Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010
Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt grovfôr Okseproduksjonen vinterfôret viktig Ammekyrne beitet viktig
Surfôrprøvar 2009 økoløft Trøndelag og Helgeland Slått Antal Ts FEm NDF Prot AAT PBV NIR %ts %ts ph Mj s Eds Sms NH3 1 14 35 0,84 512 12,1 74-9 4,4 69 11 1 5,5 Max 67 0,90 592 10 min 23 0,68 442-27 Analycen Øko 28 0,82 524 12,5 7 4,1 70 12 4 Analycen Konv 26 0,85 527 15,2 31 4,2 70 19 1 2 6 31 0,86 471 14,3 74 17 4,5 85 14 1 6,8 Max 52 0,95 543 30 min 22 0,77 420-18 Analycen Øko 27 0,88 441 15,6 39 4,3 70 12 0 Analycen Konv 28 0,86 499 15,3 34 4,2 72 19 1
Graskvalitetsprognosar NT, konvensjonelt & økologisk 1,05 FEm 1. slått 2009 FEm /k kg ts 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 25.5. 1.6. 8.6. 15.6. Konv Gjsn Øko gjsn
Graskvalitetsprognosar, konvensjonelt & økologisk 11 1,1 FEm 1. slått 2010 1 ts FEm /kg 0,9 0,8 0,7 Konv gjsn Øko gjsn 0,6 31.5. 76 7.6. 14.6. 21.6. 28.6. 57 5.7.
Graskvalitetsprognosar, konvensjonelt & økologisk 0,95 FEm 2. slått 2009 FEm /k kg ts 0,90 0,85 0,80 0,75 Konv gjsn Øko gjsn 0,70 3.8. 10.8. 17.8.
Graskvalitetsprognosar, konvensjonelt & økologisk FEm kg/ts 0,88 0,87 0,86 0,85 0,84 0,83 082 0,82 0,81 FEm 2.slått 2010 7.8. 14.8. Konv gjsn Øko gjsn
Graskvalitetsprognosar, konvensjonelt & økologisk 25,0 Råprot 1. 2009 % av ts Råprot 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 25.5. 1.6. 8.6. 15.6. Konv gjsn Øko gjsn
Graskvalitetsprognosar, konvensjonelt & økologisk 30 Råprot 1. slått 2010 Råprot % av ts 25 20 15 10 5 0 31.5. 76 7.6. 14.6. 21.6. 28.6. 57 5.7. Konv gjsn Øko gjsn
Graskvalitetsprognosar, konvensjonelt & økologisk Råprot % av ts 18,00 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Råprot 2. slått 2009 38 3.8. 10.8. 17.8. Konv gjsn Øko gjsn
Utfordringar med grovfôrkvaliteten Energi, FEm eller MJ konsentrasjon, økologisk og konvensjonelt ganske likt. Haustetid styrer det meste Kan kanskje gjera noko med artar i grasblandingane, bladrike artar kløver Ha ung eng Ha vekstar tilpassa jord og areal Må ha nok fôr!
Protein Økologisk grovfôr har ofte lågare proteininnhaldenn tii hld ønskeleg Styrt av tilgang på nitrogen Jord Kløver/gras Gjødsel Temperatur & nedbør
Beitebruk på eksempelbruka NT Variert bi beitebrukb Sambeiting alle dyr heile sommaren Oppdelte flokkar Beitetypar Utmarksbeite Innmarksbeite Beiting på slåtteareal Bii Beiting av grønfôr Kraftfôr til kalvane varierer Mykje ugjødsla beite
Avlinger på ugjødsla beite Forsøk Svenske forsøk viser ca 100 FEm per da på ugjødsla kulturmark (1 kvige per 5 dekar) Forsøksringane i NT slått 60 395 FEm per daa ugjødsla beite Beitedyr rekna fôropptak Økoløft kjøt Innmarksbeite Bjørg 2007 2009 128 157 FEm/daa Jystad 2008 ca 230 FEm /daa
Beiteopptak Avling på beite 2010 2010 2010 2010 kviger amme okse sau 1 2 år m kalv m2 lam Fôrbehov/dag 45 4,5 10 6 18 1,8 antal dyr 0 26 1 85 dagar 95 100 100 20 areal 175 175 175 175 Fôropptak 0 26000 600 3060 Svinn % 20 20 20 20 Beitebehov 0 31200 720 3672 tilleggsfor % 0 25 25 0 FEm tilleggsfôr 0 6500 150 0 beiteopptak 0 23400 540 3672 Prod per daa 0 134 3 21 totalt 158
Areal 218 daa fulldyrka 68 daa overflatedyrka 107 daa innmarksbeite Produksjon Grovfôr eng og beite 150 vinterfôra sauer 30 ammekyr, Salg av oksekalvar Mellomkalv Gris Bjørg, Namdalseid
Beitinga Bjørg, Namdalseid Nyrydda store beiteområder Innmarksbeiter og overflatedyrka Ammekyr på innmarksbeite og overflatedyrka Kviger på utmarksbeite Sau på heimebeite vår og haust Beiter ikkjeslåtteareala Beiteopptak Innmarksb og overfl dyrka 120 160 FEm/daa Utmark (kvigebeite) 20 40 FEm per daa Treng meir beite Hogger skog, rydder til nytt beite, sår inn beitefrø for raskare tilgroing Stubbriving og avskjeringsgrøfter på rydda areal Vurdering om overflatedyrka areal skal gjødslast, misser miljøtilskudd
Slåtteareala Ca ½ arealet på myr Kjøreskader og varighet utfordring på deler av enga Jamn avling 2008 2010, men varierer mellom skifter, ca 290 FEm/daa Hadde tidlegare knapt med eiga gjødsel. Ny griseproduksjon gir nok gjødsel Botanisering av enga viser bra med kløver dei første åra (20%), men går ut, litt av denne utfordringa og med timoteien. Engrapp tar dels over i 3 4 års eng Gjødsling 3+3 t slangespreiing (storfe, sau gris)
Areal 325 daa fulldyrka 189 daa innmarksbeite utmarksbeite Produksjon Grovfôr eng og beite Ca 40 ammekyr, Oksar kviger Hovstein, Leksvik
Hovstein Store bi beiteareal Beiter utmark og innmarksbeite Delt buskapen på dei ulike beita Mykje nyrydda beiter Beiter engareala i liten grad, litt vår og haust Avlinger Slått: 300 440 FEm/daa Beiteopptak utmark innmark 80 100 FEm/daa Gjødsling, dels opp tiltillatenmengde tillaten 3+3 t (storfe, gris, kjøttbeinmjøl)
Areal 294 daa fulldyrka 34 daa innmarksbeite 10 daa utmarksbeite Produksjon Korn Grovfôr eng og bit beite 10 ammekyr, Oksar, kjøp av økokalv Jystad, Inderøy
Jystad, Inderøy Begrensa beiteareal Lite innmarksbeite bruker fulldyrka areal Store avlingar, god jord Innmarksbeite (2008) 230 FEm/daa Slått 400 580 FEm per daa (hhv 2008 og 2009) Beiter dels andre slått Utfordring: treng meir beiteareal, leige? Moderat gjødsling 2+2 t (storfe+gris+potetsaft)
Konklusjonar grovfôrkvalitet Det er god grovfôrkvalitet på økobruka med tanke på energi og ensileringskvalitet i lit t Proteininnhaldet i grovfôret ofte litt lågt Protein utfordring i intensiv i kjøtproduksjon k j og der ein bruker lite kraftfôr Ønskeleg med høgare proteininnhald i kraftfôret Meir stabil kløver i enga viktig Må ha fokus på rett kvalitet t til rett
Ensileringskvalitet l slått Ens Middl* dato NIR % av ts ts- % FEm NDF AAT PBV ph Mj Ed sm mau prop p % av ts syre syre syre syre syre syrer oppt index NH3 2008 1 Geco 52 0,90 461 75-6 4,9 10 2,7 0,0 5,4 0,0 110 2,6 2008 1 Geco 19 0,81 479 73 20 3,9 93 22,3 0,0 0,0 0,0 87 6,6 2008 1 G eco 33 0,87 533 74 4 4,3 24 4,7 0,0 12,1 3,4 104 4,6 2007 1 0 39 0,93 533 76-12 4,5 128 5,3 0,0 2,5 6,6 97 2,8 2007 1 0 25 0,92 472 75 28 4,1 153 21,2 0,0 5,4 4,7 89 6,3 2007 2 0 20 0,85 499 74 37 4,1 188 39,3 0,0 9,6 0,0 75 9,0 2007 2 0 21 0,74 525 72 10 4,2 115 34,0 2,4 4,0 1,1 72 13,8 G eco = GrasAAT ECO 0 = ingen ensileringsmiddel