Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne

Transkript

1 Møteinnkaing Rådet for edre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvag: Møtested: 346, Midtre Gauda rådhus Dato: Tidspunkt: 11:00 Eventuet forfa må medes snarest på tf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Støren, den Margret Innset Buberg sekretær -1-

2 -2-

3 Saksiste Utvagssaksnr PS 8/16 RS 7/16 Referatsaker Brev ti kommunat råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Forskrift for mijørettet hesevern i barnehager og skoer 2016/1381 PS 9/16 Årsrapport for Midtre Gauda kommune 2016/1355 Muige andre saker. Margrethe Føttum orienterer om veferdsteknoogi. Siri Soem orienterer om pågående arbeid med kommunedepaner Singsås og Buda Innhod Lukket Arkivsaksnr -3-

4 PS8/16Referatsaker -4-

5 -5-

6 Saksframegg Arkivnr. 145 Saksnr. 2016/ Utvag Utvagssak Møtedato Utvag for næring, pan og mijø 63/ Utvag for oppvekst og kutur Utvag for hese og omsorg 16/ Rådet for edre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 9/ Formannskapet 15/ Administrasjonsutvaget Kommunestyret Saksbehander: Bodi Brå Asvik Årsrapport for Midtre Gauda kommune Dokumenter i saken: 1 S Årsrapport for Midtre Gauda kommune Vedegg 1 Årsrapport Ufordet/sendt tibake ti arkiv Ingress Årsrapport for Midtre Gauda kommune egges nå fram ti poitisk behanding. Rapporten gir en oversikt over oppnådde resutater i den kommunae virksomheten driftsåret. Saksoppysninger I føge 10 i forskrift om årsregnskap og årsberetning ska regnskap og årsberetning behandes sik: Årsregnskapet ska være framagt av fagsjef innen 15. januar året etter regnskapsåret. Regnskapet egges fram som egen sak. I tiegg ti årsregnskapet ska administrasjonssjefen innen 31. mars utarbeide årsberetning med utfyende informasjon om den økonomiske utvikingen. Årsberetningen er tatt inn som eget kapite i årsrapporten. Årsberetning og årsregnskap ska vedtas av Kommunestyret innen 30. juni og ska behandes i samme møte. -6-

7 Årsberetning be behandet i kontroutvaget?? Årsrapporten innehoder: Rådmannens kommentarer ti kommunens virksomhet i med vurdering av situasjonen. Styringsinformasjon og utfordringer i panperioden presenteres i et eget utfordringsdokument. Årsberetning med hovedta, økonomisk anayse og sentra økonomisk informasjon. Årsrapporten med rapport i forhod ti må og strategier i Kommunepanen som omhander utviking av okasamfunnet og driftsrapport for den kommunae organisasjonen. Driftsrapporten innehoder nøkkedata for tjenesteområdene og status for vedtatt måsettinger. Vurdering Årsrapporten syniggjør at kommunen har et mangfod av roer og oppgaver, samt at det ytes tjenester på mange områder i Midtre Gaudasamfunnet. Rapporten syniggjør samtidig fere utfordringer og prioriteringer som må gjøres i året som kommer. En videreutviking av kommunens roe som samfunnsutviker og tjenesteprodusent vi betinge samhanding med andre kommuner, og Kommunereformen åpner for nye muigheter ti å utnytte eksisterende ressurser og utvike kompetanse i feesskap med andre. Et hovedspørsmå bir hvike vag kommunen vi gjøre for å utnytte de muigheter som gis og for å komme mest muig styrket ut av pågående prosess. Områder for særskit oppføging og videreutviking er: Kommunens økonomi med vekt på robusthet og handingsrom, herunder titak som kan bidra ti at kommunen har et tifredsstiende inntektsnivå. Kommunens tjenesteproduksjon med vekt på å utnytte muigheter for effektivisering og som igger i kontinuerig forbedringsarbeid og digitaisering, samt bruk av moderne veferdsteknoogi. Kommunens roe som samfunnsutviker gjennom å bruke de styringsmuigheter som igger i pan- og bygningsoven; egge ti rette for boigbygging og næringsetabering/næringsiv gjennom angsiktig og overordnet panegging. Herunder en videreutviking av Støren som et kraftsentrum i kommunen. Det er økende barneta i kommunen, noe som gjør at det fortsatt er behov for nye barnehagepasser. Det foretas også investeringer innenfor peie og omsorg, samt på områdene vann, avøp og renovasjon. Det er ikeve fortsatt behov for ressurser mht. infrastruktur. Det samme gjeder bygningsmessig vedikehod ettersepet er økende. For å finansiere framtidige investeringer og het nødvendig vedikehod, må driften være så kostnadseffektiv som muig. Det er derfor et kontinuerig behov for fornyese og endringer i hee organisasjonen. Innbyggernes forventninger ti både omfang og på kommunens tjenester er store. Det vi være viktig ikke å spenne forventningene for høyt, men utrede og kommunisere utad hva kommunen faktisk kan yte med tigjengeige ressurser. -7-

8 Ska inntektspotensiaet utvides er fortsatt tiretteegging for og utviking av næringsivet i kommunen en sentra faktor. Arbeidet med infrastruktur, næringsareaer, veier, bruer og boigområder bør fortsatt prioriteres. Rådmannens innstiing Kommunestyret godkjenner årsrapport med årsberetning for Midtre Gauda kommune. Saksprotoko i Utvag for næring, pan og mijø Saken be utsatt ti neste møte. Dette skydes mange på tid. -8-

9 ÅRSRAPPORT -9-

10 Innhod Rådmannens kommentarer Innedning Årsberetning Innedning Statige styringssignaer Behovsendringer (demografi) Sentra økonomisk informasjon Hovedta finansforvatning Kommunae nøkketa Investeringsregnskapet Likestiing i kommunen Etisk standard Diskrimineringsoven Interkommunat samarbeid Rapportering på kommunepanens samfunnsde Visjoner og må i kommunepanen Fokusområde samfunn Fokusområde brukere Fokusområde medarbeidere Fokusområde økonomi Rammeområdenes styringskort Rammeområde 1 Fokevagte og stab Rammeområde 2 Grunnskoe og barnehage Rammeområde 3 Kutur fritid og voksenoppæ ring Rammeområde 4 - Peie og omsorg Rammeområde 5 Hese og famiie Rammeområde 5 NAV Rammeområde 6 Næring, pan og forvatning Rammeområde 7 Eiendom og kommunateknikk

11 Rådmannens kommentarer Kommunestyrevaget i be gjennomført på en god måte, og oppæring av nye og gjenvagte representanter be gjennomført raskt. Nyvagt ferta signaiserte kart i den poitiske pattform at komm unen fremover ska ha fokus på kommunens økonomi, nærværsarbeid, behov for investeringer og innretningen og en på kommunens tjenestetibud. Som grunnag for dette arbeidet ska kommunen system f or hehetig styring utvikes videre, og rådmannen oppevde det som meget positivt at kommunestyret vedtok å deta i et utvikingsnettverk i regi av KS. Kommunens økonomiske handefrihet er begrenset, og vi vi møte store utfordringer for å øse fremtidig utfordringer på en bærekraftig måte. Som en konsekvens av dette bidet måtte kommunen og vedta innføring av eiendomsskatt for boiger og fritidseiendommer i. Regnskapsresutatet for be b edre enn budsjettert. Kommunen budsjetterte med å gå i ba anse, men oppnådde et mindreforbruk på 4.2 mi kr. I det videre arbeid med å utrede kommunens tjenestetibud/økonomi vi g jennomført e KOSTRA anayse r og ra pporter som er utarbeidet i sammenheng med kommu nestrukturutredninger bidra med gode faktagrunna g som grunnag for videre arbeid. I utfordringsdokument 2018 anførte jeg at den viktigste oppgaven for kommunen i og 2016 var å ha en prosessom på en god måte vi kunne utrede muigheter og utfordringer som igger i kom munereformen. Dette fordi vedtaket vi være av stor strategisk betydning. Etter rådma nnens oppfatning skue det vært satt større fokus på dette i. Komm unestyrevaget i var nok en medvirkende årsak ti at prosessen tidvis hadde en mindre god frem drift. Den mest utfordrende enketsaken i var å avkare hvordan kommunen skue bidra ti å øse «fyktningekrisen». Det kom angt fere fyktninger enn noen hadde beregnet, og kommunene måtte agere raskt på henvendesene om mottak av fyktninger. Sa ken be grundig debattert i kommunens styringsorgan, og utfordringene omkring bosetting, oppæring og integrering generet kom frem. Kommunen har imidertid over år utført et godt arbeid på dette fetet, en ser og muigheter og ressurser som kan igge i gr uppen, og kommunestyret vedtok over en 4 års periode å ta imot 100 fyktninger, herav 38 ensige mindreårige. Etterføgende årsberetning syniggjør at kommunen på fere områder oppnår angitte måsettinger og får bra resutater. Forbedringspunkter vi at id finnes, og vi må ha måsettinger som gir oss noe å «strekke» oss etter. Gjennomført Kommunekompassundersøkese i syniggjorde og at kommunen på mange områder ha r hatt en markant forbedring siden Vi sc oret da 287 poeng o g i be resutate t 374 po e ng, - femte høyes t bant kommuner i gruppen innbyggere. Kommunen har fokus på samfunnssikkerhet, og gjennomførte derfor b.a en kriseøvese i i samarbeid med Fykesmannen, poiti, redningsetater og Norsk kying. Rådmannens k ommentarer her syniggjør kun en iten de av aktiviteter og hendeser i, og for å få et mer kompett bide må etterføgende årsberetning og rapporter fra enheter gjennomgås. R ådmannen takker ansatte for innsatsen og resutater i og fokevagte for et godt og konstruktivt samarbeid

12 1 Innedning Årsrapporten for omfatter også årsberetningen. Den inngår som en egen, sevstendig de og er utarbeidet i henhod ti forskrift om årsregnskap og årsberetning. Årsrapporten er rådmannens tibakemeding kommunestyret for året som har gått. Rapporten ska også formide informasjon ti kommunens innbyggere og brukere om hva kommune n produserte av tjenester i og hviket resutat som be oppnådd på utvagte områder. I har arbeidet med å videre utvike styrings - og rapporteringssystem et bitt fugt opp. H ehetig styring er kommunens vagte for resutatedese, diaog og kontinuerig sforbedring. Systemet hander om å sette tydeige må for hva kommunen ska oppnå, måe resutater gjennom bruker - og medarbeiderundersøkeser og anaysere resutatene som grunnag for styringen og utvikingen av kommunen. Årsrapporten er bygd opp sik at det rapporteres i forhod ti økonomiske rammer og handingsmå i det fireårige Handingsprogrammet med økonomipan , både i forhod ti utviking av okas amfunnet og brukere og medarbeidere/driftsrapport. A økonomisk rapportering er samet i årsberetningen. Som edd i overgangen ti hehetig styring er det i driftsrapporten også tatt inn et styringskort for den enkete enhet. Styringskort er et konkret edesesverktøy som gir angir prioriteringer og som gir oppdatert styringsinformasjon om den enkete enhet/tjenesteområde. Styringskortener bygd opp rundt de tre fokusområdene brukere, medarbeidere og økonomi. Etter hvert vi også fokusområdet samfunn kom me inn i styringskortene. Ti sutt kommer en oversikt over prosjekter og titak med ekstern finansiering. Årsrapporten er en tibakemeding kommunestyret om resutater fra. S om grunnag for videre panegging og utviking av kommunens tjenester formides nå styringsinformasjonen gjennom et eget utfordringsdokument. Utfordringsdokumentet ferdigsties ti 1. mai hvert år og danner utgangspunkt for diaogen meom poitikere, administrasjon og brukere og markerer starten på arbeidet med n este periodes Handingsprogra med økonomipan

13 2 Årsberetning 2.1 Innedning Årets regnskap er fremagt med et mindreforbruk på kr 4,3 mi. Dette er positivt på fere måter. Bant annet sipper en å ta hensyn ti et merforbruk ved neste budsjettår. Hvert år er det bestandig usikkerhet knyttet ti skatteinngangen. Skatteinntektene økte itt i forhod ti budsjettet med kr 1,3 mi. Men netto be skattesvikten på kr 2,1 mi., siden inntektsutjevningen hadde en nedgang i forhod ti budsjettet. Innføringen av eiendomsskatt på boiger og hytte, var også med og ga kommunen en merinntekt i forhod ti tidigere år. Men den budsjetterte inntekten var kr 1,4 mi. for høgt. Renteutviking var også med å gi en positiv virkning for kommunen. Ae de tjenesteytende sektorene hadde et positivt resutat. Dette i seg sev er gedeig. Men fortsatt er det utfordringer å ta tak i. Ekstra inntekter for var bant annet med og ga det positive resutatet. Tibakeført overskudd i KLP, var med og påvirket arbeidsgivers ande av pensjonen, sik at ved årets sutt be det tibakeført beøp ti de uike rammene. Videre be det utbetat et forsikringsoppgjør på kr 4,8 mi., i forbindese med en vannskade på Hesesenteret. En god de av utgiftene var utgiftsfø rt i Kommunenes ikvide situasjon hadde fokus også i. Likviditetsånet som be tatt opp i 2014 på kr 65 mi., be også videreført i. Og det synes kart at en må ha fokus på ikviditet framover. Sykefraværet er fortsatt høyt, men ved ut gangen av var det en iten nedgang fra. Fra 8,4 % ti 8 %. Fraværet varierte gjennom året, som tidigere år. Men fortsatt er det behov for å ha ekstra fokus på sykefraværet. Et høyt sykefravær virker på økonomien og kan også påvirke tjenesteyt ingen. På investeringssiden har de største prosjektene vært Sokneda barnehage med kr 27 mi. og ombyggingen av Hesesenteret rød avdeing og bå avdeing med henhodsvis kr 21,6 mi. og kr 2,1mi. Og Buda omsorgsboiger med kr 5,8 mi. Kommunae vei er og sikkerhet be tiført kr 5 mi. Det er ikke inntrådt forhod etter regnskapets avsutning som indikerer vesentigendringer i kommunens økonomisk eer finansiee situasjon. Regnskapene viser føgeig et korrekt bide av kommunens økonomiske o g finansiee situasjon. Knut Dukane Rådmann Ingrid Berit Sørøkken Konst. Økonomisjef 5-13-

14 2.2 Statige styringssignaer I Statsbudsjettet for er det noen endringer som påvirker kommunens økonomi. Skatteansaget nedjusteres. Skjønnstiskuddet be videreført, men ska trappes ned. I tiegg be det innført et veksttiskudd. Videreført be også Husbankens kompensasjonsordninger for investeringer i skoer og omsorgsboiger. I tiegg be det innført rentekompensasjon for skoe - o g svømmeanegg. Og en endring i medfinansiering - samhandingsreformen. Av andre forhod var: Distriktstiskudd Sør - Norge retningsinjene omarbeides. Tap kr 2,7 mi. Kuturskoetibud i skoe/sfo fjernes Tiskudd frukt og grønt fjernes Vagfag 10. tri nn videreføres. Rus - øremerkede mider Satsing hesestasjon/skoehesetjeneste Feksibet barnehageopptak 2.3 Behovsendringer (demografi) I.h.t. ta fra SSB, har kommunens vekst i anta innbyggere nå stanset opp. Fra ti 2016 er det en nedgang på 38 personer. Dette tisier en nedgang på 0,6 %. Innvandringen i kommunen er fortsatt stor, og andeen med innvandrerbakgrunn nå 14 %. Pr var den på 851 personer. Når det gjeder kommunens innbyggere som har innvandrerbakgrunn, ande menn og k vinner tinærmet ikt. Den store innvandringen i kommunen stier store krav ti tiretteegging både når det gjeder barnehage, skoe, arbeidsiv og bosetting. Av hensyn ti kommunens videre utviking og vekst, er det svært viktig å ykkes i denne tire tteeggingen. For at en ska behode ivskraftige okasamfunn og skape fortsatt vekst, er en avhengig av en videreutviking av næringsivet, og tiretteegging for bosetting. Utvikingen i befokningensammensetning, viser en fortsatt økning i anta b arn i aderen 0-5 år, fa i adersgruppen 6-15 år, og en økning i den voksne befokning. Ande av befokningen øker og her vi panegging i forhod ti peie og omsorgstjenester være viktig. For adersgruppen 0-5 år vi dimensjonering av barnehage tibud være viktig samt panegging av fremtidig skoetibud. Tigjengeige ta fra SSB viser at 41 % av kommunens innbyggere bor i tettbygd strøk, mens 59 % bor i s predtbygde strøk. Siden kommunen har store avstander, stier dette spesiee krav ti ko mmunens tjenesteyting. Organiseringen av de uike tjenestene kan være av betydning. Pr > Totat

15 Herav innvandring % 7 % 9 % 11 % 12 % 1 3 % 14% B efokningsutvikingen over tid er en indikasjon på hvordan kravene ti kommunens tjenesteyting utviker seg. Den viser også at innbyggerantaet i kommunen har en netto avgang på 38 fra ti Dette er en utviking, som en må sette i fokus framover. Siden 2010 har befokningen med innvandrerbakgrunn økt år for år og fordobet seg. 2.4 Sentra økonomisk informasjon Årets regnskapsresutat Årets resutatregnskap er gjort opp med et mindreforbruk på kr 4,278 mi. Dette må sies å være et positivt resutat. Videre at rammeområdene R1 R8 kom ut med et mindreforbruk. Sev om en av årsakener merinntekter for. Bant annet utbetaing av et forsikringsoppgjør på 4,3 mi, hvor en god de av utgiftene be beastet regnskapet for Brutto driftsresutat be positivt kr 3,4 mi. og netto driftsresutat be posit ivt kr 9,5 mi. Skatteinntektene hadde en iten økning i forhod ti budsjettet på kr 1,3 mi. Men inntektsutjevningen hadde et avvik på 3,4 mi., sik at den totae svikten be på kr 2,1 mi. Rentenedgangen var ve også med å bidro ti utgiftssiden. N ettoutgift renteinntekt/renteutgift var kr 2,6 mi. mindre enn budsjettet. Hovedtaen er sik: Regnskap Budsjett Avvik Frie inntekter Netto finanskostnader Netto avsetninger Ti fordeing drift Fordet på rammeområdene Frie innt ekter ført R Totat fordet Mindreforbruk

16 Detajer fra drift en fremgår av tabeen nedenfor. Økonomisk oversikt - Drift Regnskap Reguert budsjett Oppr. Budsjett Regnskap 2014 Brukerbetainger Andre sags - og eieinntekter Overføringer med krav ti motyteser Rammetiskudd fra staten Andre statige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiae utgifter Kjøp som inngår i kommuna produksjon Kjøp som erstatter egen produksjon Overføringer Avskrivninger Fordete utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresutat Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansiee instrumenter Mottatte avdrag på ån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Tap på finansiee instrumenter Avdragsutgifter Utån Sum eksterne finansutgifter Resutat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Nettodriftsresutat Bruk av tidigere års regnskapsmessige mindre forbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av ikviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført ti investeringsregnskapet Dekning av tidigere års regnskapsmessige merforbruk Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger ti budne fon d Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

17 Inntekter Regnskap Budsjett Avvik Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetiskudd Skatt på eiendom Andre direkte eer indirekte skatter Andre generee statstiskudd Sum frie disponibe inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansiee instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansiee instrumenter Avdrag ån Netto finansinntekter/ - utgifter Ti dekning av tidigere års regnskapsmessige merforbruk Ti ubundne avsetninger Ti bundne avsetninger Bruk av tidigere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Ti fordeing drift Sum fordet ti drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/ mindreforbruk Svikten i de frie disponibe inntektene er på Kr. 3,1 mi. Hovedeementet er en reduksjon i inntektsutjevningen. Denne inngår i det ordinære rammetiskuddet. Eiendomsskatt har også en svikt på kr 1,4 mi. Andre generee statstiskudd har en svikt på Kr. 0,5 mi. Dette er rentekompensasjon fra Husbanken og ordningen er knyttet ti rentenivået. Med faende rentenivå, vi også tiskuddet bi mindre. Rammefordet Regnskap Budsjett Avvik R1 Fokevagte/stab R2 Oppvekst R3 Kutur/fritid/voksenoppæring R4 Peie og omsorg R5 NAV / Hese og Famiie R6 Næring, pan og forvatning R7 Eiendom og kommunateknikk R8 Spesiee ti tak og tjenester Frie inntekter ført R9: R9 Kak renter og avdrag R9 Konsesjonskraft R9 Rentekomp - overført R9 Pensjoner Sum Fordet på rammeområdene

18 Som det fremgå r av tabeen ovenfor, har ae rammeområder mindreforbruk. For ae rammeområdene be det tibakeført mider i forbindese med pensjon, arbeidsgivers ande. Tibakeført overskudd i KLP var en av hovedgrunnene ti dette. Hovedårsaken ti mindreforbruket på R1 er vakante stiinger og sykepengerefusjoner. For R4 og R7 be de t tiført mider i forbindese med forsikringsoppgjør. For ae rammeområdene er det økte inntekter i form av tiskudd og sykepengerefusjoner. 2.5 Hovedta finansforvatning Kommunens finansforvatning er reguert i Finansregementet. Finansregementet som omfatter både gjed og finanspasseringer, ska vedtas av Kommunestyret i hver vagperiode. Rapportering skjer ti Kommunestyret og ti detajer henvises ti Finansrapporte n for. Ved årets utøp var den same de gjeden kr 445 mi., hvorav kr 144 mi., var sertifikatån, Kr. 150 mi. var obigasjonsån, mens det resterende var ordinære ån. Langsiktig gjed med fast rente: kr 9,6 mi. Langsiktig gjed med fytende r ente kr 436 mi. Låneopptaket i var på kr 9,2 mi. I tiegg be det tatt opp et ikviditetsån på 65 mi. N edbeta ing av gjeden i utgjorde kr. 15 mi. Kommunen har en finansporteføje som består av aksjer og obigasjoner. Porteføjen forva tes av eksterne. Behodningen er i øpet av året redusert nesten ned ti det have. Pr var den på kr 69,6 mi. Pr på 36,5 mi. Tiført avkastning for var på kr 2,2 mi. I øpet av året be det foretatt et nedsag på kr 29 mi. Videre be iht. k - sak 8/15 tatt ut kr 6,4 mi. av opptjent avkastning. Kommunens har en driftskreditt i Nordea på kr 30 mi. Den ikvide s ituasjonen har vært krevende og må føges med i øpet av neste år. Bant annet bir det viktig at ae investeri nger som bir vedtatt er fufinansiert

19 2.6 Kommunae nøkketa Noen viktige nøkketa: Netto driftsresutat 9,5-3,4 14,3 17,4-12,1 2 Netto driftsresutat/driftsinntekter 1,9 % - 0,7 % 3,1 % 3,8 % - 3,0 % 3 Likviditetsgrad 2 0,4-1,0 0,2 0,4 0,2 4 Gjedsgrad 2,9 3,3 3,3 4,0 3,6 5 Gjed pr. innbygger (kr 1000) 70,8 60,5 56,9 83,0 74,1 Egenfinansiering av 6 investeringene 27 % 24 % 24 % 11 % 11 % Kommentarer/anmerkninger 1 Beøpet viser disponibet før avsetninger og før renter og avdrag er betat 2 I.h.t an befaing av Teknisk beregningsut vag >3 % 3 Viser kommunens evne ti å dekke sine forpikteser. Anbefaing >1 4 Viser forhodet meom gjed ink. pensjonsforpikteser/egenkapita. Anbefaing=1,5 5 Tota ånegjed/anta innbyggere pr Kapitakontoen/sum aneggsmider. Kommunestyrets måsetting=33 % Som det framgår av tabeen har driftsresutatet utviket seg i positiv retning. Men fortsatt står kommunen foran utfordringer. Likviditetsgraden viser tydeig de ikvide utfordringer kommunen har. Gjed pr. innbygger har økt itt. 2.7 Investeringsregnskapet I er det foretatt betydeige investeringer, ti sammen Kr. 80,0 mi. Investeringsregnskapet er gjort opp med udekket beøp på Kr. 54,9 mi. En de skydes forserte utbygginger. Men det største beøp gjeder kjøpet av aksjer i Gauda Energi, som ikke var finansiert. Oversikten over de enkete investeringsprosjekter fremkommer i tabeen nedenfor: Prosj.nr Prosjekt Regnskap Reg.Bud Oppr.Bud Regn IKT - Fees IKT - Fees IKT - Fees Kunstgressbane Støren Idrettspark Koakkrenseanegg Forsetmoen og Buda Vannverk Rognes, Bonespassen Buda skoe og barnehage Prosjektering/opprusting av bruer Koakkedning Utskiftning hovedvannedning

20 Sokneda barnehage Boiger ihht innvandrerpan Koakkedning Moøya.Renseanegg Sokneda Tjenestesenter - Ombygging Svartøymoen omsorgsboiger, byggetrinn Vannrenseanegg,basseng Støren vannverk. Frøset h.basseng Buda - Koakkedning Sokneda vannverk - ny vannkide Singsås boigfet - Avøp Vannmåere Oppgradering driftskontroanegg Fredheim boiger - Ny brannseksjonering/einnt Hesesenteret - Bå avdeing. Ombygging Svartøymoen omsorgsboiger. Byggetrinn Kommunae bier EKT Rådhuset/Legekontoret - sikkerhetstitak Erverv Statoi stasjon Ny brannstasjon Støren Støren barnehage - parkeringspass Boigtomter Nyhus, Sokneda Idrettsanegg/svømmeha - ventiasjonsanegg Riving game Singsåskoe og nytt ager Rivning av bygninger Korsen Sykehjemmet - ombygging avdeing Rød Makeskifte gnr 45/bnr 338 og gnr 45/ bnr Kjøp area gnr 44, bnr 36 - gnr 44 bnr Kjøp og sag av kommuna eiendom/grunn Kjøretøyer Omsorgsboiger Buda Utbedring kommunae bygg Kommunae veier og sikkerhet Beredskap strømbrudd - aggregater Fyktningeboiger Støren bo - og dagsenter Støren Vannverk drikkeedninger Avøpsedninger og kummer Traktor m/kippeaggregat Omsorgsboiger Grindhaugen Hesesenteret - nytt storkjøkken Støren kirkeig feesr. Tiskudd Støren kirkeig feesr. Tiskudd

21 2.8 Likestiing i kommunen Midtre Gauda Kommune er en organisasjon med sterk overvekt av kvinneige medarbeidere. I de senere år har kvinneandeen vært økende. I edende stiinger er andeen 50 /50. Det er ikke iverksatt spesiee titak for å utjevne kjønnsbaansen meom kommunens medarbeidere. Tekst Anta årsverk Anta ansatte Anta kvinner % ande kvinner Anta menn % ande menn Anta kvinner edende stiinger % ande kvinner i edende stiinger Anta menn i edende stiinger % ande menn i edende stiinger Tekst Anta detidsstiinger årsverk Anta ansatte i detidsstiinger Anta kvinner i detidsstiinger % ande kvinner i detidsstiinger Anta menn i detidsstiinger % ande menn i detidsstiinger Etisk standard Kommunen har et eget regeverk «Etiske retningsinjer» som revideres jevnig. Formået med dette regeverket er å sikre en høy etisk standard i at kommunen foretar seg. Det ska såedes ikke kunne reises tvi om upartiskhet, habiitet eer objektivitet hverken bant fokevagte, ansatt eer de besutninger som fattes. Åpenhet er en viktig nøkke ti dette. For å hode en nødvendig avstand ti kommunens samarbeidspartnere, praktiseres detakese på arrangementer med samarbeidspartnerne svært strengt. Hva angår anskaffeser og kommunae innkjøp, er dette i hovedsak reguert av innkjøpsavtaer som er fremforhandet av Fykeskommunen. Ved større anskaffeser benyttes offentige anbud. På oppdrag fra Kommunestyret foretar revisjon fra tid ti annen forva tningsrevisjon for å forsikre at anskaf fesene foretas forskriftsmessig Diskrimineringsoven Det er ikke iverksattitak for å fremme diskrimineringsoven i. Kommunen er en IA - bedrift. Ved ansetteser egges det vekt på kvaifikasjoner, ikke kjø nn. Tiretteeggingjennomføreså angt som muig i forhod ti måene i IA - avtaen og ov - verket

22 2.11 Interkommunat samarbeid Kommunen har interkommunat samarbeid på en rekke uike områder. Hovedkontorene for ae de interkommunae samarbeidene kommunen detar i, er i andre kommuner. Interkommunat samarbeid er gjennomført på føgende områder: - Kemnerfunksjonen - Arbeidsgiverkontroen - Revisjon - Renovasjon - Brann og redningstjeneste - Samarbeidsorgan (Trondheimsregionen)

23 3 Rapportering på kommunepanens samfunnsde 3.1 Visjoner og må i kommunepanen Visjon: Midtre Gauda kreativ og raus Fokusområder: Samfunn Brukere Medarbeidere Økonomi 3.2 Fokusområde samfunn Fok i Midtre Gauda oppever en trygg hverdag og en framtid fu av muigheter Handing/hvordan Oppdatere den hehetige ROS - anaysen Gjennomført. Revidere krise og beredskapspanen Pan for kriseedeser oppdatert. Beredskapspanene for de uike tjenesteområdene må oppdateres. Gjennomføre møte i beredskapsrådet Det be ikke avhodt møte i Gjennomføre diaogmøter med NVE om Gjennomført. fomverk Gjennomføre minst en kriseøvese årig Øve se be avhodt i november. Utarbeide ny Kommunepanens areade Sees i sammenheng med kommunestyrets behanding av ny panstrategi Revidere andbrukspanen Ikke påstartet. Bør innarbeides i Næringspan med titaksde (foresås tatt inn i panstrategi vår 2016) Registre kuturminner Ikke påstartet Utarbeide av hyttestrategi Ses i sammenheng med kommunepanens areade og foresås t att inn i panstrategi vår 2016 Ferdigstie og iverksette «Grønnpan» for Støren sentrum Revidere og føge opp energi - og kimapane n Kartegge fokehesetistanden i Midtre Gauda, utvike og iverksette nødvendige titak Panen er ferdigstit og knyttet direkte ti kommunedepan Støren Vurderes i sammenheng med ny panstrategi Rap port framagt og godkjent av kommune styret. Titakspan er ferdig og egges fram ti poitisk behanding våren Fok i Midtre Gauda trives og er aktive Handing/hvordan Føge opp strategipan for boigpoitikken Stimuere ti boyst hos tifyttere gjennom inkuderingsprosjektet Revidere strategipan for bosetting og integrering av innvandrere Føge opp kommunedepan for fysisk aktivitet, idrett og friuf tsiv Ikke systematisk gjennomført /fugt opp Internasjonat råd er etabert og har konstituert seg. Uike konkrete titak for mågruppen er gjennomført. Prosjektet er forenget med et havt år og avsuttes i mai Kommunen er med i et nasjonat nettverk for integrering og bosetting, og arbeidet med revidering av panen vi bi påstartet første havår 2016 og ses i ys av erfaringer fra detakesen i nettverket. Bir gjort bant annet gjennom fokehesearbeidet. Evt. revidering av p anen sees i sammenheng med ny panstrategi

24 Det er attraktivt å etabere og drive næringsvirksomhet i Midtre Gau da Handing/hvordan Iverksette titak i Titakspan for Pågår, men næringsrådgiverstiingen har vært ubesatt i. Panen næringsutviking i Midtre Gauda foresås revidert i henhod ti panstrategi vår 2016 kommune Ruere Titakspan for næringsutviking i Ikke påstartet. Panen foresås revidert i henhod ti panstrategi vår Midtre Gauda kommune Utnytte prosjekt næringsivskontakt for å Næringsivskontakten er på pass, og har så angt først og fremst styrke kontakten meom skoer og okat arbeidet med entreprenørskap i skoen. næringsiv Videreutvike entreprenørskap i skoene Ikke påstartet 3.3 Fokusområde brukere Ae barn i Midtre Gauda får utfordringer som de mestrer i et trygt oppvekstmijø Handing/hvordan Gjennomføre og føge opp Gode og innarbeidede rutiner er på pass. eevundersøkesen, eevsamtaer og eevråd Arbeidet med barns medvirkning nedfees i barnehagen es årspaner A rbeidet med barns medvirkning er nedfet i årspanen ti ae barnehage. Lp - arbeidet i skoene avsuttes, men SKU er i gang ved Støren ungdomsskoe, barneskoene vi også struktur og organisering videreføres inn i omfattes av satsingen så angt det passer. LP - arbeidet videreføres utvikingsprosjektet Skoebasert gjennom at aktuee saker behandes ti faste tider i personagruppene. utvikingsarbeid (SKU) Prosjektet «Stein på stein for utviking og Trinn 1 og 2 er ferdig utarbeidet og impementert. Det er foreøpig æring i barnehagen» vid ereutvikes i ukart om og når trinn 3 vi bi fuført. samarbeid med PPT Tidig iverksetting av titak for barn med Det er fortsatt en av terske for å tiby hjepetitak fra spesiee behov barneverntjenesten. Sirkesamtaer og ressursteam i skoer og barnehager er gjennomført. Stor økning spesiaundervisning i barnehagene på Støren. Basisferdigheter vektegges i hee skoeøpet Pågår kontinuerig. Samarbeidet meom oppvekstsektoren og Hese og famiie - avdeingen videreutvikes Mijøsertifisering av fere barnehager og skoer igangsettes Gjennom foredresamarbeidet tydeiggjøre viktigheten av deres medvirkning i barnas æring og utviking Utvike samarbeidet meom fokehesekoordinator og barnehager og skoer Pågår kontinuerig. Ikke igangsatt arbeid med mijøsertifisering, men barnehagener mijøbevisst e, b.a gjennom kidesortering Pågår kontinuerig. Kosthods -/matkurs for barn er gjennomført i en barnehage. Ungdata undersøkesen be gjennomført bant eever i ungdomsskoen og videregående skoe. Fok i Midtre Gauda får gode hese og omsorgstjenester Handing/hvordan Føge opp K - styrets vedtak om Ikke fugt opp i tifredsstiende grad. Må tas tak i som et edd i videre tideingskriterier (tjenester tidees på omstiing. avest effektive omsorgsnivå) Prosjekt hverdagsrehabiitering i samarbeid Ikke iverksatt. med Mehus og Skaun iverksettes og impementeres

25 Utviking av system for samarbeid med f riviige ag og organisasjoner Leder for MG Friviigsentra har detatt og gitt informasjon på edermøte i e nhet for Peie og omsorg. Økt samarbeid med friviige ag og organisasjoner ventes som føge av arbeidet med sertifiseringen av sykehjemmet som Livsgedesykehjem. Oppstart av samarbeid me om fokehesekoordinator og fri vi ige ag og foreninger, videre utvikes i Videreut viking av Livsgede for edre Videreføre eksisterende prosjekt og æringsnettverk innenfor veferdsteknoogi Føge opp prosjekt hetid/detid Sikre rekruttering gjennom egne studentstiinger Rekrutterin gjennom tett samarbeid med Gauda videregående skoe Systematisk gjennomføring av fagdager for egne ansatte Pågår gjennom panegging av sertifisering som Livsgedesykehjem. Læringsnettverket er nå avsutte t. Lav aktivitet innenfor veferdsteknoogi. Ikke fugt opp Pågår Pågår gjennom Livsgede for edre. Ikke iverksatt. Fok i Midtre Gauda oppever effektiv, sikker og framtidsrettet infrastruktur Handing/hvordan Føge opp vanndirektivet Pågår, men avt prioritert pga. ressursknapphet Samarbeide med Gauda e - verk og STFK om ressurser ti nødvendige utbedringer Utrede konsekvensene av evt. strømbortfa i 10 dager Vurdere om avøpssystemet er dimensjonert for ekstrem nedbør Samarbeidet pågår kontinuerig og bra. Devis gjennomført. Devis gjennomført. 3.4 Fokusområde medarbeidere Midtre Gauda har en vi - kutur Handing/hvordan Videreutvike «Medarbeiderskap» Arrangere «Vi En saming/kurs gjennomført vår. Videreføres også gjennom kompetansegivende ederutdanning for avd eingsederne i hese og omsorg som startet i. - seminar» «Vi- seminar» er ikke avhodt i Gjennomføre veferdstitak «Digitaisering» av f ere tjenester jobb «smartere» Pågår kontinuerig ved enhetene. Panarkivet er digitaisert.. Det er også kjørt et forprosjekt for digitaisering av papirarkiver. Det er budsjettert for digitaisering av byggesaksarkivet i Kommunens medarbeidere trives på jobb Handing/hvordan Gjennomføre og føge opp medarbeiderundersøkesen Videreutvike og impementere HMS - pan for hee kommunen Revide re kommunens handings pan for IA - arbeidet Gjennomfør t i oktober, og resutatet føges opp ved den enkete enhet. Har fokus i enhetsedermøtet og rådmannens edersamtaer. Panen be revidert og behandet i AMU. Ikke påstartet, men IA - arbeidet har kontinuerig fokus bant annet gjennom egne kurs/fagdager for edere, verneombud og tiitsvagte

26 Impementere pan for oppføging av nytisatte Utarbeide pan for seniorpoitikk Kommunens arbeidsgiverstrategi er vedtatt i kommunestyret våren 2016 Ikke påstartet. Er påstartet og sak egges fra for admin.utvaget i mai Kommunens medarbeidere er dyktige og nytenkende Handing/hvordan Føges opp kontinuerig, b.a. kommunens detakese i kommunens Systematisk bruk av Hehetig styring utvikingsnettverk Gjennomføre ederutvikingsprogram for Lederutvikingsprogram for enhetene Hese og Famiie samt Peie og enhetsedere og avd.edere O msorg startet opp høsten og videreføres i 2016 Videreutvike enhetsedermøtet som en Ikke kommet videre med dette. arena for æring Utvike en overordnet kompetansepan for Arbeidet er påstartet, og vi bi sutt ført i 2016 hee kommunen Lønnspoitisk pan videreutvikes Pågår som en de av forberedesene ti ønnsforhandinger. Innføre Lean som redskap for Forberedende arbeid i gang; medarbeidere i staben setter seg nå inn i sutviking metoder for sarbeid/effektivisering, var tema på enhetsedermøtet i oktober. 3.5 Fokusområde økonomi Kommunens økonomi er robust og forvates på en god måte Handing/hvordan Innføring av eiendomsskatt Eiendomsskatt er innført «Trondheimsmodeen» - aktivitetstyrt ramme for hjemmetjenesten Ta i bruk «veferdsteknoogi» i større grad Organisere virksomheten på en mer effektiv måte sik at mer av kommunens mider kan b enyttes i direkte tjenesteyting Kritisk vurdering av ae nyinvesteringer Digitaisering og effektivisering Fokus p å økonomi i hee organisasjonen Benyttes i mindre grad enn forutsatt b.a. som føge av ederskifte i enhet peie og omsorg samt vakanse i økonomisjefstiingen (prosjekteder). Gjennomføres i begrenset grad. Vurderes kontinuerig. Pågår kontinuerig Pågår kontinuerig og har gitt store effektiviseringsgevinster b.a. gjennom eektr onisk håndtering av fakturaer og automatisert pakking av brev og fakturaer og portorabatter for masseutsendeser med Posten. Gjøres kontinuerig, b.a. gjennom de månedige regnskaps - og prognoserapportene

27 3.6 Rammeområdenes styringskort Rammeområde 1 Fokevagte og stab Styringskort for F okevagte og stab Fokus - områder Brukere Med - arbeidere Økonomi Oppevd Måt Oppevd Måt Måt Måeindikator Må Resutat Brukertifredshet interne tjenester (2014) Interne tjenester, IKT x 5,0 5,0 ikke Interne tjenester, økonomi x 4,9 4,9 gjennom - Interne tjenester, regnskap x 5,2 5,2 ført Interne tjenester, ønn x 5,0 5,0 Interne tjenester, persona x 4,5 4,7 Interne tjenester, arkiv x 5,4 5,4 Interne tjenester, servicetorg x 5,1 5,1 Fagig Kritiske henvendeser hepdesk Anta feimedinger hepdesk Kostnad pr. bruker «Ren» revisjonsberetning Ja Ja Ja Ja Avvik i forhod ti budsjettramme hee kommunen - 0, 36 % - 0, 15 % 0% 6,03% Netto driftsutgifter ti administrasjon og styring i % av totae utgifter 9,8 8,1 8,5 x Nærvær hee kommunen 91,8% 91,8% 95% 92% Overhodese av frister for utsendese av poitiske dokumenter x x 95% 100% Medarbeidertifredshet medarbeiderundersøkesen (skaa 1-6) Innhod i jobben x 5,1 5,0 5,2 Samarbeid og trivse med koegaene x 5,2 4,9 5,2 Fagig og personig utviking x 4,6 4,9 4,8 Hehetsvurdering x 5,0 4,8 4,9 Nærvær Nærvær 92,1 94,2 92,1 94,3% Hetid - Detid Gjennomsnittig stiingsstørrese 93% 94 % 93% Forsvarig utgiftsnivå Utgift i forhod ti budsjett 101,0 % 98,0% 100 % 100,7% Inntekt i forhod ti budsjett 115,5 % 118,0 % 100 % 113,3% Årsresutat i forhod ti budsjett 98,8 % 95,0 % 100 % 98,3% Kommentar ti måoppnåese fokusområde brukere: Brukere av interne tjeneste r er kommunens egne ansatte. Det ska gjennomføres ny brukerundersøkese i Resutatet fra 2014 viser at de ansatte jevnt over er godt fornøyd med den bistand og støtte staben gir. Det er på personaområdet at de ansatt er minst fornøyd, noe som først og fremst går på tigjeng eighet. Det er i perioder større pågang fra ansatte som ønske råd, veiedning og hjep ti saksbehanding enn den kapasitet som er tigjengeig. Kommunen tar stadig i bruk nye datasystemer/it - øsninger og anta brukere er økende. Resutatene for v iser at det arbeidesystematisk og godt på IT - kontoret; Færre henvendeser ti hepdesk og kostnadene pr. bruker er redusert. Resutatene viser at måtaet for nærvær ennå ikke er nådd, noe som gjør det nødvendig med ytterigere oppføging og iverksettin g av titak. Kommentar ti måoppnåese fokusområde medarbeidere: Resutatet av medarbeiderundersøkesen viser framgang på ae områder med unntak av fagig og personig utviking. Dette er et signa om at det bør satses mer på kompetanseutviking i organisasjonen, og at enhetsedere og meomedere ar dette bi et prio ritert tema i medarbeidersamtaen. Kommunens forsøk på å utvike en hetidskutur har så ang gitt

28 beskjedent resutat. Kommentar er ti avvik fokusområde økonomi: Årsresutatet viser god budsjettdisipin, samt at det kan være rom for effektivisering

29 3.6.2 Rammeområde 2 Grunnskoe og barnehage Rammeområdet 2 omfatter kommunens 4 barnehager og 5 grunnskoer. Barnehagen og skoene presenteresamet sett på kommunenivå. Styringskort for barnehagene i Midtre Gauda Fokus - områder Brukere Med - arbeidere Økonomi Oppevd Måt Oppevd Måt Måt Måeindikator Må Resutat Brukertifredshet foredre i barnehagen (skaa 1-6 resutater fra våren 2014) Resutat for bruker x 5,0 5,0 Respektfu behanding gjennom - x 5,2 5,2 føres Informasjon x 4,7 4, hehetsvurdering x 5,0 5,0 Fagig «Ae med» skjema brukes på ae barn 80% 100% 100% 100% Ande skoestartere som mestrer sitt adersnivå i «Ae med» skjema Registreres fra % x Ande ansatte med barnehageærer - utdanning 35,8 % 38,8% 35,8 % 40,5 % Ande av assistentene med barne - og ungdomsarbeiderfag eer annen 61, 1% 78% 61,1 % 82% pedagogisk utdanning Medarbeidertifredshet medarbeiderundersøkesen (skaa 1-6) Innhod i jobben x 5,0 5,1 5,0 Samarbeid og trivse med koegaene x 5,3 5,4 5,1 Fagig og personig utviking x 4,8 4,8 4,6 Hehetsvurdering x 4,7 5,0 4,9 Nærvær Nærvær 90, 0 % 89,0% 90,0 % 92,2% Hetid - Detid Gjennomsnittig stiingsstørrese 81 % 81% 81 % 80% Forsvarig utgiftsnivå Utgift i forhod ti budsjett 103,9 % 103,9 % 100% 100,3 % Inntekt i forhod ti budsjett 120,1 % 118, 0 % 100% 113,5 % Årsresutat i forhod ti budsjett 100,9 % 101, 3 % 100% 98,0 % Kommentar ti måoppnåese fokusområde brukere: Brukerundersøkesen gjennomføres annet hvert år og ska gjennomføres i Midtre Gauda har høy ande assistenter med fagbrev innen barne - og ungdomsarbeiderfaget. Kommentar ti måoppnåese fokusområde medarbeidere: Resutatene samet sett for barnehagene igger noe under måsettingen for, men igger over snittet for andet. Resutatene varierer en de fra barnehage ti barnehage. Kommentar er ti avvik fokusområde økonomi: Utgiftsnivået i barnehagen har vært i tråd med budsjett, noe økte inntekter gir et positivt nettoresutat for barnehagen samet

30 Styringskort for skoene i Midtre Gauda Fokus - områder Brukere Med - arbeidere Økonomi Oppevd Måt kv ai tet Oppevd Måt Måt Måeindikator Må Resutat Eevundersøkesen 7.trinn (skaa 1-5) Støtte fra ærerne x 4,4 4,4 4,3 Mestring x 4,1 4,1 4,0 Motivasjon x 4,3 4,3 3,9 Mobbing på skoen x 1,1 1,1 1,3 Indeksta * 5,6% Eevundersøkesen 10.trinn (skaa 1-5) Støtte fra ærerne x 3,8 3,8 4,0 Mestring x 3,8 3,8 3,9 Motivasjon x 3,6 3,6 3,6 Mobbing på skoen x 1,2 1,2 1,2 Indeksta 2,4% 4,2 % Brukertifredshet Foredreundersøkesen (skaa 1-5) Kjennskap og forventning x 3,7 3,7 Endret Utvikingssamtaen x 4,0 4,0 4,0 Diaog og medvirkning x 4,0 4,0 4,0 Trivse x 4,2 4,2 4,3oppdet L æring og utviking 4,6oppdet Fagig Lesekartegging 2.trinn, ande eever under kritisk grense 12,4% 13,2% 11,9% 29,8% Regnekartegging 2.trinn, ande eever under kritisk grense 9,4% 29,9% 9,2% 24,6% Nasjonae prøver, esing 5.trinn 1,8 Ny skaa49* Nasjonae prøver, regning 5.trinn 1,6 46 * Nasjonae prøver, engesk esing5.trinn 1,6 45* Nasjonae prøver, esing 8.trinn 3,1 49* Nasjonae prøver, regning 8.trinn 2,8 49* Nasjonae prøver, engesk esing 8.trinn 2,5 48* Nasjonae prøver, esing 9.trinn 3,2 52* Nasjonae prøver, regning 9.trinn 3,0 52* Grunnskoepoeng, gutter 35,2 34,4 35,4 35,6 * Grunnskoepoeng, jenter 44,4 41,0 44,4 45,3 * Medarbeidertifredshet medarbeiderundersøkesen (skaa 1-6) Innhod i jobben x 5,0 5,0 5,0 Samarbeid og trivse med koegaene x 5,0 5,0 5,1 Fagig og personig utviking x 4,6 4,6 4,8 Hehetsvurdering x 4,9 4,9 5,0 Nærvær Nærvær 92,5 % 95, 1 % 92,5 % 93,8% Hetid - Detid Gjennomsnittig stiingsstørrese 79 % 84 % 79% 71,5% Forsvarig utgiftsnivå Utgift i forhod ti budsjett 106,1 % 101, 2 % 100% 104,6% Inntekt i forhod ti budsjett 129,6 % 114, 2 % 100% 136,9% Årsresutat i forhod ti budsjett 101,6 % 98,3 % 100% 97,1% Kommentar ti måoppnåese fokusområde brukere: Oppevd

31 Eevundersøkesen viser at 7.kasseeevene vurderer støtten fra ærerne, sin mestring og motivasjon som noe dåriger enn hva årskuet i fjor vurderte. Prosentande mobbing er 5,6 %, noe som viser at fere eever meder om at de er bitt mobbet i enn i 2014, men færre enn i fyket. I 2014 var prosentandeen så iten at resutatet be «prikket» fordi det var fare for at eever kunne identifiseres. E evundersøkesen i 10. trinn viser at dette årskuet vurderer støtten fra ærerne, sin mestring og motivasjon som bedre enn fjorårets. Prosentandeen som sier at de bir mobbet 3-4 ganger pr. måned eer oftere, er høyere enn i fjor, men avere enn fyket er i. Arbeidet mot mobbing intensiveres. Få foredre besvarer foredreundersøkesen, men foredre er generet mer fornøyd med eevenes æring og utviking på skoen. Måt 5.kasseeevene presterer på gjennomsnittet i Nasjonae prøver for esing og regning, og itt under i engesk. Dette er vesentig bedre enn i kasseresutatene stabie ift. fjoråret. For 8.trinn er resutatene i enges kart svaker enn fjorårets, og regneresutatet it t dårigere. Som før varierer resutatene fra årsku ti årsku. Skoene må identifisere suksessfaktorer, og dee gode undervisningsoppegg i personaet. Kommentar ti måoppnåese fokusområde medarbeidere: Medarbeiderner generet mer fornøyd i enn i fjoråret. Nærværsprosenten er itt høyere. Kommentar er ti avvik fokusområde økonomi: Mindreforbruk i skoene skydes refusjoner av pensjonsinnbetainger ved årssutt

32 3.6.3 Rammeområde 3 Kutur fritid og voksenoppæring Fokus - områder Brukere Med - arbeidere Økonomi Oppevd Måt Oppevd Måt Måt Måeindikator Må Resutat Brukertifredshet bibiotek (skaa 1-6) Service 5,2 x 5,2 5,2 brukermedvirkning 5,3 x 5,3 5,3 Informasjon 4,9 x 4,9 4,9 Hehetsvurdering 5,6 x 5,6 5,6 Brukertifredshet Foresatte kuturskoen (skaa 1-6) Resutat for bruker 4,7 x 4,7 5,5 Respektfu behanding 5,4 x 5,4 5,6 Informasjon 4,0 x 4,5 4,9 Hehetsvurdering 4,7 x 4,7 5,5 Brukerundersøkese voksenoppæringen (skaa 1-5) Hvor fornøyd er du med norskoppæringen? 4,5 4,2 4,5 4,8 Hvor fornøyd er du med samfunnsfagoppæringen? 4,8 4, 0 4,8 4,5 Fagig Ande eever som fortsetter i kuturskoen fra ett år ti neste 62 % 76 % 62% 75% Kinobesøk pr. år Resutat fra obigatorisk norsk og samfunnsfagprøve for fyktninger x 100% 50% 92,3% Medarbeidertifredshet medarbeiderundersøkesen (skaa 1-6) Innhod i jobben x 5,1 4,8 5,1 Samarbeid og trivse med koegaene x 4,5 4,9 4,7 Fagig og personig utviking x 4,6 4,6 4,9 Hehetsvurdering x 4,6 4,5 4,6 Nærvær Nærvær 87,6 % 87, 2 % 87,6 % 90,2% Hetid - Detid Gjennomsnittig stiingsstørrese 68% 63 % 68% 75% Forsvarig utgiftsnivå Utgift i forhod ti budsjett 104,8 % 111,0 % 100% 105,5% Inntekt i forhod ti budsjett 109,7 % 125,0 % 100% 118,0% Årsresutat i forhod ti budsjett 100,8 % 100,8 % 100% 97,4% Kommentar ti måoppnåese fokusområde brukere: Resutatet viser god måoppnåese. Forbedring eer samme resutat som Kommentar ti måoppnåese fokusområde medarbeidere: Framgang på ae indikatorer sammenignet med Mået for «samarbeid og trivse med koegaene» be ikke nådd da det be satt itt høyt. Kommentar er ti avvik fokusområde økonomi: Mindreforbruk skydes vakante stiinger og økte inntekter

33 3.6.4 Rammeområde 4 - Peie og omsorg Styringskort for Peie og omsorg Fokus - områder Brukere Med - arbeidere Økonomi Oppevd Måt Oppevd Måt Måt Måeindikator Må Resutat Brukertifredshet Institusjon, pårørende (skaa 1-6) Resutat for beboer x x 3,0 4,6 Respektfu behanding x x 3,6 5,3 Informasjon x x 3,0 4,4 hehetsvurdering x x 3,4 5,2 Brukertifredshet Institusjon, beboere (skaa 1-2) Jeg får den hjepen jeg har behov for 1,9 x 1,9 2,0 De ansatte behander meg med respekt 2,0 x 2,0 2,0 De ansatte snakker kart og tydeig sik at jeg forstår dem 2,0 x 2,0 2,0 At i at, jeg er fornøyd med sykehjemmet/omsorgsboigen der jeg bor 2,0 x 2,0 2,0 Fagig A nta år sverk i enheten m/fagutdanning fra videregående skoe 91 95, ,09 An ta år sverk i enheten m/fagutdanning fra høyskoe/universitet 49,17 52, ,28 Anta dager betat for overigging på sykehus Anta mottatte kager på tidete tjenester Anta avvik på matprøver MGS, avd. Registrering startet i 0 kjøkken Medarbeidertifredshet hjemmetjenesten medarbeiderundersøkesen (skaa 1-6) Innhod i jobben x 4,7 4,8 4,6 Samarbeid og trivse med koegaene x 4,8 5,0 4,9 Fagig og personig utviking x 3,0 3,7 3,2 Hehetsvurdering x 3,6 4,1 4,2 Medarbeidertifredshet sykehjemmet medarbeiderundersøkesen (skaa 1-6) Innhod i jobben x 5,0 4,7 4,8 Samarbeid og trivse med koegaene x 5,3 4,9 4,9 Fagig og personig utviking x 3,0 3,8 3,3 Hehetsvurdering x 3,6 4,3 4,4 Nærvær Nærvær 90,2 % 88,5% 90,2 % 87,6% Hetid - Detid Gjennomsnittig stiingsstørrese 55 % 58 % 55 % 61% Forsvarig utgiftsnivå Utgift i forhod ti budsjett 106,1 % 107,8% 100% 103,6% Inntekt i forhod ti budsjett 102,1 % 112,5% 100% 127,5% Årsresutat i forhod ti budsjett 107,4 % 106,4% 100% 95,9% *anta årsverk fordet på anta ansatt. Tidigere år anta årsverk fordet på anta stiinger. Kommentar ti måoppnåese fokusområde brukere: Resutatener høyere enn måene, men vi fokuserer videre på mer aktivisering av beboerne og fremme samarbeidet med pårørende ved Midtre Gauda sykehjem. Kommentar ti måoppnåese fokusområde medarbeidere: Det har vært og vi være utfordrende å finne dekning for fagutviking(kurs, utdanning, videreutdanning o) innenfor fastsatt økonomisk ramme for enheten. Kommentarer ti avvik fokusområde økonomi:

34 Høyere sykeønnsrefusjoner enn budsjettert, tibakeføring av pens jonskostnader samt mottatt oppgjør for vannskaden i 2013 er hovedårsakene ti merinntektene Rammeområde 5 H ese og famiie Styringskort for Hese og famiie Fokus - områder Brukere Med - arbeidere Økonomi Oppevd Måt Oppevd Måt Måt Måeindikator Må Resutat Brukertifredshet ergo/fysioterapi (skaa 1-6) Resutat for bruker x x 4,7 Ikke Respektfu behanding x x 5,8 gjennom - Informasjon x x 4,8 ført hehetsvurdering x x 5,6 Fagig Unders. i barnevernet gj.ført innen frist 77, Psykisk idese, egemiddebrukere ink.sovemedisin, pr.1000 innb. 111(131) 112 (136) (131) Gj.snitt for andet i parantes Ande nyfødte med jordmorbesøk innen 1-3 dager etter hjemkomst Gj.ført måretta heseundersøkeser skoe Skoestart 100% 100% trinn 100% trinn 100% 100% trinn videregående Ande overvekt i 3.kasse (KMI >25) 29,9 32, ,2 Ande sakkyndigutredninger i PPT som fører ti vedtak om spesiaundervisning 8, ,7 Ande barn i barnevernet med titakspan 93% 100% 100% 100% Medarbeidertifredshet medarbeiderundersøkesen (skaa 1-6) Innhod i jobben x 5,0 5,1 5,0 Samarbeid og trivse med koegaene x 4,8 5,2 5,0 Fagig og personig utviking x 5,1 5,0 5,1 Hehetsvurdering x 4,8 4,8 4,7 Nærvær Nærvær 96,8% 97,4% 96,8% 95,4% Hetid - Detid Gjennomsnittig stiingsstørrese 79 % 81,4% 79% 80% Forsvarig utgiftsnivå Utgift i forhod ti budsjett 101,7% 106% 100% 102,1% Inntekt i forhod ti budsjett 107,7% 129% 100% 110,3% Årsresutat i forhod ti budsjett 100,0% 100% 100% 99,9% Kommentar ti måoppnåese fokusområde brukere: Undersøkese be ikke gjennomført Kommentar ti måoppnåese fokusområde medarbeidere: Resutat nokså stabit i fht.året før. Kommentar er ti avvik fokusområde økonomi: Ingen avvik

35 3.6.6 Rammeområde 5 NAV NAV har sitt eget styringssystemed egne styringskort. NAV har månedige rapporteringer på indikatorer både for kommuna og statig de. Brukerperspektivet ID Navn Prioritet Virkeig Må Siste periode Forrige måing Hitti i år Trend Snitt/Sum Må B.12 Ande arbeidssøkere / brukere med nedsatt arbeidsevne med oppføging siste 3 mnd. Middes 92 % 70 % 93 % 84 % 70 % B.14 Ande graderte på 12 ukers tidspunkt Middes 48 % 42 % 50 % 40 % 42 % B.15 Ande arbeidssøkere med overgang ti arbeid Middes 58 % #I/T 59 % 59 % #I/T B.16 Ande personer med nedsatt arbeidsevne med overgang ti arbeid Middes 0 % 45 % 38 % 37 % 45 % B.17 Ande arbeidssøkere med dagpenger med overgang ti arbeid Middes 50 % 75 % 33 % 66 % 75 % B.18 Ande arbeidssøkere uten dagpenger med overgang ti arbeid Middes 62 % 60 % 64 % 55 % 60 % B.22 Ande virksomheter som har fått arbeidsmarkedsbistand fra NAV Middes 21,2 % 20,0 % 28,5 % 26,4 % 20,0 % B.23 Anta formidinger Middes 2,0 #I/T 3,0 2,5 #I/T B.40 Ande "Kontakt bruker" behandet innen fristen Middes 95 % 85 % 100 % 96 % 85 % B.50 Ande gjennomførte diaogmøte 2 innen 26 uker (kun sykmedte uten fritak) Middes 100 % 80 % 83 % 84 % 80 % B.53 Ande arbeidssøkere med jobbmatch Middes 30 % 30 % 48 % 32 % 30 % B.76 Ande med nedsatt arbeidsevne år med spesiet tipasset innsatsbehov med godkjent pan Middes 80 % 90 % 79 % 76 % 90 % B.151 Anta detakere i kvaifiseringsprogram Middes BL.151 Samet anta mottakere av økonomisk sosiahjep Middes BL.152 Anta mottakere over 26 uker med økonomisk sosiahjep som hovedinntekt Middes BL.153 Anta mottakere av økonomisk sosiahjep under 25 år Middes BL.178 Anta mottakere av økonomisk sosiahjep med forsørgesespikt for barn under 18 år i hushodningen Middes BL.601 Ande detakere på introduksjonsprogram med overgang ti arbeid eer utdanning Middes 50 % 60 % 57 % 52 % 60 % BL.602 Ande fyktinger i arbeid eer aktivitet etter endt introduksjonsprogram Middes 93 % 80 % 93 % 92 % 80 % BL.651 Anta bosettinger av fyktninger i forhod ti panta i kommunestyrevedtak Middes 100 % 100 % 100 % 50 % 100 % BL.652 Anta fyktninger med sosiastønad som hovedinntektskide Middes BL.653 Ande av fyktningene som ti enhver tid er i ordinært arbeid etter introduksjonsperioden på 2 år Middes 64 % 65 % 64 % 57 % 65 % Medarbeiderperspektivet Siste periode Hitti i år ID Navn Prioritet Virkeig Må Sykefravær for statig ansatte (sum av egemedt og M.1 egenmedt fravær) (1 måned på etterskudd) Ande ansatte med gjennomført medarbeidersamtae M.2 dokumentert i kompetanse@nav (akkumuert pr. kaenderår) Sykefravær for kommunat ansatte (sum av egemedt og ML.101 egenmedt fravær) Forrige måing Trend Snitt/Sum Må Middes 0,0 % #I/T 1,0 % 4,8 % #I/T Middes 100 % 100 % 100 % Middes 0,0 % 6,7 % 0,0 % 15,1 % 6,7 %

36 Økonomiperspektivet Siste periode Hitti i år ID Navn Prioritet Virkeig Må Ø.1 ØL.103 ØL.801 Faktisk forbruk hitti i år i % av budsjett hitti i år (Driftsøkonomi) Utbetaing av økonomisk sosiahjep ska være i henhod ti budsjett (kommuneøkonomi) Avvik meom faktisk forbruk og budsjett for kommunae driftsmider (kommuneøkonomi) Forrige måing Trend Snitt/Sum Må Middes 106,7 % - 106,2 % 106,7 % - Middes 96 % Middes 92,0 % 95 %- 100 % 79 % 103 % 95 %- 100 % 0,0 %- 100,0 % 90,0 % 92,0 % 0,0 %- 100,0 % Produksjonsperspektivet ID Navn Prioritet Virkeig Må Siste periode Forrige måing Hitti i år Trend Snitt/Sum Må P.1 Ande journaføringsoppgaver innen 24 timer Middes 93 % 90 % 98 % 94 % 90 %

37 3.6.7 R ammeområde 6 Næring, pan og forvatning Styringskort for Næring, pan, forvatning Fokus - områder Brukere Med - arbeidere 95,3% Øko nomi Oppevd Måt Oppevd Måt Måt Måeindikator Må Resutat Brukertifredshet byggesak (skaa 1-6) Resutat for bruker 4,9 x 4,9 4,4 Respektfu behanding 5,4 x 5,4 4,1 Informasjon 5,0 x 5,0 4,0 hehetsvurdering 5,1 x 5,1 3,9 Fagig Saksbehandingstid byggesak, der søknaden er kompett x 3 uker <3 uker <3 uker Saksbehandingstid byggesak, avhengig av andre myndigheter eer panavkaring x 12 uker <12 uker <12 uker Saksbehandingstid dispensasjon x uker <16 uker <12 uker Saksbehandingstid private 6 x regueringspaner måneder <3 6 uker <12 uker Saksbehandingstid oppmåing x 16 uker <16 uker <12 uker Saksbehandingstid andbruk/skogbruk x 10 uker <4 uker <4 uker Leveranse geodata/kart x 1 uke <3 dgr <3 dgr Anta innsigese pr. pan fremmet ti kommune(de)paner og x 3 <3 0 områderegueringer Medarbeidertifredshet medarbeiderundersøkesen (skaa 1-6) Innhod i jobben x 5,1 5,2 5,2 Samarbeid og trivse med koegaene x 5,4 4,6 5,0 Fagig og personig utviking x 4,8 4,2 4,9 Hehetsvurdering x 4,9 4,6 5,0 Nærvær Nærvær 98,1 % 98% 98,1 % 97,2% Hetid - Detid Gjennomsnittig stiingsstørrese 100% 100% Forsvarig utgiftsnivå Utgift i forhod ti budsjett 113,2 % 117,4% 100% 96,4% Inntekt i forhod ti budsjett 148,3 % 155,2% 100% 106,7% Årsresutat i forhod ti budsjett 86,3 % 86,6% 100% 84,3% Kommentarer ti måoppnåese fokusområde brukere: Forskjeen kan forkares ved at undersøkesen var basert på innogging. Av de ca. 100 forspurte var det kun 13 svar, dvs kun 13 % detagese. Resutatet av undersøkesen kan dermed ikke sies å være troverdig og har av den grunn heer ikke bitt annonsert eer er det gitt en orientering ti poitisk utvag. Kommentar ti måoppnåese fokusområde medarbeidere: Taene er jevnt over gode, men få personer på enheten gir fort utsag ved avvik. Kommentarer ti avvik fokusområde økonomi: God gebyrinngang for hee året og devis vakanse på ubesatt stiing har gitt god økonomi

38 3.6.8 Rammeområde 7 Eiendom og kommunateknikk Styringskort for EKT Fokus - områder Brukere Med - arbeidere Økonomi Oppevd Måt Oppevd Måt Måt Måeindikator Må Resutat Brukertifredshet (interne og eksterne undersøkeser) Interne tjenester, renhod x 4,9 5,0 Ikke Interne tjenester, vaktmester x 4,7 5,0 gj.ført Brukerundersøkese vann og avøp (skaa 1-6) Resutat for bruker x x x 4,9 Tiit og respekt x x x 5,2 Informasjon x x x 4,7 Hehetsvrudering x x x 5,1 Fagig Anta vannprøver med avvik fra krav x Anta avøpsprøver med avvik fra krav x Anta hovededningsbrudd vann Anta tistopping og tibakesag i avøpsedninger Samtømming anta tanker Anta stenginger kommuna veg x Anta utgående fakturaer Ca CA Ca Anta inngående fakturaer (regninger for behanding) Ca CA Ca Ca 5000 Anta huseieavtaer (nye og forengeser) Medarbeidertifredshet medarbeiderundersøkesen (skaa 1-6) Innhod i jobben x 4,9 5,0 5,0 Samarbeid og trivse med koegaene x 4,8 5,3 5,0 Fagig og personig utviking x 4,0 4,5 4,4 Hehetsvurdering x 4,7 4,8 4,6 Nærvær Nærvær 91,5% 90,4% 91,5 95,09 % Hetid - Detid Gjennomsnittig stiingsstørrese 81% 84,9% 81% 95,9% Forsvarig utgiftsnivå Utgift i forhod ti budsjett 98,9% 105% 100% 94,3% Inntekt i forhod ti budsjett 98,0% 105% 100% 96,7% Årsresutat i forhod ti budsjett 100,4% 105% 100% 90,5% Kommentar ti måoppnåese fokusområde brukere: Gode driftsresutat på vann - og avøpsanegg. Marginae avvik på en avøpsprøve skytes fei på doseringsutstyr. Avvik på en drikkevannsprøve, kontroprøve ok. Stort ettersep på samtømming, 262 tanker ikke tømt etter tømmepan (ekstra tømming tidig i 2016). Øking i anta fakturaer skydes i hovedsak innføring av eiendomsskatt. Eiendomsskattekontoret er agt ti enheten. Kommentar ti måoppnåese fokusområde medarbeidere: Resutatene av medarbeiderundersøkesen viser bedring. Spesiet fornøyd med nærværsprosenten som viser kar forbedring. Enheten har satset på fagprøveutdanning på renhod og drift. Kommentarer ti avvik fokusområde økonomi: Fokus på økonomistyring. Min dreforbruk («overskudd») på 9,5 %. Brukbar ti god tistand på kommuna bygningsmasse, men vedikehodsbudsjettene på eiendommer og veger bør økes. Nye bygg har gitt positive utsag på energibruk. Deer av «overskuddet» har sin årsak i forsikringsutbetain ger for skader som be utbedret i