Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre Kristin Thorsrud Teien, avdelingsdirektør 14.10.2013
Halvparten av vannet i Norges kystområder og vassdrag er vurdert å være i god eller svært god økologisk tilstand i dag.
Miljøforvaltningens rolle Ansvarlig for at Norge følger opp sine forpliktelser etter vanndirektivet og for at vi leverer innen gjeldende frister Skal ha samlet oversikt over miljøtilstand i vannforekomstene Sektormyndighet for anadrom laksefisk og innlandsfisk Ansvar for naturmangfoldloven, forurensningsloven og laks- og innlandsfiskloven Foto: Kristin Thorsrud Teien
Samordnet vannforvaltning Karakterisering har vært en krevende oppgave Stort arbeid nedlagt Sektorovergripende Kunnskapsbasert Forvaltningen har jobbet seg nærmere hverandre, men jobben har vært utfordrende Foto: Kristin Thorsrud Teien
Karakteriseringen Gode planer krever et minstemål av kunnskap Utgangspunkt for karakteriseringen: Bruk av eksisterende kunnskap; Eksakte data fra kartlegging og overvåking Ekspertvurderinger Data fra overvåking Ekspertvurdering Klassifisering, fastsetting av miljøtilstand Karakteri -sering Mål om omforent vurdering
Status på kunnskap Resultater fra karakteriseringen ble rapportert til ESA i august Likevel, alt er ikke på plass:
Status, karakterisering Det er gjort en stor jobb med karakteriseringen: Nær 30 000 elver, vann, fjorder, grunnvannsmagasiner! Ca 1% av alle vannforekomstene har udefinert risiko (inkl alle påvirkninger) Ca 1000 vannforekomster i elver og innsjøer er registrert som påvirket av lus og rømming i Vann-nett Foto: Kristin Thorsrud Teien
Kvalitetsnorm for villaks Vedtatt i Kongen i statsråd den 20.9.2013 1) Diagnoseverktøy/måleinstrument 2) Retningsgivende Naturmangfoldloven 13 Formål: sikre mangfoldet innen arten og utnytte høstingsmuligheter Mer eksakt kunnskap om status og påvirkninger Felles forståelse mellom sektorene Mer treffsikre tiltak og bedre prioritering av ressurser Målbar - utviklingen kan følges over tid Foto: Heidi Sørensen
Klassifisering etter normen Kvaliteten til villaksen vurderes ut fra: Gytebestandsmålet Høstingspotensial Genetisk integritet
Foto: DN, Roar Lund Foto: Jarle Vines/Wikimedia Commons Måloppnåelse etter normen Minst god kvalitet for den enkelte bestand skal opprettholdes eller nås så snart som mulig Hvils dårligere enn god tilstand: forbedre til god Dårlig tilstand: bør lages en plan hvor årsakene klarlegges og tiltak vurderes Mulig å fravike målet dersom hensyn til andre viktige samfunnsinteresser veier tyngre Nasjonale laksefjorder og nasjonale laksevassdrag retningslinjer ligger fast Foto: Marianne Gjørv
Plan for klassifisering Hvert femte år, tilsvarende ca. en laksegenerasjon. Foretas av forskningsmiljøer (NINA og HI) De første bestandene vil klassifiseres i 2014 Prioritet: bestander i Nasjonale laksefjorder og -vassdrag På sikt bør alle reproduserende bestander bli omfattet
Effektindikatorer Menneskelig påvirkning på bestander Ikke en del av normen Sektorene skal bidra med å klarlegge årsaker og vurdere tiltak Eks på påvirkninger: - Gyro - Fosfor - Nitrogen - Forsuring - Kobber - Fremmede fiskearter - Rømt oppdrettslaks - Lakselus - Vassdragsinngrep (I og II) - Overbeskatning Påvirkning Foto: Wikipedia
Hva skjer videre? Klassifisering skal gjøres for alle vannforekomster, uansett påvirkning MD har gitt følgende råd om karakteriseringen ved påvirkning på anadrom fisk i elver og innsjøer fra lus & rømming: - Juli 2012: mangelfullt kunnskapsgrunnlag gjør at karakteriseringen må oppdateres - Juli 2013: ved uenighet om karakteriseringen settes miljøtilstand og risiko til udefinert I kongelig resolusjon om kvalitetsnormen sier regjeringen: Departementet vil utarbeide forslag til overgangsnøkkel mellom kvalitetsnormen og villaks og vannforskriften. Foto: Øyvind Andreassen
Hva skjer videre? Klassifisering i hht vannforskriften Klassifisering av bestander i hht miljøkvalitetsnorm for villaks Utvikling av metodikk Kvalitetsnormen for villaks vil være et bærende element i klassifiseringen etter vannforskriften. Foto: Øyvind Andreassen
Kongekrabbe Fremmed art som påvirker miljøtilstanden Enighet om påvirkning og tilstand Norge har næringspolitiske mål for kongekrabben i områdene øst for 26 øst Særskilt forvaltningsregime, utnyttelse av krabben som ressurs Vannforskriften og dagens kongekrabbeforvaltning står her i motstrid Foto: Øyvind Andreassen Foto: Michelle Pemberton
Takk for meg!
Kvalitetsnorm for villaks - klassifisering Naturlig stor bestand (Gytebestandsmål > 250 hunner): Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Gjennomsnittlig prosentvis måloppnåelse < 50 50-69 70-79 80-90 > 90 Høstingspotensial: Svært lavt Lavt Redusert Normal Høstingsnivå som prosent av normalt < 60 60-79 80-89 > 90
Kvalitetsnorm for villaks - klassifisering Inngrep som har medført redusert produksjonskapasitet, synliggjøres i kvalitetsnormen selv om det er etablert en ny stabil tilstand og det fra før er gitt tillatelse til inngrepet. Måloppnåelsen i vassdrag hvor vann er bortført: Netto reduksjon i vanndekt areal (%) Antall klasser nedskriving 5-15 16-30 31-60 >60 1 2 3 4
Kvalitetsnorm for villaks - klassifisering Genetisk integritet: artshybridisering grad av genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks (målt med genetiske markører) seleksjon Grad av påvirkning fra rømt oppdrettslaks Svært dårlig Dårlig Moderat Svært god/god Store genetiske endringer er påvist. Store og tydelige genetiske forandringer observert over tid for de fleste eller alle de genetiske parametrene. Moderate genetiske endringer er påvist. Tre eller flere av de genetiske parametrene viser statistisk signifikant forandring. Svake genetiske endringer indikert. Ingen genetiske endringer observert. Ingen av de genetiske parmetrene viser tydelig forandring over tid.
Karakterisering, elv, laks Ca 1000 vannforekomster i elver og innsjøer er registrert som påvirket av lus og rømming i Vann-nett Av disse: I 90 vannforekomster med påvirkning fra lus og rømming har er man enige om tilstand og risiko I om lag 650 er lus og rømming angitt med ukjent påvirkningsgrad Om lag 250 har udefinert risiko