Tidlige senkomplikasjoner hos barn med diabetes



Like dokumenter
Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus - Kristiansand. Data innsamlet i 2014

Inflammasjonens betydning for endotel dysfunksjon og atherosklerose

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum Siri Carlsen

Type 1 diabetes Oppfølging av barn/ungdom for å unngå senkomplikasjoner

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog

BARNEDIABETESREGISTERET

Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Norsk Register for Barnediabetes

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Bedre diabetesomsorg med Barnediabetesregisteret

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

Et bedre liv med diabetes

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus

Diabetes og kardiovaskulær sykdom. Emnekurs i Diabetes Hildegunn Aarsetøy

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes BARNEDIABETESREGISTERET

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Insulin-pumpe hos barn

Koronarsykdommens epidemiologi

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Mann 50 år ringer legekontoret

Barkode/Navnelapp / / / / BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese.

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Hvorfor må mennesker med revmatiske leddsykdom passe ekstra godt på hjertet? Anne Grete semb Hjertespesialist og seniorforsker

Hva er diabetes? Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim. Type 1 diabetes. Type 2 diabetes. Diabetiske senkomplikasjoner

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

SAMMENHENGEN MELLOM GOD KONDISJON OG HJERTEHELSE HOS ELDRE. Hallgeir Viken, PhD Cardiac Exercise Research Group NTNU

Kan karforebyggende behandling forebygge kognitiv svikt? Hege Ihle-Hansen Lege, PhD Vestre Viken, Bærum Sykehus GerIt 16.

Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme

Kvinner og hjertesykdom

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring

Hvem skal ikke ha standard behandlingsmål?

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Koronarsykdommens epidemiologi

Diabetes hos eldre SONDRE MELING, LEGE, ENDOKRINOLOGISK SEKSJON, SUS

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i

ROSA-4: Hva vet vi om kvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis?

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

Diabetes hos etniske minoriteter spesielle hensyn i diagnostikk og behandling?

Epidemiologi av hjerte- og karsykdom

Diabetes og fysisk aktivitet

Hvordan kan registerdata brukes til forbedringsprosjekt?

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

Norsk diabetesregister for voksne

Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og -omsorg

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

Hvem er de, hvordan ser de ut og hvordan skal jeg finne dem?

Nefropati og diabetes Trond Jenssen MD, PhD Overlege/ professor II

Kvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas

NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu. Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO

Hva er diabetes? Type-1 og type 2-diabetes. Trond Jenssen

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Eksempler på bruk av data til kvalitetsforbedringsarbeid

Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity

Diabetes nefropati, del 2

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller

IDUN OG UIO I SAMARBEID OM FIBER. Marianne Sylvana Haug Lunde

Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

Lav-karbokost og diabetes;

Transkript:

Tidlige senkomplikasjoner hos barn med diabetes Jakob Larsen, AHUS Barneavdelingen/HØKH

Moderne behandling j.larsen, Bodø 24/10-06 2

Blodsukkermåling j.larsen, Bodø 24/10-06 3

Klare mål for behandlingen HbA1c Blodsukker før og etter måltid Insulin etter behov j.larsen, Bodø 24/10-06 4

Goals for children and adolescents with type 1 diabetes to prevent CVD HbA1c (DCCT standard) < 7,5% without hypos* BP < 90th percentile by age, gender and height BMI < 95 percentile Non-smoking > 1 hour moderate aerobic physical activity daily < 2 hours sedentary activities daily National high blood pressure education program Pediatrics 2004; 114; 555-576. ADA Position Statement. Diabetes Care 2005; 28 (Suppl 1): S4-S36. Dahl-Jorgensen j.larsen, K, Larsen Bodø JR, 24/10-06 Hanssen HF. Review. Diabetologia 20055

Benchmarkingstudien j.larsen, Bodø 24/10-06 6

Deltagelse Benchmarking 2005 100 90 80 70 60 % 50 40 30 20 10 0 q p f d g u s c w t i y v j m x n r a e l o h b k j.larsen, Bodø 24/10-06 7

Noen pasient karakteristika Alder (år): Gj.snitt: 13.1 Min: 1,9 Max: 23.2 Alder ved diagnose: Gj.snitt: 7,1 Min: 0,5 Max: 16,2 Sykdomsvarighet: Gj.snitt: 5.8 Min: 0,6 Max: 18.5 BMI: Gj.snitt: 20,2 Min: 13.0 Max: 39,0 Kjønn: Jenter: 786 Gutter: 872 Diabetestype: Type 1: 1658 Type2: 8 MODY: 13 j.larsen, Bodø 24/10-06 8

Akutte komplikasjoner Innlagt pga ketoacidose: 4 % (0-20) Insulinsjokk m/kramper: 11 % (0-25) Hos pas med HbA1c < 8.0% : 4 % (0-10) Følinger: behov for hjelp siste 4u: 12%(0-27%) j.larsen, Bodø 24/10-06 9

HbA1c målt på Aker sykehus 2005 2004 10 9,5 9 8,5 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 10 9,5 9 8,5 8 7,5 6,5 7 5,5 6 5 j.larsen, Bodø 24/10-06 10

HbA1c målt på Aker sykehus Gjennomsnitts HbA1c = 8.2 (7.6-8.8) <12 år = 7.8 (6.7-8.9) 12-15 år = 8.2 (7.7-10.3) >15 år = 8.6 (8.0-9.2) j.larsen, Bodø 24/10-06 11

HbA1c målt på Aker sykehus Gjennomsnitts HbA1c = 8.2 (7.6-8.8) 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y HbA1c j.larsen, Bodø 24/10-06 12

HbA1c målt på Aker sykehus. Barn < 12 år Gjennomsnitts HbA1c 7.8 (6.7-8.9) 10,00 8,83 9,00 8,00 7,00 7,64 6,00 5,00 a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y HbA1c j.larsen, Bodø 24/10-06 13

HbA1c målt på Aker sykehus. Barn 12-15 år Gjennomsnitts HbA1c 8.2 (7.7-10.3) 8,8 10,00 8,29 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y HbA1c j.larsen, Bodø 24/10-06 14

HbA1c målt på Aker sykehus. Barn >15 år Gjennomsnitts HbA1c 8.6 (8.0-9.2) 8,45 10,00 7,63 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y HbA1c j.larsen, Bodø 24/10-06 15

HbA1c målt på Aker sykehus i 2005, 2004 og 2003 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y 2005 2004 2003 j.larsen, Bodø 24/10-06 16

Andel (%) pasienter med HbA1c >9.0 22% (14-36%) 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y Andel % j.larsen, Bodø 24/10-06 17

Mikrovaskulære senkomplikasjoner Retinopati Neuropatier Nefropatier j.larsen, Bodø 24/10-06 18

Makrovaskulære senkomplikasjoner Koronarsykdom hos unge diabetikere j.larsen, Bodø 24/10-06 19

Plan for presentasjonen videre Hovedbuskap Åreforkalkning Undersøkelses metoder Resultater fra egen forskning Konsekvenser? Oppsummering j.larsen, Bodø 24/10-06 20

Hovedbudskap Type 1 diabetikere har hurtigere utvikling av åreforkalkning enn kontroller Mengde åreforkalkning avhenger av gjennomsnittlig blodglukosekontroll over tid(hba1c) Aterosklerose undervurderes med tradisjonelle undersøkelsesmetoder j.larsen, Bodø 24/10-06 21

Plan for presentasjonen videre Hovedbuskap Åreforkalkning Undersøkelses metoder Resultater fra egen forskning Konsekvenser? Oppsummering j.larsen, Bodø 24/10-06 22

j.larsen, Bodø 24/10-06 23 Ross R. N Engl J Med 1999;340:115-126

Endotelial function / patogenesis of atherosclerosis Act ivat ion Hypertension/ Shear stress Viral infections Smoking oxlipids Radical oxigen spacies (Oxidative stress) Hypoxia Thrombin Cytokines Homocystein Diabetes Responses Adhesion molecules Increased cell adherance Altered Permeability Pro-coagulant activity Vasoactive substances Cytokines Growth factors j.larsen, Bodø 24/10-06 24 is-2001

Plan for presentasjonen videre Hovedbuskap Åreforkalkning Undersøkelses metoder Resultater fra egen forskning Konsekvenser? Oppsummering j.larsen, Bodø 24/10-06 25

Arbeids EKG j.larsen, Bodø 24/10-06 26

IMT tykkelse av halskar j.larsen, Bodø 24/10-06 27

Ultralyd undersøkelse av halskar j.larsen, Bodø 24/10-06 28

Økt IMT gir økt riskiko for kardiovaskulær hendelse j.larsen, Bodø 24/10-06 29

Koronar angiografi j.larsen, Bodø 24/10-06 30 Copyright 2004, Yale University School of Medicine. All rights reserved.

j.larsen, Bodø 24/10-06 31

j.larsen, Bodø 24/10-06 32

Plan for presentasjonen videre Hovedbuskap Åreforkalkning Undersøkelses metoder Resultater fra egen forskning Konsekvenser? Oppsummering j.larsen, Bodø 24/10-06 33

Pasientgruppen 39 pasienter med T1D ingen symptomer på hjertesykdom. Gjennomsnittsalder 43(35-58) Diabetesvarighet 30 år (25-48) Kjønnsfordeling 60% menn/40% kvinner HbA1c 8.2% j.larsen, Bodø 24/10-06 34

Pasient karakteristika Mikroalbuminuri 4/39 Røkere 10/39 Blodtrykksmedisin: 7/39 Statinbehandling: 5 /39 j.larsen, Bodø 24/10-06 35

Arbeids EKG 15%- 6/39 avvik på EKG Ingen fikk brystsmerter under testen Gjennomsnittlig belastning 178W Gjennomsnittlig varighet 14 minutter j.larsen, Bodø 24/10-06 36

Halskarundersøkelse (IMT) Intima media tykkelse 1,2 1 IMT (mm) 0,8 0,6 0,4 0,2 Pasienter Kontroller 0 Menn 35-45 Menn 45-55 Kvinner 35-45 Kvinner 45-55 j.larsen, Bodø 24/10-06 37

Angiografi 1- karsykdom 2- karsykdom 3- karsykdom 4 3 3 Til sammenlikning hadde 7% tachykardipasienter signifikante stenoser, (Engbergs, Prevalence of CAD in a general population without suspicion of CAD, Eur Heart J,2000) j.larsen, Bodø 24/10-06 38

IVUS 100% hadde koronar aterosklerose (plakktykkelse>0,5mm) j.larsen, Bodø 24/10-06 39

j.larsen, Bodø 24/10-06 40

Koronararteriestenose er assosiert med 18 års gjennomsnittlig HbA1c Ingen direkte assosiasjon mellom gjennomsnittlig HbA1c og arteriestenose (IVUS) Men ved korrigering for alder og total kolesterol sees en signifikant assosiasjon til HbA1c (p=0.04) Kolesterol (p=0.02) Alder (p=0.003) (Silent coronary atheromatosis in type 1 diabetic patients and its relation to long-term glycemic control. Larsen J, Brekke M, Sandvik L, Arnesen H, Hanssen KF, Dahl-Jorgensen K. Diabetes. 2002 Aug;51(8):2637-41.) j.larsen, Bodø 24/10-06 41

IMT av carotis er assosiert med HbA1c hos kvinner IMT er signifikant assosiert til alder (p=0.0001) og gjennomsnittlig HbA1c (p<0.0001, r 2 =0.77) hos kvinner Larsen JR, Brekke M, Bergengen L, et al (2005) Mean HbA(1)c over 18 years predicts carotid intima media thickness in women with type 1 diabetes. Diabetologia 48: 776-779 j.larsen, Bodø 24/10-06 42

Konsekvenser God blodsukkerkontroll God blotrykkskontroll Kontroll med blodlipider Anbefaling av røykestopp Arbeids EKG ikke god nok til screening j.larsen, Bodø 24/10-06 43

Oppsummering av våre funn Type 1 diabetikere har mer aterosklerose enn jevnaldrende. Hos kvinner med T1D er IMT i halskar assosiert med HbA1c gjennom 18 år Grad av koronaraterosklerose hos pasienter med T1D er assosiert med gjennomsnittlig HbA1c gjennom 18 år, total kolesterol og alder j.larsen, Bodø 24/10-06 44

Takk til alle som har samarbeidet i prosjektet Harald Arnesen, UUS Magne Brekke, UUS Lise Bergengen,UUS Knut Dahl-Jørgensen, UUS Kristian F. Hanssen, AUS Leiv Sandvik, UUS Paul Schoenhagen, The Cleveland Clinic Foundation, Cleveland, OH. Eva Stensland-Bugge, Universitetssykehuset Nord-Norge,Tromsø Murat Tczcu, The Cleveland Clinic Foundation, Cleveland, OH, USA Taro Tsunoda, Toho University Ohashi Hospital, Tokyo, Japan j.larsen, Bodø 24/10-06 45

Treatment of Dyslipedemia in Children and Adolescents with Diabetes ADA Guidelines July 2003 Diet Maximize glycemic control Statins + resins: LDL > 3.4 mmol/l LDL > 4.1 mmol/l if other CVD risk factors without other CVD risk factors HDL < 1.0 mmol/l Triglyc> 1.7 mmol/l Diabetes Care 2003; 26: 2194-97 j.larsen, Bodø 24/10-06 46