Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet
Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013 fylkeshelseprofiler Nå ønsker vi å ta steget videre med beregning av sykdomsbyrde
Hva skal vi med kunnskap om sykdomsbyrde? Få et bedre bilde av helsetilstanden i befolkningen Helhetlig helsestatistikk som er sammenlignbar internasjonalt, regionalt og over tid Verktøy for prioritering, planlegging og prognoser Verktøy for å vurdere effekten av tiltak
Global Burden of Disease Study Christopher J.L. Murray
Den globale sykdomsbyrdestudien Forekomsten av sykdom, død og risikofaktorer Beregner sykdomsbyrde i form av Tapte leveår Leveår med uførhet og nedsatt helse Andel som kan forklares av en risikofaktor
Sykdomsbyrde Helsetapsjusterte leveår = Tapte leveår på grunn av død før 86 års alder + Leveår med nedsatt helse eller uførhet
Mål for folkehelsearbeidet Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller
Forventet levealder (år) nor.e0[, 3] 2] 40 50 60 70 80 Norge 1845-2010: Forventet levealder Stagnasjon kvinner 1984-1989 Stagnasjon menn 1955-1975, 1984-1988 Egypt (71) India (66) Tobakk Farlig fett Krig Fattigdom Sør-Afrika (55) Kongo (50) Krig-pandemi Afghanistan (44) Fallende spedbarnsdødelighet China (76) USA (80) Overvekt Inaktivitet Alkohol Hjertekarrevolusjon Japan (86) 83.2* 78.9* 1850 1900 1950 2000 FHI-rapport 2012:4 side 12 Datakilde: Human mortality database; *SSB-tall for 2010 1846:2006
Tilbake på pallen? Norge 1950-tallet: Verdens høyeste forventede levealder Norge 2010: Ikke lengre 10 på topp menn #12 kvinner #13
År Sosiale forskjeller i helse har økt Forventet gjenværende levetid ved 35 års alder Menn Kvinner Steingrímsdóttir et al. (2012) Eur J Epidemiol 27:163-71 Årstall Grunnskole Videregående Høyere utdanning
Hva er forklaringen? Samlet forklarte hjerte- og karsykdommer, lungekreft og KOLS 60% av forskjellen Sosiale helseforskjeller i røykevaner er antagelig den viktigste årsaken Sosiale forskjeller i røykevaner er større i Norge enn i mange andre europeiske land
Sykdomsbyrdeprofil for Norge Faktaark for Norge 4 sider På engelsk
DØD og TAPTE LEVEÅR
Alle dødsfall 2010 Dødeligheten har gått betydelig ned i alle aldersgrupper siden 1990 Mest hos barn 0-15 år og voksne 30-70 år Minst hos unge menn 25-29 år Knyttet til rus og ulykker Norge dårligere enn andre land
Hva dør vi av? Hjerte- og karsykdommer Dødsfall i Norge i 2010: Ulykker/vold Andre Ikke-smittsomme sykdommer Kreft Smittsomme sykdommer Kilde: http://ihmeuw.org/wg
Årsaker til tapte leveår 2010 Tre på topp Hjertesykdom 15% 54% ned fra 1990 Hjerneslag 7% 42% ned fra 1990 Lungekreft 6% 27% opp fra 1990
Årsaker til tapte leveår 2010 Økning fra 1990 KOLS 54% Alzheimer 157% Rus 206%
SYKDOM og ÅR MED LIDELSE eller UFØRHET
Hva lider vi av? År levd med helsetap Psykiske lidelser: Alvorlig depresjon Angstlidelser Rusmisbruk Schizofreni Smerter i korsrygg Nakkesmerter Annen muskelskjelettsykdom Diabetes KOLS Astma Migrene Alzh Sykelighet i Norge i 2010 Fall Ulykker/vold Ikke-smittsomme sykdommer Trafikkulykker Smittsomme sykdommer Kilde: http://ihmeuw.org/wg
RISIKOFAKTORER
Risikofaktor som fører til død i Norge Usunt kosthold Høyt blodtrykk Røyking Overvekt/fedme Fysisk inaktivitet Høyt kolesterol Høyt blodsukker Alkohol Lav bentetthet Rusmiddelbruk Radon 501 316 277 4238 3623 2727 2465 873 6623 10005 9444 Antall dødsfall
Helsetapsjusterte leveår Fra topp 25 1. Ryggsmerter 2. Hjertesykdom (IHD) 3. Alvorlig depresjon 4. Hjerneslag 5. Fall (lårhalsbrudd) 6. KOLS 7. Diabetes 8. Lungekreft 9. Angst 11. Alzheimer 14. Alkohol 15. Rus 16. Trafikk 17. Selvskading
Nye oppgaver Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å utvikle et nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt
Sykdomsbyrdeanalyser i Norge Utdanning Inntekt Fylker og kommuner Sosioøkonomiske faktorer
Sykdomsbyrdeanalyser i Norge Nye og bedre data er nødvendig, spesielt om risikofaktorer Befolkningen Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten
Helsetilstanden i Norge KONTROLLERES Smittsomme sykdommer kontrolleres aktivt og effektivt MINKER eller VIL MINKE OVER TID En del ikke-smittsomme sykdommer knyttet til livsstil Hjertekarsykdom < 70 år Kreftsykdom knyttet til røyking
Helsetilstanden i Norge ØKER Livsstilssykdommer Fysisk inaktivitet, usunt kosthold, overvekt og fedme Alkohol og andre rusmidler Ikke-smittsomme sykdommer med ukjent årsak eller årsaker vi ikke klarer å gjøre noe med Depresjon, schizofreni, bipolar lidelse, autisme, ADHD og andre psykiske lidelser Demens, multippel sklerose, og andre nevrologiske lidelser
Helsetilstanden - Kortversjonen Bedre helse Flere syke Sosial ulikhet Trenger KUNNSKAP
Takk! Camilla Stoltenberg camilla.stoltenberg@fhi.no Takk til Stein Emil Vollset Fredrik Swift og mange andre