og tettstedsutviking i fees boig og arbeidsmarkedsregioner Næringsutviking Kystsone og vannforvatning Samfunnssikkerhet Kima og energi Samarbeid om kommunepanegging

8 3. Det kommunae pansystemet Kommuna panstrategi Behovet for paner i kommunestyreperioden Kommunepanens samfunnsde Visjon og satsingsområder Eventuee kommunedepaner for samfunnstema. Kommunepanens areade Hovedtrekkene i kommunens areabruk Fag- og temapaner Handingsde med økonomipan Prioriteringer og tideing av ressurser Oppføging av satsingsområder i kommunepanen Handingsmå og prioriteringer av titak i kommunens virksomheter Fordeing av driftsbudsjett og investeringer Eventuee kommunedepaner for areaer. Kommunepanen består av samfunnsde, areade og handingsde med økonomipan. Det kan ages kommunedepaner for samfunnstema og for deer av kommunene areaer. I den kommunae panstrategien tar kommunestyret stiing ti om kommunepanen ska revideres eer ikke, og om det er andre viktige panoppgaver som ska prioriteres i kommunestyreperioden. 8

9 For å få et enket og godt kommunat pansystem må det være en sammenheng meom kommunens uike paner. Fra samfunnsdeen via fag- og temapaner ti handingsde med økonomipan. Fag- og temapaner utgjør et stort panvoum i kommunene. Med fag- og temapaner menes for eksempe hovedpan for vann og avøp, skoebrukspan eer rusmiddepoitisk handingspan. Noen av disse panene er ovpåagte, andre veger kommunen å age sev. Ikke ae trenger poitisk behanding. regene i pan- og bygningsoven. Et eksempe er kommunedepan for fysisk aktivitet og naturoppeveser, som er nødvendig for at kommunen kan få statige tiskuddsmider. Kommunedepanene ska etter 11-2 i pan- og bygningsoven ha en handingsde som ska rueres årig. Handingsdeen i kommunedepaner bør egges inn i kommunens samede handingsde med økonomipan. Det er her de reee økonomiske prioriteringene gjøres. En kommunedepan for samfunnstema (også kat tematisk kommunedepan) er i praksis en temapan som behandes etter Arbeidsdeingen i det kommunae pansystemet Panene i det kommunae pansystemet må ha en god funksjon i forhod ti hverandre. I oversikten nedenfor er det vist hviken funksjon de uike panene har. Kommunepan Kommunedepan Fag- og temapaner Handingsde med økonomipan Visjon og satsingsområder Eventue utdyping av kommunepanen Konkretisering Prioriteringer og tideing av ressurser PBL 11 PBL 11 PBL 11 og KL 44 Visjon Satsingsområder Hovedtrekk areabruk Samfunnstema Area- for en de av kommunen Hovedmå og demå for område/tema Forsag ti titak PBL viser ti pan- og bygningsoven, og KL viser ti kommuneoven. I tiegg ti panene vist i oversikten ages det virksomhetspaner som vedtas administrativt og er nært knyttet opp mot årsbudsjettet. Oppføging av satsingsområder i samfunnsdeen Sortering og prioritering av titak fra fag- og temapaner og eventuee kommunedepaner Fordeing av driftsbudsjett og investeringer i fireårsperioden 9

10 4. Kommuna panstrategi Det nye kommunestyret ska i øpet av det første året av vagperioden vedta kommuna panstrategi. I panstrategien ska det tas stiing ti om kommunepanens samfunnsde og areade ska revideres het eer devis, eer om gjedende pan ska videreføres. Vedtaket ska gjøres med bakgrunn i de utfordringene kommunen har som samfunn og organisasjon, og hviken poitikk det nye kommunestyret ønsker å føre. I tiegg kan kommunen ta opp andre panoppgaver som ska prioriteres i vagperioden. Det er dette dokumentet som er kommuna panstrategi etter 10-1 i pan- og bygningsoven. For kommuner som ikke har samfunnsde, vi det være naturig at behovet for ny samfunnsde settes på dagsorden i panstrategien. Momenter innhod kommuna panstrategi Kort sagt! Om kommuna panstrategi og kommunens pansystem Overordnede føringer som har betydning for kommunens panbehov Utvikingstrekk og kommunens utfordringer Erfaringer med gjedende kommune pan Vurdering av panbehovet i vagperioden Revisjon av kommunepanen eer ikke Prioritering av andre panoppgaver ai panstrategien tar kommunestyret stiing ti om kommunepanen ska revideres he eer devis, eer videreføres som den er. apanstrategien ska vedtas innen ett år etter at kommunestyret er konstituert. apanstrategien er ikke en pan, men en avkaring av kommunens panbehov med bakgrunn i hvike paner og utfordringer kommunen har. anye må og strategier for kommunen vedtas i kommunepanen og ikke i panstrategien. akommunen kan også ta stiing ti andre panoppgaver som ska prioriteres i vagperioden. Hvike overordnede paner har kommunen og hva er erfaringene med dem? Panstrategiarbeidet er det en god anedning ti å sette nye fokevagte inn i kommunens panverk. Det er også en anedning ti å gå gjennom erfaringene med kommunens gjedende overordnede paner. Hva er erfaringene med den gjedende samfunnsdeen og areadeen? Har kommunen andre overordnede paner som ikke fungerer godt i forhod ti kommunepanen, for eksempe strategisk næringspan? Har kommunen for mange tematiske kommunedepaner? 10 Disse vurderingene kan gjøres på enke måte av administrasjonen, eer som evaueringer som favner erfaringer fra både fokevagt og administrativt nivå. Uansett vi erfaringene med gjedende paner gi et viktig grunnag for å vurdere revisjonsbehovet for kommunepanen, og hva som bør vektegges når den ska revideres.

11 Vurdering av kommunens utfordringer Det ska foreigge en oversikt over kommunens viktigste utfordringer som grunnag for vurdering av panbehovet i panstrategien. Noen kommuner veger å gjøre dette som en enke oversikt i panstrategien. Andre kommuner ager større utfordringsdokument som også brukes i kommunepaneggingen videre. Her veger kommunen det som passer best. Det viktigste er at kommunens sentrae utfordringer kommer fram, og at en husker på at dette i første rekke ska danne grunnag for å diskutere panbehovet i vagperioden. Aktuee tema for å beskrive kommunens utfordringer er: Befokningsutviking og befokningssammensetning Levekår Næringsutviking og syssesetting Areautfordringer Mijø og kima Nye nasjonae eer regionae føringer som kan ha særig betydning for kommunens vurdering av panbehovene. Fykeskommunen og Fykesmannen kan bidra med underag ti kommunens vurderinger av utfordringer. Kommunesektorens organisasjon (KS) har også egne nettsider der det kan hentes ut nøkkeinformasjon. Andre viktige panoppgaver kommunen ska prioritere i kommunestyreperioden I panstrategien kan kommunen også ta stiing ti andre viktige panoppgaver som bør prioriteres i kommunestyreperioden. Dette egges inn som en prioritert oversikt i panstrategien. Endeig tideing av ressurser ti panegging skjer gjennom den årige rueringen av handingsde med økonomipan. Kort sagt! ai panstrategien eer som underag ti den, ska det være en vurdering av kommunens utfordringer. Denne vurderingen kan gjøres enke eer mer omfattende at etter kommunens behov. apanstrategien ska ikke egges ut ti høring og offentig ettersyn, men gjøres kjent (for eksempe på kommunens nettsider) i 30 dager før kommunestyret vedtar den. adet ska egges ti rette for nødvendig samarbeid med nabokommuner og berørte myndigheter. 11 amange kommuner har vagt å gi en oversikt over kommunens samede panbehov i vagperioden.

12 12

13 Eksempe på oversikt over paner kommunen ska prioritere i vagperioden. Panprogrammet for kommunepanrevisjon og panstrategien kan sås sammen Om kommunen ønsker det kan panprogrammet for en eventue kommunepanrevisjon sås sammen med den kommunae panstrategien. Dette er hjemet i 10-1 i pan- og bygningsoven. Når dokumentene sås sammen må panstrategien føge prosessregene ti panprogrammet med seks ukers høring og offentig ettersyn. I tiegg må kommunestyret ved behandingen gjøre to vedtak: Vedta panstrategien etter Fastsette panprogrammet for kommune panrevisjonen etter Ved å så dokumentene sammen vi en kunne spare noe tid i panprosessen. På den andre siden kan det bi vanskeigere for innbyggere og andre og forstå hva panstrategien er. Begrepet panstrategi er ikke sevforkarende for hva dette dokumentet omfatter. Sått sammen med panprogrammet må derfor innhodet forkares godt. Da kan det være en bedre øsning å ha to dokumenter og behande dem paraet. 13

14 14

15 5. Kommunepanens samfunnsde Kommunepanens samfunnsde er kommunens viktigste overordnede pan. Samfunnsdeen er mer enn et styringsdokument. Den er med å definere og formide kommunens identitet og hvor en vi. Mange kommuner har derfor agt vekt på en bred diskusjon om kommunens visjon som nedfees i samfunnsdeen. Dersom kommunestyret mener samfunnsdeen ska revideres bør det skje i øpet av det første havannet år etter at kommunestyret er konstituert. Det har ingen hensikt å trekke arbeidet med revisjonen ut over fere år sik at den knapt bir vedtatt før et nytt kommunestyre titrer. Samfunnsdeens viktigste oppgave er å peke ut kommunens satsingsområder de kommende årene. Perspektivet i samfunnsdeen må være angsiktig, men satsingsområder med må og strategier må være utformet på en måte som gjør at de gir føringer for arbeide i virksomhetene, og for arbeide med handingsde med økonomipan. Det ska ikke være titak i kommunepanens samfunnsde. Titak utvikes i første rekke gjennom fag- og temapaner, de må kostnadssettes, og innarbeides i handingsde med økonomipan for prioritering. Mange har stit spørsmå om hvordan samfunnsdeen kan utformes for å sikre at den bir fugt opp i kommunens øvrige panegging og økonomipan. Mye av dette dreier seg ikke om samfunnsdeen som pandokument, men hvordan kommunens edese føger opp de vedtatte satsingsområdene, og synigjør oppføgingen i handingsde med økonomipan. I samfunnsdeen bør det etter ny panog bygningsov også gis føringer for kommunens areapoitikk. Her kan kommunestyret gi utrykk for ønsket utbyggingspoitikk og gi føringer for arbeidet med kommunepanens areade og annen areapanegging. Kort sagt! asamfunnsdeen er en strategisk pan som bør peke ut kommunens satsingsområder. Hva ska gis særig oppmerksomhet og ressurser de kommende årene? ai samfunnsdeen kan det også egges føringer for kommunens utbyggingspoitikk. apandokumentet bør være kort med tydeige poitiske føringer. Vega kommunes visjon i samfunnsdeen fra akommunestyret har ansvaret for at kommunen har en samfunnsde med tydeige føringer for kommunens utviking og virksomhet.

16 6. Fra samfunnsde ti handingsde med økonomipan En veykket kommunepoitikk er avhengig av en god sammenheng meom poitikk og økonomi. God økonomistyring gir økt poitisk handingsrom, både på kort og ang sikt. Samtidig trenger økonomistyringen kare poitiske føringer for hva som er kommunestyrets satsingsområder og hovedstrategier. Disse føringene egges i kommunepanens samfunnsde. I kommunepanens samfunnsde tas kommunens situasjon og de angsiktige samfunnstrendene opp ti diskusjon. Som for eksempe utvikingstrekk knyttet ti befokning, næringsiv, innbyggernes forventninger ti kommunens tjenester, skoe, boigpoitikk og mijøutfordringer. Dette er også forhod som har stor betydning for kommunens økonomiske situasjon og økonomipanegging. I et godt kommunat pansystem gir samfunnsdeen føringer for arbeidet med handingsde med økonomipanen. Gjør den ikke det, mister samfunnsdeen mye av sin funksjon. Kommunepan Økonomipan Årsbudsjett Årsregnskap Hva ønsker man Hvordan ska man få det ti på ang sikt Hvordan ska man få det ti på kort sikt Hva har man faktisk oppnådd Kommunepanens handingsde og økonomipanen bør sås sammen Kommunepanen ska etter 11-1 ha en handingsde som angir hvordan panen ska føges opp de fire påføgende år eer mer, og revideres årig. Økonomipanen etter kommuneovens 44 kan inngå i handingsdeen. De feste kommunene som har utviket et godt pansystem har gjort dette. I handingsdeen med økonomipan bør det gis en beskrivese av hvordan føringer i samfunnsdeen føges opp Er handingsdeen kobet sammen med økonomipan bir det generet ettere å forstå økonomipanen. 16

17 Samfunnsdeen må ha en kobing ti økonomipanen Aerede når arbeidet med samfunnsdeen begynner bør det tenkes gjennom hvordan den ska kobes ti handingsde med økonomipan. Handingsdeen ti kommunepanen og økonomipanen bør sås sammen. Mavik kommunes handingspan med økonomipan. Måter å knytte samfunnsdeen og handingsde med økonomipan sammen Mange kommuner har arbeidet mye med å få ti en god sammenheng meom samfunnsdeen og den årige rueringen av handingsde med økonomipan. Det er noen viktige prinsipper som går igjen for de som ykkes: Kommunens administrative edese er opptatt av at det ska være en sammenheng. Samfunnsdeen har tydeige satsingsområder og er aktue (revidert etter behov). Satsingsområdene i samfunnsdeen føges opp og syniggjøres i handingsde med økonomipan. Enten ved at det under tjenesteområdene syniggjøres hvordan samfunnsdeens satsingsområder føges opp med titak og aktiviteter, eer ved at handingsdeen bygges opp etter satsingsområdene i samfunnsdeen. Forsag ti handingsde med økonomipan ska gjøres offentig i minst 30 dager før kommunestyrets behanding. Det er 14 dager enger enn om økonomipanen egges ut aene. Syniggjør hvordan samfunnsdeen føges opp Nedenfor er et par eksemper på hvordan samfunnsdeen syniggjøres og føges opp i handingsde med økonomipan (utdrag): 17

18 7. Kommunepanprosessen Panprogram Panforsag Kommunepan Høring og offentig ettersyn i seks uker før fastsetting i kommunestyret. Panprosess i henhod ti fastsatt panprogram. Høring og offentig ettersyn i seks uker. Bearbeiding og behanding. Vedtak i kommunestyret. Kunngjøring. Varse oppstart kommunepanarbeid. De formee hovedtrinnene i en kommunepanprosess. En stor de av panarbeidet vi skje meom panprogrammet er fastsatt og et panforsag behandes og egges ut ti høring og offentig ettersyn. Panprogrammet fastegger hvordan kommunepanp Ae kommunepanprosesser ska som første de av panprosessen ha et panprogram som redegjør for hvordan panarbeidet ska gjennomføres. Panprogrammet ska egges ut ti høring og offentig ettersyn i seks uker før det fastsettes av kommunestyret. Gjennom høringen av panprogrammet bir befokning, organisasjoner og berørte myndigheter informert om hva panarbeidet vi dreie seg om. Samtidig kan det gis tibakemedinger ti kommunen om viktige forutsetninger kommunen må ta hensyn ti, spørsmå som bør tas opp, og særskite utredninger som bør gjennomføres. Det er kommunen sev som fastsetter innhodet i panprogrammet. Panprogrammet ska egges ti grunn for gjennomføringen av panarbeidet. Det er ikeve ikke nødvendig å age et nytt panprogram om panprosessen skue kreve at innhodet i panarbeidet endres. Innhodet i et panprogram for en kommunepanrevisjon omfatter vanigvis: Om bakgrunnen og formået med kommunepanrevisjonen Forutsetninger for panarbeidet, herunder føringer fra kommuna panstrategi 18

19 Tidsbruk og medvirkning i panprosessene Det er viktig at panprosessene ikke tar for ang tid. For ange panprosesser vi gjøre det vanskeig å ha et ruerende pansystem i kommunen. Det er heer ikke gitt at en ang panprosess gir bedre poitisk forankring og medvirkning. I tiegg kan ange panprosesser trøtte ut aktørene. Bruk høringsperiodene ti medvirkning Ae kommunepanprosesser har krav ti to høringer. En for panprogrammet på minst seks uker, og en når panen egges ut ti høring og offentig ettersyn på minst seks uker. Høringene krever prosesstid, men er også viktige arenaer for medvirkning og samhanding. Det offentige ettersynet av panforsag bør brukes ti å utvike innhodet i panen. For å få det ti må ikke panen betraktes som ferdig når den egges ut ti høring. Legg opp ti medvirkning om tema det er muig å påvirke Medvirkning fra befokning, næringsiv og organisasjoner er viktig, men må tipasses panoppgaven. Hva er det reevant å medvirke om? Ofte igger mye fast i en kommune, for eksempe utgifter ti ovpåagte yteser, eksisterende areabruk, statige føringer osv. Medvirkning bør rettes mot tema kommunen i stor grad kan påvirke gjennom egen panegging. Dette kan være tema som kommunens visjon, boigpoitikk, areabruk, tiretteeggingsroe for næringsivet, okasamfunnsutviking mv. Det er i ae panprosesser viktig å kargjøre hva som igger fast og som panarbeidet ikke ska ta opp. Det er også viktig å være tydeig på at kommunestyret har et hehetsansvar og må avveie uike hensyn mot hverandre. rosessen ska gjennomføres Hovedtema panarbeidet ska ta opp for samfunnsdeen Hovedtema panarbeidet ska ta opp for areadeen Organisering av panarbeidet, medvirkning og framdrift. Behovet for utredninger Det er ikke nødvendig å age et detajert utredningsprogram for konsekvensutredning av areadeen i panprogrammet. Ofte er ikke aternativ eer areaendringer i den nye areadeen karagt når panprogrammet fastsettes. Mange kommuner veger derfor bare å gi en oversikt over hvike hovedtema konsekvensutredningen vi omfatte. 19 Nærmere informasjon om konsekvensutredning av kommunepanens areade finnes i veiederen T-1493 fra Mijøverndepartementet. Kort sagt! aae kommunepanprosesser ska startes opp med et panprogram (også om samfunnsdeen utarbeides aene). ai panprogrammet trekkes det opp forutsetninger for panarbeidet og hvordan panarbeidet ska gjennomføres. aruerende kommunepanegging krever at panprosessene ikke tar for ang tid. Kommunestyret bør fastsette et tidspunkt for når samfunnsdeen ska være revidert.

20 8. Kommunepanens areade Kommunepanens areade består av pankart for hee kommunen, og kommunedepaner for deer av kommunen som trenger særige areaavkaringer. Kommunepanens areade vedtas med rettsig bindende virkning. Det er viktig at areadeen hodes på et overordnet nivå og sees i sammenheng med føringer i samfunnsdeen. I samfunnsdeen kan det gis uttrykk for hva kommunen vi i areapoitikken, uten å måtte forhode seg ti areadeens rettsvirkninger direkte. Mange kommuner veger derfor å vedta samfunnsdeen før revisjonen av areadeen suttføres når kommunepanen revideres samet. Har kommunen behov for revisjon av areadeen for bare en de av kommunen (for eksempe for et tettsted), kan kommunedepan brukes som verktøy. Den nye pan- og bygningsoven har innført områdereguering som ny pantype. Områdereguering kan brukes som aternativ ti kommunedepan. Den gir grunneiere og berørte bedre rettsikkerhet (varsing ved brev når panarbeidet startes opp og kageadgang). Utredningskravene og krav ti detajering av panøsninger vi på den andre siden være høyere, og gjøre panarbeidet mer ressurskrevende. For kommuner med svært ite byggeaktivitet for eksempe knyttet ti spredt boigbygging, kan føringer i samfunnsdeen i kombinasjon med grundig enketsaksbehanding være en øsning som bør diskuteres med berørte myndigheter. I en de pansituasjoner kan dette være en bedre øsning framfor å egge ut store områderder det åpnes for spredt utbygging. For å unngå konfikter og mange innsigeser er det viktig at kommunen gjennom samhandingen med berørte myndigheter avkarer hvike nasjonae og vesentig regionae interesser kommunen må ta hensyn ti i panarbeidet. Dette kan også være nyttig informasjon ti grunneiere og andre som ønsker å komme med areainnspi ti areadeen. Innsigese og det okae sevstyret Innsigese innebærer at kommunen ikke kan vedta kommunepanens areade eer regueringspan med endeig rettsvirkning. Derfor er det viktig at kommunen vurderer nasjonae og vesentige regionae interesser i areapaneggingen. Samtidig må berørte myndigheter ikke misbruke innsigese som virkemidde. Hovedregeen er at det må være syniggjort og begrunnet konfikt med nasjona eer vesentig regiona interesse før det kan fremmes innsigese. Kommunestyret har som panmyndighet et viktig ansvar for å vurdere areainnspi fra grunneiere og andre også i forhod ti nasjonae og vesentig regiona interesser før areapan egges ut ti høring og offentig ettersyn. Det kommunae sevstyret er ikke tjent med at denne vurderingen gjøres av berørte myndigheter gjennom bruk av innsigese. Det kan bare fremmes innsigese ti kommunepanens areade, kommunedepaner for areaer og regueringspaner. Det kan ikke fremmes innsigese ti kommuna panstrategi eer kommunepanens samfunnsde. 20

21 11-5 Kommunepanens areade Kommunen ska ha en areapan for hee kommunen (kommunepanens areade) som viser sammenhengen meom framtidig samfunnsutviking og areabruk. Det kan utarbeides areapaner for deer av kommunens område. Kommunepanens areade ska angi hovedtrekkene i areadisponeringen og rammer og betingeser for hvike nye titak og ny areabruk som kan settes i verk, samt hvike viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av areaene. Kommunepanens samfunnsde Kommunepanens areade Kommunedepan Områdereguering Byggesak Gjennomføring av titak Detajreguering Figuren viser uike veier fra kommunepanen ti gjennomføring av byggetitak. Utsnitt av kommunepanens areade for Fauske kommune. Hovedtrinn i panprosessen for kommunepanens areade. 21 Kide: T-1491 og Bodø kommune. Kort sagt! aareadeen ska vise hovedtrekkene i kommunens areabruk. Den bør ikke gjøres for detajert. ai samfunnsdeen kan det egges føringer for kommunens utbyggingspoitikk og areadeen bør bygge på disse aae er tjent med at nasjonae og vesentige regionae interesser bir karagt så tidig som muig i areapanprosessene.

22 Øverst. Tegningen er aget av Aase Erikstad Kristiansen, Østbyen skoe, som en de av prosjektet «Miniarkitektene». Ti høyre. Panarbeid i Leif Aunes vei barnehage. Foto: Linn Johnsen 22

23 9. Nasjonae forventninger Kommunene har et svært omfattende sett av statige føringer og påegg og ta hensyn ti i sin panegging. For å gjøre det enkere for kommunene å forhode seg ti dette, og fremme en bærekraftig utviking ska Kongen etter 6-1 i Pan- og bygningsoven hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonae forventninger ti regiona og kommuna panegging. De første nasjonae forventningene be vedtatt ved kongeig resousjon 24. juni 2011 og fokuserer på kima og energi, by- og tettstedsutviking, samferdse og infrastruktur, verdiskaping og næringsutviking, natur - kuturmijø og andskap samt hese, ivskvaitet og oppvekstmijø. I forhod ti kommunenes panegging gir forventningene i første rekke en oversikt over hensyn og interesser kommunene må forhode seg ti i paneggingen. Veiederen Nasjonae forventninger, utgitt i Oversikt over statens forventninger ti paneggingen De nasjonae forventningene gir en oversikt over de viktigste statige forventningene ti den kommunae paneggingen I Nordand egger Fykesmannen vekt på føgende prioriterte områder: Kommunene må ha et fungerende pansystem. Kommuner som manger eer har en utdatert samfunnsde bør prioritere dette. Samfunnssikkerhet med hehetig ROS-anayse og overordnet beredskapspan. Karegge fokeheseutfordringene i kommunen. Vektegge jordvernet, kuturandskap og økt verdiskaping i andbruket Ta hensyn ti nye bestemmeser for bygging i strandsonen. Vekt på samordnet area- og transport med styrking av byer og tettsteder og redusere avhengigheten av bi. Barn- og unge og universe utforming. Interkommunat samarbeid etter behov knyttet ti kystsone, fjeområder, minerautvinning, bo og arbeidsregioner. 23

24 Sentrae begreper Kommunestyrets panoppgaver og panmyndighet Kommuna panstrategi Kommunepan Kommunepanens samfunnsde Kommunepanens areade Kommunedepan Kommunepanprosess Ruerende kommunepanegging Kommunestyret sev har edesen av den kommunae paneggingen og ska sørge for at pan- og bygningsovgivningen føges i kommunen. Kommunestyret ska vedta kommuna panstrategi, kommunepan og regueringspan. Kommunen organiserer arbeidet med den kommunae paneggingen og oppretter de utvag og treffer de titak som finnes nødvendig for gjennomføring av paneggingen. Kommunestyret ska sikre at kommunen har tigang ti nødvendig panfagig kompetanse. (Utdrag fra 3-3 i pan- og bygningsoven.) Dokument der det nye kommunestyret ut fra kommunens utfordringer tar stiing ti om kommunepanen ska revideres eer ikke, og om det er andre viktige panoppgaver som ska prioriteres i kommunestyreperioden. Kommunestyret ska vedta kommuna panstrategi senest ett år etter at det er konstituert. Nedfet som krav i 10-1 i pan- og bygningsoven. Ae kommuner ska ha en samet kommunepan som omfatter samfunnsde med handingsde og areade som dekker hee kommunens area. Nedfet som krav i 11-1 i pan- og bygningsoven. Kommunepanens samfunnsde trekker opp visjon og satsingsområder/hovedmå for kommunen som samfunn og organisasjon. Kommunen bestemmer sev hvordan samfunnsdeen ska utformes. Kommunepanens areade er en oversiktspan som viser hovedtrekkene i areabruk for hee kommunen og ska bestå av pankart, panbestemmeser og panbeskrivese. Areadeen vedtas med rettsvirkning, og er bindende for nye eer utvidese av eksisterende utbyggingstitak. Kommunedepan er en utdyping av kommunepanen for tema (samfunnsområder) eer en de av kommunens area. Eksempe på kommunedepan for tema er kommunedepan for fysisk aktivitet og naturoppeveser. Eksempe på kommunedepan for area er en kommunedepan for et tettsted. Kommunedepaner må behandes med de samme prosessregene som kommunepanen. Kommunedepaner for en de av kommunens area vedtas med rettsvirkning. En kommunepanprosess er en panprosess som føger prosessregene for kommunepanegging i pan- og bygningsoven. Kommunen må ha fugt disse prosessregene for å kunne vedta kommunepanen. Prosessregene er: Panoppstart ska varses. Det ska ages et panprogram som egges ut ti høring og offentig ettersyn i minst seks uker før kommunen fastsetter det. Forsag ti kommunepan ska egges ut ti høring og offentig ettersyn i minst seks uker. Vedtatt kommunepan ska kunngjøres. Ruerende kommunepanegging innebærer at hvert kommunestyre i begynnesen av kommunestyreperioden går gjennom den gjedende kommunepanen og tar stiing ti om den ska revideres eer ikke. Dette gjøres gjennom vedtaket av den kommunae panstrategien. Denne rueringen av kommunepanen kaes ofte fireårshjuet. I tiegg øper årshjuet med årig ruering av handingsde med økonomipan, årsbudsjett og årsmeding/regnskap og tertiarapporter. 24

25 Program for hvordan kommunepanprosessen ska gjennomføres, hvike forutsetninger som ska egges ti grunn for panarbeidet og hvike hovedspørsmå panarbeidet ska ta opp. Panprogrammet ska egges ut ti høring og offentig ettersyn i seks uker og fastsettes av kommunestyret. Kommunestyret kan deegere denne myndigheten etter kommuneovens reger. Kommunen bestemmer sev innhodet i panprogrammet. Panprogram Medvirkning innebærer at befokning, næringsiv og organisasjoner ska få anedning ti å komme med innspi og synspunkter når det utarbeides paner etter pan- og bygningsoven. Etter 5-1 i pan- og bygningsoven har ae som utarbeider og fremmer panforsag pikt ti å egge ti rette for medvirkning, særig for grupper som eers ikke så ett kommer ti orde i panprosesser som for eksempe barn og unge. Det er ikeve viktig å tipasse medvirkning ti panoppgaven sik at det ikke egges opp ti medvirkning om spørsmå det i reaiteten er vanskeig å medvirke om. Medvirkning Fag og temapaner omfatter paner som utarbeides innen kommunens tjenesteområder eer for særskite tema. Fag og temapaner er ikke paner etter pan- og bygningsoven og ska ikke behandes etter ovens prosessreger. Noen av panene er ovpåagte etter sektorover, mens andre veger kommunen å utarbeide sev. Eksempe på fag- og temapaner er pan for hese, rehabiitering og omsorg, pan for kvaitet i grunnskoeoppæringen, hovedpan vannforsyning og avøp og strategisk næringspan. Fag og temapaner Kommunepanen ska ha en handingsde som viser hvordan kommunepanens samfunnsde og andre paner føges opp med titak. Handingsdeen ska være innenfor kommunens økonomiske rammer. Mange kommuner sår sammen kommunepanens handingsde med økonomipanen og dette er også anbefat i denne veiederen. Kravet om handingsde er nedfet i 11-1 og 11-3 i pan- og bygningsoven. Handingsde Kommunestyret ska etter 44 i kommuneoven en gang i året vedta en ruerende økonomipan. Økonomipanen ska omfatte minst de fire neste budsjettår, omfatte hee kommunens virksomhet og gi en reaistisk oversikt over sannsynige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i panperioden. Økonomipan Interkommunat pansamarbeid innebærer at to eer fere kommuner samarbeider om panoppgaver. Aktuee samarbeidsområder er kystsonepanegging, energi og kimapanegging og samarbeid om kommunepanegging. Gjennom interkommunat pansamarbeid kan det øses panoppgaver som går på tvers av kommunegrensene, og kommunene kan utnytte fees kompetanse. Pan- og bygningsoven har egne bestemmeser om interkommunat pansamarbeid som kommunene kan bruke om det er ønskeig. Interkommunat pansamarbeid Fykestinget er regiona panmyndighet etter pan- og bygningsoven og ska vedta regiona panstrategi og regionae paner. Regiona panmyndighet Må som vedtas av fykestinget som panmyndighet. Vedtas gjennom regionae paner. Redegjør for viktige regionae utvikingstrekk og utfordringer og avkarer hvike spørsmå som ska tas opp gjennom regionae paner i fykestingsperioden. Ska vedtas av fykestinget senest ett år etter konstituering. Regionae må Regiona panstrategi 25

26 Regionat panforum Nasjonae må Nasjonae forventninger ti regiona og kommuna panegging Kommunenes ansvar Innsigese Møtepass for å karegge statige, regionae og kommunae interesser i arbeidet med regionae og kommunae paner. Administreres av fykeskommunen. Staten har gjennom stortingsmedinger og rundskriv agt en rekke nasjonae må for paneggingen i kommuner og fyker. Måene gjeder mange samfunnsområder, og kan for eksempe i areapaneggingen stå i konfikt med hverandre. Gir en oversikt over interesser og oppgaver regjeringen mener det er viktig at fykeskommunene og kommunene fokuserer på i paneggingen i denne kommune- og fykestingsperioden for å bidra ti gjennomføring av gjedende nasjona poitikk. Ska etter 6-1 i pan- og bygningsoven vedtas en gang hvert fjerde år. De første nasjonae forventningene be vedtatt ved kongeig resousjon 24. juni Kommunen har ansvar for å ivareta både okae, vesentig regionae og nasjonae hensyn og interesser i paneggingen. Dersom det i en areapan fremmet av kommunen er konfikt med nasjona eer vesentig regiona interesse, kan berørt statig myndighet eer fykeskommunen fremme innsigese. Innsigese innebærer at kommunen ikke kan vedta areapanen med endeig rettsvirkning. Innsigese kan fremmes ti kommunepanens areade (kommunedepan for area) eer regueringspan. 26

27 27

28 Fykesmannen i Nordand har sammen med Hegeand regionråd, Nordand fykeskommune og Kommunesektorens organisasjon invitert kommunene i Nordand ti et samarbeid om kommuna panstrategi og ruerende kommunepanegging. Formået har vært å etabere en ærings- og erfaringsarena for kommunepanegging og å sammenfatte resutatene i gode råd tipasset behovet i Nordand. Den nye pan- og bygningsoven har fere grep for å gjøre kommunepaneggingen bedre og mer tipasset kommunenes behov. Kommuna panstrategi er innført som et verktøy for det nye kommunestyret ti å vurdere kommunens panbehov i kommunestyreperioden, og ta stiing ti om kommunepanen ska revideres eer ikke. Kommunepanens samfunnsde er tydeiggjort som kommunens viktigste overordnede pan, og det er agt vekt på god kobing ti handingsde med økonomipan. Kommunepaneggingen er et viktig verktøy for det okae fokestyre og kommunen som organisasjon og samfunn, men paneggingen må være ruerende og tipasset de enkete kommunenes behov. I denne veiederen er ambisjonen å gi gode råd for hvordan det kan gjøres i praksis. Som en de av arbeidet med veiederen er det gjennomført tre tematiske saminger med bred detagese fra kommunene i Nordand. Samingene har vært gjennomført av Fykesmannen i Nordand og Nordand fykeskommune med bistand fra Aspan Viak AS. Det foreigger tre temarapporter fra samingene. Denne veiederen gir råd og anbefainger med bakgrunn i faginnegg og diskusjoner fra samingene. Den bygger på erfaringer fra kommunene i Nordand med inspirasjon fra kommuner i andre deer av andet. 28 Design og grafisk produksjon JB rekame as Trykk Forretningstrykk as Forsidefoto Kari Vassbotn Utgitt i eksemparer