Psykisk helse i skolen. Altona skole og ressurssenter

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Psykisk helse i skolen. Altona skole og ressurssenter"

Arild Arntsen
6 år siden
Visninger:

1 Psykisk helse i skolen Altona skole og ressurssenter

2 Dagens program: : Velkommen og dagens program : Psykisk helse i skolen v/lene Lie Guttormsen og Sissel Finnesand : Pause : Gruppearbeid med caser : Oppsummering

3 Lærende nettverk: Oppsett av grupper: Nettverk ungdomsskoler: Øygard ungdomsskole, Høyland ungdomsskole, Skeiene ungdomsskole, Giske ungdomsskole, Lurahammaren ungdomsskole, Riska ungdomsskole, Høle barne- og ungdomsskole, Lundehaugen ungdomsskole og Forsand skole.. Nettverk 1: Trones skole, Sandved skole, Stangeland skole, Sørbø skole, Ganddal skole, Smeaheia skole og Kyrkjevollen skole Nettverk 2: Porsholen skole, Lura skole, Hana skole, Hommersåk skole, Buggeland skole og Bogafjell skole Nettverk 3: Maudland skole, Austrått skole, Figgjo skole, Iglemyr skole, Malmheim skole, Sviland skole og Aspervika skole

5 Hva er psykisk helse? Alle har en psykisk helse Utfordringer som krever oppfølging i spesialisthelsetjenesten?

6 Utfordring: Alle elever er våre - målsetting Sandnes kommune. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør (opplæringsloven 9a-3).

7 Hva er en diagnose? Sykdom vs. tilstand - Utviklingforstyrrelsesdiagnoser - Biologisk sårbarhet - Noen får psykiske vansker grunnet opplevelser i livet

8 Hva innebærer det å ha en diagnose? - en del av forståelsen - symptomer - funksjonsvansker

9 We stand or fall by the way we deal with negative feelings (Elsie Osborne, 1992)

10 Når følelsene kommer i veien for læring Barn som av ulike grunner har det vanskelig, vil ha nedsatt evne til å ta imot læring. Læring er en intellektuell og emosjonell prosess, som krever at partene i prosessen har en relasjonell harmoni med hverandre (Spurkeland og Lysebø, 2016) Fokus på å håndtere situasjonen de befinner seg i, eller situasjoner de vet de skal inn i.

Tilknytningsperspektivet Alle barn har en tilknytning til sine omsorgspersoner. Viktig å stille seg spørsmål Hva har dette barnet lært om relasjoner?

11 Tilknytningsperspektivet Alle barn har en tilknytning til sine omsorgspersoner. Viktig å stille seg spørsmål Hva har dette barnet lært om relasjoner? - avgjørende for hvilke forventninger de har til sine omgivelser. Å være barn og ungdom er som å gå rundt med en stikk-kontakt, og stadig forsøke å koble seg på et uttak, og uttakene er oss som voksne. (Brantzæg, Torsteinson, Øiestad, 2016)

12 Objektrelasjonsteori John Bowlby - Introduserte begrepet Trygg base Donald Winnicot Barn som skal være i læring, er i høy grad avhengig av evnen til å tåle å være alene i sitt eget indre, skapende rom. Han snakker om: «The capacity to be alone».

15 Frykt og angst skapes ikke bare av truende og farlige ting, men også av fraværet av trygghetsskapende ting.

16 Fokus på funksjonsvanskene - Stille seg selv spørsmålet : Hva er strever denne eleven mest med i forhold til elevrollen? - Neste spørsmål: Hva kan jeg gjøre med det? Kan jeg gjøre noe med det?

17 Følelsesregulering 1. Voksenregulering 2. Samregulering 3. Egenregulering

19 Toleransevinduet:

20 Selvfølelse Hvordan utvikles selvfølelsen?

21 Case: Birk, 9. klasse. Skole er bekymret og foreldre fremstår oppgitt. På skolen beskrives han å være umotivert, lat og byr lite på seg selv. Han får gjort svært lite i timene og lurer seg som oftest unna i gruppearbeid. I muntlig står han i fare for å ikke få karakter. På skriftlige prøver ligger han på karakter 2-3, til tross for at læreren har en oppfatning om at han kunne prestert adskillig bedre. I det siste har skolen også observert at han begynner å trekke seg unna i friminuttene og blir sittende og trykke på mobiltelefon. Gutten viser lite driv mot læring. Skolen har blitt så bekymret at de har sendt mail til foreldre der de ber dem snakke med Birk om at han må endre holdninger til læring. Mor og far formidler at de er oppgitt av gutten, og frustrert over at han tar lite ansvar for egen læring, og ikke vil ta imot hjelp med leksearbeid, til tross for at de stadig tilbyr sin hjelp. Ved prøver tvinger foreldrene seg på gutten og har en oppfatning av at han kan stoffet før han går på skolen. Resultatet står imidlertid ikke til innsatsen Verken foreldre eller skolen opplever at gutten er deprimert.

22 Case: Jente, Trude 3. klasse Trude er ei jente som strever med å være i elevrollen. Hun klarer å jobbe selvstendig når hun får sitte å tegne eller lese uten tydelige krav og forventninger fra voksne. Hun nekter å gjøre oppgaver som læreren gir. Klarer heller ikke å inngå i et samarbeid om å løse oppgavene. De aller fleste gangene ender det i at bøker eller ark blir revet i stykker. Eller at hun forlater klasserommet og blir vandrende rundt på skolens område. Lærerne har prøvd å være strenge og tvinge henne, men har også prøvd med lokking og luring. Ingenting har hjulpet! Lærerne Trude er trygg på har forsøkt å få jenta til å snakke om hvorfor hun gjør som hun gjør, men de voksne opplever at hun da blir sint og avviser dem. Hjemme-situasjon: Trude bor sammen med far og stemor og en lillesøster. Hun har samvær med biologisk mor hver 2. helg. Far opplever Trude som uforutsigbar i humør og atferd. I det ene øyeblikket fremstår hun blid, glad og fornøyd, mens hun i neste øyeblikk kan bli sint, frustrert og kommanderende. Når far setter krav og grenser for Trude, ender det ofte med hyling og skriking. Hun kan da sparke og slå far.

23 Forts. Trude, 3. klasse Far har en forståelse om at Trude kan hvis hun vil, derfor har han brukt mye straff og kjeft i et håp om at Trude etterhvert skal endre den negative atferden. Hans forhåpninger har ikke blitt innfridd. Han tenker da at jenta må feile noe. Hun er derfor henvist til BUP.

24 Oppsummering Skal skolen bli psykisk helsebringende, må alle barn få en følelse av: - identitet og selvrespekt - mening i livet - mestring - tilhøringhet - trygghet - deltakelse - fellesskap

25 Psykisk trygghet trumfer alt Psykisk trygghet og innsikt er på vei inn i skolen. Spørsmålet er hva som skal ut, hva som er vår tids gresk og latin. Fra høsten 2020 skal livsmestring inn i de nye læreplanene. Dette er en logisk utvikling, og da tenker jeg i trygge, harde økonomiske termer, skriver kronikkforfatter Kathrine Aspaas.

26 Fortell meg Fortell meg at jeg er noe at jeg kan noe at jeg betyr noe Fortell meg det Fortell meg heller at jeg er noe at jeg kan noe at jeg betyr noe Fortell meg heller det Ikke fortell meg det jeg gjorde eller det jeg kunne gjort eller det jeg burde eller skulle gjort Nei, ikke fortelle meg det Jeg trenger det, skjønner du Jeg trenger det så sårt Jeg trenger en søyle av trygghet å lene meg mot gjennom livet Jeg trenger det, skjønner du, for det er så værhardt å leve (Ragnhild Bakke Waale)

27 Tips til fordypning Det finnes gode bøker som tematiserer psykisk helse, både rettet mot barn og voksne. - Ønske om noe mer?

Like dokumenter

Byggeregnskap prosjekt pnr SK Energi merking av bygg

Byggeregnskap prosjekt pnr SK Energi merking av bygg Arkivsak-dok. 086-17 Saksbehandler: Leif Arne Andreassen Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 10.05.2017 Byggeregnskap prosjekt pnr 4009106 SK Energi merking av bygg Saksopplysninger: Prosjektet