HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 89/15 Statusrapport Helse Midt-Norge pr september Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2014/501 Anne Marie Barane Dato for styremøte 05.11.2015 Forslag til vedtak: 1 Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per 30.9.2015 til etterretning. Stjørdal 29.10.15 Administrerende direktør Stig A. Slørdahl 1
SAKSUTREDNING: Rapportering av helsefag, økonomi og bemanning pr september 2015 VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Resultat pr september fra ØBAK SAKSUTREDNING 1. Status og utvikling KPI KPI-matrisen viser status og utviklingen i noen av foretaksgruppens kjerneindikatorer, som også er gjengitt under de enkelte kapittel og fagområder i statusrapporten. Tabell 1.1 viser et utvalg av de indikatorene som det rapporters på månedlig. For forklaring av måltall se januar-rapport. Aktiviteten pr september er 1,1 % lavere enn planlagt innenfor somatikken. Innenfor både psykisk helsevern og TSB er aktiviteten hittil i år høyere enn planlagt. Ventetiden for behandlede pasienter er akkumulert 4 dager over målet i september. Ventetiden i september er 4 dager kortere enn for samme periode i 2014. Andel fristbrudd er 1,8 prosentpoeng lavere i september enn tilsvarende periode i 2014 og 1,5 prosentpoeng lavere enn ved forrige rapportering for august. Helse Midt-Norge samlet har et resultat pr september som er 58 mill kr bedre enn revidert styringsmål. Forventet årsresultat 2015 er pr september 28,9 mill kr lavere enn planlagt, og er uendret siden forrige rapportering. Tabell 1.1: KPI-matrise pr september Resultat KPI Mål Avvik Utvikling * hittil Sørge-for DRG 156 332 154 551-1 781 78 Se kap 2.3.1 Sørge-for DRG prognose 211 404 211 056 - - Ventetid avviklede 64 68-4 7 Se kap 2.2.1 Fristbrudd avviklet - andel ** 0 % 2,8 % -2,8 % 0 Se kap 2.2.2 Aktivitet Økonomi Aktivitet PH - samlemål 618 380 633 246 14866 #### Se kap 2.3.2 Aktivitet TSB - samlemål 87432 88465 1033 #### Se kap 2.3.3 Resultat 214 255 272 783 58528 #### Se kap 3.1 Resultat prognose 382 495 353 600-28895 - Se kap 3.2 Bemanning (brutto mnd.verk) 146 236 147 547-1311 Se kap 4.1 Sykefravær 7,7 % -0 Se kap 4.3 HR Avvik fra arbeidstidsbestemmelsen ** 13 142 213 Se kap 4.4 * Utvikling i forhold til forrige periode. For samlemål aktivitet PH, TSB og sykefravær er utvikling målt mot samme periode i fjor. ** Andel fristbrudd og avvik arbeidstidsbestemmelsen er for september isolert 2
2. Helsefag I denne delen av statusrapporten beskrives status på arbeidet med pasientsikkerhet, aktivitet, ventetider/fristbrudd, et utvalg kvalitetsindikatorer og bruken av bevilgning til Raskere tilbake. I tillegg gis det en oversikt over et utvalg kvalitetsindikatorer og status på samhandling ved tertialrapporteringer. 2.1. Pasientsikkerhet 2.2. Kvalitetsindikatorer I dette avsnittet presenteres tall som viser utvikling i ventetider og fristbrudd i Helse Midt-Norge, for perioden januar 2014 og frem til i dag. Etterhvert som data blir offentliggjort, vil det i denne rapporten presenteres også et utvalg av andre kvalitetsindikatorer. Helseforetakene rapporterer disse indikatorene i tre tertialrapporter. 2.2.1. Ventetider Utviklingen i ventetider har en tydelig sesongvariasjon. I periodene med ferier går ventetiden for pasienter avviklet fra venteliste ned (desember og juli), og øker i etterkant av disse. De høyeste ventetidene finner man derfor oftest i januar og september. Årsaken til dette er at sykehusene i feriene hovedsakelig behandler pasienter som har høy hastegrad. Disse har derfor ikke ventet lenge, og dermed blir gjennomsnittlig ventetid for behandlede pasienter kortere. Per september 2015 er gjennomsnittlig ventetid i regionen samlet på 75 dager. Dette er uforandret fra forrige måned, men er 4 dager kortere enn tilsvarende periode i fjor. I figur 2.1 vises ventetider for behandlede pasienter for alle helseforetakene. HMR og HNT har en ventetid på 81 dager, mens St. Olav har en gjennomsnittlig ventetid på 66 dager. Figur 2.1: Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) 3
Tilsvarende statistikk for pasienter som fortsatt venter på behandling (se figur 2.2) gir indikasjon på hvordan den videre utviklingen blir. Alle helseforetakene har en til dels kraftig reduksjon i gjennomsnittlig ventetid for ventende. Dette er positivt, og verd å merke seg at alle helseforetakene også har en lavere gjennomsnittlig ventetid for ventende enn for avviklede. Dette kan et tegn på at ventetiden for avviklede pasienter vil reduseres fremover. Figur 2.2: Gjennomsnittlig ventetid for pasienter ventende fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) 2.2.2. Fristbrudd Figur 2.3 og 2.4 viser henholdsvis andel og antall fristbrudd for pasienter som er avviklet fra venteliste. Andel fristbrudd i Helse Midt-Norge er per september 2015 på 2,8 prosent. Andelen er redusert med med 1,5 prosentpoeng siden juli. Antall fristbrudd er også redusert i alle helseforetakene. 4
Figur 2.3: Andel fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Figur 2.4: Antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) 2.2.3. Status og arbeid med tiltak i HF fristbrudd og ventetider Helseforetakene har ulike utfordringer med fristbrudd og ventetider. I Helse Møre og Romsdal er de viktigste tiltakene: Opplæring av merkantilt personell og ledere Systematisk rydding og vedlikehold av ventelister Alle pasienter som har ventet >200 dagar skal settes på time Ingen nyhenviste pasienter skal settes på time >180 dager 5
Alle enheter skal etablere langsiktige aktivitetsbaserte driftsplaner Fortsatt aksjonspoliklinikker fram til ventetiden er redusert innenfor de rammene en har sett seg som mål og det ikke skjer fristbrudd. På St. Olav jobbes med følgende tiltak: Jobbglidningsprosjekter Endret bruk av areal og operasjonsstuer Samordning av ressursbruk mellom klinikker Sette henviste pasienter direkte på time i stedet for på venteliste Gjennomgå vaktplaner Utarbeide retningslinjer for å avslutte pasientforløp Divisjon psykisk helsevern vil spesielt se på effektivitet hos behandlerne, og fokusere på korttidsbehandling og strukturert avslutning av behandlingsforløp I Helse Nord-Trøndelag: 6 mnd planleggingshorisont med time i første brev IKT-støtte Vurdere jobbglidningstiltak Redusere «ikke møtt» Vurdere muligheter for viderehenvisning til private aktører for enkelte fagområder Pakkeforløp/standardiserte pasientforløp og samarbeid med fastleger 2.3. Aktivitet 2.3.1. Somatikk Sørge for og egen produksjon (DRG) I dette avsnittet presenteres en oversikt over sørge-for-aktiviteten målt i DRG-poeng totalt og ved hvert av helseforetakene. Tabell 2.4, som viser sørge- for DRG-poeng, gir en oversikt over aktiviteten i det enkelte HF for midtnorske pasienter samt den aktiviteten som er knyttet til at befolkningen i HF ets opptaksområde har mottatt behandling ved helseforetak i andre regioner. Tabell 2.5, viser HF enes aktivitet, og gir en oversikt over hvor mange DRG-poeng hvert av HF ene har utført for pasienter med bosted i Midt-Norge og øvrige pasienter (med bosted utenfor Helse Midt-Norge). Oversikten viser også aktiviteten målt i DRG-poeng ved private avtaleinstitusjoner. I kolonnen hittil i år ser man hvordan aktiviteten har vært så langt i 2015 og om det er avvik relativt til plan. I kolonnen totalt for året sammenholdes prognosen for 2015 med den planlagte aktiviteten (budsjett). Pr september ligger DRG-aktiviteten marginalt under planlagt nivå samlet for Helse Midt-Norge, samtidig er det variasjoner mellom foretakene. St. Olavs Hospital HF har et aktivitetsnivå som er 2 prosent lavere enn forventet. Det er forventet at budsjettet nås i løpet av høsten. Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag ligger begge 1,1 prosent over planlagt aktivitet per september. Aktivitet knyttet til kjøp fra private er økt med 10% i forhold til samme periode i fjor. Målt mot budsjett var likevel kjøp fra private 10% lavere i september og er akkumulert hittil i år 24 % lavere enn planlagt. Ut fra kartlagte behov i helseforetakene ble det i juni gjort utvidelser i avtalene med de private. Det forventes at de private øker aktiviteten i siste kvartal slik at kjøp fra private totalt for året blir om lag 17 % lavere enn budsjett. Prognosen innebærer en økning i kjøp fra private på 17% i forhold til 2014. 6
Tabell 2.4: Realisert og prognose DRG-aktivitet sørge for i HMN Aktivitet "Sørge for" HMN - 2015 Hittil i år Totalt for året 2014 Hittil DRG-poeng Realisert Budsjett Avvik Avvik % Prognose Budsjett Avvik Avvik % realisert St Olavs Hospital 76 282 77 866 (1 584) -2,0 % 104 883 104 883 1 0 % 75 271 Helse Møre og Romsdal 50 770 50 218 552 1,1 % 68 027 68 027-0 0 % 48 204 Helse Nord-Trøndelag 24 386 24 130 256 1,1 % 33 346 32 693 653 2 % 23 623 Kjøp fra private 3 113 4 119 (1 006) -24 % 4 800 5 801-1 001-17 % 2 859 Sum aktivitet "Sørge for" 154 551 156 332 (1 781) -1,1 % 211 056 211 404-348 -0,2 % 149 957 Tabell 2.5: Realisert og prognose DRG-aktivitet egen produksjon pr HF Egne pasienter Andre pasienter behandlet i HMN Hittil i år Totalt Samlet aktivitet HMN - 2015 DRGpoeng Realisert Realisert Realisert Budsjett Avvik Avvik % St Olavs Hospital HF 73 551 4 041 77 591 78 615 (1 024) -1,3 % Helse Møre og Romsdal HF 47 917 1 005 48 923 48 452 471 1,0 % Helse Nord-Trøndelag HF 23 281 714 23 995 23 482 513 2,2 % Kjøpt fra private 3 079 538 3 617 4 330 (713) -16,5 % Totalt HMN 147 828 6 298 154 127 154 879 (752) -0,5 % 2.3.2. Psykisk helsevern (PH) Tabell 2.6, 2.7 og 2.8 gir en oversikt over aktiviteten i det psykiske helsevernet pr august 2015. Det fokuseres på tre aktivitetsmål spesielt: V-konsultasjoner, voksne: Med dette menes antall refusjonsberettigede konsultasjoner, hvor takstene er benyttet som vekter for å veie sammen f.eks. telefonkonsultasjoner og førstegangskonsultasjoner V-konsultasjoner, barn og unge (samme metodikk som over) PH-aktivitet: Et samlemål for konsultasjoner, utskrivninger og liggedøgn, for VOP og BUP samlet (tabell 2.6) I tillegg viser tabell 2.7 og 2.8 tall for utskrivninger totalt og oppholdsdøgn. For psykisk helsevern(ph) brukes samlemålet PH-aktivitet for å uttrykke aktivitetsforventingen for 2015. Målene for aktiviteten innenfor PH er spesifisert i styringsdokumentet til foretakene. Aktivitetsforventningen er basert på de krav som ligger til aktivitetsutviklingen i statsbudsjettet 2015, samtidig som det reelle behovet for aktivitetsvekst varierer i de ulike helseforetakene, og det er derfor rimelig at veksttakten innenfor psykisk helsevern vil variere. Tabell 2.6 viser at aktiviteten pr september, samlet sett for voksne samt barn og unge (PHaktivitet), ligger foran plan for regionen. St. Olavs Hospital HF og Helse Nord-Trøndelag HF har en høyere aktivitet enn planlagt, mens Helse Møre og Romsdal HF ligger litt etter plan. For St. Olav er det en til dels kraftig reduksjon i døgnaktiviteten. Dette kan delvis knyttes til nedleggelsen 7
av OCD-posten på Østmarka fra juni 2015. Det er derfor en forventning om at denne nedgangen vil bli sterkere utover høsten. Poliklinisk aktivitet har imidlertid en kraftig vekst. Tabell 2.6: Aktivitet PH: Samlemål pr september Samlemål: PH-aktivitet (Hittil i år) Utført Planlagt Utført hittil 2014 St. Olavs Hospital HF 290 208 276 266 13 942 5,0 % 295 430 Helse Møre og Romsdal 223 417 222 906 512 0,2 % 218 696 Helse Nord-Trøndelag 119 620 119 208 412 0,3 % 117 571 Sum Helse Midt-Norge 633 246 618 380 14 866 2,4 % 631 697 Avvik Tabell 2.7: Aktivitet i PH VOP pr september Aktivitet psykisk helsevern voksne (VOP) Polikliniske v-konsult. Hittil i år utført samme periode i fjor Hittil i år utført Utskrivninger * samme periode i fjor Oppholds- døgn* Hittil i år utført samme periode i fjor St. Olavs Hospital HF 94 538 10,4 % 2 794-7,6 % 45 847-8,8 % Helse Møre og Romsdal 63 429-1,0 % 2 365 8,9 % 36 838 1,9 % Helse Nord-Trøndelag 40 686 9,6 % 1 026 0,5 % 17 763-4,9 % Sum Helse Midt-Norge 198 653 6,3 % 6 185-0,5 % 100 448-4,4 % * Sum sykehus og DPS Tabell 2.8: Aktivitet i PH BUP pr september Aktivitet psykisk helsevern barn og unge (BUP) Polikliniske v-konsult. Utskrivninger * Oppholds- døgn* Hittil i år utført samme periode i fjor Hittil i år utført samme periode i fjor Hittil i år utført samme periode i fjor St. Olavs Hospital HF 49 359 3,1 % 127-17,5 % 1 623-37,2 % Helse Møre og Romsdal 37 095-4,8 % 166 33,9 % 1 171-16,7 % Helse Nord-Trøndelag 19 938-1,4 % 107 0,9 % 1 330-5,9 % Sum Helse Midt-Norge 106 392-0,6 % 400 4,2 % 4 124-23,7 % * Sum sykehus og DPS 2.3.3. Rusbehandling (TSB) Tabell 2.9 og 2.10 gir en oversikt over aktiviteten i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) for hvert foretak og samlet for Helse Midt-Norge. Det fokuseres særskilt på følgende aktivitetsmål: V-konsultasjoner (samme metodikk som for PH, beskrevet over) TSB-aktivitet: Et samlemål for konsultasjoner, utskrivninger og oppholdsdøgn I tillegg gis også en oversikt over antall utskrivinger og oppholdsdøgn. For TSB brukes samlemålet TSB-aktivitet for å uttrykke aktivitetsforventingen for 2015. Målene for aktiviteten er spesifisert i styringsdokumentet til foretakene, og basert på de krav som ligger til aktivitetsutviklingen i statsbudsjettet 2015. Samtidig vil det reelle behovet for aktivitetsvekst varierer i de ulike helseforetakene, og det er derfor rimelig at veksttakten innenfor TSB vil variere. TSB-aktiviteten samlet ligger pr september 1,2 prosent over planlagt nivå. Samtidig er det store variasjoner mellom foretakene. Aktiviteten ved St. Olavs Hospital og Helse Møre og Romsdal er 8
noe høyere enn planlagt, Helse Nord-Trøndelag HF har lavere aktivitet enn planlagt. Det er særlig høy aktivitet ved St. Olavs Hospital HF som står for veksten (private avtaleinstitusjoner inkludert). Tabell 2.9: Aktivitet i TSB: Samlemål pr september Samlemål: TSB-aktivitet Aktivitet TSB Hittil i år Hittil i år Avvik utført forventet ift forventet nivå Hittill 2014 St. Olavs Hospital HF 57 155 55 733 1 422 2,6 % 50 652 Helse Møre og Romsdal 25 892 25 771 121 0,5 % 25 791 Helse Nord-Trøndelag 5 418 5 928 (510) -8,6 % 5 828 Sum Helse Midt-Norge 88 465 87 432 1 033 1,2 % 82 270 Tabell 2.10: Aktivitet i TSB pr september Aktivitet TSB Polikliniske v-konsultasj. Utskrivninger Oppholds- døgn Hittil i år utført samme periode i fjor Hittil i år utført samme periode i fjor Hittil i år utført samme periode i fjor St. Olavs Hospital HF 15 031 29 % 914 20 % 37 531-0,8 % Helse Møre og Romsdal 5 983-4 % 502 6 % 15 145-2,9 % Helse Nord-Trøndelag 3 983-9 % 32-6 % 1 247 0,9 % Sum Helse Midt-Norge 24 997 12,4 % 1 448 13,9 % 53 923-1,3 % 3. Økonomi I denne delen av statusrapporten beskrives resultat, prognose og arbeid med tiltak. I tillegg rapporteres investeringer samt en risikovurdering for resultatoppnåelse hvert tertial. Fremlagte resultat sammenholdes med revidert resultatkrav, jf sak 56/15 Revidert styringsmål, endring i basisramme og driftskreditt for 2015 som følge av økte pensjonskostnader. 3.1. Resultat Tabell 3.1 under sammenligner det regnskapsmessige resultatet med revidert styringsmål pr foretak og samlet for Helse Midt-Norge, for denne perioden og hittil i år. Akkumulert ved utgangen av 2. tertial er samlet foretaksgruppe nå 58 mill kr bedre en revidert styringskrav. Foretaksgruppen har i september et resultat som er om lag 13 mill kr bedre enn revidert styringskrav. Utviklingen i foretakene er omtalt under. 9
Tabell 3.1: Resultat mot resultatkrav denne periode og hittil september 2015 Denne periode Hittil i år 2014 Resultat 2015 HMN Tall i tusen Resultat Nytt resultatkrav Avvik Resultat Nytt resultatkrav Avvik Resultat hittil St.Olavs Hospital 31 596 31 150 446 168 009 143 775 24 234 151 134 Helse Møre og Romsdal 16 495 19 667-3 172-15 513 45 052-60 565-20 662 Helse Nord-Trøndelag 21 853 24 280-2 427 57 591 66 013-8 421 33 066 Sykehusapotekene i Midt-Norge 492-1 099 1 591 15 043 1 986 13 057 1 731 Hemit 5 053 1 604 3 450 85 192-13 259 98 451 20 157 RHF, avd. Stjørdal 18 280 5 329 12 951-37 539-29 312-8 227 286 083 Sum resultat 93 770 80 930 12 839 272 783 214 255 58 528 471 508 St. Olavs Hospital HF har et resultat pr september som er 24 mill kr bedre enn nytt resultatkrav. I dette ligger en gevinst ved salg av eiendom og ekstraordinær inntekt på til sammen 41 mill kr. Resultat korrigert for dette gir et negativt avvik på 17 mill kr. Avviket er knyttet til driften i juni og juli. Helse Møre og Romsdal HF har et resultat pr september som er 60,6 mill kr dårligere enn nytt resultatkrav. Avviket skyldes høyere kostnader til lønn, innleie og vareforbruk enn budsjettert. I tillegg er kostnader til pasientskadeerstatning høyere enn budsjettert. Økte kostnader til pasientskadeerstatning gjelder alle de tre helseforetakene. Helse Nord-Trøndelag HF har et resultat pr september som er 8,4 mill kr lavere enn nytt resultatkrav. Foretaket har høyere vare- og lønnskostnader enn planlagt, som skyldes det høye aktivitetsnivået innenfor somatikken. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har et resultat pr september som er 13 mill kr bedre enn budsjett. Det skyldes høyere omsetning og lavere vareforbruk enn planlagt. Helse Midt-Norge IT (HEMIT) har et resultat pr september som er 98 mill kr bedre enn budsjett. 63 mill kr skyldes inntektsføring av budsjettert basisramme knyttet til utviklingsprosjekter som er forsinket. Det har vært lavere aktivitet i IKT-prosjekter en planlagt. Lavere investeringsnivå enn planlagt har gitt ca 11 mill kr lavere avskrivninger enn planlagt. Administrasjons- og utstyrskostnader har også vært lavere enn budsjettert. Helse Midt-Norge RHF har et resultat pr september som er 8 mill kr dårligere enn budsjett. Avviket er knyttet til høyere kostnader enn plangt til gjestepasientoppgjør rehabilitering og høyere kostnader enn planlagt til Nasjonal IKT. 3.2. Prognose Tabell 3.2 under sammenligner foretakenes rapporterte prognose på resultat med revidert styringsmål for 2015, jf. sak 56/15 Revidert resultatkrav, endring i basisramme og driftskreditt for 2015 som følge av økte pensjonskostnader. Det er ingen endringer i prognosen i forhold til forrige rapportering. 10
Helse Midt-Norge IT sin positiv årsprognose på 43 mill skyldes lavere aktivitet i IKTprosjekter enn planlagt. Hemit reduserer prisene på en del tjenester slik at overskudd hittil i år vil reduseres utover i siste kvartal. Sykehusapotekene i Midt-Norge sin positive prognose skyldes høyere omsetning og lavere vareforbruk enn planlagt. Hovedårsaken til forventet avvik i Helse Møre og Romsdal HF er større lønnskostnader enn budsjettert knyttet til overtid og vikarer. I tillegg kommer høyere kostnader til pasientskadeerstatning, fylkesandeler og manglende tiltak. Tabell 3.2: Prognose mot reviderte styringskrav pr september 2015 Prognose 2015 HMN - Tall i tusen Prognose Nytt styringskrav Avvik - styringskrav og prognose St.Olavs Hospital 186 300 186 311 0 Helse Møre og Romsdal 6 200 91 165-84 965 Helse Nord-Trøndelag 94 700 94 719 0 Sykehusapotekene i Midt-Norge 5 300 0 5 300 Hemit 43 300 0 43 300 RHF, avd. Stjørdal 17 800 10 300 7 500 Sum 353 600 382 495-28 865 3.3. Arbeid med tiltak Ved inngangen til 2015 planla Helse Møre og Romsdal HF med tiltak for totalt 103 mill kr. Om lag halvparten av tiltakene gikk ut på å øke aktiviteten. Ved utgangen av september er det totalt realisert tiltak for om lag 51 mill kr. September måned viser en måloppnåelse på planlagte tiltak på om lag 72% mens måloppnåelsen hittil i år er på om lag 65%. Det er god måloppnåelse på tiltak knyttet til aktivitet og inntekter men dårlig på kostnadsreduserende tiltak spesielt knyttet til lønn. 4. HR 4.1. Bemanning Figur 4.1.1 Brutto månedsverk pr september 11
Figur 4.1.2 Avvik fra bemanningsutvikling, Brutto månedsverk pr foretak I september har foretaksgruppen et høyere forbruk av brutto månedsverk enn forrige måned, det er et merforbruk på 220(1, 34 %) brutto månedsverk av totalt 16364 brutto utbetalte månedsverk i foretaksgruppen. Det er de tre sykehusforetakene som har noe merforbruk, St. Olav har et merforbruk på 83 brutto månedsverk, HMR på 102 brutto månedsverk og HNT på 50 brutto månedsverk. Hittil i år har vi et merforbruk på 1311(0,89 %) brutto månedsverk. 4.2. Deltid Figur 4.2.1: Andel deltid pr september HMN 12
Figur 4.2.2: Andel deltid pr foretak Figur 4.2.3: Gjennomsnittlig stillingsandel pr september Figur 4.2.3: Gjennomsnittlig stillingsandel pr Foretak 13
4.3. Sykefravær Figur 4.3.1: Sykefraværsprosent pr september Figur 4.3.2: Sykefraværsprosent pr foretak 4.4. Etterlevelse av arbeidsbestemmelser Figur 4.4.1: Antall avvik pr august med ambulanse 14
Figur 4.4.2 : Antall avvik pr HF med ambulanse Figur 4.4.3 : Antall avvik pr september uten ambulanse Figur 4.4.4 : Antall avvik pr HF uten ambulanse 15
5. Administrerende direktørs vurdering Helse Midt-Norge har en høy aktivitet men leverer så langt også samlet sett et godt resultat innenfor økonomi. Somatisk aktivitet i Helse Midt-Norge ligger 3 % høyere enn i 2014. Aktiviteten er likevel samlet for regionen pr september 1,1 % lavere enn budsjett. Innenfor både psykisk helsevern og TSB er samlet aktivitet høyere enn planlagt og høyere enn tilsvarende periode i fjor. Akkumulert pr september er ventetiden for behandlede pasienter 4 dager over målet. Ventetiden for pasienter som fremdeles er på venteliste i september er redusert med 11 dager i forhold til forrige rapportering. Alle helseforetakene har en til dels kraftig reduksjon i gjennomsnittlig ventetid for ventende. Helseforetakene har pr september en lavere gjennomsnittlig ventetid for ventende enn for avviklede. Det betyr at ventetiden for avviklede pasienter vil reduseres fremover og at vi vil nærme oss målet ytterligere i siste kvartal. Fristbrudd (andel og antall) er lavere enn tilsvarende periode i 2014 og redusert med 1,5 prosentpoeng i forhold til forrige rapportering. Positiv resultatutvikling i Helse Møre og Romsdal gir grunnlag for avventende positiv holdning i forhold til utviklingen i ubalansen mellom drift og tildelte rammer. Helse Midt-Norge har per september et resultat som er 58 mill kr bedre enn nytt styringskrav. Forventet årsresultat er pr september 28,9 mill kr lavere enn revidert styringskrav og uendret i forhold til forrige rapportering. Hovedårsaken til forventet nedgang i regionens samlede resultat siste kvartal er en forventet resultatnedgang i Hemit som følge av økte kostnader i forsinkede prosjekter og lavere inntekter som følge av reduserte priser på tjenester mot helseforetakene. Hittil i år har foretaksgruppen et merforbruk på 1311(0,89 %) brutto månedsverk. Det er de tre sykehusforetakene som har merforbruk. 16