SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 200801075-12 Arkivkode : 210 & 34 Saksbeh. : Gurid Lomeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 16.06.08 46/08 RESULTATVURDERING OPPVEKST SKOLE 2007 Kommunaldirektør for Oppvekst skole legger med dette fram skolenes resultatvurderinger for 2007 for endelig behandling i Utvalg for kultur og oppvekst. Forslag til VEDTAK: Resultatvurderingen for oppvekst skole 2007 tas til orientering. RÅDMANNEN I SANDNES, 02.06.2008 Kari Bente Daae kommunaldirektør Gurid Lomeland rådgiver
RESULTATVURDERING OPPVEKST SKOLE 2007 INNLEDNING Ved utgangen av 2007 besto tjenesteområdet oppvekst skole i Sandnes kommune av 20 rene barneskoler, 7 rene ungdomsskoler og 3 kombinerte barne- og ungdomsskoler: tilsammen 30 skoler i 26 resultatenheter. To av skolene er ressurssenter for elever med behov for særskilt oppfølging og to skoler har egne innføringsklasser for fremmedspråklige. Tjenesteområdet ble ledet av kommunaldirektør og støttet av fagstab, personal, økonomi, eiendom og IKT. Tjenestetilbudet består av tilpasset opplæring, spesialundervisning, skoleskyss og skolefritidsordning (SFO). Ved utgangen av 2007 fikk 8614 barn med 37 forskjellige morsmål sin opplæring i Sandnes offentlige grunnskoler og det ble utført om lag 1000 årsverk i skolene. Buggeland skole åpnet i februar 2007. Den er bygget for 1.-7. trinn med plass til 390 elever. Skolen er tegnet av arkitektene Aud Gilberg, Nils Johan Mannsåker og Gro Haveland. og er utsmykket av Viel Bjerkesett Andersen. Brukerresultat LÆRINGSMILJØ Skolene har gjennomført Elevundersøkelsen som kartlegger elevenes opplevelse av læringsmiljøet og Foreldreundersøkelsen som kartlegger de foresattes oppfatning av skoletilbudet barna får. Noen skoler har også gjennomført lokale trivselsundersøkelser. Resultater fra Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen ble i Sandnes i 2007 gjennomført blant elevene på 5. til 10. trinn. 3883 elever svarte på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 86,21. Elevene spørres blant annet om trivsel, mobbing, motivasjon, mulighet for medvirkning og fysisk arbeidsmiljø. Svarene rangeres på en skala fra 1 til 5 der 5 er best. Resultatene for 7. trinn og 10. trinn (som er de trinnene der Utdanningsdirektoratet pålegger kommunene å gjennomføre undersøkelsen) publiseres i Skoleporten 1. Figurer som viser Sandnes resultater på disse trinnene, sammenlignet med fylket og landet, er gjengitt nedenfor. Det lar seg ikke gjøre å sammenligne resultatene for 2007 med foregående år, da Utdanningsdirektoratet foretok en omfattende revisjon av undersøkelsen i 2007. Snittresultatene for Sandnes ligger i 2007 omtrent på nivå med landsgjennomsnittet, jf. tabellene under. I store utvalg som dette, når vi sammenligner resultater på ett område, er det sannsynlig at en gjennomsnittlig forskjell på mer enn 0,15 på en skala fra 1 til 5 er signifikant. 1 http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no/default.aspx Resultatvurdering oppvekst skole 2007 2
LÆRINGSMILJØ 7. TRINN LÆRINGSMILJØ 10. TRINN Kilde: http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Resultatvurdering oppvekst skole 2007 3
Det kan synes som om elevene på 7. trinn i Sandnes i 2007 var litt mindre fornøyd det fysisk læringsmiljøet og den faglig veiledningen de fikk enn gjennomsnittet i landet. Det kan også virke som om de opplevde litt mindre grad av trivsel og noe mer mobbing. Til gjengjeld synes elevene å ha noe mer medvirkning på skolen. Imidlertid er ikke avvikene på 0,1 poeng store nok til å være signifikante og vi kan derfor ikke si dette med sikkerhet. 2 På 10. trinn fant vi i 2007 et større avvik mellom Sandnes-elevenes opplevelse av læringsmiljøet og gjennomsnittet for landet som helhet. Ungdomsskoleelevene i Sandnes var klart mindre fornøyd med det fysiske arbeidsmiljøet. Rapportene fra undersøkelsen viser at det var toalettene elevene var mest misfornøyde med og dernest renholdet. De var gjennomgående like fornøyde som landsgjennomsnittet med de øvrige delene av det fysiske arbeidsmiljøet. Elevenes tilbakemeldinger på hvordan de opplevde den faglige veiledningen kan tyde på et forbedringspotensiale også her. En studie av svarene på de ulike delspørsmålene i undersøkelsen for hele elevgruppen 5.-10. trinn viste følgende forskjeller i læringsmiljøet mellom Sandnes og landet i 2007: Bruken av gruppearbeid, prosjektarbeid og at to og to elever arbeider sammen var mindre utbredt i Sandnes enn i landet Elevene brukte ikke like ofte PC/data til skolearbeidet og tilgangen til digitale hjelpemidler var ikke like god i Sandnes som i landet for øvrig Elevene i Sandnes fikk mindre støtte og hjelp i fagene gjennom organisert leksehjelp Elevene hadde hatt færre samtaler med rådgiver om yrkesvalg Og de var som nevnt mindre fornøyd med toaletter og renhold enn landsgjennomsnittet For øvrig var det ingen signifikante forskjeller. En opptelling av hvor mange elever som krysset av på de tre beste av de fem ulike svaralternativene viser: 94,9 prosent av elevene svarte at de trivdes litt, godt eller svært godt på skolen 92,5 prosent av elevene svarte at de trivdes sammen med lærerne sine i alle eller de fleste, mange eller noen fag 95,3 prosent av elevene svarte at de var interessert i å lære på skolen i alle eller de fleste, mange eller noen fag 92,4 prosent av elevene svarte at de fikk nok utfordringer på skolen i alle eller de fleste, mange eller noen fag 93,6 prosent av elevene svarte at de visste hva de skulle lære i de ulike fagene i alle eller de fleste, mange eller noen fag 83 prosent av elevene svarte at lærerne fortalte dem hva de burde gjøre for å bli bedre i fagene i alle eller de fleste, i mange eller i noen fag. 88 prosent av elevene svarte at de syntes undervisningen/opplæringen var tilpasset deres nivå i alle eller de fleste, i mange eller i noen fag. 78,6 prosent av elevene svarte at tilbakemeldingene de fikk underveis i undervisningen/opplæringen gjorde at de ble bedre i fagene i alle eller de fleste, i mange eller i noen fag 4,15 prosent av elevene svarte at de ble mobbet flere ganger i uken 1 av 100 elever svarte at de ikke hadde noen gode venner på skolen 2 Fra Utdanningsdirektoratets Leserveiledning - hvordan tolke resultater: En vanlig rettesnor er at når vi ser på store utvalg, for eksempel alle skoler i Norge eller alle skoler i et fylke, og sammenligner resultater på ett område eller enkeltspørsmål, er det sannsynlig at en gjennomsnittlig forskjell på mer enn 0,15 på en skala fra 1 til 5, er signifikant, det vil si at forskjellen bør være over 0,15 før funnet kan anses som holdbart. Hvis vi ser på mindre utvalg, for eksempel to skoler, er det sannsynlig at en gjennomsnittlig forskjell på mer en 0,3 utgjør en signifikant forskjell. Resultatvurdering oppvekst skole 2007 4
Skolene vurderer og redegjør for oppfølgingen av sine resultater i vedlagte resultatvurderinger. Det framgår blant annet av resultatvurderingene at det er gjort betydelige investeringer i PC-tettheten både for lærere og elever i løpet av 2007, slik at tilgangen til og bruken av IKT i undervisningen kan øke. Se også under økonomisk resultat. Det arbeides også systematisk og målrettet for å tilpasse opplæringen. Når det gjelder toalettforholdene er det som følge av elevenes tilbakemeldinger både i Elevundersøkelsen og i Barn og unges bystyre over flere år startet et prosjekt Skoler uten hærverk der 14 utvalgte skoler som får redusert hærverk får en belønning. Toalettene vil bli satt i akseptabel stand før prosjektet starter. Fra 2007 ble fem nye Sandnes-skoler - Bogafjell, Høyland, Malmheim, Hana og Vatne med i skoleutviklingsprogrammet Respekt ledet av Senter for Atferdsforskning. Fra før var Sandved, Skeiene og Porsholen skole med i programmet. Altona skole- og ressurssenter er med som veileder. Målet med Respekt er å øke konsentrasjonen og disiplinen hos elevene, samt å redusere mobbing. Skolene melder at deltakelsen i prosjektet har resultert i mer arbeidsro og bedre læringsmiljø for elevene. Gjennomførte elev- og foreldreundersøkelser ved skolene bekrefter at elever og foreldre også opplever det slik. I 2008 vil ytterligere 4 skoler bli med i prosjektet. ART er et annet program med dokumentert effekt som benyttes i Sandnes-skolene for å forebygge bl.a problamatferd. Målet er å øke elevenes sosiale kompetanse gjennom systematisk opplæring av sosiale ferdigheter, sinnekontroll og evne til moralsk resonnering. 35 ansatte fra 11 skoler deltok på kurs i 2007 for å bli ART-trenere. Fra før har flere ansatte ved fire andre skoler denne kompetansen. I 2008 vil ytterligere tre nye skoler få ART-trenere. Resultater fra Foreldreundersøkelsen 1365 av 4699 inviterte foresatte til barn i grunnskolen i Sandnes svarte på foreldreundersøkelsen våren 2007. Dette gir en svarprosent på 29,1, noe som er betraktelig bedre enn i 2006 og også bedre enn landsgjennomsnittet. Skolene har studert de svarene de har fått og bruker dem for aktivt å forbedre skolen og samarbeidet med hjemmene. 84,2 prosent av foreldrene sa seg helt eller delvis enig i at de er godt fornøyd med dialogen mellom hjem og skole. 82,4 prosent seg helt eller delvis enig i at de ble godt informert om barnets skolefaglige utvikling. 38,9 prosent av foreldrene som har svart sier seg helt eller delvis enige i at de er usikre på hvilke forventninger skolen har til dem når det gjelder samarbeid med skolen. MEDARBEIDERRESULTAT Høsten 2007 ble det utført 987 årsverk i Sandnes kommunes skoler og SFO 3. Disse fordelte seg slik: Antall årsverk 2007-08 2006-07 Med administrative og pedagogiske lederoppgaver 54 61 For undervisningspersonale 693 717 Andre i elevrettet og undervisningsrelatert arbeid 138 129 inkl. kontorteknisk arbeid I skolefritidsordning 102 104 SUM 987 1011 25,0 prosent av lærerne og 16,4 prosent av de tilsatte i SFO var menn. Mannsandelen har økt fra 2006. I rektorgruppa var kjønnsfordelingen 53,8 prosent menn og 46,2 prosent kvinner. Dette er også en utjevning fra året før. 3 Fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Resultatvurdering oppvekst skole 2007 5
Sykefraværet i tjenesteområdet har økt fra 6,49 prosent i 2006 til 6,6 prosent i 2007. Sykefraværet for kommunen som helhet er på 6,65 prosent. Skolene forklarer en stor del av sykefraværet med langtidsfravær som ikke er jobbrelatert. Sykdom i forbindelse med graviditet blir også brukt som forklaring på en stor del av det registrerte fraværet. I Sandnes kommunes årlige medarbeiderundersøkelse måles medarbeidernes opplevelse av trivsel, kollegiale forhold, faglig og personlig utvikling, ledelse, fysisk og ergonomisk tilrettelegging, arbeidets organisering, omdømme og løsningsorientert kultur. Gjennomsnittsscoren for skolene ble på 4,67 (på en skala fra 1-6). Dette er en liten bedring i forhold til året før. Dette er noe under kommunegjennomsnittet som lå på 4,73, men over kommunens mål om 4,5. Oppvekst skole scorer godt på trivsel, kollegiale forhold og ledelse. Laveste score er på spørsmålet Omtaler du Sandnes kommune positivt? Det stramme arbeidsmarkedet stiller hele kommunen overfor utfordringer når det gjelder å rekruttere og beholde godt kvalifisert arbeidskraft. UTVIKLINGSRESULTAT I januar åpnet nye Buggeland skole. Skolen ligger vakkert til med storslått utsikt på toppen av Bogafjell. Bygget har en flott arkitektur og gir gode muligheter for tilpasset og moderne undervisning. Våren 2007 ble det også fastsatt nye utviklingsmål for Sandnes-skolen. Målene vi arbeider mot er at alle elevene i Sandnes-skolene skal oppleve mestring, at elevenes ferdigheter i de fem grunnleggende ferdighetene være blant de beste i landet, at vi skal ha gode relasjoner til våre samarbeidspartnere, at det skal være et godt fysisk og psykososialt miljø for både elever og ansatte og at vi skal ha dyktige og inspirerende ansatte med høy kompetanse. Hele rektorkollegiet dro i april 2007 til Finland for å lære om veien fram til finnenes gode resultater i PISA-undersøkelsen. Turen ble ledet en representant fra Universitetet i Stavanger. En nøkkel til Finlands suksess er at skolen er flinke til å løfte de faglige resultatene hos de svakeste elevene. Dette klarer de blant annet gjennom å kartlegge lærevansker tidlig, allerede før barna begynner på skolen og ved å sette inn styrkingstiltak intensivt og tidlig i opplæringsløpet. Prosjektet De utfordrende barna ble avsluttet i 2007. Her har Aspervika skole og SFO deltatt sammen med Styrket barnehage, Rovik helsestasjon og Asperholen barnehage. Målet har vært å utvikle handlingskompetanse til å avdekke, avhjelpe og førebygge psykososiale vansker blant barn i alderen 4-8 år. Det er blant annet viktig for barnehager å etablere samarbeid med skoler i forbindelse med overføring av barn med vansker. Det er utarbeidet en sluttrapport fra prosjektet som blant annet viser til resultater i form av styrket tverrfaglig samarbeid, økt kompetanse, utarbeiding av skriftlige rutiner og tiltak samt evne og vilje til å møte de disse barna på en bedre måte. Erfaringene fra prosjektet vil bli videreført i et nytt samarbeidsprosjekt mellom 2 skoler og 2 barnehager i Sandnes der målet er å etablere gode systemer og rutiner for overgangen fra barnehage til skole for at skolen skal kunne ha god kunnskap om barnets ståsted og tidlig kunne iverksette riktige tiltak ved behov, samt å øke overføringen av kunnskap om barnas språkutvikling. Dette prosjektet igangsettes våren 2008. Resultatvurdering oppvekst skole 2007 6
Flere foresatte ønsker at deres funksjonshemmede barn skal få tilbud på hjemmeskolen. Det har til nå ikke eksistert et eget fritidstilbud for funksjonshemmede ungdomsskoleelever etter skoletid og på skolefridager. Det ble derfor satt i gang et midlertidig tilbud ved tre ungdomsskoler høsten 2007. Tiltaket er foreløpig bare finansiert fram til sommeren 2008, og det er usikkert om kommunen vil kunne tilby en slik tjeneste etter dette. Høsten 2007 ble det gjennomført nasjonale prøver i norsk, regning og engelsk lesing på alle 5. og 8 trinn i Sandnes. Sandnes-elevene viser jevnt over god mestring sammenlignet med Rogaland og landet for øvrig. Resultatene for Sandnes sammenlignet med Rogaland og landet framgår av figurene nedenfor. Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem mestringsnivåer på 8. trinn, der nivå 1 angir lavest grad av mestring. Fordeling av elever på mestringsnivåer oppgis i prosent. LÆRINGSUTBYTTE 5. TRINN Sandnes har en noe større andel elever på det laveste mestringsnivået i lesing enn Rogaland og landet. Andelen elever på det høyeste mestringsnivået er til gjengjeld også litt høyere. Det er store variasjoner i leseferdigheter mellom skolene. Resultatvurdering oppvekst skole 2007 7
I regning mestrer 10-åringene i Sandnes svært godt sammenlignet med landet som helhet. Her finner vi merkbart færre elever på det laveste mestringsnivået og tilsvarende flere på det høyeste mestringsnivået. Resultatene i engelsk lesing på 5. trinn er på nivå med resten av landet. Resultatvurdering oppvekst skole 2007 8
LÆRINGSUTBYTTE 8. TRINN 13-åringene scorer relativt bra på lesing. Her ser vi at summen av elever på de to laveste mestringsnivåene er lavere i Sandnes enn i Rogaland og landet for øvrig. Det er likevel viktig å fokusere på å øke mestringen til de elevene som scorer lavest på prøvene, siden leseferdigheter er en nøkkel til mestring i alle fag. Resultatvurdering oppvekst skole 2007 9
I Sandnes er det en lavere andel av 8. trinns-elevene som befinner seg på de to laveste mestringsnivåene i regning og i engelsk enn i resten av landet. Særlig i engelsk mestrer elevene bra: 21,8 prosent av elevene befinner seg på de to laveste mestringsnivåene, mot 28 prosent i landet. 33,4 prosent av elevene befinner seg på de to høyeste mestringsnivåene mot 28, 6 prosent i landet. Disse resultatene er det grunn til å være fornøyd med. Generelt ser vi at jentene presterer noe bedre enn guttene i norsk og engelsk lesing, mens guttene presterer noe bedre enn jentene i matematikk. Skolene bruker resultatene fra nasjonale prøver i den videre oppfølgingen av den enkelte eleven og i samtaler med foresatte om barnas læringsutvikling. Sandnes-skolene har også i 2007 deltatt i Utdanningsdepartementets satsing "Gi mer rom for lesing", som har som mål å skape leselyst og lesegleder. Alle elevene har fått tilbud om besøk ved biblioteket, det har vært arrangert forfatterbesøk for alle elevene på 5. og 8.trinn, eventyr-uke for elevene på 3. trinn. Gjennom lesekonkurransen Årets bok har en bidratt til innkjøp av bøker til skolebibliotekene. Tiltakene har vært koordinert gjennom Den Kulturelle Skolesekken. Departementet avsluttet prosjektet ved utgangen av 2007. Sluttevaluering vil bli lagt fram frem sommeren 2008. I 2008 vil det bli satset videre på å styrke leseopplæringen i Sandnes. De skolene som har gode resultater vil dele sine erfaringer med de øvrige skolene og det vil bli satset videre på kompetanseutviklingstiltak for å styrke lese- og skriveopplæringen. Mange av skolene vil i løpet av året utdanne egne lesespesialister. Utdanningsdirektoratet har pr 30. mai 2008 enda ikke publisert karakterstatistikken for skoleåret 2006-2007. For kommentarer og vurderinger av de eksamens- og standpunktkarakterene som er kjent, vises det til omtale i skolenes resultatvurderinger. I 2007 innførte Sandnes kommune en ny stipendordning for fast tilsatte lærere i kommunen som vil fordype seg faglig og/eller pedagogisk innenfor viktige satsingsområder i Kunnskapsløftet. Ordningen vil bli videreført i 2008. Høsten 2007 ble logistikken for det nye programfaget i ungdomsskolen prøvd ut i samarbeid med Gjesdal kommune. Over 1000 ungdomsskoleelever i de to kommunene fikk i løpet av en dags utplassering på en videregående skole prøve ut et utdanningsprogram de var interessert i. Resultatvurdering oppvekst skole 2007 10
6 videregående skoler i Sandnes og nabokommuner var involvert, og gjennomføringen gikk over all forventning. Fra høsten 2008 er programfaget obligatorisk. Kommunen har inngått avtale med fylkeskommunen om kjøp av tjenester fra videregående skoler. Det er et mål for kommunaldirektøren med fagstab å legge til rette for at det kan drives god skole i Sandnes, gi politikerne god styringsinformasjon og å yte publikum rask og pålitelig service. Det er en utfordring å balansere målene om kort saksbehandlingstid og høy kvalitet innenfor knappe bemanningsressurser. Kommunaldirektøren har i 2007 prioritert å effektivisere driften gjennom å videreutvikle rutiner og rutinebeskrivelser og å forbedre informasjon og kommunikasjon via internett og intranett. Det merkes allerede at dette gir gevinster i form av mer tid til andre oppgaver. ØKONOMISK RESULTAT RESSURSER Veksten i antall skolebarn flatet ut i 2006, og i 2007 var det en liten nedgang på 60 elever. Veksten forventes å tilta igjen kommende år. 2004 2005 2006 2007 Antall elever ved skolestart i august 8492 8630 8659 8599 Det er fortsatt kapasitetsproblemer ved en del skoler, spesielt gjelder dette Smeaheia, Iglemyr og på ungdomstrinnet i de sentrumsnære områdene. Kapasiteten i særskilt tilrettelagte tilbud for funksjonshemmede elever (Trones Nord) og i innføringsklassene ved Aspervika og Giske, er sprengt. Det siste skyldes stor økning i arbeidsinnvandringen. Gjennomsnittlig lærertetthet har gått ned fra i fjor, men er fortsatt over gjennomsnittet for ASSS-kommunene 4 på 0,073 lærer pr elev. Det er kun Tromsø og Stavanger som har høyere lærertetthet. Den relativt høye lærertettheten må ses i sammenheng med at Sandnes har høyest andel elever som mottar spesialundervisning. LÆRERÅRSVERK PR ELEV 0,090 0,080 0,080 0,077 0,070 0,060 0,050 0,040 0,030 SAN 2006 SAN 2007 STA FRE DRA BÆR KRS BER TRH TRØ 4 ASSS = Aggreggerte styringsdata for sammenlignende storbyer Oslo, Tromsø, Trondheim, Drammen, Bergen, Bærum, Kristiansand, Fredrikstad, Stavanger og Sandnes. (Oslo er ikke tatt med på grunn av sin størrelse). I de påfølgende avsnitt er det benyttet foreløpige Kostra-tall pr 14.03.2007, slik at det kan forekomme korrigeringer når de offisielle tallene foreligger 15.06.2007. Resultatvurdering oppvekst skole 2007 11
Skolene disponerer nå omkring 2900 maskiner, hvor av om lag 1900 er forbeholdt elever. De siste årene er datamaskintettheten i Sandnes-skolen blitt betydelig forbedret, både ved at det er anskaffet flere maskiner og ved at maskinene brukes mer fleksibelt mellom lærere og elever. IKT-strategiplanens mål for datamaskintetthet på skolene er dermed nådd. Økt tilgang fører til økt og bedre bruk av IKT som støtte til det pedagogiske arbeidet i skolene. Høsten 2007 delte i gjennomsnitt 4,7 elever en datamaskin, mot 5,7 elever per maskin i 2006. ELEVER PR DATAMASKIN 6 5,7 5,6 5 4 4,7 4,1 4,9 4,3 3,7 4,4 3,4 3 2,3 2 1 0 SAN 2006 SAN 2007 STA FRE DRA BÆR KRS BER TRH TRØ Sandnes kommune har også gjennom året hatt fokus på implementering av støttesystemer for lærerne og kommunikasjon omkring ulike fag med elevene. I dette arbeidet er det It s learning som har vært anvendt. Det har lykkes å sette skolene i god dialog med hverandre omkring bruken av It learning som system. Kommunaldirektøren har lagt vekt på å støtte skolene både gjennom praktisk teknisk tilrettelegging for den enkelte læreren og ved å legge til rette for erfaringsutveksling mellom skolene om pedagogisk bruk av IKT. Gjennomsnittlig netto utgift pr innbygger 6-15 år til grunnskoleundervising og spesialskoler (ekskl. skolebygg og skyss) blant ASSS-kommunene er kr 54.408. Sandnes ligger under dette snittet, og det er kun Trondheim og Drammen som har lavere netto kostnader. Resultatvurdering oppvekst skole 2007 12
NETTO UTGIFT PR INNBYGGER 6-15 ÅR TIL GRUNNSKOLEUNDERVISNING OG SPESIALSKOLER 60 000 57 000 54 000 51 000 50 809 53 126 48 000 45 000 42 000 39 000 SAN 2006 SAN 2007 STA FRE DRA BÆR KRS BER TRH TRØ Samlet merforbruk på skoleområdet er 0,5 prosent. Ni av 26 resultatenheter (30 skoler) har et merforbruk, hvorav tre har et merforbruk på over 2 prosent. Disse følges særskilt opp, og de berørte skoler har iverksatt tiltak for å gå i økonomisk balanse på sikt. Fellesfunksjoner som for eksempel skoleskyss, elever inn/ut av kommunen samt enkelte veksttiltak håndteres sentralt. Disse fellesfunksjonene gikk i økonomisk balanse i 2007. Tall i hele tusen kroner Ansvar Regnskap Årsbudsjett Avvik Prosentvis 2006 2006 budsjett avvik Skoler felles 25 324 25 333-9 0,0 % Skoler 468 621 466 174 2 447 0,5 % Tall i hele tusen kroner Ansvar resultatenhet Regnskap Budsjett Kostnad per elev* 2007 2007 Aspervika skole 17 852 18 111 kr 34 789 Austrått skole 14 838 14 838 kr 35 722 Bogafjell skole 20 452 19 297 kr 36 705 Figgjo skole 11 497 11 486 kr 37 593 Hana og Vatne skoler 20 460 20 062 kr 35 798 Riskafjorden skoler 19 365 19 365 kr 35 033 Høle skole 9 718 9 837 kr 52 739 Høyland skole 26 580 26 227 kr 44 467 Iglemyr skole 15 587 15 698 kr 35 423 Kyrkjevollen skole 17 600 17 417 kr 35 267 Riska skole 19 119 19 138 kr 43 961 Sviland skole 6 587 6 674 kr 49 099 Øygard skole 21 158 20 906 kr 46 379 Sørbø skole 9 810 9 987 kr 38 284 Ganddal skole 18 038 16 702 kr 36 067 Giske skole 25 145 25 402 kr 46 002 Lura skole 20 034 19 733 kr 38 138 Lurahammeren skole 17 589 17 762 kr 45 914 Altona og spes.ped. skole 6 389 6 851 Porsholen skole 15 445 15 580 kr 36 136 Sandved og Malmheim skoler 27 826 27 232 kr 37 648 Skeiene skole 26 237 26 216 kr 44 513 Resultatvurdering oppvekst skole 2007 13
Soma og Stangeland skoler 25 194 25 328 kr 36 632 Trones skole 35 233 35 704 kr 33 576 Smeaheia skole 10 282 10 096 kr 38 397 Buggeland skole 10 351 10 351 kr 36 723 * Beløpet inneholder basisressurs, kr pr elev samt justering for gjennomsnittslønn og seniorer. Beløpet inneholder ikke ekstraressurser til spes. ped, SFO, norsk 2 m.m. Vedlegg: Altona skole og ressurssenter Aspervika skole Austrått skole Bogafjell skole Buggeland skole Figgjo skole Ganddal skole Giske ungdomsskole Hana-Vatne skole Høle barne- og ungdomsskole Høyland ungdomsskole Iglemyr skole Kyrkjevollen skole Lura skole Lurahammaren ungdomsskole Porsholen skole Riska ungdsomsskole Riskafjorden skole Sandved-Malmheim skole Skeiene ungdomsskole Smeaheia skole Soma-Stangeland skole Sviland skole Sørbø skole Trones skole Øygard ungdomsskole Resultatvurdering oppvekst skole 2007 14