Saksiste Møteinnkaing 2/18 Godkjenning av møteinnkaing Møteprotoko 2/18 Godkjenning av protoko fra møtet Saker ti behanding

Transkript

1 Meeting Book: Drangeda kontroutvag ( ) Drangeda kontroutvag Date: T12:00:00 Location: Formannskapssaen Note: Forfa medes ti utvagets sekretær Ingebjørg Liand på e-post, eer mobi , snarest muig.

2 Saksiste Møteinnkaing 2/18 Godkjenning av møteinnkaing Møteprotoko 2/18 Godkjenning av protoko fra møtet Saker ti behanding 6/18 Prosjektpan - Forvatningsrevisjon av Skoen i Drangeda 14 7/18 Orientering - Grenandssamarbeidet 19 8/18 Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda 20 9/18 Orientering fra revisor /18 Eventuet

3 2/18 Godkjenning av møteinnkaing / Godkjenning av møteinnkaing : Godkjenning av møteinnkaing Arkivsak-dok. Saksbehander 18/ Ingebjørg Liand Saksgang Drangeda kontroutvag Møtedato Godkjenning av møteinnkaing Forsag fra sekretariatet: Møteinnkaing godkjennes. Vedegg: - Møteinnkaing

4 2/18 Godkjenning av protoko fra møtet / Godkjenning av protoko fra møtet : Godkjenning av protoko fra møtet Arkivsak-dok. Saksbehander 18/ Ingebjørg Liand Saksgang Drangeda kontroutvag Møtedato Godkjenning av protoko fra møtet Forsag fra sekretariatet: Protoko fra møtet godkjennes. Vedegg: - Protoko

5 2/18 Godkjenning av protoko fra møtet / Godkjenning av protoko fra møtet : Protoko Drangeda kontroutvag Møteprotoko Drangeda kontroutvag Dato: Sted: Arkivsak: k. 12:00 Kommunestyresaen 18/00225 Ti stede: Tor Langmyr (eder) Dag Arid Brødsjømoen Soveig Sætre Møtende varamedemmer: Forfa: Andre: Oppdragsrevisor Marianne Rogn Sekretær Ingebjørg Liand Protokofører: Ingebjørg Liand Sakskart Side Møteinnkaing 1/18 18/ Godkjenning av møteinnkaing Møteprotoko 1/18 18/ Godkjenning av protoko fra møte Saker ti behanding 1/18 18/ Drangeda kontroutvag årsmeding /18 18/ Ruering av pan for forvatningsrevisjon Drangeda kommune/bestiing av nytt prosjekt. 6 1

6 2/18 Godkjenning av protoko fra møtet / Godkjenning av protoko fra møtet : Protoko Drangeda kontroutvag /18 18/ Revisors egenvurdering av uavhengighet /18 18/ Orientering fra revisor /18 18/ Eventuet Drangeda, Tor Langmyr Kontroutvagseder Ingebjørg Liand Sekretær 2

7 2/18 Godkjenning av protoko fra møtet / Godkjenning av protoko fra møtet : Protoko Drangeda kontroutvag Møteinnkaing 1/18 Godkjenning av møteinnkaing Behandet av 1 Drangeda kontroutvag Møtedato Forsag fra sekretariatet: Møteinnkaing godkjennes. Møtebehanding Votering Enstemmig. Vedtak Møteinnkaing godkjennes [Lagre] [Lagre endeig vedtak] 3 Saknr 1/18

8 2/18 Godkjenning av protoko fra møtet / Godkjenning av protoko fra møtet : Protoko Drangeda kontroutvag Møteprotoko 1/18 Godkjenning av protoko fra møte Behandet av 1 Drangeda kontroutvag Møtedato Forsag fra sekretariatet: Protoko fra møtet godkjennes. Møtehandsaming Votering Enstemmig. Vedtak Protoko fra møtet godkjennes. [Lagre] [Lagre endeig vedtak] 4 Saknr 1/18

9 2/18 Godkjenning av protoko fra møtet / Godkjenning av protoko fra møtet : Protoko Drangeda kontroutvag Saker ti behanding 1/18 Drangeda kontroutvag årsmeding 2017 Behandet av 1 Drangeda kontroutvag Møtedato Saknr 1/18 Forsag fra sekretariatet: Kontroutvaget godkjenner årsmedingen for 2017 sik den foreigger. Kontroutvagets innstiing ti kommunestyret: «Kommunestyret tar Årsmeding 2017 for Drangeda kontroutvag ti orientering, og anser den for å gi en tifredsstiende oversikt over kontroutvagets aktivitet i Møtebehanding Utvaget gikk gjennom årsmedingen for Votering Enstemmig. Vedtak Kontroutvaget godkjenner årsmedingen for 2017 sik den foreigger. Kontroutvagets innstiing ti kommunestyret: «Kommunestyret tar Årsmeding 2017 for Drangeda kontroutvag ti orientering, og anser den for å gi en tifredsstiende oversikt over kontroutvagets aktivitet i [Lagre] [Lagre endeig vedtak] 5

10 2/18 Godkjenning av protoko fra møtet / Godkjenning av protoko fra møtet : Protoko Drangeda kontroutvag /18 Ruering av pan for forvatningsrevisjon Drangeda kommune/bestiing av nytt prosjekt. Behandet av 1 Drangeda kontroutvag Møtedato Saknr 2/18 Forsag fra sekretariatet: Kontroutvaget ruerer pan for forvatningsrevisjon Føgende prosjekt prioriteres: Kontroutvaget står fritt ti å endre panen i perioden. Kontroutvaget ber Teemark kommunerevisjon IKS evere forsag ti prosjektpan for ønsket forvatningsrevisjon ti kontroutvagets møte i mars Møtebehanding Kontroutvaget diskuterte pan for forvatningsrevisjon for perioden De vagte å sette opp føgende prosjekt med presiseringer: Skoe Utvaget ønsker en rapport som tar for seg det psykososiae mijøet på skoen og skoens arbeid/håndtering av mobbing. De ønsker også at skoens samarbeid med foredre og skoens arbeid med nettmobbing tas med. Skoen har i 2017 detatt i et prosjekt med Utdanningsdirektoratet for å øke eevenes æringsutbytte. Utvaget ønsker også at rapporten ser på virkningene av prosjektet. Sosiae tjenester forebyggende arbeid og kvaitet i tjenesten Det kom innspi om at boigkontoret burde tas med i revisjonen. Votering Enstemmig for forsag ti vedtak med de to prosjektene, skoe og sosiae tjenester. Vedtak Kontroutvaget ruerer pan for forvatningsrevisjon Føgende prosjekt prioriteres: skoe Sosiae tjenester forebyggende arbeid og kvaitet i tjenesten. Kontroutvaget står fritt ti å endre panen i perioden. Kontroutvaget ber Teemark kommunerevisjon IKS evere forsag ti prosjektpan for ønsket forvatningsrevisjon ti kontroutvagets møte i mars [Lagre] [Lagre endeig vedtak] 6

11 2/18 Godkjenning av protoko fra møtet / Godkjenning av protoko fra møtet : Protoko Drangeda kontroutvag /18 Revisors egenvurdering av uavhengighet 2018 Behandet av 1 Drangeda kontroutvag Møtedato Saknr 3/18 Forsag fra sekretariatet: Saken tas ti orientering. Møtebehanding Forvatningsrevisors uavhengighetserkæring be agt frem for kontroutvaget. Votering Enstemmig. Vedtak Saken tas ti orientering. [Lagre] [Lagre endeig vedtak] 7

12 2/18 Godkjenning av protoko fra møtet / Godkjenning av protoko fra møtet : Protoko Drangeda kontroutvag /18 Orientering fra revisor Behandet av 1 Drangeda kontroutvag Møtedato Saknr 4/18 Forsag fra sekretariatet: Saken tas ti orientering Møtebehanding Oppdragsrevisor Marianne Rogn ga utvaget en orientering om den øpende revisjonen. Votering Enstemmig. Vedtak Saken tas ti orientering [Lagre] [Lagre endeig vedtak] 8

13 2/18 Godkjenning av protoko fra møtet / Godkjenning av protoko fra møtet : Protoko Drangeda kontroutvag /18 Eventuet Behandet av 1 Drangeda kontroutvag Møtedato Saknr 5/18 Forsag fra sekretariatet: Sakene tas ti orientering. Møtebehanding 1. Kontroutvagets saker behandet i kommunestyre - Sak 69/17 Eierskapskontro Drangeda kommune 2. Neste møte , k Orientering fees statig tisynskaender Prosjektpan forvatningsrevisjon - Orientering fra revisjonen - Eventuet Forsag ti orienteringssaker om Grenandskoegiet det utvida samarbeidet, og om kommunens eiendomsforvatning. 3. Eventuet Leder informerte om at han detar på kontroutvagskonferansen på Gardermoen 7-8 februar. Sekretær orienterte om at Temarks vårkonferanse bir hodt 19. apri i Kristiansand. Votering Enstemmig. Vedtak Sakene tas ti orientering. [Lagre] [Lagre endeig vedtak] 9

14 6/18 Prosjektpan - Forvatningsrevisjon av Skoen i Drangeda - 18/ Prosjektpan - Forvatningsrevisjon av Skoe i Drangeda : Prosjektpan - Forvatningsrevisjon av Skoe i Drangeda Arkivsak-dok. Saksbehander 18/ Ingebjørg Liand Saksgang Drangeda kontroutvag Møtedato Prosjektpan - Forvatningsrevisjon av Skoe i Drangeda Forsag fra sekretariatet: Kontroutvaget godkjenner prosjektpanen og ber revisjonen starte forvatningsrevisjonsprosjektet i tråd med prosjektpanen. Bakgrunn for saken: Kontroutvaget vedtok i møte sak 2/18 å endre pan for forvatningsrevisjon ti føgende prioritert rekkeføge: - Skoe - Sosiae tjenester forebyggende arbeid og kvaitet i tjenesten I tråd med pan for forvatningsrevisjon egger derfor revisjonen frem prosjektpan for forvatningsrevisjonen «Skoe i Drangeda» for kontroutvaget. Saksoppysninger: Etter revisjonsstandarden for forvatningsrevisjon (RSK 001) ska det for hvert prosjekt utarbeides en prosjektpan som beskriver innhodet i prosjektet. Prosjektpanen ska dokumentere og redegjøre for prosjektets probemstiinger, revisjonskriterier og metodebruk. Prosjektpanen ska også redegjøre for panagt tids- og ressursbruk, inkusive eventue bruk av ekstern bistand. Kontroutvaget ska gjennom denne saken vurdere om det forsaget ti prosjektpan som er agt frem, vi gi utvaget den kunnskapen de ønsker. Dette betyr at kontroutvaget må vurdere foresåtte probemstiinger og vinking på prosjektet, prosjektets avgrensning, og om de metoder som er tenkt brukt etter kontroutvagets oppfatning vi kunne gi svar på probemstiingene. Tema og probemstiing På bakgrunn av bestiingen fra kontroutvaget har revisjonen utarbeidet en prosjektpan med føgende probemstiinger: - Har Drangeda kommune titak ti fange opp og føge opp saker som gjeder eevenes skoemijø? - I hviken grad har Drangeda skoens detagese i prosjektet Ungdomstrinn i utviking hatt virkning på skoens paner, metodikk og praksis? Metode og avgrensning Revisjonen vi i utgangspunktet undersøke kommunens arbeid med eevenes skoemijø på ae skoene i Drangeda. For enkete forhod kan det imidertid være nødvendig å avgrense ti et begrenset anta 1

15 6/18 Prosjektpan - Forvatningsrevisjon av Skoen i Drangeda - 18/ Prosjektpan - Forvatningsrevisjon av Skoe i Drangeda : Prosjektpan - Forvatningsrevisjon av Skoe i Drangeda skoer/trinn. Den metodiske fremgangsmåten for prosjektet vi være en banding av kartegging og anayse av tigjengeig dokumentasjon og intervju med sentrae personer i skoeadministrasjonen og på skoene. Oppstart og everanse Oppstart kan skje i august 2018 med everanse sik at den kan egges frem for kontroutvaget på møtet i november. Revisjonen vi i møtet kunne svare på eventuee spørsmå fra kontroutvaget om prosjektpanen. Vurdering fra sekretariatet: Sekretariatet mener at prosjektpanen er i tråd med de føringer agt i pan for forvatningsrevisjon og at den metodiske fremgangsmåten er egnet for å kunne besvare probemstiingen. Sekretariatet anbefaer derfor at kontroutvaget godkjenner prosjektpanen sik den foreigger. Vedegg: - Prosjektpan forvatningsrevisjon Skoe i Drangeda 2

16 6/18 Prosjektpan - Forvatningsrevisjon av Skoen i Drangeda - 18/ Prosjektpan - Forvatningsrevisjon av Skoe i Drangeda : Prosjektpan Skoe i Drangeda Utarbeidet dato: Prosjekt: 27. februar Skoe i Drangeda Prosjektpan 1. Bakgrunn, bestiing og formå Kontroutvaget i Drangeda kommune bestite i møte 29. januar (KU-sak 2/18) prosjektpan på forvatningsrevisjon av Drangeda skoe. Stikkord i bestiingen var arbeid med det psykososiae mijøet på skoen og skoens arbeid med og håndtering av mobbing foredresamarbeid - nettmobbing. Videre ønsket utvaget å se på virkningene av prosjektet Ungdomstrinn i utviking som er gjennomført i ungdomsskoen. 2. Probemstiing/vinking Eevenes skoemijø I oppæringsovens kapitte 9a er det presisert at ae eever har rett ti å ha et trygt og godt skoemijø. Med skoemijø menes både fysisk og psykososiat mijø. Skoene ska jobbe systematisk for å fremme et godt og trygt skoemijø. Høsten 2017 be oppæringsovens kapitte 9a om eevenes skoemijø endret. Det er agt vekt på at skoen ska ha nutoeranse mot krenkende adferd mot eever i skoen. Videre er det sik at ae som arbeider på skoen har pikt ti å mede fra ved mistanke om at noen ikke har et trygt og godt skoemijø. Der det må settes inn titak for å øse et probem ska det ages skriftige paner, og hva som er gjort fra skoen sin side i saken ska dokumenters. Vi ser for oss en sik probemstiing: Har Drangeda kommune titak for å fange opp og føge opp saker som gjeder eevenes skoemijø? Aktuee revisjonskriterier kan være: Kommunen ska ha reevante rutiner i tråd med de krav som er stit i oppæringsoven. 1

17 6/18 Prosjektpan - Forvatningsrevisjon av Skoen i Drangeda - 18/ Prosjektpan - Forvatningsrevisjon av Skoe i Drangeda : Prosjektpan Skoe i Drangeda Utarbeidet dato: Prosjekt: 27. februar Skoe i Drangeda Ae ansatte ska ha fått oppæring i/være kjent med rutinene og prosedyrene som gjeder eevenes skoemijø. Eever og foredre/foresatte ska ha fått informasjon om ansvar, rettigheter og prosedyrer som gjeder avdekking og oppføging av eevenes skoemijø. Kommunen ska sikre forsvarig behanding av saker som gjeder mobbing. Eevens æringsutbytte Ungdomstrinn i utviking er en nasjona satsing med tibud om støtte ti okat utvikingsarbeid i kasseedese, regning, esing og skriving. Satsingen har tre sentrae virkemider - skoebasert kompetanseutviking, ærende nettverk og pedagogiske ressurser. Prosjektet retter seg mot ungdomstrinnet og Drangeda 10-årig skoe har vært med på den deen som gjeder regning fra høsten 2016 ti og med høsten 2017 (tre semester). Fra Utdanningsdirektoratet be det gitt øremerkede mider ti frikjøp ar ressursærere. I hviken grad satsingen i skoen har hatt positiv virkning på eevenes æringsutbytte form av endringer i skoepoeng/karakterer vi være vanskeig å undersøke bant annet på grunn av prosjektet nyig er avsuttet. Det som kan være muig å undersøke er hvordan satsingen har påvirket organisasjonen og om i hviken grad arbeidet er videreført etter at prosjektperioden er avsuttet. I hviken grad har Drangeda skoes detakese i prosjektet Ungdomstrinn i utviking hatt virkning på skoens paner, metodikk og praksis? Vi har pr i dag ikke god nok kjennskap ti prosjektet sik at det er vanskeig å foreså konkrete revisjonskriterier. Vi tar forbehod om mindre justeringer av probemstiingene. 3. Avgrensning Vi vi i utgangspunktet undersøke kommunes arbeid med eevenes skoemijø på ae skoene i Drangeda. For enkete forhod kan det imidertid være nødvendig å avgrense ti et begrenset anta skoer/trinn. 4. Kider for revisjonskriterier/revisjonskriterier Kider ti revisjonskriterier for den deen som gjeder eevenes skoemijø vi være oppæringsoven, der særig kapitte 9a er sentrat. Videre har Utdanningsdirektoratet 2

18 6/18 Prosjektpan - Forvatningsrevisjon av Skoen i Drangeda - 18/ Prosjektpan - Forvatningsrevisjon av Skoe i Drangeda : Prosjektpan Skoe i Drangeda Utarbeidet dato: Prosjekt: 27. februar Skoe i Drangeda veiedningsmaterie som gir råd og veiedning i hvordan skoene kan arbeid med eevenes skoemijø. For den deen som gjeder prosjektet Ungdomstrinn i utviking vi kommunens egne styringsdokument og dokumenter som er knyttet ti det nasjonae prosjektet (i regi av Utdanningsdirektoratet) være aktuee som kider ti revisjonskriterier 5. Metode Det er aktuet å se på kommunens styringsdokumenter, regement og rutiner. Intervju med sentrae personer i skoeadministrasjonen og på skoene. Bruk av spørreundersøkese rettet mot ærere kan være aktuet. For å undersøke om dokumentasjonskravet er oppfyt kan det være aktuet med mappegjennomgang. 6. Oppstart og everanse Oppstart kan skje i august 2018 med everanse ti kontroutvaget senhøstes 2018, tipasset høstens møtepan. 3

19 This handing '7/18 Orientering - Grenandssamarbeidet' does not have proposition document.

20 8/18 Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda - 18/ Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda : Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda Arkivsak-dok. Saksbehander 18/ Ingebjørg Liand Saksgang Drangeda kontroutvag Møtedato Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda Forsag fra sekretariatet: Kontroutvaget tar Kontrorapport 2017 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen for Drangeda kommune og Årsrapport for 2017 fra Skatteoppkreveren i Drangeda kommune ti etterretning Saksoppysninger: Skatteoppkreverens ansvar og myndighet føger av «instruks for skatteoppkrever» av 8. apri Skatteoppkreveren ska utarbeide en årsrapport som ska omtae ae ansvarsområder angitt i skatteoppkreverinstruksen, dvs. skatteoppkreverens virksomhet, skatteregnskapet, innfordring av krav og arbeidsgiverkontroen. Skatteoppkreveren er administrativt underagt kommunasjef for økonomi og utviking og fagig underagt skatteetaten. Skatteoppkreverkontoret er organisert med et eget skatteoppkreverkontor i Drangeda kommune og skatteoppkreverfunksjonen består av 1,2 årsverk. Hvordan 0,2 årsverk går ti arbeidsgiverkontro. Skatteoppkrever vurderer sev kompetansen på kontoret ti å være tifredsstiende. Drangeda kommunes ande av skatteinngangen utgjorde 85,8 miioner kroner i 2017, som er en økning på 2,5 miioner koner, eer 3 prosent, mot året før. Skatteoppkreveren i Drangeda er med i et interkommunat samarbeid meom kommunene Kragerø, Bambe, Drangeda, Porsgrunn, Sijan og Skien for gjennomføringen av arbeidsgiverkontro. Enheten har 7 årsverk og er okaisert i Porsgrunn kommune. Det be i 2017 gjennomført 154 kontroer som utgjør 3,6 % anta everandører av LTO i kommunene. Resutatkravet for avhodte arbeidsgiverkontroer var for 2017 satt ti 5% som utgjør 213 kontroer. Skatteetaten har ansvaret for å avkare at skatteoppkreverfunksjonen utøves tifredsstiende i henhod ti gjedende regeverk på føgende områder: - Internkontro - Regnskapsføring, rapportering og aveggese av skatteregnskapet - Skatte- og avgiftsinnkreving - Arbeidsgiverkontro 1

21 8/18 Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda - 18/ Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda : Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda Basert på de kontroene som skattekontoret/skatteetaten har gjennomført, finner de at skatteoppkreverfunksjonen har utført sin virksomhet i det at vesentige i samsvar med gjedende regeverk. Skatteetaten påpeker at man ikke har nådd kravet ti arbeidsgiverkontroer på 5 %. Skatteetatens/skattekontorets kontrorapport vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Drangeda kommune er vedagt saken. Årsrapport og årsregnskapet for 2017 fra skatteoppkreveren i Drangeda kommune, samt kontrorapport 2017 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen for Drangeda kommune egges frem for kontroutvaget ti orientering. Vedegg: - Årsrapport 2017 fra Skatteoppkreveren i Drangeda kommune - Årsregnskap 2017 for skatteoppkreveren i Drangeda kommune - Kontrorapport 2017 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen for Drangeda kommune 2

22 8/18 Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda - 18/ Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda : Årsregnskap 2017 med signatur og forkaring ti årsregnskapet

23 8/18 Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda - 18/ Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda : Årsregnskap 2017 med signatur og forkaring ti årsregnskapet

24 8/18 Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda - 18/ Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda : Kontrorapport 2017 vedrørende skatteoppkreveren for Drangeda kommune (2) Skatteetaten Saksbehander Kristin Lia Deres dato Vår dato Teefon Deres referanse Vår referanse 2018/20017 Kommunestyret i Drangeda kommune Gudbrandsveien DRANGEDAL 0817 Kontrorapport 2017 vedrørende skatteoppkreveren for Drangeda kommune 1. Generet om fagig styring og kontro av skatteoppkreveren Skatteoppkreverens ansvar og myndighet føger av skattebetaingsoven og "Instruks for skatteoppkrevere" av 8. apri Skattekontoret har fagig ansvar og instruksjonsmyndighet overfor skatteoppkreverne. Det betyr at skattekontoret: pikter å yte veiedning og bistand i fagige spørsmå gjennom må- og resutatstyring søker å egge ti rette for best muig resutater utfører kontro av skatteoppkreveren Grunnaget for skattekontorets styring av skatteoppkreverne er "Instruks for skattekontorenes styring og oppføging av skatteoppkreverne" av 1. januar Grunnaget for skattekontorets kontro av skatteoppkreverne er "Instruks for skattekontorenes kontro av skatteoppkreverne" av 1. februar Formået med kontroen er å avkare: om skatteoppkreveren har en tifredsstiende intern kontro for utføresen av sine gjøremå om regnskapsføringen, rapporteringen og aveggesen av årsrapport og årsregnskap er i samsvar med gjedende regeverk om utføresen av innkrevingsarbeidet og oppføgingen av restansene er i samsvar med gjedende regeverk om utføresen av arbeidsgiverkontroen er i samsvar med gjedende regeverk 2. Om skatteoppkreveren Sum årsverk i henhod ti skatteoppkreverens årsrapporter: Anta årsverk ,2 Anta årsverk ,2 Anta årsverk ,3 Anta årsverk inkuderer 0,2 årsverk disponert av Arbeidsgiverkontroen i Grenand. Postadresse Postboks Tønsberg skatteetaten.no/sendepost Besøksadresse: Se Org.nr: Sentrabord Teefaks

25 8/18 Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda - 18/ Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda : Kontrorapport 2017 vedrørende skatteoppkreveren for Drangeda kommune (2) 2018/20017 Side 2 av 4 3. Måoppnåese Skatte- og avgiftsinngang Skatteoppkreverens frist for aveggese av årsregnskapet og årsrapporten er 20. januar Skattekontoret har mottatt det innen fastsatt frist. Årsregnskapet for Drangeda kommune viser per 31. desember 2017 en skatte- og avgiftsinngang1 ti fordeing meom skattekreditorene (etter fradrag for avsetning ti margin) på kr og utestående restanser2 på kr Innkrevingsresutater Tabeen viser innkrevingsresutatene per 31. desember 2017 for Drangeda kommune. Resutatkrav 2017 (i %) Innbetat av sum krav 2017 (i %) Innbetat av sum krav 2016 (i %) 94,50 99,94 99,50 99,90 99,00 99,90 96,53 99,91 99,79 100,00 100,00 99,97 94,05 100,00 99,78 99,71 99,99 99,99 Restskatt personige skattytere 2015 Forskuddstrekk 2016 Forskuddsskatt personige skattytere 2016 Forskuddsskatt upersonige skattytere 2016 Restskatt upersonige skattytere 2015 Arbeidsgiveravgift 2016 Innbetat av sum krav for regionen 2017 (i %) 95,97 99,93 99,16 99,94 98,84 99,82 Resutater for arbeidsgiverkontroen Skatteoppkreveren for Drangeda kommune er tisuttet den interkommunae kontroordningen Arbeidsgiverkontroen i Grenand. Resutater for den interkommunae kontroordningen per 31. desember 2017 viser føgende i henhod ti skatteoppkreverens resutatrapportering: Anta arbeidsgivere i kommunen/ kontroordningen 4262 Minstekrav anta kontroer (5 % av arbeidsgiverne) 213 Anta utførte kontroer i Utført kontro 2017 (i %) 3,6 Utført kontro 2016 (i %) 2,2 Utført kontro 2017 region (i %) 4,8 Skatteoppkrever/kontroordningen har også detatt i uike kontrosamarbeid og aksjoner sammen med Skatteetaten, bant annet mot arbeidsivskriminaitet (Akrim). Arbeidsgiverkontroen er svært viktig for arbeidet mot Akrim og svart økonomi. Tverretatige samarbeid gir gode effekter i arbeidet mot Akrim, og dette har vært en arbeidsform som har vært prioritert. Dette er et område som i dag ikke har direkte styringsparametere, men et stort engasjement og prioritering fra skatteoppkrever har vært og er viktig for de gode resutatene som satsningen gir. 4. Skattekontorets kontro av skatteoppkreveren Skattekontorets kontro av skatteoppkreverne i regionen utføres i henhod ti en årig pan, hvor behovet for kontro av områdene skatteregnskap, innkreving og arbeidsgiverkontro vurderes overordnet for hver skatteoppkrever. Samtige områder vi derfor nødvendigvis ikke bi kontroert hvert år. 1 2 Sum innbetat og fordet ti skattekreditorene Sum åpne (ubetate) forfate debetkrav

26 8/18 Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda - 18/ Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda : Kontrorapport 2017 vedrørende skatteoppkreveren for Drangeda kommune (2) 2018/20017 Side 3 av 4 Skattekontoret har for 2017 utført kontorkontroer av skatteoppkreveren for området skatteregnskap. Det er ikke gjennomført stedig kontro i Stedig kontro for området arbeidsgiverkontro be avhodt hos Arbeidsgiverkontroen i Grenand den 20. desember Rapport er sendt arbeidsgiverkontroenheten 8. januar Enheten har gitt tibakemeding på rapporten 29. januar Skatteoppkrevers overordnede internkontro Basert på de kontroene som skattekontoret har gjennomført, anser vi at skatteoppkreverens overordnede interne kontro i det at vesentige er i samsvar med gjedende regeverk. Regnskapsføring, rapportering og aveggese av årsregnskap Basert på de kontroene som skattekontoret har gjennomført, anser vi at regnskapsføringen, rapporteringen og aveggesen av årsregnskapet i det at vesentige er i samsvar med gjedende regeverk og gir et riktig uttrykk for skatteinngangen i regnskapsåret.. Arbeidsgiverkontro Gjennom kontroene som skattekontoret har gjennomført, har vi gitt føgende påegg: Arbeidsgiverkontroen i Grenand er påagt å utføre arbeidsgiverkontro i det omfang som er fastsatt av Skattedirektoratet Utover gitt påegg anser vi at utføresen av arbeidsgiverkontroen i det at vesentige er i samsvar med gjedende regeverk. 5. Skattekontorets oppføging av skatteoppkreveren Skattekontoret har vært i diaog med skatteoppkreveren om resutatkrav i diaogmøte 30. januar Skatteoppkreverkontoret har vært representert på fagdager 7. og 8. november Disse hadde paraee sesjoner innen innfordring, regnskap og edese. Med hisen Ingvi Hestad avdeingsdirektør Avdeing for innkreving Skatt sør

27 8/18 Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda - 18/ Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda : Kontrorapport 2017 vedrørende skatteoppkreveren for Drangeda kommune (2) 2018/20017 Side 4 av 4 Eisabeth Gyder Vingereid Kopi ti: Kontroutvaget for Drangeda kommune Rådmann/administrasjonssjef i Drangeda kommune Riksrevisjonen Skatteoppkreveren for Drangeda kommune Dokumentet er eektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer

28 8/18 Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda - 18/ Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda : Årsrapport 2017

29 8/18 Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda - 18/ Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda : Årsrapport 2017

30 8/18 Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda - 18/ Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda : Årsrapport 2017

31 8/18 Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda - 18/ Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda : Årsrapport 2017

32 8/18 Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda - 18/ Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda : Årsrapport 2017

33 8/18 Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda - 18/ Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda : Årsrapport 2017

34 8/18 Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda - 18/ Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda : Årsrapport 2017

35 8/18 Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda - 18/ Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda : Årsrapport 2017

36 8/18 Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda - 18/ Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda : Årsrapport 2017

37 8/18 Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda - 18/ Årsrapport og årsregnskap for Skatteoppkreveren i Drangeda : Årsrapport 2017

38 9/18 Orientering fra revisor / Orientering fra revisor : Orientering fra revisor Arkivsak-dok. Saksbehander 18/ Ingebjørg Liand Saksgang Drangeda kontroutvag Møtedato Orientering fra revisor Forsag fra sekretariatet: Saken tas ti orientering Bakgrunn for saken: Kontroutvaget har et ansvar for å se ti at det bir gjennomført revisjon i kommunen. For å hode seg orientert om det pågående revisjonsarbeidet i kommunen, orienterer revisor kontroutvaget gjennom året. Saksoppysninger: Oppdragsrevisor Marianne Rogn vi i møtet orientere om det øpende revisjonsarbeidet. 1

39 10/18 Eventuet / Eventuet : Eventuet Arkivsak-dok. Saksbehander 18/ Ingebjørg Liand Saksgang Drangeda kontroutvag Møtedato Eventuet Forsag fra sekretariatet: Sakene tas ti orientering. Saksoppysninger: 1. Referatsaker - NKRFs kontroutvagskonferanse 7-8. februar betraktninger - Temarks vårkonferanse 19. apri Kristiansand - Rapporter fra tisyn med egemiddebehanding og håndtering for pasienter ved Lauvåsen bofeesskap og Drangeda sjukeheim. 2. Neste møte , k Årsregnskap for 2017, Drangeda Everk KF Årsregnskap for 2017, Drangeda Kraft KF Årsregnskap for 2017, Drangeda kommune Oppføging av forvatningsrevisjonsrapport Barnevernet Eventuet 3. Eventuet Vedegg: - Tisynsrapport Legemiddebehanding og håndtering for pasienter ved Lauvåsen bofeesskap, skjermet enhet. Tisynsrapport Legemiddebehanding og håndtering for pasienter ved Drangeda sjukeheim 1

40 10/18 Eventuet / Eventuet : Rapport fra tisyn med egemiddebehanding og -håntering for pasienter ved Lauvåsen bofeesskap Dokumentet er hentet fra Rapport fra tisyn med egemiddebehanding og -håndtering for pasienter ved Lauvåsen bofeesskap, skjermet enhet i Drangeda kommune 2017 Drangeda kommune, Gudbrandsvei 7, 3750 DRANGEDAL Fykesmannen i Teemark Dato: Fykesmannen har gjennomført tisyn med Drangeda kommune, Lauvåsen bofeesskap. Vi undersøkte om kommunen sikrer en forsvarig egemiddebehanding og -håndtering for pasienter ved Lauvåsen bofeesskap, skjermet enhet for personer med demens. Tisynet be gjennomført som de av årets panagte tisyn initiert av Fykesmannen. Tisynet har hatt fokus på om Drangeda kommune oppfyer krav i ov og forskrift for området egemiddebehanding og -håndtering ved Lauvåsen bofeesskap. Tisynet har sett på egemiddebehandingen, med spesiet fokus på beroigende-, sove- og smertestiende egemider. For egemiddehåndteringen har tisynet hatt spesiet fokus på oppæring av ansatte, ordinasjon, istandgjøring, tiberedning, utdeing, og dobbetkontro av egemider, samt observasjon og dokumentasjon av virkninger og bivirkninger. Tisynsmyndigheten har funnet at Lauvåsen bofeesskap har opprettet et tifredsstiende system for oppæring av persone som kan få dispensasjon ti å dee ut egemider. Det er god egedekning ved bofeesskapet, og pasientenes ordinasjonskort bir gjennomgått hver uke. Det bir gjennomført egemiddegjennomgang minst to ganger i året, i tråd med regeverket. Bofeesskapet har skriftige prosedyrer som angt på vei møter kravene i egemiddehåndteringsforskriften, men det manger skriftige prosedyrer for risiko- og sårbarhetsvurderinger (ROS-anayser). Det er heer ikke foretatt noen ROS-anayse for egemiddehåndteringen, noe som er et krav i egemiddehåndteringsforskriften. Tisynsmyndigheten fant svikt i utdeingen av behovsmedisiner ved Lauvåsen bofeesskap. Det er ikke tistrekkeig kompetanse ved Bofeesskapet ti å kunne ha sykepeier/vernepeier på ae vakter. Når det ikke er sykepeier/vernepeier på vakt kan hesefagarbeidere/ hjepepeiere/assistenter ta avgjørese om å gi behovsmedisin, inkudert vanedannende B-preparater. Behovsmedisinen er da agt i dosett for en he uke av en sykepeier/vernepeier. Tisynsmyndigheten har funnet at denne praksis representerer brudd på regene om forsvarig egemiddehåndtering. Dette fordi edesen ikke har gjennomført noe risikovurdering av praksisen, og heer ikke aget pan med risikoreduserende titak. Når avgjørese om behovsmedisin overates ti persone uten sykepeie-/vernepeiekompetanse, må virksomheten gjøre de nødvendige vurderinger og titak for å sikre pasientene forsvarig egemiddebehanding. Tisynsmyndigheten har også funnet svikt i journaføringen av egemiddebehandingen og håndteringen. Når det er vagt å gå utenfor god praksis i egemiddebehandingen, er det ikke muig å finne beskriveser av vurderinger gjort i forkant. Det er heer ikke journaført vurderinger av kognitive bivirkninger og avhengighetsutviking ved ang tids bruk av egemider. Det manger også journaføring av undersøkeser, funn og videre pan etter egemiddegjennomgang. I egemiddehåndteringen er det ikke bestemt noe fees område for journaføring av virkninger og bivirkninger av egemidene, noe som gjør det uoversiktig. Og det journaføres kun at egemidet er gitt, og om det var «god effekt» eer «ikke effekt». Det bir såedes ikke utdypet hva dette vi si for pasienten, f.eks. om pasienten be trøtt, roigere, mer aktiv, positiv mv. En så genere beskrivese vi ikke gi tistrekkeig informasjon om

41 10/18 Eventuet / Eventuet : Rapport fra tisyn med egemiddebehanding og -håntering for pasienter ved Lauvåsen bofeesskap Dokumentet er hentet fra egemiddeets virkninger og bivirkninger. Drangeda kommune, Lauvåsen bofeesskap har noe fokus på pasientenes samtykkekompetanse i sine skriftige prosedyrer. I journagjennomgangen fant tisynet ikeve at for fere pasienter som ut fra journaen antakeig manger samtykkekompetanse, er det ikke foretatt systematiske vurderinger av samtykkekompetanse. Dette be bekreftet gjennom intervju med både ansatte, pasienter og pårørende. Fykesmannen konkuderer med føgende: Lovbrudd 1: Drangeda kommune sikrer ikke forsvarig egemiddehåndtering for pasienter ved Lauvåsen bofeesskap, skjermet enhet, ved utdeing av behovsmedisin. Dette er brudd på hese- og omsorgstjenesteoven 4-1, forskrift om egemiddehåndtering 4 og forskrift om edese og kvaitetsforbedring i hese og omsorgstjenesten 6. Lovbrudd 2: Drangeda kommune sikrer ikke en forsvarig journaføring av vurderinger i egemiddebehandingen og -håndteringen ved Lauvåsen bofeesskap, skjermet enhet. Dette gjeder både begrunnese for hvorfor god praksis fravikes, observasjoner av virkninger og bivirkninger og oppysninger fra egemiddegjennomgang. Dette er brudd på ov om hesepersone 16 jfr. 40 og forskrift om pasientjourna 7 og 8. Lovbrudd 3: Drangeda kommune sikrer ikke at samtykkekompetanse bir vurdert for pasienter ved Lauvåsen bofeesskap, skjermet enhet, når det gjeder behanding med egemider. Vurdering av pasientens samtykkekompetanse har betydning for om pasienters og pårørendes rettigheter bir ivaretatt. Dette er brudd på hese- og omsorgstjenesteoven 4-1, pasient- og brukerrettighetsoven 4-3, 4-6, 3-1 og 3-3 samt forskrift om edese og kvaitetsforbedring i hese og omsorgstjenesten 7 og 8. 1 Tisynets tema og omfang 2 Aktuet ovgrunnag for tisynet 3 Beskrivese av faktagrunnaget 4 Vurdering av faktagrunnaget opp mot aktuet ovgrunnag 5 Tisynsmyndighetens konkusjon 6 Oppføging av påpekte ovbrudd Vedegg 1: Gjennomføring av tisynet 1 Tisynets tema og omfang Fei bruk av egemider fører hvert år ti mange unødvendige ideser. Legemiddebruken hos edre mennesker er omfattende, og særige bant de gruppene av edre som er mest sårbare og utsatt for bivirkninger og andre egemiddereaterte probemer. Sykehjemspasienter kjennetegnes av høy ader, mentat og fysisk funksjonstap og avorige kroniske sykdommer, og regnes som en av de mest utsatte gruppene når det gjeder fare for svikt i egemiddebehandingen. Tisynsmyndigheten har derfor undersøkt om kommunen sikrer en forsvarig egemiddebehanding og -håndtering for pasienter med angtidsopphod i sykehjem. Legemiddebehanding Med egemiddebehanding menes i denne sammenheng den farmakoogiske behandingen med egemider som sykehjemmets pasienter mottar. Riktig egemiddehåndtering er en viktig forutsetning for at sykehjemspasientene ska få riktig egemiddebehanding.

42 10/18 Eventuet / Eventuet : Rapport fra tisyn med egemiddebehanding og -håntering for pasienter ved Lauvåsen bofeesskap Dokumentet er hentet fra Ved tisynet be det undersøkt om kommunens/bofeeskapets edese sikrer at egemiddebehandingen av pasientene bir vurdert og systematisk fugt opp. Videre om det foreigger nødvendig dokumentasjon av egemiddebehandingen og at dokumentasjonen er tigjengeig for dem som trenger det. Og at det foreigger nødvendig kompetanse og kapasitet hos ege og øvrig hesepersone som er invovert i egemiddebehandingen. Tisynet hadde spesiet fokus på behanding med beroigende-, søvn- og smertestiende egemider. Legemiddehåndtering Begrepet egemiddehåndtering er definert i 3 i forskrift om egemiddehåndtering for virksomheter og hesepersone som yter hesehjep: «Legemiddehåndtering: Enhver egemiddereatert oppgave som utføres fra egemidet er ordinert eer rekvirert ti det er utdet eer eventuet kassert.» Legemiddehåndtering omhander dermed a ordinering, istandgjøring, tiberedning, utdeing, dobbetkontro, observasjon, rapportering av virkning/bivirkning og avfashåndtering knyttet ti egemider. For å sikre en forsvarig egemiddehåndtering må det være gode systemer for ae deer av prosessen. Det må være ryddig og rent på medisinrommet, tydeige rutiner for kontro av egemiders hodbarhet, og ordinasjonsrutinene og ordinasjonskortene må være tydeige og tigjengeige. Brukermedvirkning og samtykkekompetanse Sykehjemspasienters rett ti brukermedvirkning og vurdering av samtykkekompetanse er vanskeige områder med mange utfordringer, ikke minst i forhod ti egemiddebehandingen. Vi har derfor vagt å ha fokus på temaet i tisynet. 2 Aktuet ovgrunnag for tisynet Fykesmannen er gitt myndighet ti å føre tisyn med kommunae hese- og omsorgstjenester etter hesetisynsoven 2. Et tisyn er en kontro av om virksomheten er i samsvar med ov- og forskriftsbestemmeser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som be agt ti grunn i tisynet. Lover Lov av nr. 15 om statige tisyn med hese- og omsorgstjenesten m.m. Lov av nr. 30 om kommunae hese- og omsorgstjenester m.m. Lov av nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter mv. Lov av nr. 42 om behanding av heseoppysninger ved yteser av hesehjep Lov av om behandingsmåten i forvatningssaker Tihørende forskrifter, herunder Forskrift av nr om edese og kvaitetsforbedring i hese- og omsorgstjenesten Forskrift av nr. 320 om egemiddehåndtering for virksomheter og hesepersone som yter hesehjep Forskrift av nr om ovbestemt sykepeiertjeneste i kommunens hesetjeneste Forskrift av nr om pasientjourna Forskrift av nr. 455 om rekvirering og utevering av egemider fra apotek Forsvarighetskravet Kravet om forsvarighet, jf. ov om kommunae hese- og omsorgstjenester 4-1, er forankret i anerkjent fagkunnskap, fagige retningsinjer og amenngydige samfunnsetiske normer. Fagige retningsinjer og veiedere kan være et av fere bidrag ti å gi forsvarighetskravet et innhod.

43 10/18 Eventuet / Eventuet : Rapport fra tisyn med egemiddebehanding og -håntering for pasienter ved Lauvåsen bofeesskap Dokumentet er hentet fra Anbefainger gitt i nasjonae farige retningsinjer er ikke rettsig bindene, men normerende og retningsgivende ved å peke på ønskede og anbefate handingsvag (god praksis), jf. I situasjoner der hesepersone veger øsninger som i vesentig grad avviker fra gitte anbefainger, ska dette dokumenteres. En bør også være forberedt på å begrunne sine vag i eventuee kagesaker eer ved tisyn. Hesedirektoratet har utarbeidet fere Nasjonae fagige retningsinjer som berører egemiddebehanding- og håndtering: IS 2014, Vanedannende egemider Nasjona fagig veieder vanedannende egemider rekvirering og forsvarighet IS 1998, Veieder om egemiddegjennomganger IS 2658, Nasjonae fagige retningsinjer om demens Pikten ti systematisk styring Ny forskrift be fastsatt ved kongeig resousjon 28. oktober 2016 og trådte i kraft den 1. januar 2017: forskrift om edese og kvaitetsforbedring i hese- og omsorgstjenesten. I praksis er ikke dette nye krav, men presiseringer av kravene i forskrift om internkontro i hese- og omsorgstjenesten, som gjadt tidigere. Virksomhetens pikt ti å arbeide systematisk for kvaitetsforbedring og pasientsikkerhet fremgår også av hese- og omsorgstjenesteoven 4-2. Virksomhetens aktiviteter ska panegges, gjennomføres, evaueres og korrigeres i samsvar med krav fastsatt i heseovene. Hesetjenesten er påagt å sikre forsvarige tjenester gjennom sin styring. Samtykkekompetanse og rett ti informasjon/medvirkning Forventninger ti brukermedvirkning går frem både av pasient- og brukerrettighetsoven (pbr.) 3-1 og forskrift om edese og kvaitetsforbedring i hese- og omsorgstjenesten. Medvirkningsretten omfatter pasientens rett ti å kunne foreta vag omkring egen behanding. Hovedregeen i Norge er at hesehjep bare kan gis med pasientens samtykke, med mindre det foreigger ovhjemme eer annet gydig rettsgrunnag for å gi hesehjep uten samtykke, jf. pbr Pasienten kan atså vege om han/hun vi si ja eer nei ti et tibud om hesehjep. For å kunne gi et gydig samtykke må pasienten først ha nødvendig informasjon om sin hesetistand og innhodet i hesehjepen, jf. pbr. 3-2, 1. edd. Pasienten ska også informeres om muige risikoer og bivirkninger. Informasjonen ska være tipasset pasientens individuee forutsetninger, som ader, modenhet, erfaring og kutur- og språkbakgrunn, jf. pbr. 3-5, 1. edd. Samtykkekompetansen kan bortfae het eer devis dersom pasienten på grunn av fysiske eer psykiske forstyrreser, demens eer psykisk utvikingshemming åpenbart ikke er i stand ti å forstå hva samtykket omfatter, jf. pbr Det er den som yter hesehjepen som avgjør om pasienten manger kompetanse ti å samtykke. Om en pasient har samtykkekompetanse eer ikke har betydning for både pasientens og de pårørende sine rettigheter. Når en pasient er vurdert ikke å ha samtykkekompetanse er det egne reger om hva hesepersone kan/ska yte av hesehjep, jf. pbr. 4-6 og 4-6a. Det ska vurderes hva som er i pasientens interesse og om det er sannsynig at pasienten vie tiatt sik hesehjep. Det er ekstra krav ti innhenting av informasjon fra pårørende og ti journaføring. Dersom pasienten viser motstand, må det vurderes å fatte vedtak om tvungen hesehjep etter pbr. kapitte 4A. Videre får de nærmeste pårørende økte rettigheter ti informasjon og medvirkning når pasienten manger samtykkekompetanse, jf. pbr. 3-3, 2. edd og 3-1, 3.edd. Basert på kravene beskrevet ovenfor, må bant annet dette kunne forventes av forsvarige egemiddetjenester ti pasienter på sykehjem/bofeesskap: Organisering av tjenesten og fordeing av ansvar, oppgaver og myndighet: Kommunen har kare beskriveser av fordeingen av ansvar, oppgaver og myndighet for egemiddebehandingen og -håndteringen. I tiegg har kommunen gode rutiner og prosedyrer som er godt impementert i tjenesten. Kompetanse og personestyring:

44 10/18 Eventuet / Eventuet : Rapport fra tisyn med egemiddebehanding og -håntering for pasienter ved Lauvåsen bofeesskap Dokumentet er hentet fra Kommunen har tistrekkeig kompetanse og nok persone for å kunne gjennomføre forsvarig egemiddebehanding og -håndtering på ae vakter. Titak for å egge ti rett for god praksis og korrigere og forebygge svikt Kommunen har en praksis som sikrer forsvarig egemiddebehanding og -håndtering. Legemiddegjennomgang bir utført regemessig, og egemiddebehandingen bir fortøpende vurdert og korrigert i tråd med endringer i pasientenes tistand. Det er ett å finne dokumentasjon av vurderinger av egemiddebehandingen, og observasjoner av virkninger og bivirkninger bir systematisk vurdert og dokumentert i pasientens journa. I tiegg om det finnes vurderinger av pasientens samtykkekompetanse for egemider og vurderinger av i hviken grad pårørende ska informeres. Og om kommunen har systemer som fanger opp om det er fei i egemiddebehandingen og egemiddehåndteringen, og korrigerer uønsket praksis. Ledesens oppføging Ledesen har systemer for å føge opp kvaiteten på egemiddebehandingen og -håndteringen ved Lauvåsen bofeesskap, skjermet enhet. 3 Beskrivese av faktagrunnaget Organisering av tjenesten, kompetanse og personestyring Lauvåsen Bofeeskap er inndet i to avdeinger, Lauvåsen Bofeeskap og Lauvåsen skjermet enhet. Skjermet enhet er hjemet som heseinstitusjon imens den andre avdeingen har pasienter som er hjemmeboende og bor i et bofeesskap. Tisynet gjeder kun skjermet enhet, hvor det er 7 institusjonspasser. Skjermet enhet ska ivareta pasienter med en demenssykdom sik at de får ivaretatt sine grunneggende behov, får god omsorg og en riktig medisinsk behanding. Lauvåsen bofeesskap er organisert under kommunasjef for hese og veferd i Drangeda kommune. Bofeesskapet bir edet av enhetseder som har personaansvar, budsjettansvar og det overordnede fagige ansvaret for virksomheten. Det er aget en skriftig oversikt over hvike områder som er deegert fra kommunasjef ti enhetseder. Kommunasjef har månedige møter med ae edere innen hese og omsorg. Det rapporteres eers i injen om reevante saker, gjerne i form av e-post eer teefon. Det overordnede fagansvaret, inkusivt ansvaret for egemiddehåndtering jf. egemiddehåndteringsforskriften igger ti kommunasjefen. I det dagige er det enhetseder som har oppgaven og besutningsmyndighet for egemiddehåndteringen. Det innebærer bant annet å føge opp fagutviking, prosedyrer og oppæring av persone, og sørge for at personaet har tistrekkeig kompetanse ti de oppgavene de bir satt ti. Leder har ansvar for avdeingens praksis for egemiddebehanding og -håndtering samt journaansvar og behanding av fagige avvik. Ti stiingen tiigger også å ha kontro med innkjøp og forbruk av narkotika og at det føres regnskap. Lauvåsen bofeesskap har en 10 % egestiing. Tisynsegen har ansvar for egemiddebehandingen for pasientene som er bosatt i bofeesskapet, sammen med fastegen og eventuee andre eger i spesiaisthesetjenesten. I det dagige er det tisynsegen som har hovedansvaret. Legens ansvar i egemiddehåndteringen er nevnt i rutine «Legemiddehåndtering, ansvar, myndighet», hvor det bant annet står at egen ska forhode seg ti kommunens prosedyrer for egemiddehåndtering og er ansvarig for å mede bivirkninger. Pasientenes ordinasjonskort bir gjennomgått hver uke. Legen er tigjengeige utover kontortid, innti k Sykepeiere/vernepeiere har i det dagige ansvaret for å føge opp egemiddebehanding og håndtering på sine vakter. Lauvåsen bofeesskap har av ande av persone med høgskoeutdanning og det er ikke sykepeier/vernepeier ti stede på ae vakter. Hesefagarbeidere, hjepepeiere og assistenter har oppgaver og ansvar for egemiddehåndtering etter gjennomgått grunnoppæring og bestått passeringstest. Et deegert ansvar for egemiddehåndtering gir

45 10/18 Eventuet / Eventuet : Rapport fra tisyn med egemiddebehanding og -håntering for pasienter ved Lauvåsen bofeesskap Dokumentet er hentet fra myndighet ti å dee ut egemider fra mutidose og dosett. Virksomheten har 3,5 årsverk med sykepeier/vernepeierkompetanse 7,6 årsverk hesefagarbeider/hjepepeierkompetanse samt to assistenter og en æring. De har også knyttet ti seg 9 faste vikarer (sykepeiestudenter, hjepepeiere, assistenter). I virksomhetspanen er det satt må om å styrke sykepeierkompetanse ti 30% i Enhetseder er en av 4 ansatte med sykepeie/vernepeiekompetanse og er derfor vedig aktiv i peien. Hun er såedes tett på de ansatte og pasientene. I virksomhetspanen for 2017 står det at bofeesskapet ska ha fokus på å egge ti rette for rekruttering, heve den formee og uformee kompetanse, age gode ærearenaer og skape større fagig bredde. Både eder og den enkete medarbeider har et fees ansvar for å jobbe for å oppretthode, og aer hest øke, kompetansenivået hos hver enket medarbeider. Det er ikke aget en skriftig kompetansepan med oversikt over kurs, tidspunkt og ansvar. Det er i virksomhetspanen også vurdert hvike utfordringer bofeesskapet får fremover i tid, særig i forhod ti pasienter med utfordrende og utagerende atferd. Det er beskrevet i panen at sik atferd fører ti mer uro i avdeingene og gjør det samtidig mer krevende for personaet å jobbe med mijøbehanding og tiitsskapende titak. Om personesituasjonen sies det i virksomhetspanen at det er ite troig at bofeesskapet vi ha nok medarbeidere med forme kompetanse ti å dekke opp ae vakter ved uike fravær. Det må aksepteres at vikarer uten forme kompetanse eer studenter arbeider i heger og ferier. Iføge årsmeding fra 2016 be det i bofeesskapet satt i gang en prosess i samarbeid med tiitsvagte og verneombud med nedbemanning og omorganisering. Det be også gjennomført en ROS-anayse i forhod ti reduksjon av passer og nedbemanning. Legemiddehåndtering Lauvåsen bofeesskap har skriftige prosedyrer for egemiddehåndtering i bofeesskapet. Da tisynet startet fikk tisynsmyndigheten tisendt prosedyrer datert noe tibake i tid, med dato Noen av prosedyrene er også udatert og det er ikke ført på hvem som har godkjent prosedyrene. Iføge kommunens egen prosedyre ska dokumentene revideres hvert 2. år. Ut i tisynet, i e-post datert , be vi orientert om at kommunen hadde startet arbeidet med å revidere prosedyrene. Vi fikk oversendt reviderte prosedyrer i e-post datert De nye prosedyrene er datert og igger nå ti godkjenning hos farmasøyt ved Sykehusapoteket i Skien. Prosedyrene var ikke agt ut for gjennomesning av personaet da tisynet be gjennomført. Kommunen har et system for oppæring av persone som kan få dispensasjon ti å dee ut egemider, noe som er nedfet i den skriftige prosedyren «Dispensasjon for å deta i egemiddehåndtering». Personeet ska ha detatt i et 10 timers teoretisk kurs i egemiddeære, håndtering og gjedende ovverk og forskrifter. Kommunen har en avtae med Sykehusapoteket i Skien om bistand fra farmasøyt ti å gjennomføre den teoretiske oppæringen. Sykepeier/vernepeier på eget arbeidssted har ansvar for å gjennomføre praktisk oppæring, som en de av eksamen. Hvert 3. år ska det gjennomføres oppfriskningskurs innen egemider. Det be bekreftet under tisynet at enhetseder har oversikt over hvem som har gjennomgått egemiddekurs og passeringstester. Gjennom intervjuene kom det fram at personaet er godt kjent med hviket ansvar og oppgaver de har fått for egemiddebehandingen og -håndteringen. Lauvåsen bofeesskap har på grunn av av ande sykepeiere/vernepeiere innarbeidet en praksis hvor sykepeiere/vernepeiere egger pasientenes behovsmedisiner i dosett for en he uke. På vakter hvor det ikke er sykepeier/vernepeier ti stede, kan hesefagarbeidere/hjepepeiere/assistenter med godkjent passeringstest ta avgjørese om å gi behovsmedisin fra ukesdosettet, inkudert B-preparater, uten å konferere med sykepeier/vernepeier/ege. Denne praksisen er ikke nedfet i noen skriftig prosedyre og det er ikke foretatt noe risikovurdering. Praksis er ikke i tråd med den teoretiske undervisningen som gis av farmasøyt fra Sykehusapoteket i Skien, hvor det fremkommer kart at avgjørese om behovsmedisin atid ska vurderes av sykepeier/vernepeier. Praksisen er heer ikke i tråd med kommunens egen