Am 9/\</%<<>./0oof«

Transkript

1 Am 9/\</%<<>./0oof« Fou-programmet om koektivtransport «Norske erfaringer med anbuds- og incitamentavtaer»

2 'N 1 Fou-programmet om koektivtransport. Avsutningskonferanse 4.-5.des 1995 Samf.sjef Arid Bøhn Oppand Fykeskommune Norske erfaringer med anbuds-og incitamentavtaer I Innedning Bruk av anbud i den oka rutetransporten har vært et av de mest omdiskuterte tema i norsk samferdse de senere år. Debatten har pågått i svært ang tid, og på sett og vis kan vi markere et 10-års jubieum i disse dager, nå når Stortingets samferdseskomitè har avgitt sin budsjettinnstiing for Da komitèen avgav sin budsjettinnstiingfor 1986 " henstite komitèen ti departementet om å vurdere andre måter å tidee statig tiskudd på, som gjør at tiskuddene ti trafikkseskapene bir brukt i samsvar med Stortingets forutsetninger". Vi registrer etter at verktøy som imøtekommer komitèens ønske nå foreigger at det fortsatt er svært uike syn når det gjeder innsparingspotensiaog øvrig bruk av anbud i den rutegående transport. Det antydes fra enkete i komitèen et innsparingspotensia på minst 10% av det samede tiskuddsbeøp dvs 300 mi kr, mens andre medemmer i stedet for anbud foresår å øke tiskuddet ti fykeskommunene over Kommunadepartementets budsjett. Etter 10år, er diskusjonen fremdees sentrert om effektivisering, innsparingspotensia, kostnadsminimaisering osv. Det fokuseres fortsatt i mindre grad på muighetene for tirette- egging og videreutviking av koektivtibudet.sev mener jeg at innsparingspotensiaet ved å ta i bruk anbud i den oka rutedriften er mer enn 10 %, men jeg vi egge ike stor om ikke større vekt på de muigheter som gis for et mer mårettet koektivtransportarbeid ved å ta i bruk anbud og konkurranse. I den anbudsrunden som er gjennomført i Oppand i år antok vi på forhånd ve 10 % avere kostnader- nettobesparesen be nærmere 20 %. Vi antok at vi kunne få trafikk-og inntektsøkning på ve 15 % - den registrerte trafikk-og inntektsøkningen er etter en mnd`s drift på Liehammer over 35 %. Nå må vi få tid ti å anaysere disse taene nærmere, men så angt kan vi ihvertfa fastså at anbudsrunden har gitt ny giv og bidratt ti et nødvendig øft for koektivtransporten i dette området. Samferdseskomitèens henstiing i 1985bidro ti at atemative tiskuddsformer be vurdert. Øen-utvaget avgav sin rapport jan.1988; " Nye tiskuddsformer i subsidiert transport ". Vi fikk en oppføging ved Transporteffektiviseringsutvagetsrapport i Ot.prp.nr 64 (89-89) be agt fram for Stortinget våren 1990, men først behandet 17. juni Forskriftene be sendt på høring oktober 1993, forskriftene og dermed oven trådte i kraft 15.apri Det har vært en ang prosess fra Samferdseskomitêens merknader i 1985 og fram ti fykeskommunene kunne ta i bruk anbud som et hjepemidde for prisfastsetting og utviking av okatransporten. Ruteseskap og arbeidstakere har på samme måte som fykeskommunene, hatt god tid ti å forberede seg og dermed tipasse seg de endrede rammebetingeser.

3 2 Jeg er bedt om å gi en oversikt over fykenes erfaringer med bruk av anbud-og incitamentavtaer i okaetransporten og da spesiet erfaringer som så angt kan trekkes fra den anbudsrunden som er ennomført i Oppand. Som kjent er anbud i den rutegående transport tatt i bruk i svært begrenset grad. Fykeskommunene er kommet såvidt uikt ut, så jeg tiater meg i større grad stie spørsmå om hvorfor ikke fykeskommunene er kommet enger med å ta i bruk anbud i okatransporten. Jeg har satt opp føgende hovedpunkter : - Status - Hvorfor ikke enger med bruk av anbud? - Hvorfor anbud i Oppand? - Erfaringer med anbud i Oppand - Utfordringer Når det gjeder anbudsrunden i Oppand vi jeg trekke fram forhod som etter min vurdering var avgjørende for de poitiske vedtak som be fattet i 1993 om ennomføring av anbud iøpet av I denne forsaming vi jeg tro bakgrunn og erfaringer er av større interesse enn seve anbudsprosessen. II Status Tabe III Hvorfor ikke enger med anbud i Norge? Det må kunne konstateres at prosessen med innføring av anbud fra Samferdseskomitèens merknader i 1985 og ti anbudsbestemmesene trådte i kraft gikk over meget ang tid. Det må også kunne konstateres at Samferdsesdepartementetstibud ti fykeskommunene om å ta i bruk anbud ikke har vært noen åpenbar suksess. Når fykeskommunene er kommet såvidt uikt ut med å ta i bruk anbud, så understreker dette hvertfa det faktum at det pr i dag er opp ti den enkete fykeskommune å vege både tiskuddsform og arbeidsdeing i okatransporten. Fykeskommunene er forskjeige, de historiske tradisjoner er uike, Seskapsstruktur er svært forskjeig, og de poitiske hodninger varierer fra fyke ti fyke. Sik sett finnes det mange forkaringer på hvorfor det er vagt uike tiskuddsfonner fykeskommunene i meom og eers uik utforming av det okae koektivtibud. Når anbud er tatt i bruk i såvidt begrenset grad, så har dette etter min oppfatning i stor grad sammenheng med: - Prosessen har tatt ang tid - Mangende roeavkaring - Forskrifter og overgangsbestemineser - Administrativ kompetanse - Fykeskommunene veger seg for bruttokontrakter - Interesseorganisasjoner/ rutebinæringendyktige "obbyister".

4 3 *Pr0sessen har tatt ang tid Dette gjorde det muig for motstandere av anbud ( parts-og særinteresser) ti å påvirke besutningstakere enge før det be tatt aktive skritt for gjennomføring. Det be skapt en myte etter min oppfatning, om at transporttibudet vie bi dårigere for utkant og svake grupper. Det vie ramme sysesetting og oka kompetanse. Sike myter er meget seigivede. *Mangende roeavkaring Avkaringen om hvem som gjør hva er svært viktig for å kunne egge ruteproduksjon ut på anbud. I en åpen anbudskonkurranse kan ingen ha større fortrinn enn andre, og anbydeme må kart vite hva som ska prissettes, og hva som ikke omfattes av anbudet. Status for arbeidet med anbud i fykeskommuneneer etter min oppfatning i svært stor grad et speibide av den poitiske og administrative avkaring av arbeids-og ansvarsdeingen meom ruteseskap og fykeskommune. Fykeskommunene har uike hodning ti å ta ansvar for ende oppgaver som tradisjonet har vært definert som seskapenes ansvar. Så enge fykeskommunene ikke tar ansvar eer tar hånd om infrastuktur enten direkte eer gjennom avtaer som sikrer at bruk av terrninaer/skysstasjoner etc er uavhengig av utøver, ikke har oversikt over eer tar ansvar for å tiretteegge ruteproduksjon eer tar inntekts- og markedsansvar, er det etter min oppfatning også vanskeig å benytte anbud i den okae rutedrift *F0rskrifter og overgangsbestemmeser Overgangsbestemmesene begrenser fykeskommunenes muigheter ti å egge mer enn 20% av et seskaps samede ruteproduksjon ut på anbud iøpet av ett kaenderår eer mer enn 50% iøpet av 5 år, dersom krav om innøsning ska unngås.. Det viser seg svært vanskeig- og i mange tifeer umuig- å egge rasjonee transportoppegg ut på anbud. med denne begrensningen. Denne overgangsbestemmesen har på en effektiv måte stoppet en mer omfattende bruk av anbud. Det er videre agt opp ti omstendeige prosedyrer b.a for grensekryssende ruter. De samme tidkrevende prosedyrer må føges sev om det kun er rutetibud av mindre omfang som ønskes satt i gang. NTL gjorde i Oppand innsigeser mot å innregne ruteproduksjon i annet fyke som de av et seskaps samede ruteproduksjon. Det bei tiegg stite spørsmå om fykeskommunene hadde anedning ti å egge ut grensekryssende ruter på anbud. Dersom nevnte tokninger av regeverket hadde bitt agt ti grunn, vie fykeskommunenesreee muigheter for å ta i bruk anbud bi enda mer begrenset og anbudene i Oppand hadde neppe bitt gjennomført. * Administrativ fikeskommuna kompetanse Fykeskommunene har ikke greidd å same seg om fees oppegg. Erfaringer fra Oso, Akershus, M&R og Oppand viser at anbudsformenstier store krav ti utformingen av anbudsdokumentet og seve gjennomføringen for å bi veykket. Fykeskommunene har ve i dag ikke god og bred nok kompetanse for å kunne opptre som profesjonee transportkjøpere. Vi har b.a hatt stor nytte av konsuenthjep og samarbeid med svenske àn.

5 4 *Fykesk0mmunene verger seg for bruttokontrakter Jeg vi mene at det er fagig enighet om at et fungerende anbudssystem i rutedriften forutsetter et system med bruttokontrakter i en eer annen form hvor b.a inntekts-og markedsansvaret igger hos transportkjøper som i dette tifeet er fykeskommunen. Hvordan disse oppgavene ska ennomføres i praksis er en annen sak. Det arbeides rett nok med atemative øsninger, men det foreigger pr.dd etter min vurdering ikke reevante erfaringer som kan benyttes for gjennomføring av anbud på bred basis med nettoavtaer. *Interesseorganisasjonene dyktige obbyister Det har under hee prosessen vært stort engasjement fra interesseorganisasjonene både for å vege andre tiskuddsforrner og i det minste avvente gjennomføring innti ae sider omkring anbudsprobematikken, er grundig gjennomdrøftet.ruteseskapenes muigheter for å tipasse seg nye rammebetingeser, hensyn ti okae arbeidspasser, oka kompetanse og ikke minst hensyn ti pubikum, er trukket fram som viktige argument for ikke å ta i bruk anbud. Nå anføres det fra næringen i uike sammenheng at effektiviserings-avtaerbør anvendes i de nærmeste 3-4 årene. I okapoitikken har disse synspunktene vært agt ti grunn for å vege bort anbud, ok./w~ mm L. art. a' ved* 4 //fr\u..f 0, j; 4/[V Oppsummering Sev om det er store forskjeer fykeskommunenei meom, er jeg temmeig sikker på at fykeskommunene i dag er ganske samstemte og meget positive ti å ha anbud som en teoretisk atemativ tiskuddsform- ris bak speiet. Dette var ikke tifee da Øen-utvaget a fram sin innstiing i 1988, eer da Transporteffektiviserings-utvaget fugte opp i Et ite paradoks i denne sammenheng er at samferdsesstyreti Oppand i forbindese med den sistnevnte rapporten, var ett av de to fykene som gikk imot anbud i rutetransporten! En må være forberedt på at hodninger og stiingstaken kan endres reativt fort på dette fetet. Et annet paradoks er at de fykeskommunersom var de mest aktive pådrivere for å få anbudsmuigheten, i meomtiden har funnet andre øsninger og b.a gått inn på ferårige effektiviseringsavtaer med ruteseskapene. Dette har ti en viss grad sammenheng med at prosessen med endring av samferdsesoven stoppet opp, b.a i påvente av EØS-forhandingene. I tiegg er det ikke sikkert at det hadde vært muig å oppnå aternative avtaer dersom anbudsmuigheten ikke hadde foreigget. Kort oppsummert kan en si at fykeskommunene ikke har tat med en tunge når det gjeder anbud i den okae rutetransport, ut over ønsket om å ha muigheten. Da forskriftene trådte i kraft, hadde enkete funnet aternativer i en overgangsfase-stort sett fram ti De aer feste, av varierende årsaker-de feste oka poitiske, haddde ikke gjort forberedeser av betydning utover det å bruke anbud som et muig ris bak speiet i de årige tiskuddsforhandin ger. III Hvorfor anbud i Oppand 1995? Innføring av anbud i Oppand må sees i sammenheng med den poitikk og strategi som siden midten av 1980-årene er trukket opp for tiretteegging av koektiv-transporten i fyket : - arbeid med må og strategivag - karegging av arbeids-og oppgavedeing - bruk av norrnerte kostnadsta siden 1985

6 5 - arbeid med transportstandard og service Strategisk Samferdsespan og NORAS rapport fra feb er viktige grunnagsdokumenter denne sammenheng. i Når fykestinget i Oppand des.-93 med 49 mot 6 stemmer gikk inn for at anbud skue ennomføres på to ruter /områder i 1995,så var det svært mange og sikkert uike begrunneser såve administrativt og poitisksom å bak. Opprinneig var anbudsomfanget tenkt kun i et begrenset omfang, men iøpet av 1994be dette omdefinert ti innti 20 % av ruteproduksjonen i fyket. Det er grunn ti å merke seg at fykestinget traff sitt vedtak før regjeringen a fram kommuneøkonomi-proposisjoneni mai hvor det som kjent be foresått å redusere fykeskommunens rammer ti koektivtransporten med 140 mi kr i Poitisk vi jeg tro at føgende forhod var av betydning: - reduserte kostnader (underskudd fere år) - ukar organisering av næringsinteressene - ukar arbeidsdeing meom forvatning og utøver - ennomføring av poitiske vedtak Administrativt vi jeg mene at føgende forhod i tiegg var av betydning: - "utvanningen" av dagens norrntassystem - større vektegging av kvaitet, standard og mijø - en mer brukerorientert arbeidsforrn - erfaringer fra Sverige og Danmark - hovedregeen ved kjøp av offentige tjenester Dagens tiskuddsordning. Dagens tiskuddssystemmed normerte bussdriftskostnader " utvannes". Tides ange kompiserte forhandinger. Fykeskommunen spesiaist på detajerte kostnadseement. Hva er rett pris? Het andre priser når ruteseskapene kjører for turoperatører. Liten feksibiitet, vanskeig å få ti aternative transportoppegg.mange på konkurranse fører ti at oppmerksomheten i større grad rettes mot egne rettigheter framfor brukernes krav ti kvaitet og service. Erfaringer Sverige og Danmark. De økonomiske bespareser i Sverige har ved 1. gangsutysning igget på % for andsbygdtrafikk og % for tettstedstrafikk. Besparesene har naturig nok vært avere ved 2. gangs utysning. Tisvarende ta for Danmark 5-10 % ved 1.gangs utysning og % ved 2. gangs utysning. Iføge det Svenske Lokatrafikkforbundet har bruk av anbud ført ti en vitaisering, bedre tibud ti avere kostnader, bedre utnyttese av vognmaterie etc. Det sties imidertid i Sverige i stadig stigende grad spørsmå ved den svenske utviking ti oigopo i okatransporten. Kommuneøkonomqøroposisjonen mai 1994 og statsbudsjettet 1995 var absoutt en ny miepe for en fortgang med gjennomføring av anbud. Inndragning av 140 mi kr i 1995 og 54 mi kr i 1996, samt signaer om ytteriggere inndragninger årene framover har bidratt ti å sette fart i arbeidet. For Oppand representerer dette 3,7 mi kr inneværende år og 1,5 mi kr i IV Fykeskommunens ansvar i den regionae koektivtransport For å gi bakgrunn for den arbeidsdeing, styringsmode og dermed anbud,som er agt ti grunn i vårt fyke, må jeg ta med noen stikkord om endringer de senere år i fykeskommunenes arbeidsoppgaver på samferdsessektoren-endringer i arbeidsoppgavenes karakter og innhod.

7 6 Det er i denne forsaming unødvendig å nevne at det har vært en betydeig endring i fykeskommunenes overført arbeidsoppgaver på samferdsessektoren etter at oppgaveområdet be fra staten i De statige samferdseskontorene var i 70-årene i at vesentig grad tiagt oppgaver av forvatninggmessig karakter. I dag er hovedoppgavenå forvate ressursene best muig sik at det kan egges ti rette for rasjonee og tjeneige transporttibud tipasset uike brukergrupper. Fra en roe hvor fykeskommunene fordete statige tiskudd og utøvet forvatningsmyndighet gjennom regetokning, forskrifter og kontro, har fykeskommunene etter min oppfatning etter hvert fått en mer direkte forvaterroe hvor vi bir stit ti ansvar for at pubikum får et koektivtibud som er mest muig brukertipasset, ikke minst i forhod ti skoebarn - i vårt fyke - 52 % av anta reiser. Fykækommunene har føgeig i dag et angt mer direkte paneggings-, samordnings- og tiretteeggingsansvar enn tidigere. Det sties nå krav om at forventet tibud etaberes, og at vedtatte titak ennomføres innenfor gitte økonomiske rammer. De to viktigste hendeser med tanke på tiskuddsformer er innføring av nytt inntektssystem i 1986 og endringer i Samferdsesoven i I 1986 fikk fykeskommunene frihet ti å prioritere meom uike samfunnsformå. Ved Stortingets behanding i 1991 av Ot.prp.nr 64 ( ) be det også åpnet for å kunne vege utøver. Rasjonaitet og effektivitet sto sentrat i 1980-årene. Oppand har sammen med Østfod og M & R siden midten av -80 årene, hatt de aveste kostnader pr km i rutedriften. De senere år er imidertid oppmerksomheten i stigende grad rettet mot den enkete bruker. Det sties nå også spørsmå om kvaitet, standard og mijø. Vi kan ikke etter min oppfatning, ivareta nevnte oppgaver med det samme verktøysettet som vi benyttet oss av i Ved å ta i bruk anbud må vi avkare hviket tibud som ska utøves, utarbeide kravspesifikasjon, foreta resutatoppføging og påse at kvaitetssikringen er tifredsstiende. F ykeskommunene må i større grad opptre som profesjonee kjøpere av transporttjenster. har etter min vurdering beveget oss fra forvatning ti transportkjøper på vegne av trafikantene. Vi V Roe/ Arbeidsdeing Avørende for fykeskommunenes håndtering av ombudsroen, er den styringsmode og avtaeforrn som veges. Anbud eer ikke, vi i stor grad være bestemt av den arbeids/oppgavedeing som er vagt meom fykeskommunensom kjøper av transporttjenester og seskapene som segere av transporttjenester. Generet er det ve sik at dess sterkere grad av poitisk styring og integrering i koektivtransporten en ønsker, dess mer av arbeidsoppgavene vi igge i et transportorgan og ikke hos utøverne.

8 7 Dess større ansvar transportorganet har for avviking av koektivtransporten, dess mer sansynnsynig vi jeg også tro at utøveme er knyttet ti transportorganet gjennom en eer annen form for en bruttoavtae. I 1991/92 gjennomgikk en egen faggruppe,oppnevnt av samferdsessjefene, arbeidsdeingen i okatransporten under endrede rammebetingeser som de av NORAS` FOU-program. En meget godt gjennomarbeidet rapport foreå i feb.-92. I rapporten tas b.a opp strukturee konkurransehindringer ved bruk av anbud, dvs adgang ti terminaer, skysstasjoner, biettsystem, bestiingssystem og markedsinfo. Hovedprinsippene i denne rapporten har igget ti grunn for mye av det arbeid som er ort i Oppand på disse områdene de senere årene. I rapporten anbefaes fykeskommunene å avkare arbeidsdeingen på 7 uike områder. Dette er gjennomført b.a i Vest Agder. Vi hadde vår ennomgang opp ti poitisk behanding des.-92. Etter min oppfatning er det ikke vesentige endringer fra det vi kom fram ti i samarbeid med rutebinæringen i 1992 og de prinsipper for arbeidsdeing som nå er agt ti grunn for anbuds- rutene. VI Styringsmode ä Oppand 1995 Oppand fykeskommune J T Oannna REGIONALE nsnzsven smrennsn i E I v í), ; _,E,c.EL (.. ' oe UTVIKLING : v29: I HANDLINGSPLAN FORKOLLEKTIVTRANSPORTEN i i OPPLAND1995. MAL I 1.Tibybrukerneetifredsstiende U'3'1SP m"bud9i9"" m. gm STMNGSMODELL m" PPK "LEKTw' HAN. SPORTEN I 0 LAND - -wneuvransoonoan ' L 5 "' 9" m - =~/nkesnommunen transnornuaper - oruuoavraor effektivitet _ Lavere fvnnonuu - eektronisk kosmader med Inctamem certerng - «vareiskrav - Bedre kvaitet - normason ' Vekteggingav mu 2. Sikre gjennomføringen I mareastenng. - 'Jttenqe terminaer. av poitiske vedtak. ' 'Jnqsktce avtaer. - Samnammas-~ utvnmnqsavaer esuntatonmcqunq. - Gradvis nmornq av anuuc.

9 G VIII Anbudsprosessen Oppand in--3-no hi) - ) In up w Oua-uni-an-u-nu un v 'Qj :NBUD - - <UTECRF'-":P"'_AND 1995 ' =-nuesnngsa: Anoua can noun runorm I Oooaano1995. nr :. ' 3.!: Anuuu oonvnu rt. 4. Anouounnovuono O rnmunum K.-Juronnaov '9 ces. áamrerosonssvru rt vu ou on aonn aooanq ova u I an-ii Innua IM :at ruooaonoo nuonuvnoua. on av u man for samon - Framonft - - an; av ruaomnoo Jnnua nnouocmvununonon naa van autumn oa rnmunun 'a ruuuunuuuaonomv-aoon199s.h994 w unonnuwu Iornoomnoon for a oroonoo ivctnotnng. '994 :rnnoon I995. F ä _n_f::iosu. orua av anouo n 1995." Z. an..tre.uu.12.do) ;ani. aroouuar. - Anaucsuuvsnmq. ~ -\ Bonn. sann. samon - S. Mooao. w 2. ac..ur. m : IEHIEHNGSHIIII. r sanu. samon =-ma ruqr. - iunutvmcu»qfmmnnnosmoro. V - O. Sonata. aanu. aauon Svonoun. manuraoou Strum. mmuoo 2. -narsuman. m ) ooonao onomon mouasaonmq. :annan na: - Lan Em: Funmvor =vc:o NS - Joar Sumo ievsua 'T :om Samvorosoaavro nor. n ) - «am av anovoar. 4 vamvununnna - Gustav munn. cmn.ov. AIS ~Sun Em: Rmquum. Awsooru Lan i unanim- iiüí EAQIEHL 'ZIV$%UfVULv(i «sen.». mrusonnq. T L 4 Onmanc Mnuomrnunn ARBEHDSOPPGAVER VED INNFØRING AV ANBUD ANBUDSPOUCY FOTOBPDOIHOO IFDQIOI 1. Manua. I. Giennomqang av Iawenruenrca. MÅL 2. Onnagensaav now.-aavune Tibv orueme Vag IV HJIOHOHIFIGOH e: uifreosanono gjennom en effekuvnu vamet 4. Pnnsnooer for Vang. og veueggnng uansoorrubua avon osmaoar. oeore av mnvio. E. Vagooumontasnon. TILTAK PWHSIEEVIIIHHQIPI - Aoon anouoskonurnnse. Samrerusmanov og rorsmrrer.. Smorecuer.. Arnoroaueunq.. Konuanustor-m.. Krav n vaurez. servnce. mateneu oq mum. Resuuatooomqnng v og antrou. - Ofienmqo - arunoomnter - Miiokrav - Farsi: Reauaennqrevusnon. oa voonmaono - Krav u kvantot og anvstotf og serwco - Lavquuv enter uavemn nussor AfiD.O f'moicivofi3oiu'g. Anouosooumem. _Anauasaonnq/nesuzmnu. mmuooarooør - Avtaooenooo 5 àr moo moonvsorf - -faro eusto mro. reger - Kara formuonnqer anouo om nva som som! u! oa

10 9 IX Utfordringer * Strukturendringer i rutebinæringen Transportnæringen er i fu gang med å forberede seg ti endrede rammebetingeser og rasjone drift. Fremtredende representanter for næringen sier at de på visse vikår ikke er imot innføring av anbud. Seskap som vi og kan, ønsker anbud for å utvike egen virksomhet. Et særtrekke de to- tre siste årene er de mange oppkjøp i rutebinæringen. Mens myndighetene tidigere ofte var pådrivere for større og mer rasjonee enheter, skjer dette nå uten samferdsesmyndighetenes viten og medvirkning og avgjøresene foreigger som et fait accompi. NSB Bitrafikk er for engst andets største biseskap og hodingseskapet Norgesbuss Invest er godt i gang. Anta busseskap er havert i Oppand de siste årene. Inneværende år skiftet tre seskaper eiere og jeg ser ikke bort fra at noe tisvarende kan gjenta seg også i Tre nøkkeseskaper i Mjøsregionen er kjøpt opp av Swebus i øpet av året-et seskap som i Sverige og Danmark har 2800 busser i drift. Ve 40 % av ruteproduksjonen i Oppand utøves nå av svenskeid seskap. Seskapet har betydeig kapasitet både når det gjeder produksjon, panegging og kvaitetsstyring. Samtidig med titagende konsentrasjon i retning av noen ganske få, meget store rutebiseskap, kan vi i kjøevannet av iberaiseringen i turbimarkedet registrere fere små og engasjerte busseiere som på kort tid har gjort det godt i dette markedet. Noen ganske få har ressurser og kapasitet ti å utføre rutetrafikk, men sammen med drosjenæringen vi disse på sikt kunne representere en viktig prisreguerende faktor i busstransportmarkedet. Hovedbidet er imidertid at det vokser fram en de store, svært oppegående seskaper som vi kunne gi koektivtransporten og okarutedriften en vitamininnsprøytning. Hovedutfordringen for fykespoitikereog samferdsesadministrasjonene,er hvordan vi møter denne utfordringen sik at hensynet ti brukeme bir ivaretatt på en tifredsstiende måte. *Endre ov og forskrift Jeg tror det er nødvendig å endre ovverket rundt koektivtransporten for å oppnå videre positive resutater. De særegne reger som har vært knyttet ti øyvene har vært en betydeig hindring for å komme videre med andre tiskuddsforrner. Samferdsesdepartementet har i tiegg gitt stoppsigna om å ta i bruk bruttokontrakter dersom øyvehaveme ikke er enig i ordningen. Spørsmået er hvordan brukemes interesser ska ivaretas i en tid med stadig strammer budsjett- rammer. Endringene må etter min oppfatning ha som utgangspunkt å fjerne rutetrafikkens særovstatus. Det å drive rutetransport er etter min oppfatning ikke vesentig forskjeig fra mange andre typer virksomhet i skjæringspunktet meom offentig og privat sektor. Virksomheten må derfor kunne regueres i samsvar med reger som gjeder for annen offentig og privat nærings-og innkjøpsvirksomhet. Det er særig overgangsbestemmesene som ør det vanskeig å sette sammen hensiktsmessige rutepakker på anbud. Overgangsbestemmesene er endog tatt inn i seve samferdsesoven med

11 I 10 gydighet fram ti år På denne måten har departementet åst fykeskommunenes transportpoitikk i mange år framover, samtidig som departementet ved sine budsjettoppegg trekker inn anbudsmiioner og ater som om anbud anvendes for fut ute i fykene. * Mårettet poitikk for bedre koektivtibud Jeg har aerede nevnt de myter som er spunnet rundt anbud og konkurranse som begrep, og som viser seg svært vanskeig å avive. Anbud og konkurranse er på ingen måte et må i seg sev og det er kart at ordningene har sine begrensninger og må brukes med fomuft og gjeme paraet med andre ordninger. Det er ikefutvanskeig å se hvorfor det ska gjede andre reger på dette området enn for den øvrig fykeskommunae virksomhet. *Økt kompetanse og bedre organisasjonsformer De 19 fykeskommunene kan samet sett neppe sies å ha greid å bygge opp en transportkjøperkompetanse som svarer ti de behov jeg har angitt. Det ene er å bygge opp kompetanse, det andre er å hode på kompetanse som gir muighet for ree styring og tiretteegging av koektivtibudet. På samme måten som transportnæringen trorjeg også fykeskommunene må utvike ordninger på tvers av fykesgrenser som ivaretar et fagig mijø for å operere som transportkjøper, samtidig som den nødvendige nærhet ti de okae transportoppgavene oppretthodes. * Utvike av fees titak og sentra kunnskapsbank Dersom den utviking jeg har skissert sår ti, med fykeskommunenesom profesjonee transportkjøpere for å ivareta brukemes interesser,ja så tror jeg også vi har behov for å drive utvikingsarbeid på system og panøsninger i større feesskap enn hva tifeet er i dag. Sentrae øsninger har vært tatt opp i uike sammenheng tidigere b.a prøvde KS å dra igang en prinsippdiskusjon for noen år tibake, men det hee stoppet opp. X Avsutning Aerede nå vet vi at anbudsrunden i Oppand er positiv og meget godt mottatt av pubikum. Trafikk og inntekter øker mer enn forventet og kapasiteten er utvidet for å dekke den okae etterspørse. Det er sike positive forandringsprosesser som etter min oppfatning kan gi koektivtransporten ny vind i seiene. Jeg håper den positive utviking vi har registrert etter en mnd`s drift hoder seg og at titaket kan bidra ti at det bir ettere å få poitisk gehør for å egge ti rette for atemative tiskuddsfonner i okatransporten.

12 if o nun-a- 0% 'i :30! I (VAUTFTSKRAV L.9 HAL - Øko oruervennngneten IN. - Øko engasgemem og Imuauv - Reauaere utsuoo rra oounvnikkon - Reuusere vesun I oennonnmrafikkon TILTAK ~ Utameuoo vaumtsnanono - Kvatetsknv TILTAK med sanuponcf - Rasnonemo tr-ansoortoomoqg - Måing av onnncva kvautu - Miimuav o: vognrnaungu - onmetsmcuamem _. -_ - Ooovanneoo og rem mum - Miiovonrmg..=-.1-rf.-_-._... oussor - =ornua mot tomgangygnng - Lavguw evt. navenuu oussr - Stovusoen rnotorrorn - Profiorogram I informaayon - - crso meo mounvstorf - Siéforersnaubare umíorm I f Oppnd fykoskommuno 5!? SAMFERDSEL '1 I2 95 FY ARBEIDSFORDEUNG UTBVERIOPPDRAGSGIVER O91!-Iuminnuununo..._ ts nan.v _u1nm EnnIm. Z..BnIInI:IInI L.Jhf._..IIII-_n.IInK.nL :_ X am L%L J :_ W3 _U.._tum&.In.n-nnur L L fjífvh X n ANBUDSOPPHENTING1995. Nomuoa 1995 Vogn urn. i rum X Åf DUSSOI (mm. kt.) {X Oppdragsgivev - utforrmng av - transpormbuae - aksfiasseneseog Iinansming ca ca i : ca. L100 Lannruo Rinqcou - Lnnhammor Laawuu Snomnqsnat - Dokka Lznuusaressen - kvaietskrav vognmaaneu. kvama. sorvvca. mnjo «Utover i "sammen - dnhsansvar _ -45.á :us avian X ca. 63 mm. u. ca Svvui Lncnammor Servcemouanammov I :a.i2.5o v

13 42 Oppand fikeekommune Oppand fykeskommune fegonale Hines!!! SAIÖEÉSEL 0' Z I! oa ufvnzuno su::vi>s L 5 G. OI ut 0.I2.I! å. - P _. ÅNBUD - HISTORIKK ANBUD I OPPLAND ØKONOMI Samt. komitèen i Innst. S. nr. 14 (B5-86) Øen utvaget- rapport jan Transporteffektiviseringsutvaget Otprp. nr. 64 (89-90) Di Stortinget. juni -91. Ja ti anbud. Into, markedsoring, rutetabeer Kapitakostnader, biettrnaskiner Avkaringer Oppstartskostnader j Nonnerte kostnader Tskuddsavuer Anbud mi.kr mi.kr mi.kr. Bfarese brutto 1994 Forskrifter 15. apri Stortinget trekker inn 140 mi Anbud 1. nov. i Oppand mi.kr. eri 0,3 mi.kr. 0,3 mi.kr. 0,2 mi.kr. 0,4 mi.kr. Diverse kostnader 1,2 mi.kr. Ca. 2.7 mi.kr. (13.5 mi.kr. på 5 år) Ca. 20% orhod ti dagens kostnader Ca. 14% under normene kostnader Oppand fykeskommune Hassoun.: riwsssnoaurvmuno sameness. 01 I295 Hvortor anbud i Oppand 1995?. Reduserte kostnader Ukar organisering pá utoversiden t Ukar arbeidsdeing. forvatning og utover.gjennomføring av p- " ` ' vedtak. "Utvanning' av dagens normtasystem.nbransjen. Storre vektegging av kvaitet. standard og mijo I En mer brukerorientert arbeidsorrn -_..og forskrifter. Erfaringer tra Danmark og Sverige \.aárettet poitikk tor bedre koektivtibud Hovedrege ved kjop av ottentige tjenester ppandfykeskommune -\ \ snare!-osev. \ ~\, an:2 as \ \ ANBUD I OPPLAND ERFARINGER. Lavere pris/bedre 2. Seskapene kvaitet/utvidet forsag vedr. kvaitet, standard og mijo.. Kvaitetssporsmá i fokus.. Sterk trafikkokning.. Syssesettingsforhod nbudspakkene 7. tibud. med de aveste kostnadene, mest gjennomarbeidede - Fremme økt kompetanse og bedre organisasjonstormer ivaretatt. ikke for sma. - Utvike ees titak og sentra 'kunnskapsbank"

14 Fyke Østfod Akershus Ja ti anbud i større skaa/opptragping Anbud i Iiten skaa Effektiviseringsavtae Ja, fra 1999 Ja, nye ruter Oso Ja Hedmark Oppand 5 ruter i 1995 Neppe Buskerud Ja - i prinsippet Vestfod Ja? fra 1998 Ska forhandes Teemark Ja - i prinsippet Forhandinger aust-agder Vest-Agder Ja -fra Rogaand 1997 Hordaand pgn o_g Fjordane Normta m.incit. fr.1996? Møre og Romsda Ja, Iokae båtruter Normtasforh. _Sør-Trøndeag Normtasforh. ti 1997 Nord-Trøndeag Ja Normtasforh innti videre Nordand Ja, okae godsbiruter og båtruter "Troms Finnmark Ja Forhandinger (normta) Normt.forh. fra 1995 Normta/forhanding