TEMARAPPORT. Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv. Kommunedelplan E39 Døle bru-livold. Region sør Prosjektavdelingen

Region sør Prosjektavdelingen 01.03.2015 TEMARAPPORT Konsekvensutredning nærmiljø og friluftsliv Foto/3D-modell: COWI AS og Kulturminneconsult AS Kommunedelplan E39 Døle bru-livold

DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: E39 Døle bru-fardal, kommunedelplan Konsekvensutredning Nærmiljø og friluftsliv Dato: 01.03.2015 Utgave: Filnavn: Oppdragsgiver: Kontaktperson SVV: Utfører: Prosjektleder COWI AS: Utarbeidet av: Sidemannskontroll: Godkjent av: 2. utkast / offentlig ettersyn A054001_RAP 009_KU-Nærmiljø.docx Statens Vegvesen Region Sør Kristian de Lange COWI AS Tor Egil Larsen Beate Aase Heidenreich og Torun Lynnebakken Kristin Moldestad og Jofrid Fagnastøl Sigrid Hauglann Grimeli Forside: 3D modell av COWI AS. Foto av COWI AS og Kulturminneconsult As

3 INNHOLD FORORD 5 1 Sammendrag 6 1.1 Bakgrunn 6 1.2 Metode 7 1.3 Beskrivelse av planområdet/dagens situasjon 7 1.4 Konsekvensutredning 7 1.5 Avbøtende tiltak 8 2 Bakgrunn 10 2.1 Beskrivelse av tiltaket 10 3 Innledning 12 3.1 Utdrag fra planprogrammet 12 3.2 Influensområdet 12 3.3 Gjeldende rammer og premisser 13 4 Metode og datagrunnlag 14 4.1 Generelt 14 4.2 Kriterier for verdi 14 4.3 Kriterier for omfang 15 4.4 Vurdering av konsekvens 16 4.5 Støy 18 4.6 Avgrensing av temaet 20 5 Dagens situasjon for nærmiljø og friluftsliv 21 5.1 Bebyggelse 21 5.2 Barn og unge 21 5.3 Friluftsliv og fritidstilbud 21 6 Alternativ 1- Rød linje 26 6.1 Delstrekning 1 Døle bru - Reibakken 26 6.2 Delstrekning 2 Reibakken-Fardal 34 7 Alternativ 2 Blå linje 42 7.1 Delstrekning 1 Døle bru - Reibakken 42 7.2 Delstrekning 2 Reibakken Fardal 49

4 8 Alternativ 3 -Grønn linje 57 8.1 Delstrekning 1 Døle bru Reibakken 57 8.2 Delstrekning 2 Reibakken Fardal 64 9 Samlet konsekvens 72 10 Forslag til avbøtende tiltak 75 11 Behov for supplerende undersøkelser 76 12 Kilder 77 13 Vedlegg 78

5 FORORD Denne temautredningen er utarbeidet som en del av arbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning for ny E39 på strekningen Døle bru-fardal, og tar for seg temaet nærmiljø og friluftsliv i henhold til planprogrammet som er fastsatt av Mandal og Lindesnes kommuner. Tiltakshaver og ansvarlig for utredningen er Statens vegvesen Region sør. Formålet med konsekvensutredningen ifølge plan- og bygningsloven 14-1 andre ledd er: "[ ] å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket eller planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket eller planen kan gjennomføres." Hos Statens vegvesen region sør leder Kristian de Lange arbeidet med kommunedelplan, teknisk plan og konsekvensutredning. Hos COWI AS leder Tor Egil Larsen arbeidet. Ansvarlig for temautredning for nærmiljø og friluftsliv er Beate Aase Heidenreich og Torun Lynnebakken. Mars 2015 Kristiansand

6 1 Sammendrag 1.1 Bakgrunn Statens vegvesen Region Sør varslet i januar oppstart av planarbeid for E39 Lindelia- Livold. Dette inngår i konseptvalgutredningen for E39 Søgne- Ålgård. Senere er strekningen endret til Døle bru- Livold, og det planlegges en ca. 25 km lang 4-felts motorvei med skiltet hastighet 100 km/t. Prosjektet inngår i Nasjonal transportplan 2014-2023. Korridor for strekningen skal være vedtatt innen 2015. Figur 1-1 Aurebekkvannet sett mot sør. (Foto: COWI, Torun Lynnebakken)

7 1.2 Metode Konsekvensutredningen er bygd opp omkring en tre trinns prosedyre som følger Statens vegvesen metodikk for konsekvensanalyser (håndbok V172). Her vurderes områdets verdi opp mot tiltakets omfang til en samlet vurdering av tiltakets konsekvens. Planprogrammet har i tillegg beskrevet de viktigste forhold som skal vektlegges i planarbeidet for temaet. For nærmiljø og friluftsliv er det gjort registreringer av aktuelle verdier i influensområdet. De aktuelle områdene er verdivurdert både med tanke på nærmiljø og friluftsliv. Omfangsvurdering for temaet nærmiljø og friluftsliv beskriver også hvilke påvirkninger de ulike områdene får med tanke på støy. 1.3 Beskrivelse av planområdet/dagens situasjon Planområdet preges av en veksling mellom sammenhengende skogsområder, og områder med spredt bebyggelse med noen mindre klynger med hus innimellom. Tett bebyggelse innenfor influensområdet finnes i og rundt Mandal og Vigeland, hvor også de fleste skoler og barnehager ligger. Det er flere viktige friluftsområder innenfor influensområdet, hvorav et område på Hålandsheia som er et statlig sikret friluftsområde. De to store elvene i området, Mandalselva og Audna, er viktige for både nærmiljø og friluftsliv. I tillegg er det flere vann i området som byr på gode muligheter for nærmiljø og friluftsliv. 1.4 Konsekvensutredning Tabell 1-1 Sammenstilling av konsekvenser og rangering av alternativene for tema nærmiljø og friluftsliv for Døle bru - Reibakken Nærmiljø og friluftsliv Konsekvens Konsekvens Konsekvens Alternativ 1 Rød Alternativ 2 Blå Alternativ 3 Grønn Delstrekning 1 (Døle bru - Reibakken) Liten til middels negativ (-/--) Liten negativ (-) Middels negativ (--) Rangering delstrekning 1 (Døle bru - Reibakken) 2 1 3 Strider mot nasjonale mål Nei Nei Nei Rød linje delstrekning 1 fra Døle bru til Reibakken vil gi negative virkninger i større sammenhengende friluftsområder inkludert særlig viktige Hålandsheia, og reduserte nærmiljøkvaliteter for en del spredt bebyggelse. Grendene langs dagens E39, inkludert større boligområder ved Frøysland, vil få betydelig bedret nærmiljø på grunn av redusert trafikk. Ulempene for nærmiljø og friluftsområder er veid mot fordelene for nærmiljø langs dagens E39. Blå linje delstrekning 1 vil gi negative virkninger i sammenhengende friluftsområder. Alternativet vil berøre lite bebyggelse. Grendene langs dagens E39 herunder større boligområder ved Frøysland, vil få betydelig bedret nærmiljø. Hålandsheia blir nesten ikke berørt. Positive virkninger for nærmiljø langs dagens E39 er veid mot ulempene for friluftsområdene.

8 Grønn linje delstrekning 1 vil gi negative virkninger i sammenhengende friluftsområder herunder bynære friluftsområder sør i Aurebekkvannet. Nærføring vil gi reduserte nærmiljøkvaliteter på Årekjerr med barnehage. Noen av grendene langs dagens E39 vil få bedre nærmiljø som følge av redusert trafikk, mens andre vil berøres både fra ny og gammel vei. Hålandsheia vil bli svært lite berørt. Ulempene for nærmiljø samt de store friluftsområdene er veid mot avlastning langs dagens vei. Tabell 1-2 Sammenstilling av konsekvenser og rangering av alternativene for nærmiljø og friluftsliv for Reibakken Livold Nærmiljø og friluftsliv Konsekvens Konsekvens Konsekvens Alternativ 1 Rød Alternativ 2 Blå Alternativ 3 Grønn Delstrekning 2 (Reibakken Livold) Liten til middels negativ (-/--) Middels negativ (--) Liten til middels negativ (-/--) Rangering delstrekning 2 (Reibakken Livold) 1 3 2 Strider mot nasjonale mål Nei Nei Nei Rød linje delstrekning 2 vil gi negative virkninger for friluftsområder ved Fasselandsvannet og Hoveheia med Tarvannet, mens friluftsområdet Herstøl vil få positive virkninger av ny tunnel. Nærmiljøer ved Fasselandsvannet, Trædal og Fardal vil bli ytterligere berørt av ny vei samt kryssområde. For Vigeland med nærmiljø vil det bli positive virkninger, selv om boligområdene ved Livold får mer støy. De positive virkningene for Vigeland og Herstøl er veid mot ulempene for friluftsområdene. Blå linje delstrekning 2 vil gi reduserte friluftskvaliteter ved Fasselandsvannet og Hoveheia med Tarvannet, og sterk forringelse av Herstøl. Nærmiljø på Trædal og Fardal berøres av ny vei. For Vigeland med nærmiljø vil det bli positive virkninger, selv om boligområdene ved Livold blir berørt av kryssområde. Fordelene for Vigeland er ikke nok til å oppveie ulempene for Hoveheia med Tarvannet, Fasselandsvannet og Herstøl. Grønn linje delstrekning 2 gir negative virkninger i sammenhengende friluftsområder på Støle som har få inngrep, samt Hoveheia med Tarvannet. Særlig viktige friluftsområder som Herstøl, Gampeheia og Fasselandsvannet blir ikke berørt. Nærmiljø forringes ved Reibakken og Fardal, og noe bebyggelse nord for Livold får mer støy enn i dag. Linjen gir i sum bedret nærmiljø for Vigeland. Fordelene for Vigeland Herstøl og Fasselandsvannet veier ikke opp for ulempene for Støle og Hoveheia. 1.5 Avbøtende tiltak Nedenfor er det listet opp forslag til avbøtende tiltak som vil gjøre situasjonen for nærmiljø og friluftsliv bedre. Tiltakene må vurderes i neste planfase. Forslag til avbøtende tiltak i permanent situasjon Barnehager: Støyvoll og vintergrønne trær som tar imot svevestøv.

9 Sikre adkomst til Hålandsheia. Passe på at ny vei ikke hindrer eksisterende adkomst til Hålandsheia. Det bør etableres underganger, eventuelt flytte utfartsparkeringen på Haddeland. Tilrettelegge for parkering Herstøl: Legge om lysløypa, eller etablere erstatningsløyper/-stier lenger inn i området. Broene over Mandalselva og Audna: For å redusere barriereeffekten er det viktig å sikre løsninger over elvene slik at det er mulig for turgåere og fiskere å bevege seg på begge sider av elva. Det er en fordel med langt spenn over elva uten bropilarer i vannet for bedre fiske og å unngå inngrep i vannstrengen. Brokar i elveløpet bør også unngås. For å redusere barriereeffekten er det ønskelig med gode løsning med adkomst til Hoveheia fra Sølvberget og Trean. Det må sikre tilgang til Hålandsheia fra skolen ved Haddeland. Dette gjelder også i anleggsperioden. Rød linje ved Herstøl; Det bør vurderes å kompenseres for tapt sti/skiløype i øst, med nye areal lenger inn på heia. Rød linje Postvegen i sør øst: Det må sikres god passasje for friluftsliv. Avbøtende tiltak i anleggsperioden Tilgangen til friluftsområdene bør sikres i anleggsperioden, dette gjelder spesielt tilgang til Hoveheia fra Sølvberget og Trean. Forholdene for gående og syklende må ivaretas i hele anleggsperioden og dersom det er nødvending bør det settes opp midlertidige broer.

10 2 Bakgrunn Statens vegvesen Region Sør varslet i november 2013 oppstart av planarbeid for E39 Lindelia-Livold. Dette inngår i konseptvalgutredningen for E39 Søgne- Ålgård. Senere er strekningen endret til Døle bru-livold, der det planlegges en ca. 25 km lang 4-felts motorvei med skiltet hastighet 110 km/t. Prosjektet inngår i Nasjonal transportplan 2014-2023. Tiltaket vil bedre avviklingen og øke sikkerheten for både lokaltrafikk og gjennomgangstrafikk mellom Kristiansand og Lindesnes. Med bakgrunn i utarbeidet silingsrapport, innkomne merknader til planprogrammet og skisserte veglinjer, ble planprogrammet vedtatt i hhv. Mandal kommune 16.01.2014/ 04.09.2014 og Lindesnes kommune 23.01.2014. Dette danner grunnlaget for konsekvensutredningen. 2.1 Beskrivelse av tiltaket Figur 2-1: Kartet viser de ulike alternativene for ny trase fra Døle bru i øst til Livold i vest. Ny E39 Ny E39 planlegges etter dimensjoneringsklasse H8, basert på skiltet hastighet 110 km/t. Det er lagt vekt på å ikke benytte minimumskurvatur. Kryssutforming og kryssplassering er også tilpasset dette. Samlet vegbredde er 20 m, med kjørefeltbredder på 3,5 m og 2 m midtdeler med rekkverk. Denne dimensjoneringsklassen forutsetter at kryss utformes planskilt, og de bør ha minst 3 km avstand imellom. Avkjørsler tillates ikke. Gang-/sykkeltrafikk skal ikke legges langs en slik veg, men gående/syklende skal ha et tilbud i forbindelse med lokalt vegnett. For kollektivtrafikk tillates ikke busslommer langs hovedvegen, disse skal plasseres i forbindelse med kryss. Det legges også opp til innfartsparkering ved kryssene, for å tilrettelegge for overgang mellom lokal busstransport og ekspressbuss, og mellom bil/sykkel og ekspressbuss. Det legges ikke opp til døgnhvileplasser eller kontrollplasser for tungtransport på strekningen.

11 Det vil bli flere tunneler på strekningen, uansett hvilket alternativ som velges. Tunnelene bygges med to separate løp, etter tunnelklasse E ( 2 x T9,5 ) i henhold til Statens vegvesens håndbok N500. Tilførselsvei fra ny E39 til Mandal øst Det anlegges en helt ny forbindelse mellom Mandal/dagens E39 og fram til kryssene øst for Mandalselva. Denne vegen planlegges etter dimensjoneringsklasse H5, med skiltet hastighet 80-90 km/t. Samlet vegbredde er 12,5 m, med 1 m midtdeler med rekkverk.kryss etableres som rundkjøring eller T-kryss, det legges ikke opp til planskilte kryss. Avkjørsler tillates ikke på denne vegen. Tilbud til gående/syklende legges langs lokalt vegnett, det vil si i hovedsak langs den eksisterende Holumsveien langs Mandalselva. Omlegging av gammel E39 Dagens E39 opprettholdes i hovedsak som i dag i hele planområdet. På enkelte partier må det imidlertid påregnes at den må legges om for å gi plass til ny E39. 2.1.1 Anleggsfasen Anleggsveier o.l. tenkes i størst mulig grad plassert innenfor framtidig veiareal / berørt sideareal for å begrense tiltakets omfang. For riggområder, midlertidige deponier, massetak, områder for bearbeiding av masser m.m., så ser man for seg å bruke de framtidige kryssområdene. Korridorene som er vist på Figur 2-1 er 200 m (minst) og SVV mener at dette også er dekkende for disse midlertidige inngrepene. Nødvendige avbøtende tiltak som følge av tiltak i anleggsfasen omtales under det respektive fagtema som blir berørt. 2.1.2 0-alternativet Alternativ 0 (referansealternativet) innebærer å beholde dagens E39, men med forventet trafikkutvikling fram mot 2021. I tillegg til trafikkøkning inngår vedtatte utbygginger som forventes fullført innen 2021. Følgende tiltak inngår i 0-alternativet: GSV langs fv. 455 fra Ime mot Holum, ca. 1,6 km Ny E39 90 km/t med midtdeler fra Livold og opp til rundkjøring ved Fardal, inkl. rundkjøring på Livold og bru over Tarvannet (ca. 2 km i alt). Referansesituasjonen har per definisjon konsekvens lik 0.

12 3 Innledning Formålet med analysen er å frambringe kunnskap om verdiene i influensområdet, og vise hvordan tiltakets alternativer vil kunne påvirke forholdene for nærmiljø og friluftsliv. Det skal tydeliggjøres hvilke alternativ som er best og dårligst for fagtemaet (Håndbok V712). Nærmiljø og friluftsliv er velkjente begreper i dagligtalen, men er samtidig begreper som kan defineres på flere ulike måter. Begge begrepene er imidlertid knyttet til mennesker som brukere og/ eller beboere, og til de fysiske omgivelsene som har betydning for dem. Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø, herunder områder og ferdselsårer som ligger i umiddelbar nærhet fra der folk bor (Klima- og miljødepartementet 2013) og områder der lokalbefolkningen til daglig ferdes til fots eller på sykkel. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. I dette kan regnes både naturterreng og rekreasjonsareal i tettsteder (St.melding nr. 39 2000-2001). Nærturterreng er definert som store naturområder (større enn 200 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker og de fleste idrettsanlegg er også inkludert. Rekreasjonsareal er definert som naturområder av en viss størrelse (minst 5 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker, turveger og de fleste idrettsanlegg er også inkludert (SSB 2012). Begge definisjonene beskriver opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig og arbeidsplass - og tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder. 3.1 Utdrag fra planprogrammet I fastsatt planprogram er utredningsbehovet for nærmiljø og friluftsliv definert slik: " Konsekvensene knyttet til arealinngrep, tiltakets endring av bruksmuligheter og barrierevirkning for nærmiljø og friluftsliv skal utredes. Påvirkning av bomiljø som ikke dekkes av støyberegning skal inngå. Støysituasjonen i friluftslivsområder skal omtales. Mulige avbøtende tiltak skal foreslås. Dette er særlig knyttet til barriereeffekten av ny veg. Det er spesielt viktig å vurdere behov for og plassering av krysningspunkt som sikrer ferdsel og friluftsliv i området. Behov for omlegging av sti- og turvegnettet som blir berørt skal også vurderes. Barn og ungdoms bruk av området skal kartlegges og konsekvensene for disse beskrives. Konsekvenser i anleggsfasen skal utredes." 3.2 Influensområdet Influensområdet er alle arealer innenfor planområdet, samt utenforliggende områder hvor nærmiljøet og friluftslivet vil bli påvirket av foreslåtte tiltak. Konsekvensanalysen skal vise hvordan tiltaket svekker eller bedrer de fysiske forholdene for opphold, rekreasjon, trivsel, samvær og fysisk aktivitet i uteområdene som blir påvirket av ny vei. I kart som viser ulike delområder er influensområdet det området som påvirkes av tiltaket etter definisjon av nærmiljø og friluftsliv

13 3.3 Gjeldende rammer og premisser Den statlige friluftslivspolitikken legger vekt på at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser har følgende hovedmål i forhold til planlegging: Å sikre barn og unge et oppvekstmiljø som gir trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. Ivareta det offentliges ansvar for å sikre barn og unge arealer som er sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Kommunen skal videre sørge for at det skaffes fullverdig erstatningsareal ved omdisponering. Stortingsmelding 34 Folkehelsemeldingen gir nasjonale mål. Regjeringens mål for folkehelsearbeidet er at: Norge skal være blant de tre landene i verden med høyest levealder. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Ved statlig sikring av friluftsområder sørger staten for erverv eller varig bruksrett over området for friluftsliv for allmenheten. Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder (T-1534/2013) regulerer dette. Gjennom Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv (T-1535/2013) skal: flere skal utøve friluftsliv jevnlig. Friluftsliv er en kilde til glede, livskvalitet og god helse, og målet er at flest mulig av befolkningen utøver friluftsliv, uavhengig av alder, kjønn, bosted, etnisk opprinnelse og fysisk bevegelighet. Strategien legger føringer om at friluftsliv i og ved byer og tettsteder skal prioriteres i det statlige friluftslivsarbeidet i årene fremover. Kommunene i Vest-Agder, Vest-Agder fylkeskommune, Fylkesmannen i Vest-Agder, friluftsråd og frivillige organisasjoner har gått sammen om å lag et kart over viktige og svært viktige friluftsområder som brukes i denne utredningen. Kommuneplanene til Mandal og Lindesnes er brukt for fastsettelse av ulike arealbrukskategorier, samt kommunenes planer for fremtidig boligutbygging.

14 4 Metode og datagrunnlag 4.1 Generelt Konsekvensutredningen er bygd opp omkring en tre trinns prosedyre som følger Statens vegvesens Håndbok V712: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Trinn 2 omfatter en vurdering av omfang (positivt eller negativt) det planlagte tiltaket medfører. Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens for de temaspesifikke verdiene. Konsekvensen er basert på en syntese av verdi og omfang. Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene skal legges til grunn ved vurderingen av omfang. Andre tiltak som fagutreder foreslår skal omtales som forslag til avbøtende eller kompenserende tiltak. 4.2 Kriterier for verdi Områder som blir vurdert deles inn i enhetlige delområder etter følgende registreringskategorier: Boligfelt og boligområder Øvrige bebygde områder Offentlige/felles møtesteder og andre sosiale uteområder Friluftsområder Veg- og stinett for gående og syklende Identitetsskapende områder/ elementer Delområder er verdisatt med utgangspunkt i kategoriene innenfor nærmiljø og friluftsliv på en glidende skala og verdien er markert med en pil, se Figur 4-1. Liten Middels Stor Figur 4-1 viser skala for verdivurdering. (Statens vegvesen, HbV712). De ulike registeringskategoriene er vurdert etter tabell 6-10 i håndbok V712. Se neste side.

15 4.3 Kriterier for omfang Omfangsvurderingen er et uttrykk for tiltakets påvirkning på det enkelte delområde. Påvirkningen kan være positiv eller negativ og skal vurderes i forhold til nullalternativet. Omfanget skal vurderes etter en glidende skala som går fra stort negativt til stort positivt omfang. Figur 4-2 viser skalaen for omfang. Den nederste pilen viser graden av påvirkning på delområdet fra ødelagt til stor forbedring.

16 Figur 4-2 Skala og kriterier for vurdering av et tiltaks omfang I forbindelse med omfangsvurderingen skal det vurderes i hvilken grad tiltaket Påvirker områdets bruksmuligheter Påvirker områdets attraktivitet og opplevelseskvaliteter for ferdsel, aktiviteter og opphold Påvirker tilgjengelighet til viktige målepunkter for gående og syklende i og utenfor området Påvirker områdets identitetsskapende betydning 4.4 Vurdering av konsekvens Konsekvensen for hvert delområde framkommer ved å sammenholde verdivurderingen med omfangsvurderingen. Se figur 4-3 konsekvensviften hvor x-aksen tilsvarer verdiskalaen og y-aksen omfangsskalaen.

17 Figur 4-3 Konsekvensvifte. Syntese av verdi og omfang gir konsekvensgraden (Statens vegvesen, HbV712). Alternativer som utløser meget stor negativ konsekvens skal vurderes i forhold til hvor vidt de strider mot nasjonale mål for temaet. Strid mot nasjonale mål skal markeres i konsekvenstabellen for aktuelle alternativer og videreføres til sammenstillingen. Figur 4-4 viser hvordan konsekvenser for ulike delområder sammenstilles og gis en samlet vurdering for hele alternativet. Alternativene kan videre vurderes mot hverandre.

18 Figur 4-4 Skisse av sammenstilling av delområder og rangering av alternativene 4.5 Støy Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) fastsatt av Klima- og miljødepartementet skal legge til rette for en langsiktig arealdisponering som forebygger støyproblemer. Veilederen har anbefalte støygrenser som brukes ved planlegging av ny virksomhet og konsekvensvurdering av ny vei. Tabell 4-1 Anbefalte støygrenser i ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder og stille områder. Rød sone er ikke egnet for støyfølsom bebyggelse (boliger, institusjoner). I gul sone kan støyfølsom bebyggelse tillates dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende reduksjon Områdekategori Anbefalt støygrense, ekvivalent støynivå Byparker, kirkegårder og friområder i tettbygd strøk Stille områder og større sammenhengende grønnstruktur i tettsteder Stille områder, nærfriluftsområder og bymark utenfor by/tettsted L den 55 db L den 70 mellom kl. 23-07 L den 50 db L den 40 db L den 65 db L den 85 mellom kl. 23-07 Tabell 4-1 viser anbefalte grenser i friområder men gir ingen grenseverdier i natur- og friluftsområder. Dette er områder lenger unna befolkningskonsentrasjoner som oppsøkes nettopp blant annet med ønske om ro og stillhet. Om disse områdene sier veilederen:

19 I større upåvirkede naturområder, som for eksempel nasjonalparker, naturområder i fjellet og kjerneområder i bymarker er all hørbar fremmed lyd i prinsippet uønsket. Støyende virksomhet i eller ved natur- og friluftsområder: Ved etablering av ny støyende virksomhet bør det synliggjøres i hvilken grad virksomheten vil berøre natur og friluftsområder støymessig: hvor stor del av tiden/hvor ofte vil natur- og friluftsområder i de ulike kategoriene bli utsatt for støynivåer over de anbefalte grenseverdiene. når den støyende virksomheten pågår Støy inngår også som prissatt konsekvens i henhold til håndbok V712. Det er gjennomført støyberegninger langs alle korridorer samt nullalternativet (dagens vei med framskrevet trafikk). (Fagrapport A054001_RAP 011_KU Støy). For detaljerte støysonekart og oversikt over støyforhold på den enkelte strekning, boligområde eller institusjon, henvises til støyrapporten. I kapittel 6 er endrede støyforhold lagt til grunn for omfangsvurderingene. Når korridor er valgt vil det i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan gjennomføres detaljerte støyberegninger og planlegges for eventuelle tiltak for å redusere støy der det etter regelverket utløses krav om det. 4.5.1 Oversikt støyvirkninger for friluftsområder Utredningsområdet for ny E39 har flere viktige natur- og friluftsområder. Det kan være naturlig at man for friluftsområder bruker anbefalt støygrense som blir benyttet for stille områder. Friluftsområder oppsøkes av mange for å oppnå stillhet. Anbefalt støygrense for friluftsområdene settes derfor lik stille områder, nærfriluftsområder og bymark utenfor by/tettsted med en grense på 40 db. Influensområdet for støy er så langt lyden rekker inn i friluftsområdene som er med i utredningen. Tabell 4-2 viser hvilke friluftsområder som vurderes med tanke på støy i kap. 6. Tabell 4-2 Verdivurderte friluftsområder i planområdet. Verdisettingen kommer fra temakart for fylkesdelplan for friluftsliv i Vest-Agder Navn på område Ca. areal i dekar Verdi Hoveheia 2415 Regionalt viktig Gampeheia 2140 Regionalt svært viktig Herstøl 1700 Regionalt svært viktig Audna sørlig del (Elv) 781 Regionalt svært viktig Mandalelva (Elv) 1415 Regionalt svært viktig Postvegen Trædal Frostestad 905 Regionalt svært viktig Rona-Hisåsen 3570 Regionalt svært viktig Trædalstemmen 100 Regionalt svært viktig Aurebekkvannet (til Mandalselva) Lokalt viktig I Tabell 4-3 følger en oversikt over vurdering av støy i friluftsområder langs de tre veilinjene. Støysonekart X005-X008 (vedlagt støyrapporten, A054001_RAP 011_KU Støy) viser støyforhold for friluftsområdene.

20 Tabell 4-3 Oversikt over vurdering av støy i ulike friluftsområder langs strekningen E39 Døle bru Livold og sammenlikning mellom alternativene, inkludert nullalternativet. Kolonnene viser ca. prosentvis andel av friluftsområdet som får støy over L den 40 db. Størrelsen på endringen (forverringen/forbedringen) i forhold til nullalternativet er skjønnsmessig angitt i parantes. Friluftsområde Alternativ 0 Ca. %-andel over Lden 40 db Rød Ca. %-andel over Lden 40 db Blå Ca. %-andel over Lden 40dB Grønn Ca. %-andel over Lden 40dB Hoveheia 27% 28%(-) 41%(--) 40%(--) Gampeheia 39% 38%(+) 49%(-) 41%(-) Støle-Haddeland 3% 6%(-) 7%(-) 39%(--) Herstøl 44% 48%(-) 85%(---) 55%(--) Hålandsheia 12% 49%(---) 24%(--) 19%(-) Audna sørlig del 28% 56%(---) 58%(---) 60%(---) Mandalelva 79% 98%(--) 97%(--) 85%(-) Postvegen Trædal Frostestad 46% 67%(--) 63%(--) 45%(-) Aurebekkvannet 35% 65%(--) 83%(---) 91%(---) 4.6 Avgrensing av temaet Støy i denne temarapporten gjelder støy utendørs for boligområder, skoler, idrettsanlegg og i friluftsområder. Opplevelsen av støy innendørs blir utredet i fagrapport om støy, og kommer innunder prissatte konsekvenser i den samfunnsøkonomiske analysen. Holum trialklubb har sitt treningsområde ved Helle og er omtalt i denne rapporten. Trial er en motorisert aktivitet og inngår ikke i temaet nærmiljø og friluftsliv i henhold til Håndbok V712. Sjølingstad som er omtalt i planprogrammet, er vurdert å være utenfor influensområdet for linjene og er derfor ikke konsekvensutredet under dette temaet. På Mjåvatn like ved grensen til Søgne ligger en skytebane tilhørende Mandal skytterlag, denne omtales i konsekvensutredning for tilstøtende parsell (E39 Volleberg Døle bru).

21 5 Dagens situasjon for nærmiljø og friluftsliv 5.1 Bebyggelse Planområdet preges av en veksling mellom sammenhengende skogsområder, og områder med spredt bebyggelse med noen mindre klynger med hus innimellom. Områder med spredt bebyggelse består flere steder av en blanding av eldre gårdshus og nyere boliger. Tettest bebyggelse finnes ved Vigeland. Foruten Vigeland-Livold, er det få boligområder i planområdet, men det planlegges en større utbygging, B2 og B3, på østsiden av Mandalselva. B2 og B3 ligger inne i vedtatt kommuneplan, og kommunen ønsker å videreføre disse i ny kommuneplan. B3 er nesten ferdig regulert, men det har kommet innsigelse til forslaget, blant annet fra Statens vegvesen som mente at endelig trase for E39 først måtte være på plass. For område B2 foreligger ingen vedtatt oppstart om planarbeidet, men grunneiere og kommunen skal ha møte med Statens vegvesen om B2 i begynnelsen av 2015. Denne konsekvensutredningen legger til grunn at områdene ligger inne i gjeldende kommuneplan og at det dermed er en mulighet for at feltet kan bli utbygget 5.2 Barn og unge På Vigeland er det barne- og ungdomsskole, idrettsbaner, idrettshall og flerbrukshall lokalisert i samme område. Dette er et svært viktig sted for barn og unge i Lindesnes kommune. Lindesnes har fire barnehager i dag: i sentrum av Vigeland ligger Hesteskoen, Hestehaven og Gamleveien med totalt 148 plasser. I Rødberg ligger en barnehage som i løpet av 2016 vil få 66 plasser, og da vil Gamleveien slås sammen med denne. Vigeland er det eneste sentrumsområdet innenfor planområdet. Her er de fleste av kommunens fasiliteter lokalisert. Det er på østsiden av Audna regulert inn en idrettsbane, syd for Hestehaven barnehage, som ennå ikke bygget. I Mandal ligger det barnehager på Årekjerr med 72 passer, Skoie med 25 plasser samt tre på Ime med totalt 163 plasser. Mandal kommune har fire barneskoler hvor barneskolen på Ime ligger innenfor influensområdet. 5.3 Friluftsliv og fritidstilbud 5.3.1 Sykkel Nasjonal sykkelrute 1 går langs eksisterende E39 gjennom hele planområdet. Postvegen er innenfor utredningsområdet og en mye benyttet sykkelvei i området sammen med fv. 201 på vestsiden av Mandalselva. En sykkelapplikasjon (Strava) der syklister kan registrere sykkelturer, viser hvilke veier innenfor planområdet som brukes mest til sykling, se figur 5-1. 5.3.2 Friluftsliv Det finnes lokale stinett i skogsområdene i hele utredningsområdet. I Regionalplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet har kommunene i Vest-Agder, sammen med Vest-Agder fylkeskommune og Fylkesmannen, utarbeidet temakart som viser viktige og svært viktige friluftsområder i fylket, se Error! Reference source not found. og 5-3. Tabell 5-1 lister opp noen av disse områdene.

22 Figur 5-1 viser de mest benyttede sykkelveiene i området, fra litt benyttet som lys grønn til rød som viser mest benyttede veier. (Kilde: Strava.) Tabell 5-1 viser viktige og svært viktige friluftsområder innenfor planområdet. (Kilde: Temakart Viktige og svært viktige regionale friluftsområder i Vest-Agder. Vest-Agder fylkeskommune, Fylkesmannen i Vest-Agder og kommunene i fylket.) Navn på friluftsområde Hoveheia Gampeheia Støle-Haddeland Herstøl Hålandsheia Audna sørlig del Mandalelva Postvegen Trædal Frostestad Verdisetting av friluftsområder Viktig Svært viktig Viktig Svært viktig Svært viktig Svært viktig Svært viktig Svært viktig Innenfor friluftsområdet på Hålandsheia finnes et statlig sikret friluftslivsområde Hålandsheia (Tjortedal) på 762 daa. Innenfor Gampeheia finnes Eventyrskogen naturreservat på 692 daa. Hålandsheia er et svært viktig friluftsområde for Mandals befolkning. De mest brukte innfallsportene til området er Hålandsbakkene i vest, Tjortedal i øst og Haddeland i nord. Haddeland er for eksempel mye brukt til blåveistur om våren (pers medd Roald Larsen). Det er en kommunalt opparbeidet p-plass ved den gamle skolen. Herstøl i Lindesnes er det mest benyttede og tilrettelagte område for friluftsliv i Lindesnes, med et godt stinett, opparbeidete turveier og løyper med lys. Hoveheia er også et viktig friluftsområde, men er ikke like godt tilrettelagt som Herstøl.

23 Figur 5-2 viser delstrekning 1, Døle bru Reibakken med veialternativene og alle nærmiljø og friluftselementene som er verdivurdert. Temakartet i regionalplanen er her supplert med veilinjer.

24 Figur 5-3 viser delstrekning 2, Reibakken - Fardal med veialternativene og alle nærmiljø og friluftselementene som er verdivurdert. Temakartet i regionalplanen er her supplert med veilinjer. 5.3.3 Jakt og fiske Vegkorridorene passerer tvers over Mandalselva og Audna. Begge elvene er populære og gode fiskeelver som er åpne for laksefiske, og sideelvene har bestander av sjøørret. Elvene blir også benyttet til båtliv, bading og rekreasjon, og er identitetsskapende områder/elementer. Tabell 5-2 viser antall fiskere i elvene de siste årene. Tarvannet og Fasselandsvannet er de viktigste fiskevannene for befolkningen i Lindesnes. Det er et felles fiskekort for hele Lindesnes kommune. I Mandal er Aurebekkvannet et viktig fiskevann som er lett tilgjengelig for mange.

25 Tabell 5-2 viser estimert antall fiskere som årlig fisker etter laks i Audna og Mandalselva. Fiskere År Audna Mandalselva 2005 3107 2006 3778 2007 196 3837 2008 216 3051 2009 419 2709 2010 118 2031 2011 428 2153 2012 398 3122 2013 433 2797 2014 296 2938 Det er store jaktinteresser i begge kommunene. Jakt er en viktig del av friluftslivet og i bygdekulturen, og foregår i skogene og i kulturlandskapet innenfor hele området. På begynnelsen av 1990-tallet hadde denne delen av landet en av Norges tetteste bestander av elg. Store sammenhengende jaktområder som ikke er fragmentert av veier, er en stor ressurs i jaktsammenheng, spesielt i forvaltningen av store hjortevilt.

26 6 Alternativ 1- Rød linje 6.1 Delstrekning 1 Døle bru - Reibakken 6.1.1 Beskrivelse av området Alternativ 1 Rød, starter nordvest for Suvatnet, går gjennom ubebodd naturlandskap med lite friluftsaktiviteter, og krysser fv. 204 ved grenda Skoie (på noen kart brukes navnet Skogen, i denne rapporten brukes navnet Skoie). På Skoie ligger en gårdsbarnehage med 25 plasser. Mellom Skoie og Mandalselva planlegges et kryss med ramper for tilførselsveien til/fra Mandal. Etter avkjørselen til tilførselsveien går traseen over Mandalselva, en god lakseelv og viktig for mange friluftsaktiviteter, både for beboere langs elva, Mandalittene og for tilreisende. På vestsiden av elva går fv. 201 som er en mye brukt vei til sykling. Rød linje krysser fv. 201 på bru. Veien går inn i tunnel på vestsiden av elva og kommer ut mellom grendene Sodeland og Haddeland. Haddeland er i et viktig friluftsområde med utfartsparkering ved gammel en skole. Rød linje går i dagen gjennom et stort sammenhengende friluftsområde, Hålandsheia. Det statlig sikrede friluftsområdet ligger et godt stykke sør for rød linje, og utgjør en mindre del av hele området som omtales som Hålandsheia. Kommunen beskriver tre viktige utfartsparkeringer for friluftslivsaktiviteter i Hålandsheia; Hålandsbakkene, Tjortedal og Haddeland. Rød linje krysser fv. 214 ved Skadberg, og passerer rett sør for Lia skianlegg, et viktig nærmiljøanlegg lokalt, men også en av de få stedene med skiheis i regionen. Ny vei går i tunnel gjennom Lyseheia et viktig friluftslivsområde for bygdene i nærheten. 6.1.2 Verdivurdering av delområder Figur 6-1 viser verdikart og Tabell 6-1 beskriver delområdene alternativet berører, og hvilke egenskaper og kvaliteter innenfor nærmiljø og friluftsliv som er vurdert av betydning innenfor delområdet. Samlet vurdering av egenskaper og kvaliteter gir delområdet verdi.

E39 DØLE BRU LIVOLD KOMMUNDELPLAN Figur 6-1 Verdikart for alternativ 1-rød linje og tilførselsvei til Mandal. 27

28 Tabell 6-1 Verdisetting av delområder på strekningen Døle bru Reibakken alternativ 1-Rød. Verdivurdering Døle bru Reibakken, alternativ 1- Rød Område Egenskaper/kvaliteter Verdivurdering Nr Navn 1 Vatne Stort småkupert skogsområde med spredt bebyggelse ved Suvatne, Fjell, Vatne, Skagestad og Valand. Ligger med tilknytning til Suvatnet og Skagestadvannet. Noen stier i utmarka som fører til hus/hytter. Stort sammenhengende jaktområde. Nærhet til eksisterende E39 med trafikkstøy. Boliger i grender med nærmiljø- og friluftskvaliteter. 2 Skoie Skoie ligger langs fv. 204 og består hovedsakelig av spredt bebyggelse og Skoie barnehage med 25 plasser. Barnehagen har gode nærmiljøkvaliteter. Det går stier opp på heia både mot sør og nord. 3 Vatnedal Et stort småkupert skogsområde med spredt bebyggelse. Noen stier. Stort sammenhengende jaktområde. Tilknytningen til Aurebakkvannet gir nærmiljøkvaliteter. Det er få som bor i området og det er mindre brukt enn andre friluftsområder i nærheten. 4 Lindland Område med en del spredt bebyggelse på stedene Lindland, Langeland og Stusvik som ligger i tilknytning til Mandalselva med nærmiljøverdi i form av stier, badeliv og fiske. 5 Mandalselva Mandalselva er regionens største og viktigste lakseelv og er et identitetsskapende element i området. Regionalt svært viktig. Både befolkningen i regionen og tilreisende fisker i elva. Båtliv og andre vannaktiviteter er viktig for regionen, og elva brukes aktivt til friluftsliv. Ved Sandnes er det opparbeidet fasiliteter og tilrettelagt for laksefiske. Et unikt notfiske foregår ved Sandnes. 6 Storåker Storåker, Håland og Berge har spredt bebyggelse med en blanding av gårder og vanlige bolighus. En del hus langs veien fra E39 til Aurebekkvannet. Området omfatter også arealet nord for eks. E39 til Mandalsvelva, og omfatter spredt bebyggelse. Området har nærmiljøkvaliteter som stier, vann og vassdrag. Nærheten til Aurebekkvannet gir friluftskvaliteter. Negativ faktor i området er nærhet til dagens E39 med tilhørende trafikkstøy. 7 Ime Flere boligfelt med mye grøntareal og mange nærmiljøkvaliteter. Kort vei til friluftsområder som område 8. To skoler: Ime barneskole og Vassmyra ungdomsskole skole, samt tre barnehager med totalt 163 plasser. Negativ faktor i området er nærhet til dagens E39 med trafikkstøy. 8 Aurebekkvannet Søndre deler av Aurebekkvannet er mye brukt av Mandals innbyggere til ulike vannaktiviteter og fiske. Sykkelmål fra byen, samt speideraktiviteter. Lett tilgjengelig for mange,

29 ikke støypåvirket av eksisterende veier. Grenda Greipsland har spredt bebyggelse og velholdte gårdsbygg fra 1800- tallet med stedsidentitet. Godt utviklet stinett mellom område 6 lenger syd og vannet. Ved realisering av to boligfelt B2 og B3 vil området vest for vannet få stor verdi som nærmiljøområde. Mye brukt friluftsområde av mange, og Greipsland gjør at områdene settes til stor verdi. 9 Hålandsheia Et mye brukt helårs friluftsområde i Mandal som er regionalt svært viktig. Inkluderer et statlig sikret friluftsområde på 762 daa (FS00000960). Tilrettelagt med P-plasser ved innfallsport i vest ved Hålandsbakken, i øst ved Tjortdal og Haddeland i nord. Bruksintensiteten størst nærmest byen, avtar nordover. Et stort sammenhengende skogsområde og derfor viktig jaktområde. Fv. 201 går mellom området og område 5 Mandalselva og er en mye benyttet sykkelvei. Spredt bebyggelse på Hjorteland, Sodeland og Årekjerr. På Årekjerr er det en barnehage med 72 plasser og tilhørende nærmiljø. 10 Haddeland Området i ytterkant av skogsområdet fra Mandalselva opp langs Hålandsheia. En del stier i området, flere vann og bekker. Spredt bebyggelse med gode friluftskvaliteter. 11 Hesland Område med spredt bebyggelse, forholdsvis mange boenheter i tilknytning til Heslandsveien. Lia skisenter har heis og langrennsspor med lys, en viktig skileikeplass for barn og unge i regionen. Skisenteret er med å trekke opp verdien for området. 12 Vestre Skogsfjord Området består av spredte boliger i Vestre Skogsfjord og Frostestad. Nærhet til vann, sjø og friluftsområder. Mangler skole, barnehage og fritidstilbud for barn og unge. Men fremstår som attraktivt boområde. Negativ faktor i området er E39 med trafikkstøy. 13 Lyseheia Et viktig friluftsområde lokalt med forbindelse til større områder nordover, men mindre brukt enn Hålandsheia. Nærområdet til boligområdene Hesland, Frostestad og Vestre Skogsfjord. 25 Frøysland Omfatter attraktive boligområder med velutviklet nærmiljø på Frøysland, Rugland og Austre Skogsfjord med skole, barnehager, lekeplasser, dagligvarer mm. Nærhet til badevann og skog og nærhet til Hålandsheia. 6.1.3 Omfang 1. Vatne Delområdet består av store friluftsområder med liten bruksintensitet, og grender ved Suvatnet, Vatne, Skagestad og Valand. Området vil bli delt i to fra øst mot vest, og det vil kunne komme rasteplasser ved Hovåsen i begge kjøreretninger som beslaglegger mer areal enn kun vei. Inngrepene er uheldig for jaktinteressene og verdien som sammenhengende turområde. Det blir mer støy i friluftsområdene

30 langs rød linje. Opplevelseskvalitet og attraktivitet vil reduseres. Noe bebyggelse ved Suvatnet og Vatne vil få støy fra ny vei. Bebyggelse ved Valand og til dels Skagestad vil får redusert støy som følge av redusert trafikk på dagens vei og bomiljø vil bli forbedret. 2. Skoie Rød linje vil avskjære en mindre del av delområdet. Veien vil være en barriere for friluftsliv og nærmiljøet vil preges av veien og få redusert attraktivitet i et eksisterende rolig område. Støyberegningene viser at barnehagen vil få 40 db støy fra rød linje men vil ha områder i øst som ikke er påvirket av støy fra vei. Anbefalt støygrense er på 55 db. 3. Vatnedal Delområdet vil få arealbeslag ved at rød linje passerer i nordøst, kryssområdet/ramper og tilførselsvei over Vatnedalstjønna og videre sørover øst for Aurebekkvannet. Friluftsområdet vil bli fragmentert og påvirket av støy over et større område. Veianleggene vil påvirke bruksmuligheter, og redusere opplevelseskvalitet/attraktivitet i et eksisterende rolig område. Det blir avlastning av støy på eksisterende vei, men det er ingen bosetning på strekningen. 4. Lindland Starten på tilførselsvei gir arealbeslag i spredt bebyggelse og støy i gul og rød sone. Gir noe reduserte nærmiljøkvaliteter. 5. Mandalselva Bro over elva oppleves som en barriere nord for Sodland. Området blir utsatt for støy fra bro. Bro vil gi skygge og eventuelle brokar vil være en ulempe for ferdsel langs land eller i vannet. Større negativ konsekvens for friluftsliv dersom det blir brokar i elva, men broutforming er ikke avgjort.

31 6. Storåker Delområdet berøres ikke direkte av ny vei, men Håland, Storåker og Berge mot Mandalselva, får vesentlig bedre nærmiljø som følge av redusert støy fra eksisterende vei med rød linje. I området nord for Ime blir det et kryss som beslaglegger en del areal som er nærmiljø til boligområde på Ime, dog antas det ikke mye benyttet da det er dyrket mark. Støy og arealbeslag gir reduserte nærmiljøkvaliteter for beboere i området til tilførselsvei. Avlastning av støy i boligområdene Håland, Storåker og Berge, samt bedre skolevei for barna i dette området, veies mot arealbeslag og støy for nærmiljøet ved Ime hvor det bor betydelig flere mennesker. 7. Ime Delområdet ligger på sørsiden av eksisterende E39. Rød linje vil gi noe reduksjon av støy helt inn til dagens E39. Ime barneskole har i dag 72 L den og får 62 L den med tilførselsvei for rød linje. Noe mer arealbeslag. Ingen vesentlige endringer i nærmiljø utenom skole. 8. Aurebekkvannet. Delområdet som omfatter friluftsområder rundt Aurebekkvatnet og arealer med spredt boligbebyggelse og planlagte boligfelt, vil berøres av tilførselsveien. Tilførselsveien vil forringe noe av nærmiljøet til B2 (delvis tunnel under B2) og særlig B3, samt andre spredte boliger langs fv. 455, med arealbeslag, nærføring og støy, som gir redusert attraktivitet. Tilførselsveien blir en barriere mellom friluftsområdet rundt vannet og bebyggelsen mot elva, og vil skille grendene langs fv. 455 og vil redusere opplevelseskvaliteten i nærmiljø og friluftsområder. 65% av delområdet vil få støy over 40dB mot 35% i dag. 9. Hålandsheia Rød linje gir oppsplitting av et stort sammenhengende friluftsområde av svært viktig regional betydning, inkludert statlig sikret område. Nordre del av Hålandsheia vil bli sterkt forringet der bruksintensiteten er minst, men opplevelseskvaliteten og attraktivitet vil også reduseres sørover nærmere byen. Det sammenhengende friluftsområdet vil bli redusert med den delen som er nord for rød linje, og ny vei vil bli en barriere som reduserer verdien for jakt og turgåing på begge sider.

32 10. Haddeland Rød linje går i tunnel før den kommer ut i dagen i bunn av dalen i delområdet. Hele dalen blir utsatt for støy, som gir reduserte nærmiljøkvaliteter. Konflikt med adgang til Hålandsheia friluftsområde. 11. Hesland Delområdet berøres ved at rød linje passerer igjennom nordre del, hovedsakelig sør for fv. 201. Støy og barriere i nærmiljø, noe direkte berørt ved arealbeslag. Område med flest boenheter er minst berørt. Lia skianlegg blir lite påvirket. Støy i friluftsområder. Støypåvirket i gul og rød sone. 12. Vestre Skogsfjord Delområdet er langstrakt og smalt og berøres av dagsone og bro med tilhørende arealbeslag. Området er delvis støyutsatt fra før fra eksisterende E39. Bro ut av tunnel vil gi støy i trang dal. Tap av nærmiljøkvaliteter for bebyggelsen i området. Boligområder nord og nordvest i Skogsfjorden langs eksisterende E39 får avlastning av støy, dette veies mot støy ved tunnel. Flere hus og nærmiljøet til disse, blir avlastet enn antallet som blir belastet med støy fra rød linje i området ved tunnel og bru. 13. Lyseheia Avhengig av tunnelens lengde kan delområdet bli berørt av arealbeslag fra dagsone. Noe støy i begge ender av tunnel. Ingen boliger. 25. Frøysland Delområdet berøres ikke av rød linje. Bebyggelsen nærmest dagens E39 vil få betydelig redusert støy, avtakende med avstand fra vegen.

33 6.1.1 Konsekvenser Tabell 6-2 viser omfang og konsekvens av de verdivurderte delområdene på strekningen Døle bru Reibakken Alternativ 1-Rød. Omfangsvurdering: Døle bru Reibakken alternataiv 1-Rød linje Nr Delområde/ element Verdi Omfang Vurdering Konsekvens 1 Vatne LM Lite negativt Fragmentering og arealbeslag. Området vil få avlastning av trafikk og redusert støy fra eksisterende vei. Noe bebyggelse ved vil få støy også fra ny vei. Liten negativ (-) 2 Skoie M Lite negativt Området får noe støy. Barriere for friluftsliv. Liten negativ (-) 3 Vatnedal L Middels negativt Fragmentering av området og støy. Liten negativ (-) 4 Lindland M Liten negativ Arealbeslag og påvirkning fra tilførselsevei i bomiljø, samt støy. Liten negativ (-) 5 Mandalselva S Liten negativt Støy, barriere, skygge og brukar nord for Sodland. Middels negativ (--) 6 Storaker M Middels positiv Avlastning av støy, bedre nærmiljø. Middels positiv (++) 7 Ime S Lite positivt Støyreduksjon ved barneskole. Liten positiv (+) 8 Aurebekk- S Middels Støy i store deler av friluftsområdet rundt Middels vannet negativt Aurebekkvannet. Sterkt forringet nærmiljø i negativ B2 og B3. Barriere for friluftslivet, og for (--) nærmiljø langs fv. 455. Reduserte opplevelseskvaliteter. 9 Hålandsheia S Middels til stort negativt Stort arealbeslag i svært viktig regionalt friluftsområde, barrierevirkning, støy i et mye brukt friluftsområde for Mandals innbyggere. Nærmiljøkvaliteter vil i mindre grad bli berørt Stor negativ (---) 10 Haddeland M Middels negativt Støy, barriere, reduserte kvaliteter i nærmiljøet. Middels negativ (--)

34 11 Hesland LM Lite til middels negativt Ødelagt nærmiljø for noen boenheter. Skianlegg lite påvirket. Liten/ middels negativ (-/--) 12 Vestre LM Lite Støy fra tunnel og bru. Avlastning av støy på Liten positiv Skogsfjord positivt eksisterende veistrekning (+) 13 Lyseheia M Lite negativt Avhengig av tunnelens lengde blir området berørt av arealbeslag av kort dagsone og støy fra tunnelåpning mot vest. Liten negativ (-) 25 Frøysland S Liten til middels positiv Ikke berørt av rød linje. Redusert støy fra eksisterende E39 gir bedret bokvalitet for bebyggelse nærmest dagens veg. Middels positiv (++) 6.2 Delstrekning 2 Reibakken-Fardal 6.2.1 Beskrivelse av området Fra Reibakken går rød linje ut i Fasselandsvannet, over en øy og halvøyer i vannet og langs land før den går gjennom grenda Trædal der det blir et kryss mot lokalveinettet og eksisterende E39. Fasselandsvannet er et viktig fiskevann. Veien går inn i tunnel ved Herstøl friluftsområde. Trædalslia boligområde og en barne- og en ungdomsskole ligger langs eksisterende E39 før Vigeland. Gampeheia friluftsområde ligger inn til eksisterende E39 på østsiden av Audna, og har store frilufts- naturverdier i form av et verneområde, Eventyrskogen. På vestsiden av Audna langs eksisterende vei, ligger flere store boligområder. Rød linje krysser Audna med en ca 40 m høy bru med spredt boligbebyggelse og Hestehaven barnehage i nærområdet. Audna er en lakseelv og viktig for friluftsliv. Etter kryssing av Audna går veien i tunnel gjennom Hoveheia friluftsområde. Langs eksisterende vei ligger boligområdene Livold og Sølvberget. Etter tunnel gjennom Hoveheia går veien i dagen og krysser Tarvannet, et viktig vann for fiske og friluftsliv. 6.2.2 Verdivurdering av delområder Kartet i figur 6-2 viser verdikart og Tabell 6-3 beskriver delområder og deres verdier som alternativet berører.

35 Figur 6-2 viser verdikart for strekningen Reibakken- Fardal med alternativ 1-rød linje.

36 Tabell 6-3 viser verdivurdering av delområder på strekningen Reibakken - Fardal, alternativ 1 rød linje. Verdivurdering: Reibakken Fardal, alternativ 1 -Rød Område Egenskaper/kvaliteter Verdivurdering Nr Navn 14 Reibakken Området består av spredt bebyggelse langs eksisterende veier. Området har nærhet til flere vann og skog men ingen utpregede nærmiljøkvaliteter. Ikke skole, barnehage eller fritidstilbud for barn og unge. Nærhet til E39 med trafikkstøy som gir redusert verdi. 15 Støle Et større sammenhengende regionalt viktig friluftsområde med lite bebyggelse, godt med vann, noen stier. Stort sammenhengende jaktområde. Området er ikke like tilrettelagt som Hålandsheia og heller ikke så mye brukt. 17 Postvegen Postvegen er del av Norges sykkelrute nr. 1. Den benyttes både lokalt og regionalt av mange til sykling og fotturer. Det er vakker natur i området og vegen er identitetsskapende og viktig kulturhistorisk friluftslivselement. Ikke for motorkjøretøy. Regionalt svært viktig friluftsområde. 16 Herstøl Del av større LNF-område med hensynsone friluftsliv, også regionalt svært viktig. Tilrettelagt med lysløyper, turstier og skiløyper. Anses som et viktig nærmiljøområde lett tilgjengelig for beboere i Trædalslia. Området ersentrumsnært og viktig friluftsområde for Vigelands befolkning. 18 Gampeheia Gampeheia er et sentrumsnært friluftsområde med et godt utviklet stinett i tilknytning til Eventyrskogen naturreservat. Nærområde til boligområdet Trædalslia, skoler i Vigeland og brukes av tilreisende. Klassifisert som svært viktig regionalt friluftsområde 19 Fasselandsvannet Området inkluderer spredt bebyggelse rundt vannet, Fasseland og Trædal. Svært viktig fiske- og badevann for lokale og tilreisende fra regionen. Nærhet til Postvegen (17). Nærhet til E39 med støy som gir redusert verdi. 20 Vigeland Området dekker alle regulerte boligområder rundt Vigeland samt sentrum. Inkluderer Nyplass barneskole, Lindesnes ungdomsskole med uteanlegg og aktiviteter, samt barnehagene 100% barn og Hesteskoen, hvor det også er regulert, men ikke bygget en idrettsplass. Offentlig badestrand med volleyballbane ved elva nær sentrum. 21 Hoveheia Regionalt viktig friluftsområde og et viktig nærmiljøområde lett tilgjengelig for boligområder på nordsiden av E39, men dagens vei er en barriere i forhold til adkomst. Det er stier i området og en hovedsti fra nord til syd. Tarvannet er viktigste nærvannet til en stor del av befolkningen i Vigeland og blir brukt til bading og fiske. Adkomst fra nord avkjøring fra E39 og midt på i øst til Gjedeland. Støy fra dagens E39 trekker verdien ned.

37 22 Rødberg Spredt, relativt sentrumsnær boligbebyggelse lokalisert i klynger i landbruksområder. Barnehage med 66 plasser (fra 2016). Godt nærmiljø med nærhet til Audna og Hoveheia med store friluftskvaliteter som drar verdien opp. 23 Audna Audna er et identitetsskapende element for Vigeland. Regionalt svært viktig friluftsområde. Renner gjennom tettstedet med boliger på begge sider. Er en lakseelv og brukes av mange til fiske. Elva brukes til badeaktiviteter og båtliv. 24 Fardal Område med liten bebyggelse, få brukere, få utpregede nærmiljøkvaliteter. Støy fra E39. 6.2.3 Omfang 14. Reibakken Rød linje krysser delområdet ved Torsketjønna i dagsone. Her kommer også kryss mot eksisterende vegnett. Området er støyutsatt fra før fra eksisterende E39. Kryss vil føre til store arealbeslag/terrenginngrep i trang dal og gi ytterligere støy. Tap av nærmiljøverdier. 15. Støle Delområdet berøres i liten grad av rød linje, kun i form av noe økt støy i østre del. 16. Herstøl Rød linje vil beslaglegge en liten del av skiløype/tursti i øst og gi noe støy ved tunnelåpning i øst og vest. Stor avlasting av støy i forhold til eksisterende vei. Mindre støy i den mest brukte delen av området hvor det er stier og løyper, veier noe opp arealbeslaget. Utkikkspunkt mot Audna vil bli berørt visuelt og av støy som vil gi reduserte opplevelseskvaliteter. 17. Postvegen Berøres i liten grad med arealbeslag, bortsett fra del av kryssområdet mot Trædal. I sydøst vil Postvegen få nærføring og støy fra rød linje som dette området ikke hadde tidligere. I nordvestre halvdel får området støy fra eksisterende vei, rød linje vil gi ytterligere støy i så stort omfang at det vil forringe opplevelsen for den delen av veien som går gjennom kulturlandskapet ved Trædal.

38 18. Gampeheia Berøres ikke av arealbeslag, men av støy og visuelt. Gampeheia er i dag påvirket av støy i sørvest fra eksisterende vei. Rød linje gir mindre støy i dette området pga. tunnelen, men mer i sørøstre del av området. Samlet sett vil støy inn i friluftsområdet flytte seg noe. 19. Fasselandsvannet Delområdet vil bli sterkt berørt av store arealbeslag og barrierevirkning, som gir redusert attraktivitet og opplevelseskvalitet for boliger og nærmiljø, da veien vil dominere i hele områdets utstrekning. Fasselandsvannet blir ødelagt som friluftsområde med både rød linje og eksisterende vei. Støybildet vil flytte seg noe fra eksisterende vei over til rød linje. Både arealbeslag, barriere og støy vil redusere opplevelseskvaliteter i friluftsområdet. 20. Vigeland Rød linje krysser Vigeland på ca. 40 m høy bru sør for sentrum. Skoler, barnehager, uteoppholdsanlegg og boområder nær sentrum og nær eksisterende vei vil få vesentlig mindre støy og bedre nærmiljø. Barnehage ved Hestehaven vil ikke få mer støy fordi broen ligger høyt. Flere av boområdene på vestsiden av Audna og nordsiden av E39 får mindre støy, både langs vei men også oppover i sydvendt li. Ytre Haven vil få forringet nærmiljø på grunn av støy ved tunnelåpning i Hoveheia. Samlet sett vil mange mennesker få bedre nærmiljø. Virkninger av bro er ikke vurdert i detalj, da brotype ikke er bestemt. Ny E39 vil bli en barriere mot Hoveheia for bebyggelsen mot nord. 21. Hoveheia Delområdet berøres av rød linje i nordøst med kort tunnel, dagsoner og bro over Tarvannet (utvides fra to til fire felt sammenlignet med vedtatt plan). Friluftsområdet forringes ved betydelig arealbeslag og støy som gir redusert attraktivitet og opplevelseskvalitet. Opplevelseskvalitetene i friluftsområdet som er regionalt viktig, forringes. Tarvannet som friluftsområde, vil bli noe mer påvirket og få noe mer støy ved utvidelse av broa.

39 22. Rødberg Delområdet berøres kun visuelt og i form av støy. Område er ikke utsatt for støy fra dagens E39 og får med rød linje støy 40 Lden, som er under grenseverdien for barnehager. 23. Audna En ca. 40 m høy bro over elva oppleves som en barriere og gir støy. Broa vil gi skygge og brokar vil være en ulempe for ferdsel langs land eller i vannet. Større negativ konsekvens for friluftsliv dersom brokar kommer i elva. Broutforming er ikke avgjort. 24. Fardal Rød linje følger i hovedsak dagens E39 i delområdet, og medfører utvidelse fra to til fire felt. Delområdet er støyutsatt fra før fra dagens E39. Medfører ytterligere arealbeslag, og støy med reduserte nærmiljøkvaliteter som resultat.

40 6.2.1 Konsekvenser Tabell 6-4 viser omfang og konsekvens på strekningen Reibakken Fardal rød linje. Omfangsvurdering: Reibakken Fardal alternativ 1 -Rød linje Område Verdi Omfang Vurdering Konsekvens Nr Navn 14 Reibakken L Middels negativt Nærføring, arealbeslag, ytterligere støy. Ingen avlastning fra eksisterende vei. Liten negativ (-) 15 Støle M Lite negativt Noe økning av støy inn i området Ubetydelig/ liten negativ (0/-) 16 Herstøl S Lite til middels positivt Beslaglegger en mindre del av løypenettet i øst. Noe arealbeslag og støy ved tunnelåpninger, mindre støy i mest brukte områdene. Liten/ middels positiv (+/++) 17 Postvegen S Middels negativt Støy og nærføring i nord vest og ved Frostestad. Noe arealbeslag i retning Trædal (kryss) Middels negativ (--) 18 Gampeheia S Lite negativt Det blir noe mer støy, og støyen flyttes. Visuelt Ubetydelig/ liten negativ (0/-) 19 Fasselands- MS Stort Forringelse av friluftsområde, stor Stor negativ vannet negativt støykonsekvens, vesentlig barriereeffekt og (---) arealbeslag. 20 Vigeland S Lite/ middels positivt Vigeland med barnehager, skoler, uteoppholdsanlegg og bebyggelse vil i hovedsak få bedre nærmiljø. Noe bebyggelse får økt støy. Middels positiv (++) 21 Hoveheia MS Lite negativt Arealbeslag og støy i nordvest. Barriere for friluftslivet. Liten negativ (-) 22 Rødberg M Lite negativt Støy og visuelt (bro) Liten negativ (-)

41 23 Audna S Liten negativ Bro over elva vil gi barriereeffekt, støy og skygge. Brokar kan ha betydning for fremkommelighet for fiske, bading. Liten negativ (-) 24 Fardal L Lite negativt Arealbeslag og støy, tap av nærmiljøverdier. Liten negativ (-) Rød linje delstrekning 2 Reibakken til Fardal vil gi barrierevirkninger, støy og arealbeslag som gir reduserte friluftskvaliteter ved Fasselandsvannet, Hoveheia med Tarvannet og i noen grad for Herstøl. Nærmiljøer ved Fasselandsvannet, Trædal og Fardal vil bli berørt av nærføring og støy. For Vigeland inkludert barnehager, skoler og utendørsanlegg vil det i hovedsak bli positive virkninger for nærmiljø selv om boligområdene ved Livold får mer støy.

42 7 Alternativ 2 Blå linje 7.1 Delstrekning 1 Døle bru - Reibakken 7.1.1 Beskrivelse av området Alternativ 1 Rød, starter nordvest for Suvatnet, går gjennom ubebodd naturlandskap med lite friluftslivsaktivitet. Veien krysser fv. 204 vest for bygda Skagestad. Videre går den tett på Vatnedal med noen få gårder før den krysser nordlige del av Aurebekkvannet med bru, et viktig friluftsområde for befolkningen i nærområdet og regionen. Blå linje går nord for grenda Greipsland hvor det også blir et kryss for tilførselsveien til/fra Mandal mot nord. Blå linje krysser Mandalselva i bru mellom Sodland og Støa. Elva er en god lakseelv, og viktig for mange friluftsaktiviteter, både for beboere langs elva, Mandalittene og for tilreisende. På vestsiden av elva går fv. 201 som er mye brukt til sykling og denne krysses med bru av blå linje. Veien går inn i tunnel på vestsiden av elva, og går under hele friluftsområdet Hålandsheia, som dermed ikke blir berørt. Tunnelen ender sør for Lyseheia et annet viktig friluftsområde som blir noe berørt. Blå linje kommer ut nord for Vestre Skogsfjord og møter der dagens E39. Rundt Vestre Skogsfjord og Reibakken er det spredt bebyggelse og dagens vei preger området. 7.1.2 Verdivurdering av delområder Figur 7-1 viser verdikart og Tabell 7-1 beskriver de delområdene alternativet berører, hvilke egenskaper og kvaliteter innenfor nærmiljø og friluftsliv, som er vurdert av betydning innen delområdet. Samlet vurdering av egenskaper og kvaliteter gir delområdet verdi.

43 Figur 7-1. Verdikart for alternativ 2 blå linje med tilførselsvei til Mandal.

44 Tabell 7-1. Verdisetting av delområder på strekningen Døle bru Reibakken for alternativ 2-Blå. Verdivurdering Døle bru Reibakken, alternativ 1- Rød Område Egenskaper/kvaliteter Verdivurdering Nr Navn 1 Vatne Stort småkupert skogsområde med spredt bebyggelse ved Suvatne, Fjell, Vatne, Skagestad og Valand. Ligger med tilknytning til Suvatnet og Skagestadvannet. Noen stier i utmarka som fører til hus/hytter. Stort sammenhengende jaktområde. Nærhet til eksisterende E39 med trafikkstøy. Boliger i grender med nærmiljø- og friluftskvaliteter. 2 Skoie Skoie ligger langs fv. 204 og består hovedsakelig av spredt bebyggelse og Skoie barnehage med 25 plasser. Barnehagen har gode nærmiljøkvaliteter. Det går stier opp på heia både mot sør og nord. 3 Vatnedal Et stort småkupert skogsområde med spredt bebyggelse. Noen stier. Stort sammenhengende jaktområde. Tilknytningen til Aurebakkvannet gir nærmiljøkvaliteter. Det er få som bor i området og det er mindre brukt enn andre friluftsområder i nærheten. 4 Lindland Område med en del spredt bebyggelse på stedene Lindland, Langeland og Stusvik som ligger i tilknytning til Mandalselva med nærmiljøverdi i form av stier, badeliv og fiske. 5 Mandalselva Mandalselva er regionens største og viktigste lakseelv og er et identitetsskapende element i området. Regionalt svært viktig. Både befolkningen i regionen og tilreisende fisker i elva. Båtliv og andre vannaktiviteter er viktig for regionen, og elva brukes aktivt til friluftsliv. Ved Sandnes er det opparbeidet fasiliteter og tilrettelagt for laksefiske. Et unikt notfiske foregår ved Sandnes. 6 Storåker Storåker, Håland og Berge har spredt bebyggelse med en blanding av gårder og vanlige bolighus. En del hus langs veien fra E39 til Aurebekkvannet. Området omfatter også arealet nord for eks. E39 til Mandalsvelva, og omfatter spredt bebyggelse. Området har nærmiljøkvaliteter som stier, vann og vassdrag. Nærheten til Aurebekkvannet gir friluftskvaliteter. Negativ faktor i området er nærhet til dagens E39 med tilhørende trafikkstøy. 7 Ime Flere boligfelt med mye grøntareal og mange nærmiljøkvaliteter. Kort vei til friluftsområder som område 8. To skoler: Ime barneskole og Vassmyra ungdomsskole skole, samt tre barnehager med totalt 163 plasser. Negativ faktor i området er nærhet til dagens E39 med trafikkstøy. 8 Aurebekkvannet Søndre deler av Aurebekkvannet er mye brukt av Mandals innbyggere til ulike vannaktiviteter og fiske. Sykkelmål fra byen, samt speideraktiviteter. Lett tilgjengelig for mange,

45 ikke støypåvirket av eksisterende veier. Grenda Greipsland har spredt bebyggelse og velholdte gårdsbygg fra 1800- tallet med stedsidentitet. Godt utviklet stinett mellom område 6 lenger syd og vannet. Ved realisering av to boligfelt B2 og B3 vil området vest for vannet få stor verdi som nærmiljøområde. Mye brukt friluftsområde av mange, og Greipsland gjør at områdene settes til stor verdi. 9 Hålandsheia Et mye brukt helårs friluftsområde i Mandal som er regionalt svært viktig. Inkluderer et statlig sikret friluftsområde på 762 daa (FS00000960). Tilrettelagt med P-plasser ved innfallsport i vest ved Hålandsbakken, i øst ved Tjortdal og Haddeland i nord. Bruksintensiteten størst nærmest byen, avtar nordover. Et stort sammenhengende skogsområde og derfor viktig jaktområde. Fv. 201 går mellom området og område 5 Mandalselva og er en mye benyttet sykkelvei. Spredt bebyggelse på Hjorteland, Sodeland og Årekjerr. På Årekjerr er det en barnehage med 72 plasser og tilhørende nærmiljø. 10 Haddeland Området i ytterkant av skogsområdet fra Mandalselva opp langs Hålandsheia. En del stier i området, flere vann og bekker. Spredt bebyggelse med gode friluftskvaliteter. 11 Hesland Område med spredt bebyggelse, forholdsvis mange boenheter i tilknytning til Heslandsveien. Lia skisenter har heis og langrennsspor med lys, en viktig skileikeplass for barn og unge i regionen. Skisenteret er med å trekke opp verdien for området. 12 Vestre Skogsfjord Området består av spredte boliger i Vestre Skogsfjord og Frostestad. Nærhet til vann, sjø og friluftsområder. Mangler skole, barnehage og fritidstilbud for barn og unge. Men fremstår som attraktivt boområde. Negativ faktor i området er E39 med trafikkstøy. 13 Lyseheia Et viktig friluftsområde lokalt med forbindelse til større områder nordover, men mindre brukt enn Hålandsheia. Nærområdet til boligområdene Hesland, Frostestad og Vestre Skogsfjord. 25 Frøysland Omfatter attraktive boligområder med velutviklet nærmiljø på Frøysland, Rugland og Austre Skogsfjord med skole, barnehager, lekeplasser, dagligvarer mm. Nærhet til badevann og skog og nærhet til Hålandsheia. 7.1.3 Omfang 1. Vatne Delområdet består av store friluftsområder med liten bruksintensitet, og grender ved Suvatnet, Vatne, Skagestad og Valand. Blå linje går igjennom delområdet fra nordøst til sørvest i dagsone med bro ved Skagestad. Det vil kunne komme rasteplasser i begge kjøreretninger ved Hovåsen som beslaglegger mer areal enn kun veilinja. Hele området har mye støy fra dagens E39. En del bebyggelse får redusert

46 støy med avlastning av dagens vei, og med det bedre nærmiljø. Noe bebyggelse, spesielt ved Suvatnet og Skagestad vil også få støy fra ny vei. Blå linje gir støy i friluftsområdet og blir en barriere for friluftsliv herunder jakt og turgåing. Redusert støy til nærmiljøet anser som viktigst i vurderingen. Stort negativt Middels negativt Lite negativt Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt 3. Vatnedal Blå linje går igjennom delområdet fra øst til vest med bro over Aurebekkvannet og har kryss i vestre del som gir arealbeslag. Nærføring til et fåtall boliger med støy i gul og rød sone. Et større sammenhengende friluftsområde blir delt opp og får betydelig støy, og veien blir en barriere. Dette er uheldig ved jakt og turgåing og gir reduserte opplevelseskvaliteter. Området har få brukere. Bro over Aurebekkvannet vil legge beslag på arealer og reduserer verdien som friluftsområde. 5. Mandalselva Elva berøres ved brokryssing sør for Sodeland som vil oppleves som en barriere. Området blir utsatt for støy fra bro, og støyen vil strekke seg utover rundt tunnelåpningen. Bro vil gi skygge og eventuelle brokar vil være en ulempe for ferdsel langs land eller i vannet. Større negativ konsekvens for friluftsliv med brokar i elva. Broutforming er ikke avgjort. Noen boliger vil få broa ganske nærme mot sør. 6. Storåker Delområdet berøres ikke direkte av blå linje for E39, kun av tilførselsvei og kryss ved Ime. Håland, Storåker og Berge får vesentlig bedre nærmiljø som følge av redusert støy fra eksisterende vei med blå linje og bedre skolevei. Krysset vil beslaglegge noe nærmiljøareal på nordsiden av dagens vei, dog antas det ikke mye benyttet da det er dyrket mark. Sandnesheia får støy i gul sone fra tunnelåpningene. Støy og arealbeslag gir reduserte nærmiljøkvaliteter for beboere i området til tilførselsvei. Avlastning av støy i boligområdene Håland, Storaker og Berge, samt bedre skolevei for barna i dette området, veies mot arealbeslag og støy for nærmiljøet ved Ime, hvor det bor betydelig flere mennesker.

47 7. Ime Delområdet berøres av kryss mellom tilførselsvei og eksisterende E39. Krysset vil gi noe endring av støyforhold, med noe reduksjon helt inn til dagens E39, siden mye trafikk vil gå på den nye veien lenger nord. Støyen ved Ime barneskole er beregnet til å gå ned med 9 db med blå linjes tilførselsvei og redusert trafikk på dagens veg. Noe arealbeslag. Ingen vesentlige endringer i nærmiljø. 8. Aurebekkvannet. Delområdet som omfatter friluftsområder rundt Aurebekkvatnet og arealer med spredt boligbebyggelse og planlagte boligfelt B2 og B3, vil berøres av tilførselsvei som får dagsone og en tunnel igjennom Sandnesheia. Tilførselsveien vil forringe noe av nærmiljøet til B2 (delvis tunnel under B2) og særlig B3, samt andre spredte boliger langs fv. 455, med arealbeslag, nærføring og støy, som gir redusert attraktivitet. Tilførselsveien blir en større barriere i friluftsområdet mot Aurebekkvatnet og vil redusere opplevelseskvaliteten. Blå linjes kryssing av nordre del av vannet påvirker opplevelseskvaliteten nedover vannet ned til de mest brukte områdene i sør. Støy over 40 db i 83 % av delområdet mot 35% i dag. 9. Hålandsheia Blå linje går i tunnel under det regionalt svært viktige friluftsområdet Hålandsheia og får ingen andre virkninger enn støy fra tunnelåpningen i øst og fra broa over Mandalselva, før tunnelen. 12. Vestre Skogsfjord Blå linje krysser delområdet i nord i dagsone. Blå linje vil føre til ytterligere arealbeslag og støy i en trang dal som er støyutsatt og preget av dagens vei fra før. Det gir redusert opplevelseskvalitet og attraktivitet. Lenger sør i delområdet vil boligområder nordvest i Skogsfjorden og langs eksisterende E39 får avlastning av støy. Flere hus får redusert støy enn det antallet hus som får mer støy.

48 13. Lyseheia Tunnel kommer ut i søndre del av heia og gir støy fra tunnelåpningen mot vest. Det blir noe arealbeslag og støy i friluftsområdet, og veien blir en barriere i forhold til adkomst. Store deler av heia blir ikke berørt. Ingen boliger. 25. Frøysland Delområdet berøres ikke av blå linje bortsett tunnel helt i ytterkanten i nord. Bebyggelsen nærmest dagens E39 vil få betydelig redusert støy, avtakende med avstand fra vegen. 7.1.1 Konsekvenser Tabell 7-2 viser omfang og konsekvens av de verdivurderte elementene på strekningen Døle bru Reibakken på blå linje. Omfangsvurdering og konsekvens av alternativ 2- Blå linje Område Verdi Omfang Vurdering Konsekvens Nr Navn 1 Vatne LM Liten negativ Fragmentering og arealbeslag i friluftsområder. Noe bebyggelse vil få avlastning av trafikk og med det avlastning av støy fra eksisterende vei. Noe bebyggelse vil få støy også fra ny vei. Liten negativ (-) 2 Skoie M Intet omfang Området blir ikke berørt av blå linje Ubetydelig (0) 3 Vatnedal L Middels til stort negativt Barriere og støy i friluftsområde men begrenset antall brukere, forringelse ved beslagleggelse av areal og støy ved vannet. Liten negativ (-) 4 Lindland M Intet omfang Området blir ikke berørt av blå linje Ubetydelig (0) 5 Mandalselva S Liten til middels Støy, barriere, skygge, brukar. Middels negativ

49 negativt (--) 6 Storaker M Middels positivt Området blir ikke berørt av blå linje. Men grendene langs dagens E39 får avlastning fra dagens E39 Middels positiv (++) 7 Ime S Lite positivt Støyreduksjon ved barneskole. Liten positiv (+) 8 Aurebekkvannet S Middels til stor negativ Støy, barrierevirkning og reduserte opplevelseskvaliteter for området rundt store deler av Aurebekkvannet og nærmiljøet langs fv. 455 og elva. Forringet nærmiljø i B2 og B3. Middels til stor negativ (--/---) 9 Hålandsheia S Lite til intet negativt Blå linje går i tunnel under området, friluftsområde ikke berørt. Noe mer støy i øst fra tunnelåpning. Forbedret nærmiljø langs dagens E39. Lite til intet (0/-) 10 Haddeland M Intet omfang Området blir ikke berørt av blå linje. Ubetydelig (0) 11 Hesland LM Intet omfang Blå linje går i tunnel under området. Ubetydelig (0) 12 Vestre LM Lite Nærføring, arealbeslag og ytterligere støy. Ubetydelig Skogsfjord positivt til Større antall avlastet av støy fra (0) intet eksisterende vei. 13 Lyseheia M Lite negativt Tilgangen til heia fra sør blir hindret med barriere. Arealbeslag og støy. Liten til middels negativ (-/--) 25 Frøysland S Liten til middels positiv Ikke berørt av blå linje. Redusert støy fra eksisterende E39 gir bedret bokvalitet for bebyggelse nærmest dagens veg. Middels positiv (++) 7.2 Delstrekning 2 Reibakken Fardal 7.2.1 Beskrivelse av området Fra Reibakken går blå linje på bru ut i Fasselandsvannet og følger nordøstsiden før den krysser vannet to ganger og går sammen med eksisterende vei et stykke videre Blå linje går i dagen gjennom Herstøl friluftsområde og kommer ut av heia sør for Vigeland. Gampeheia friluftsområde ligger på nordsiden

50 av eksisterende vei, på østsiden av Audna, og har store naturverdier i form av et verneområde. Vigeland har store nærmiljøverdier og boligfelt nær sentrum. Elva Audna har badestrand i byen og er å betrakte som et identitetsskapende element. Blå linje går i høy bru over Audna (ca 70 m) og tvers gjennom Hoveheia friluftsområde i dagen. Boligområdene Livold og Sølvberget ligger langs med eksisterende vei nord for Hoveheia. Blå linje krysser Tarvannet, som er et viktig vann for fiske og friluftsliv. 7.2.2 Verdivurdering av delområder Figur 7-2 viser verdikart og Tabell 7-3 beskriver de delområdene blå linje berører og hvilke egenskaper og kvaliteter innenfor nærmiljø og friluftsliv, som er vurdert av betydning innen delområdet. Samlet vurdering av egenskaper og kvaliteter gir delområde verdi.

51 Figur 7-2 Verdikart for strekningen Reibakken-Fardal på alternativ 2- Blå. Tabell 7-3. Verdisetting av delområder på strekningen Reibakken Fardal alternativ 2- Blå. Verdivurdering: Reibakken Fardal, alternativ 1 -Rød Område Egenskaper/kvaliteter Verdivurdering Nr Navn 14 Reibakken Området består av spredt bebyggelse langs eksisterende veier. Området har nærhet til flere vann og skog men ingen utpregede nærmiljøkvaliteter. Ikke skole, barnehage eller fritidstilbud for barn og unge. Nærhet til E39 med trafikkstøy som gir redusert verdi.

52 15 Støle Et større sammenhengende regionalt viktig friluftsområde med lite bebyggelse, godt med vann, noen stier. Stort sammenhengende jaktområde. Området er ikke like tilrettelagt som Hålandsheia og heller ikke så mye brukt. 17 Postvegen Postvegen er del av Norges sykkelrute nr. 1. Den benyttes både lokalt og regionalt av mange til sykling og fotturer. Det er vakker natur i området og vegen er identitetsskapende og viktig kulturhistorisk friluftslivselement. Ikke for motorkjøretøy. Regionalt svært viktig friluftsområde. 16 Herstøl Del av større LNF-område med hensynsone friluftsliv, også regionalt svært viktig. Tilrettelagt med lysløyper, turstier og skiløyper. Anses som et viktig nærmiljøområde lett tilgjengelig for beboere i Trædalslia. Området ersentrumsnært og viktig friluftsområde for Vigelands befolkning. 18 Gampeheia Gampeheia er et sentrumsnært friluftsområde med et godt utviklet stinett i tilknytning til Eventyrskogen naturreservat. Nærområde til boligområdet Trædalslia, skoler i Vigeland og brukes av tilreisende. Klassifisert som svært viktig regionalt friluftsområde 19 Fasselandsvannet Området inkluderer spredt bebyggelse rundt vannet, Fasseland og Trædal. Svært viktig fiske- og badevann for lokale og tilreisende fra regionen. Nærhet til Postvegen (17). Nærhet til E39 med støy som gir redusert verdi. 20 Vigeland Området dekker alle regulerte boligområder rundt Vigeland samt sentrum. Inkluderer Nyplass barneskole, Lindesnes ungdomsskole med uteanlegg og aktiviteter, samt barnehagene 100% barn og Hesteskoen, hvor det også er regulert, men ikke bygget en idrettsplass. Offentlig badestrand med volleyballbane ved elva nær sentrum. 21 Hoveheia Regionalt viktig friluftsområde og et viktig nærmiljøområde lett tilgjengelig for boligområder på nordsiden av E39, men dagens vei er en barriere i forhold til adkomst. Det er stier i området og en hovedsti fra nord til syd. Tarvannet er viktigste nærvannet til en stor del av befolkningen i Vigeland og blir brukt til bading og fiske. Adkomst fra nord avkjøring fra E39 og midt på i øst til Gjedeland. Støy fra dagens E39 trekker verdien ned. 22 Rødberg Spredt, relativt sentrumsnær boligbebyggelse lokalisert i klynger i landbruksområder. Barnehage med 66 plasser (fra 2016). Godt nærmiljø med nærhet til Audna og Hoveheia med store friluftskvaliteter som drar verdien opp. 23 Audna Audna er et identitetsskapende element for Vigeland. Regionalt svært viktig friluftsområde. Renner gjennom tettstedet med boliger på begge sider. Er en lakseelv og brukes av mange til fiske. Elva brukes til badeaktiviteter og båtliv. 24 Fardal Område med liten bebyggelse, få brukere, få utpregede

53 nærmiljøkvaliteter. Støy fra E39. 7.2.3 Omfang 14. Reibakken Blå linje krysser delområdet ved Torsketjønna i dagsone. Her kommer det også kryss mot eksisterende vegnett. Området er støyutsatt fra før. Kryss vil føre til arealbeslag i trang dal og gi ytterligere støy. Tap av nærmiljøverdier og noe mer støy. 15. Støle Delområdet berøres i liten grad av alternativet med unntak av noe mer støy i østlig ende mot Reibakken. 16. Herstøl Blå linje vil dele området i to og sterkt forrige, delvis ødelegge friluftsområdet Herstøl ved at opplevelseskvalitet og attraktivitet reduseres betraktelig, spesielt i høyereliggende deler. Støyberegninger viser at 85 % av delområdet vil få støy over 40 db mot 44% i dag. 17. Postvegen Blå linje vil få nærføring til Postvegen og gi støy. I nordvestre halvdel har området støy fra eksisterende vei, men blå linje vil gi ytterligere støy i så stort omfang at det vil forringe opplevelsen av den delen av veien som går gjennom kulturlandskapet ved Trædal. Støyberegninger viser at 63 % av delområdet får over 40dB mot46% med dagens E39. 18. Gampeheia

54 Gampeheia er i dag påvirket av støy i sør fra eksisterende vei. Blå linje vil gi mer støy i delområdet selv om E39 kommer lenger unna. Ved blå linje vil 49% av delområdet bli påvirket av støy mot 39% i med dagens E39. 19. Fasselandsvannet Langs deler av Fasselandsvannet følger blå linje eksisterende vei, og vil bli en barriere i forhold til bruken av vannet, noe den også er i dag. Nærmiljøet for de som bor i området blir vesentlig forringet med nærføring og arealbeslag. Vannet som friluftsområde blir redusert med inngrep og ytterligere støy. Blå linje tar mindre areal på nordsiden av vannet som framstår som mer uberørt, enn rød linje. 20. Vigeland Blå linje krysser Vigeland på ca. 70 m høy bro sør for sentrum. Skoler, barnehager, uteoppholdsanlegg og bområder nær sentrum og eksisterende vei få mindre støy og bedre nærmiljø. Ny vei blir en barriere for tilgang til Hoveheia fra bebyggelsen i nord. Noe bebyggelse her vil få mer støy. Samlet sett vil mange mennesker får bedret nærmiljø. 21. Hoveheia Blå linje har dagsone og kryssområde innenfor delområdet samt bro over Tarvannet (utvides fra to til fire felt sammenlignet med vedtatt plan). Friluftsområdet forringes ved arealbeslag, fragmentering og støy. Støyberegninger viser at 41 % av delområdet vil bli støypåvirket mot 27% i 0-alternativet. Tarvannet som friluftsområde, blir noe mer påvirket ved fire felt enn ved ved felt, og kan få noe mer støy ved utvidelse av broa. Opplevelseskvalitetene i friluftsområdet som er regionalt viktig, forringes. 22. Rødberg Området har ikke vesentlig støy ved dagens situasjon, og får med blå linje støy 40 Lden, som er under grenseverdien for barnehager.

55 23. Audna Elva krysses av en ca. 70 m høy bro som vil oppleves som en barriere. Området blir utsatt for støy fra bro. Bro vil gi skygge og brokar vil være ulempe for ferdsel langs land eller i vannet. Større negativ konsekvens for friluftsliv med brokar i elva. Broutforming er ikke avgjort. 24. Fardal Området er støyutsatt fra før. Blå linje vil føre til ytterligere arealbeslag og støy. Tap av nærmiljøverdier og noe mer støy. 7.2.4 Konsekvens Tabell 7-4 viser omfang og konsekvens av de verdivurderte elementene på strekningen Reibakken Fardal- blå linje. Omfangsvurdering og konsekvens av alternativ 2- Blå linje Område Verdi Omfang Vurdering Konsekvens 14 Reibakken L Middels negativt Nærføring av vei med støv og støy. Ingen avlastning fra eksisterende vei. Liten negativ (-) 15 Støle M Lite negativt til intet Område blir noe påvirket av støy. Liten negativ til ubetydelig (0/-) 16 Herstøl S Stort negativt Arealbeslag, oppsplitting og støy. Sterk forringelse/delvis ødelagte opplevelseskvaliteter og attraktivitet Stor til meget stor negativ (---/----) 17 Postvegen S Middels negativt Støy og nærføring i nordvest og ved Frostestad. Middels negativ (--)

56 18 Gampeheia S Lite til intet negativt Alternativer fører til mer støy. Liten til ubetydelig negativ (0/-) 19 Fasselands- MS Stort Nærføring, støy, arealbeslag, forringelse av Stor negativ vannet negativt nærmiljø, barriere for friluftslivet. (---) 20 Vigeland S Liten til middels positivt Vigeland med barnehager, skoler, uteoppholdsanlegg og bebyggelse vil i hovedsak få bedre nærmiljø. Noe bebyggelse får økt støy. Middels positiv (++) 21 Hoveheia MS Middels/ stor negativt Barriere, støy og arealbeslag. Redusert verdi av friluftsområder, samt nærmiljø. Stor negativ (---) 22 Rødberg S Lite negativt Alternativer fører til mer støy. Liten negativ (-) 23 Audna S Liten negativt Bro over elva vil gi barriereeffekt og skygge. Brokar kan ha betydning for fremkommelighet for fiske, bading. Liten negativ (-) 24 Fardal L Lite negativt Arealbeslag og støy, tap av nærmiljøverdier. Liten negativ (-)

57 8 Alternativ 3 -Grønn linje 8.1 Delstrekning 1 Døle bru Reibakken 8.1.1 Beskrivelse av området Alternativ 1 Rød, starter nordvest for Suvatnet, går gjennom ubebodd naturlandskap med lite friluftslivsaktivitet. Veien krysser fv. 204 vest for grenda Skagestad. Videre går grønn linje nord for Håland/Storaker med spredt bebyggelse, men med en del stier, og en viktig vei inn til Aurebekkvannet. Aurebekkvannet er et viktig friluftsområde for befolkningen i nærområdet og for regionen. Før Mandalselva ligger kryss for tilførselsveien til/fra Mandal. Videre krysser grønn linje grenda Sandnes før veien går i bru over Mandalselva. Mandalselva er en god lakseelv og viktig for mange friluftsaktiviteter, både for beboere langs elva, Mandalittene og for tilreisende. På vestsiden av elva går fv. 201, en mye brukt vei til sykling, og denne krysses av grønn linje med bru ved Årekjerr hvor det ligger en barnehage. Veien går inn i tunnel på vestsiden av elva under hele Hålandsheia og kommer ut syd for Lyseheia, et viktig friluftslivsområde for grendene i nærheten. Rundt Vestre Skogsfjord og Reibakken er det spredt bebyggelse. Grønn linje sammenfaller med dagens E39 ved Reibakken 8.1.2 Verdivurdering av delområder Figur 8-1 viser verdikart og Tabell 8-1 beskriver de delområdene alternativet berører, hvilke egenskaper og kvaliteter innenfor nærmiljø og friluftsliv, som er vurdert av betydning innen delområdet. Samlet vurdering av egenskaper og kvaliteter gir delområde verdi.

E39 DØLE BRU LIVOLD KOMMUNDELPLAN Figur 8-1 Verdikart for alternativ 3- grønn. 58

59 Tabell 8-1. Verdisetting av delområder på strekningen Døle bru Reibakken på alternativ 3- Grønn. Verdivurdering Døle bru Reibakken, alternativ 1- Rød Område Egenskaper/kvaliteter Verdivurdering Nr Navn 1 Vatne Stort småkupert skogsområde med spredt bebyggelse ved Suvatne, Fjell, Vatne, Skagestad og Valand. Ligger med tilknytning til Suvatnet og Skagestadvannet. Noen stier i utmarka som fører til hus/hytter. Stort sammenhengende jaktområde. Nærhet til eksisterende E39 med trafikkstøy. Boliger i grender med nærmiljø- og friluftskvaliteter. 2 Skoie Skoie ligger langs fv. 204 og består hovedsakelig av spredt bebyggelse og Skoie barnehage med 25 plasser. Barnehagen har gode nærmiljøkvaliteter. Det går stier opp på heia både mot sør og nord. 3 Vatnedal Et stort småkupert skogsområde med spredt bebyggelse. Noen stier. Stort sammenhengende jaktområde. Tilknytningen til Aurebakkvannet gir nærmiljøkvaliteter. Det er få som bor i området og det er mindre brukt enn andre friluftsområder i nærheten. 4 Lindland Område med en del spredt bebyggelse på stedene Lindland, Langeland og Stusvik som ligger i tilknytning til Mandalselva med nærmiljøverdi i form av stier, badeliv og fiske. 5 Mandalselva Mandalselva er regionens største og viktigste lakseelv og er et identitetsskapende element i området. Regionalt svært viktig. Både befolkningen i regionen og tilreisende fisker i elva. Båtliv og andre vannaktiviteter er viktig for regionen, og elva brukes aktivt til friluftsliv. Ved Sandnes er det opparbeidet fasiliteter og tilrettelagt for laksefiske. Et unikt notfiske foregår ved Sandnes. 6 Storåker Storåker, Håland og Berge har spredt bebyggelse med en blanding av gårder og vanlige bolighus. En del hus langs veien fra E39 til Aurebekkvannet. Området omfatter også arealet nord for eks. E39 til Mandalsvelva, og omfatter spredt bebyggelse. Området har nærmiljøkvaliteter som stier, vann og vassdrag. Nærheten til Aurebekkvannet gir friluftskvaliteter. Negativ faktor i området er nærhet til dagens E39 med tilhørende trafikkstøy. 7 Ime Flere boligfelt med mye grøntareal og mange nærmiljøkvaliteter. Kort vei til friluftsområder som område 8. To skoler: Ime barneskole og Vassmyra ungdomsskole skole, samt tre barnehager med totalt 163 plasser. Negativ faktor i området er nærhet til dagens E39 med trafikkstøy. 8 Aurebekkvannet Søndre deler av Aurebekkvannet er mye brukt av Mandals innbyggere til ulike vannaktiviteter og fiske. Sykkelmål fra byen, samt speideraktiviteter. Lett tilgjengelig for mange,

60 ikke støypåvirket av eksisterende veier. Grenda Greipsland har spredt bebyggelse og velholdte gårdsbygg fra 1800- tallet med stedsidentitet. Godt utviklet stinett mellom område 6 lenger syd og vannet. Ved realisering av to boligfelt B2 og B3 vil området vest for vannet få stor verdi som nærmiljøområde. Mye brukt friluftsområde av mange, og Greipsland gjør at områdene settes til stor verdi. 9 Hålandsheia Et mye brukt helårs friluftsområde i Mandal som er regionalt svært viktig. Inkluderer et statlig sikret friluftsområde på 762 daa (FS00000960). Tilrettelagt med P-plasser ved innfallsport i vest ved Hålandsbakken, i øst ved Tjortdal og Haddeland i nord. Bruksintensiteten størst nærmest byen, avtar nordover. Et stort sammenhengende skogsområde og derfor viktig jaktområde. Fv. 201 går mellom området og område 5 Mandalselva og er en mye benyttet sykkelvei. Spredt bebyggelse på Hjorteland, Sodeland og Årekjerr. På Årekjerr er det en barnehage med 72 plasser og tilhørende nærmiljø. 10 Haddeland Området i ytterkant av skogsområdet fra Mandalselva opp langs Hålandsheia. En del stier i området, flere vann og bekker. Spredt bebyggelse med gode friluftskvaliteter. 11 Hesland Område med spredt bebyggelse, forholdsvis mange boenheter i tilknytning til Heslandsveien. Lia skisenter har heis og langrennsspor med lys, en viktig skileikeplass for barn og unge i regionen. Skisenteret er med å trekke opp verdien for området. 12 Vestre Skogsfjord Området består av spredte boliger i Vestre Skogsfjord og Frostestad. Nærhet til vann, sjø og friluftsområder. Mangler skole, barnehage og fritidstilbud for barn og unge. Men fremstår som attraktivt boområde. Negativ faktor i området er E39 med trafikkstøy. 13 Lyseheia Et viktig friluftsområde lokalt med forbindelse til større områder nordover, men mindre brukt enn Hålandsheia. Nærområdet til boligområdene Hesland, Frostestad og Vestre Skogsfjord. 25 Frøysland Omfatter attraktive boligområder med velutviklet nærmiljø på Frøysland, Rugland og Austre Skogsfjord med skole, barnehager, lekeplasser, dagligvarer mm. Nærhet til badevann og skog og nærhet til Hålandsheia. 8.1.3 Omfang 1. Vatne Delområdet består av store friluftsområder med liten bruksintensitet, og grender ved Suvatnet, Vatne, Skagestad og Valand, og krysses av grønn linje fra nordøst til sørvest. Det vil kunne komme rasteplasser i begge kjøreretninger ved Hovåsen som beslaglegger mer areal enn kun veilinja. Ved

61 Skagestad kommer en bro. Tiltaket vil medføre arealbeslag fra vei og brokar, barrierevirkning og støy til friluftsområdene mot nord og vest. Området har støy fra dagens E39 og denne vil reduseres. Noe bebyggelse vil få støy også fra ny vei. 3. Vatnedal Grønn linje krysser delområdet i sørøst med dagsone med bro, og gir arealbeslag til vei og brokar, og støy i friluftsområdet. Et større sammenhengende friluftsområde blir delt opp og veien blir en barriere. Opplevelseskvaliteten blir redusert. Dette vil påvirke attraktivitet ved jakt og turgåing. Det blir vesentlig mindre støy fra eksisterende vei. Ingen boliger i delområdet blir berørt. 5. Mandalselva Grønn linje krysser elva i bro ved Årekjerr. Bro vil oppleves som en barriere og det vil bli støy fra broa og fra tunnelåpningen på vestsiden. Det blir forringelse av nærmiljø på Årekjerr hvor det er mange hus og en barnehage. Støy i gul og rød sone. Kryssingen skjer på et sted med relativt mange boliger/brukere. Bro vil gi skygge og brokar vil kunne være til ulempe for ferdsel langs land eller i vannet. Spesielt notfisket ved Sandnes blir berørt om det blir brokar i elva. Opparbeidet fiskeplass for allmenheten blir forringet med støy. 6. Storaker Grønn linje deler delområdet i to og blir en barriere mot friluftsområdene i nord/vest. Håland, Storaker og Berge får vesentlig bedre nærmiljø som følge av redusert støy fra eksisterende vei, selv om noen boliger kan få støy også fra ny vei. I området nord for Ime blir det et kryss som beslaglegger en del areal. Ingen boliger i delområdet blir berørt. Støy og arealbeslag gir reduserte nærmiljøkvaliteter for beboere i området langs tilførselsvei.

62 7. Ime Delområdet berøres av kryss mellom tilførselsvei og dagens E39. Ny tilførselsvei vil gi noe endring av trafikkbildet og støy. Ime barneskole har i dag beregnet støy på 72 L den og får 63 L den med grønn linje. Noe mer arealbeslag. Ingen vesentlige endringer i nærmiljø. 8. Aurebekkvannet Delområdet omfatter friluftsområdene rundt Aurebekkvannet til Mandalsvelva med planlagte boligområder B2 og B3, samt eksisterende spredt bebyggelse langs fv. 455.Området berøres av grønn linje med bro over Aurebekkvannet i sør, kryss og tilførselsvei. Tilførselsveien går i tunnel gjennom Sandnesheia. Tilførselsveien og krysset vil forringe nærmiljøet til B2 (delvis tunnel under B2) og særlig B3, samt andre spredte boliger langs fv. 455, med arealbeslag, nærføring og støy, som gir redusert attraktivitet. Tilførselsveien blir en større barriere i friluftsområdet mot Aurebekkvatnet enn dagens vei. Grønn linje krysser vannet i den mest brukte delen av friluftsområdet og vil redusere områdets attraktivitet betydelig. Bro i vannet vil forringe kvaliteten vesentlig. Store deler av delområdet vil få støy over 40 db. 9. Hålandsheia Delområdet omfatter et større friluftsområde nord for Mandal by. Grønn linje går i tunnel under Hålandsheia og har derfor ingen negativ effekt på friluftsområdet bortsett fra støy fra bro over Mandalselva og tunnelåpning i øst. 12. Vestre Skogsfjord Grønn linje krysser delområde sør for Frostestad. Det vil føre til arealbeslag og økt støy (i rød og gul sone) i trang dal som er støyutsatt fra før. Noen boliger nærmest Skogsfjorden vil får større avstand til vei og noe mindre støy, mens andre vil få økt støy og få vei på begge sider av bebyggelsen.

63 13. Lyseheia Tunnel kommer ut i søndre del av heia og gir støy fra tunnelåpningen mot vest. Det blir noe arealbeslag og støy i gul og rød sone i friluftsområdet, og veien blir en barriere i forhold til adkomst. Store deler av heia blir ikke berørt. Ingen boliger. 25. Frøysland Delområdet berøres ikke direkte av grønn linje, bortsett fra tunnel i nordre del. Bebyggelsen nærmest dagens E39 vil få betydelig redusert støy, avtakende effekt med avstand fra vegen. 8.1.4 Konsekvens Tabell 8-2 viser omfang og konsekvens av de verdivurderte elementene på strekningen Døle-bru- Reibakken, alternativ 3-grønn linje Omfangsvurdering og konsekvens av alternativ 3- Grønn linje Område Verdi Omfang Vurdering Konsekvens Nr Navn 1 Vatne LM Liten til middels negativ Fragmentering, arealinngrep. Området vil få avlastning av trafikk og støy langs dagens vei. Noe bebyggelse får støy fra ny vei. Liten negativ (-) 2 Skoie M Intet omfang Området blir ikke berørt av grønn linje Ubetydelig (0) 3 Vatnedal L Liten negativt Barriere og støy i friluftsområde. Redusert opplevelseskvalitet. Liten negativ (-) 4 Lindland M Intet omfang Området blir ikke berørt av blå linje Ubetydelig (0) 5 Mandalselva S Middels negativt Støy, barriere, skygge, brukar, belastet barnehage og notfiske ved Sandnes. Forringelse av nærmiljø for boliger og barnehage på Årekjerr Stor negativ (---)

64 6 Storaker M Middels negativt Arealbeslag ved kryss, støy, reduserte nærmiljøverdier, redusert støy i Håland og Storaker. Barriere mot friluftsområde. Middels negativ (--) 7 Ime S Lite positivt Støyreduksjon ved barneskole. Liten positiv (+) 8 Aurebekkvannet S Stort negativt Området forringes av støy og arealbeslag og redusert attraktivitet i den mest brukte delen av vannet med tilrettelegging. B2, B3 og eksisterende bebyggelse påvirkes negativt av tilførselsvei, kryss og ny vei i nærmiljøet. Stor negativ (---) 9 Hålandsheia S Liten negativ Grønn linje går i tunnel under området, friluftsområde ikke berørt bortsett fra støy fra tunnelåpning og bro over Mandalselva.. Liten negativ (-) 10 Haddeland M Intet omfang Området blir ikke berørt av grønn linje Ubetydelig (0) 11 Hesland LM Intet omfang Grønn linje går i tunnel og området blir ikke berørt av grønn linje. Ubetydelig (0) 12 Vestre LM Liten Nærføring, arealbeslag og ytterligere støy Liten negativ Skogsfjord negativ for noen. Større avstand og redusert støy for andre. Større trafikksikkerhet totalt. (-) 13 Lyseheia M Liten negativ Tilgangen til heia fra sør blir hindret med barriere. Arealbeslag og støy. Liten til middels negativ (-/--) 25 Frøysland S Liten til middels positiv Ikke berørt av rød linje. Redusert støy fra eksisterende E39 gir bedret bokvalitet for bebyggelse nærmest dagens veg. Middels positiv (++) 8.2 Delstrekning 2 Reibakken Fardal 8.2.1 Beskrivelse av området Grønn linje har kryss med påkobling til lokal vei (eksisterende E39) ved Reibakken. Fra Reibakken går grønn linje gjennom et område med få boliger. Det er skogområder med noen få korte, men ingen sammenhengende stier som binder skogområdene sammen. Området anses ikke mye brukt til friluftsliv. Veilinjen går forbi Støle, et større sammenhengende skogområde typisk for landsdelen. Veilinjen krysser to ganger Stølevannet, som er lett tilgjengelig for fiske og friluftsliv for befolkningen i Vigelandsregionen med bilvei helt inn. Etter Stølevannet går grønn linje i tunnel før den kommer ut i

65 sydvestre del av Herstøl friluftsområde i en kort dagsone før bru over Audna og inn i Hoveheia. Hoveheia og Tarvannet, på vestsiden av heia, blir brukt av folk i Vigelandsområdet. Det er få stier i området men de som er, krysses av ny vei. Nord for Hoveheia og dagens E39 ligger boligområdene Sølvberget og Trean. Vigeland har store verdier i nærmiljøet til boområdene i sentrum, elva Audna med badestrand og umiddelbar nærhet for mange er viktig. Audna er et identitetsskapende element for Vigeland. Gampeheia friluftsområde ligger inn til eksisterende E39 ovenfor Valle, og har stor naturverdi i form av et verneområde, Eventyrskogen. Grønn linje krysser Tarvannet før Fardal. Verdivurdering av delområder Tabell 8-3 beskriver de delområdene alternativet berører, hvilke egenskaper og kvaliteter innenfor nærmiljø og friluftsliv som er vurdert av betydning innen delområdet. Samlet vurdering av egenskaper og kvaliteter gir delområde verdi. Figur 8-2 Verdikart for strekningen Reibakken-Fardal på alternativ 3- grønn. Tabell 8-3. Verdisetting av delområder på strekningen Reibakken Fardal alternativ 3- Grønn.