Atferdsavtaler og differensiell forsterkning

Like dokumenter
Mjøsen Bo og Habilitering AS 1

Komplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning

Selvendring. Gjøre mer eller mindre av noe ELLER lære meg noe jeg ikke kan?

Avtalestyring. En kompleks atferdsavtale. Gundhus & Laursen, avd. for Nevrohabilitering

Symposium: Enkelt og greit

ARBEID MED FORSTERKNING

Atferdsavtaler og tegnøkonomi. Jørgen Finvåg Fagkonsulent Barnehabiliteringen, Autismeteamet Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor?

Raten av forsterkning

DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,

Negativ straff i form av response cost og DRO i behandling av problematferd

Forebygging Andre løsninger Evaluering. Habiliteringstjenesten i Oppland v/aase Rabstad og Stein Børre Werner

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning

Det fins fortsatt noen enkle forestillinger om behandling av problematferd (utfordrende atferd eller hva som helst):

Individuelle tiltak: Grunnlagsarbeid og metodikk

Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

DAGSPLAN MED STOR GRAD AV PLANLAGT USTRUKTUR, DRO- PROSEDYRE I KOMBINASJON MED REGELSTYRING OG BRUK AV UTRADISJONELLE FORSTERKERE.

NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser

Storefjell Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus. Disposisjon

Alf Inge Angelsen Steinar J Nevland

Kulturell seleksjon. Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon?

Dagsplanstyring. Frank Gøran Johnsen. Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Med bruk av Premacks Prinsipp

Mestring aktiv deltakelse

Reduksjon av høylydt repeterende hilsing og spørring hos mann med Tourette

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden

Bruk av atferdsavtaler i barnevernet

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen

vs. Kontingensformet atferd

Forebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning

Minimumskriterier vs Tildelingskriterier. Oppdragsforståelse. Eksempel 1. Del 2 Tilbudet til tjenestemottakeren

Funksjonell kommunikasjonstrening

Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk

Forsterkerkartlegging

Agenda. Hva er det? Hvor kommer det fra? Hva gjør vi? Er begrepet dekkende for det vi gjør?

Henning Bech, Funksjonelle analyser

Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning

In-vivo atferdsaktivering Strukturert støtte i gjennomføring av utfordrende aktiviteter. Stian Sehm-Larsen

Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212

Terje Fredheim, MSc, PhD Fagleder Mjøsen Bo og Habilitering

Kvalitetssikring gjennomføring av tiltak

Forsterkningsskjema MALKA212

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Målrettet miljøarbeid og arbeid

Konferanse. Karl Kristian Indreeide

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør

Bruk av passive metoder for et aktivt liv

Læring og skadeavverging. Karl Kristian Indreeide. Problem

Frihet til å velge selv

Behandling av problematferd

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2

Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune)

Veiledning og system

Bruk av tegnøkonomi og atferdsavtaler i behandling av problematferd hos en ung gutt på skolen

Avtalestyring i skolen.

SOR Konferanse 4. og 5. mai Hverdagsmakt avtale eller tvangsvedtak? Stine Marlen Henriksen, vernepleier og sosialantropolog

Måling av kvalitet i atferdsanalytisk arbeid

Konsekvensstrategier og evaluering av tiltak. Roy Salomonsen

Selvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling

Glennes Kurskatalog 2018

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Behandling av utfordrende atferd hos eldre kvinne med moderat utviklingshemning. Kan det bli enklere?

Kontiguitet og kontingens

Forsvarlige tjenester

Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?

Bruk av sjekklister i opplæring og veiledning. Lene Degvold Veileder Ecura Veiledning og Habilitering

Bachelor Vernepleie, VPL Emne 9 Høgskolen Innlandet. Ekstinksjon, faglig og etisk forsvarlig? Nina Rusten

- I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring.

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Tegnøkonomi. Work shop NAFO 2012 NAFO Mål

Precede - Proceed. Involvering av målgruppe i folkehelse-arbeid. Jørn Cruickshank, Institutt for Global utvikling og samfunnsplanlegging, UiA

Funksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen

Precede - Proceed. Involvering av målgruppe i folkehelse-arbeid. Jørn Cruickshank, Institutt for Global utvikling og samfunnsplanlegging, UiA

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Fra et tradisjonelt plansystem på papir til et elektronisk plansystem på ipad

Nr. 1. Nr. 2. Lite oppmerksom på å samtale med bruker og kolleger om brukers funksjonsnivå, behov og interesser. LAV

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet

Handlingsplan for Siggerud område

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

Diagnoser kan overlappe med syndromer

Proaktive strategier hva er dét, og

Hvordan forstå utfordrende atferd

DALE CARNEGIE TRAINING VÆR EN ENTUSIAST. - Engasjerte medarbeidere presterer bedre

Kom deg ut! - når personalet blir syndebukken

Bachelor i vernepleie - VPLD08. Atferdsavtaler

Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon

«Fra huset i skogen til kongen på haugen»

OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose

Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL BARNE- OG UNGDOMSAREBIDERFAGET.

Transkript:

Atferdsavtaler og differensiell forsterkning

Mål med symposium Vise eksempler på praktiske og effektive løsninger rettet mot ulike utfordringer Avgrensede atferdsproblemer Komplekse atferdsproblemer Variert funksjonsnivå Individuelle og grupperettede tiltak

Hvorfor atferdsavtaler? Svært anvendelig på tvers av funksjonsnivå og utfordringer Fleksibelt verktøy Sannsynliggjør forenlig praksis i personalgruppen Økt sannsynlighet for positiv samhandling mellom TM og TY Strukturerer hverdagen Fokuserer på ønsket og utført atferd Brukermedvirkning

Hvorfor differensiell forsterkning? Sikrer fokus på ønsket atferd Anvendelige og relativt enkle prosedyrer Kan innlemmes som en del av atferdsavtalen Forebygger forekomst av utfordrende atferd Bør være en forpliktende prosedyre når tiltak for å stoppe uønsket atferd iverksettes

Atferdsavtaler Atferdsavtaler kan være et redskap for personer som ikke er motiverte for viktig endring og som må være frivillig. Effektivt redskap for personer som ikke er behandlingsmotiverte i utgangspunktet. Manglende motivasjon kan komme av at personen ikke opplever atferden som et problem. Det kan også være at personen ser problemet, men ikke er tilstrekkelig motivert for å gjøre noe med det. Å velge bort behandling kan uansett være et uhensiktsmessig valg. Med det mener vi at atferden er til betydelig ulempe for personen selv og/eller omgivelsene, på kort og/eller lang sikt. Atferdsavtaler er et tilbud om hjelp til å: Gjøre et mer hensiktsmessig valg i form av et forsøk på å endre atferd. Klare å gjennomføre dette forsøket. (Holden & Finstad, 2010)

Brukermedvirkning Deltagelse etter kompetanse Jo mer jo bedre Selv om personen ikke har samtykkekompetanse kan det tilrettelegges for medvirkning Siden evne og interesse for å delta varierer, kan atferdsavtaler bli til på mange måter: 1. Personen tar initiativ ut fra et opplevd problem som han eller hun vil gjøre noe med. 2. Personen deltar aktivt i utforming, og mener noe om mål og konsekvenser av å holde og bryte avtalen. 3. Andre tar initiativ, fordi atferden er til ulempe eller skade for personen selv eller andre. Personen selv har liten innsikt eller er for lite motivert for endring. 4. Andre utformer avtalen. Personen er for verbalt og intellektuelt svak eller for lite motivert til å delta.

Funksjonelle analyser God anvendelse av atferdsavtaler krever gode funksjonelle analyser underveis Fokusere egenskaper ved atferdsenheter/ferdigheter Formulere presist Analysere når primørforsterkere bør gjøres tilgjengelig Arrangere planer etter prinsipp om høy- versus lavsannsynlig atferd

Atferdsavtaler Def; En spesifisert atferd/handling som avtales utført på en bestemt måte (gjerne på et gitt tidspunkt eller under visse betingelser) Enkle atferdsavtaler Kan være muntlige eller skriftlige Holden & Finstad, 2009 Som regel bare en handling og en konsekvens Kan være formulert som fullstendige eller ufullstendige regler

Komplekse atferdsavtaler Omfatter bl.a. avtalestyring (Finstad, 2001) Behavioral contracts (atferdskontrakter) (bl.a. Cooper, Herron og Heward, 2007) eller contingency contracts (kontrakt om betingelse) som også er en nær slektning (Se bl.a. Silverman, 2004) Flere atferdsavtaler som inngår i samme forsterkningsarrangement Selv om det brukes kunstige /arbitrære forsterkere så kan atferdsavtaler bidra til at målpersonen kommer i kontakt med naturlige forsterkningsbetingelser Atferdsavtaler kan derfor være gunstig for å komme i gang

Differensiell forsterkning Et grunnleggende prinsipp i atferdsanalyse Nær sagt alle prosedyrer er basert på differensiell forsterkning i en eller annen form «Innebærer at responser av en bestemt type forsterkes, mens andre utsettes for ekstinksjon» (P. Holth, 1989) Levering av forsterker i nærvær av visse stimulusegnskaper eller bestemte responser mens det holdes tilbake ved andre egenskaper/responser» (min def.)

Ulike varianter Differensiell forsterkning av annen atferd (DRO) Forsterker leveres avhengig av definert tidsperiode UTEN forekomst av definert(e) respons(er) Differensiell forsterkning av alternativ atferd (DRA) Forsterker leveres avhengig av atferd som har samme funksjon som en atferd som ønskes redusert/fjernet Differensiell forsterkning av uforenlig atferd (DRI) Forsterker leveres avhengig av responser som er uforenlig med slik atferd som ønskes redusert/fjernet (Cooper m.fl., 2007, min oversettelse)

Eksempler på utfordringer Manglende utføring av alminnelige plikter Skole Arbeid Økonomi Manglende utføring av grunnleggende ferdigheter (hygiene, husstell med mer) Impulsivitet (velger kortsiktige goder selv om det gir uheldige langsiktige konsekvenser) Manglende ivaretakelse av egen helse (diabetes, overspising, røyk og rus med mer)

Presentasjoner

Symposium Atferdsavtaler og DRO 1. Innledning Jonny/ Kjetil 2. Skolenekting v/mari 3. Atferdsavtaler og DRO v/raymond og Torstein 4. Behandling av omfattende atferdsproblemer v/ Jonny og Kjetil 5. I klasserommet v/ Lene og Anne Louise Avslutning