Brukermedvirkning I pleie og omsorgssektoren telemarksforsking.no 1
Styringsregimer Budsjettstyring Målstyring INPUT STRUKTUR PROSESS OUTPUT Kvalitetsstyring Struktur, prosess, resultat Brukerstyring telemarksforsking.no 2
Er og bør Hvordan bør brukerne medvirke? Hvordan er det brukerne faktisk medvirker? telemarksforsking.no 3
Argumenter for brukermedvirkning Maktutjevningsargumentet et virkemiddel for maktutjevning Effektivitetsargumentet mer målrettede tjenester Servicetilpasningsargumentet tilpasse tjenestene til behovet telemarksforsking.no 4
Brukermedvirkning (BM) Brukermedvirkning innebærer at tjenesten benytter brukerens erfaringer med helsetjenesten for å kunne yte best mulig hjelp. Et viktig mål er at brukermedvirkning skal bidra til kvalitet på tjenestene og at brukeren har økt innflytelse på egen livskvalitet. Brukermedvirkning betyr ikke at behandleren fratas sitt faglige ansvar. Kilde: Helse og omsorgsdepartementet Brukernes erfaring vs tjenestens faglig ansvar Mål: økt innflytelse (autonomi) og økt tjenestekvalitet telemarksforsking.no 5
Brukerretting Brukerretting har altså å gjøre med tilpassing av tjenester og/eller produkter, men også med styring/påvirkning av innbyggernes/ brukernes forventninger til og opplevelse av disse. Kilde: Fornyingsdepartementet og Difi Altså, ekspertene utformer tjenestene til brukernes beste. Trenger brukerne å være involvert? Holder det at ekspertene tenker som en bruker? telemarksforsking.no 6
Former for brukermedvirkning Brukermedvirkning Brukerorienterte institusjonelle virkemidler Brukerorienterte individuelle virkemidler Forvaltningsorienterte virkemidler Strukturelle virkemidler Individuelle brukervalg Brukerrettet tilpasning av tjenestene Prosessuelle virkemidler Myndiggjøring og mestring Ansvarliggjøring BPA telemarksforsking.no 7
Former for brukermedvirkning Forutsetter at brukeren ikke har ressurser Tiltak å styrke bruker gjennom informasjon, kunnskap, kompetanse og bevisstgjøring Målet er en aktiv bruker som Brukerorienterte har makt over eget liv institusjonelle virkemidler Brukermedvirkning Brukerorienterte individuelle virkemidler Forutsetter at bruker har ressurser Krav om at brukeren tar ansvar Målet er en aktiv bruker som tar ansvar for eget liv Forvaltningsorienterte virkemidler Brukerråd/ -styre Strukturelle virkemidler Prosessuelle virkemidler Individuelle brukervalg Myndiggjøring og mestring Brukerrettet tilpasning av tjenestene Ansvarliggjøring Brukerundersøkelser Høringer Pårørendemøter BPA telemarksforsking.no 8
Strukturelle virkemidler Tre typer Brukerråd på kommunenivå Sektornivå (resultatenhet) Tjenestenivå (avdelingsnivå) Forutsetning for at disse fungerer Relevante saker Klargjøring av roller Kompetanse Utfordringer Rekruttering av representanter Representativitet Reell innflytelse Rekruttering Saker Beslutninger Innflytelse telemarksforsking.no 9
Prosessuelle virkemidler Brukerundersøkelser Gjennomgående positive resultater Men gir de et riktig bilde? Brukes de for å legitimere at kvaliteten er god? Eksempel fra kommune Gode resultater i spørreundersøkelse Personlige anonyme intervjuer ga et helt annet bilde Bidrar avhengighetsforholdet til at brukerne velger å være lojale fremfor å ytre seg? Er Bruker-spør-bruker et alternativ? telemarksforsking.no 10
Fritt brukervalg Godt fornøyde brukere. Bidrar til å heve kvaliteten generelt (både hos private og offentlige) Lite brukt og relativt få bytter leverandør Brukere har vanskelig for å ta til seg informasjon om brukervalgsystemer Seleksjon (de friskeste velger private) Nordisk undersøkelse viser at det ikke kan dokumenteres at kvaliteten forbedres Evaluering av dansk ordning: beskjedne økonomiske resultater av fritt brukervalg telemarksforsking.no 11
BPA Stor vekst i ordningen 2002: 587 brukere 2010: 2268 brukere 2002: 210 kommuner 2010: 337 kommuner Østlandsforskning Stor brukertilfredshet Bidratt til et bredere tilbud til brukerne (ut over tradisjonell hjemmehjelp og støttekontakt) Kritikk For dårlig kontroll med ordningen/misbruk Kostnadsvekst Om brukerne er i stand til å definere sine behov Bidrar ordningen til å fortrenge andre profesjonelle tjenester (for eksempel rehabilitering) telemarksforsking.no 12
Brukerrettet tilpasning av tjenester Et felt som preges av mange dilemmaer mellom brukers rett/frihet og andre hensyn Når sykehjemsbeboere skal stå opp/legge seg Om dementes rett til bevegelsesfrihet Frihet til å velge sin egen omgangskrets Når brukerne ikke vil ta medisinene sine Når brukerne ønsker en spesiell hjelper Brukers ønske om hjelp versus behovet for egenaktivitet telemarksforsking.no 13
Situasjonsbetinget brukermedvirkning Aksept for brukers ønsker Mest mulig informasjon, men bruker avgjør Skrittvis fremgangsmåte Triks og overtalelser I hvilke situasjoner benyttes hva? Hvordan benyttes mellomformene? Tvangstiltak/umyndiggjøring telemarksforsking.no 14
Balansegang mellom paternalisme og brukermakt/-innflytelse Push: ETISK REFLEKSJON OG KUNNSKAP Pull: MYNDIGGJØRING OG ANSVARLIG- GJØRING PATERNALISME BRUKERMAKT OG -INNFLYTELSE Eksempler på begrensninger i brukermakten demente uakseptabel adferd adferd som går ut over andre pasienter adferd som går ut over pleiere SITUASJONS- BESTEMT telemarksforsking.no 15
Brukermakt Aksept for brukers ønsker Mest mulig informasjon, men bruker avgjør Skrittvis fremgangsmåte Triks og overtalelser Tvangstiltak/umyndig Ansvarliggjøring Myndiggjøring telemarksforsking.no 16
Paternalisme Tvangstiltak/ umyndiggjøring Triks og overtalelser Skrittvis fremgangsmåte Mest mulig informasjon, men bruker avgjør Aksept for brukers ønsker Etikk og kunnskap telemarksforsking.no 17
Brukermedvirkning som læringsprosess Brukermedvirkning dreier seg ikke utelukkende om en individuell kamp om selvbestemmelse og anerkjennelse, men vel så mye om læringsprosesser som foregår mellom tjenestemottaker og tjenesteyter (Petersen 2009) telemarksforsking.no 18
Hva BM-prosjektet munner ut i Historier fra virkeligheten Presentasjon av historier (case) fra helse- og omsorgssektoren Debattveileder (med ca 20 case) Problemstillinger innenfor to dimensjoner Ulike former for brukermedvirkning Ulike nivå i kommunen telemarksforsking.no 19