Oppsummering 14. oktober 2013 Regional planlegging for godt vannmiljø

Transkript

1 Oppsummering 14. oktober 2013 Regional planlegging for godt vannmiljø

2 Ellen Hambro, Miljødirektoratet: «Vannforvaltningsplanenes gjennomføringskraft når de skal iverksettes vil avhenge av at dere i vannregionene og vannområdene har fått til en god prosess med medvirkning og involvering, slik at planene har legitimitet på tvers av sektorene, nivåene og god lokal forankring».

3 Arthur Wøhni, Bærum kommune:

4 Aziza Achmouch: OECD

5 Kristin Thorsrud Teien, Miljøverndepartementet Miljøkvalitetsnorm for villaks Diagnoseverktøy/måleinstrument, retningsgivende Formål: sikre mangfoldet innen arten, utnytte høstingsmuligheter Mer eksakt kunnskap om status og påvirkninger Målbar - utviklingen kan følges over tid Felles forståelse mellom sektorene Mer treffsikre tiltak, bedre prioritering av ressurser

6 Inger Oline Røsvik, Fiskeri- og kystdepartementet Sjømatmeldingen og bærekraftindikatorene Sjømatmeldingen: Marint kunnskapsløft Økt lønnsomhet i hele verdikjeden Miljømessig bærekraft Bærekraftindikatorene: Arealbruk prinsipp om sonebaserte produksjonsområder Bærekraftsindikatorer for lakselus og rømming

7 Anja Skiple Ibrekk, Olje- og energidepartementet Nasjonal gjennomgang av vannkraftkonsesjoner Oversikt over potensielle miljøverdier og mulig krafttap Kan sammenligne med andre saker. Lettere å prioritere. NVE og Miljødirektoratene enige om en prioritering. Vassdragsatlaset gir en kartmessig framstilling.

8 Kjersti Garseg, Borregaard AS Lavere utslipp, ny teknologi, ombygging/rensing Bidra i felles overvåking i vannregion med data for de kvalitetselementer som kan være direkte eller indirekte påvirket av bedriftens utslipp Kobberutslipp til Glomma = 50 tonn/år, Borregaards andel er 3 tonn/år. Borregaard har ingen nye tiltak, og kan heller ikke påvirke miljøtilstanden ytterligere. Mer kunnskap om miljøeffekt av kobber viktig

9 Anne Smeland, Tana kommune Samordnet vannforvaltning til hvilken nytte? 1) Arbeidet etter vannforskriften skaper en felles arena for samhandling med øvrige aktører 2) Vannforvaltning får økt fokus og legitimitet internt i kommunen 3) Kommunene og andre myndigheter får løst eldre saker 4) Styrket samarbeid mellom kommunene 5) Godt planverktøy- mer konkrete planer

10 Jan Erling Klausen, NIBR Komplisert samordning for helhetlig vannmiljøpolitikk Geografisk inndeling. Sektorisert stat, ulik miljøregulering, målkonflikter. Oppsummering av survey: Mer helhetlig perspektiv på vannforvaltning Lav nasjonal policy-integrering Partene tvunget ut av sektorsøylene

11 Kjersti Solvoll, Miljødirektoratet Forvaltningsplanveileder i to deler: 1. Generell del, bla: Virkninger av planen Grunnlaget for planforslaget Ansvar og bistand i planarbeidet Høring, vedtak og godkjenning ved kgl res 2. Mal: Mange skal gå gjennom alle/flere planer En mal gjør det lettere å samarbeide underveis Lettere å holde oversikt; har vi fått med alle momenter som kreves?

12 Knut Kroepelien, Energi Norge Energibransjens involvering i planarbeidet: Hovedinntrykk: Positivt, de fleste kjenner arbeidet Vestlandet: Godt inkludert, god oversikt. Østlandet og Agder: Regulerings-/ brukseierforeninger Trøndelag og nordover: Store variasjoner Viktige spørsmål videre: Miljømål for SMVF og sammenheng ift tiltak? Forholdet til revisjonsprosjektet? Verdsetting, nytte, forholdsmessighet? Minstevannføring og alternative tiltak?

13 Christian Steel, SABIMA/FRIFO/SRN Frivillige organisasjoners medvirkning. Gode ønsker fra myndighetene: Veileder, PBL, Miljøinformasjonslov. Fungerer bra i et par regioner. Vanskeligheter i mange regioner: Ikke fungerende RRG, eller lokal referansegruppe FNF og fylkeslag får ikke informasjon og invitasjon, eller plass i relevante arbeids-/temagrupper Alle møter, også i VO, blir holdt dagtid Se plansje med konkrete råd: Reell medvirkning, tidlig involvering, oppdatert informasjon. Bruk organisasjonene, både perosner og møteplasser.

14 Oppsummering fra Cafedialog

15 Hvordan involvere referansegruppen i planen? Forslag/kommentar Stjerner Temamøter/grupper (på konkrete tema eller geografisk) Koble sektormyndighetene til temamøter Mer konkrete spørsmål, bestillinger, forventninger, definere hva innspillene skal bli brukt til Mer forståelig språk, bedre norsk Gjøre møtene interessante: Kunnskapsgrunnlag, interessemotsetninger, tema det er engasjement for Er RRG alltid den rette måten? Fleksibel organisering i ulike VR og VO? Spør interessentene hvordan de ønsker å delta 34 18