SAKSFREMLEGG Saksnr.: 11/3886-37 Arkiv: PLNID 20110016 Sakbeh.: Reidar Andre Olsen Sakstittel: KLAGE FRA MERETHE OG ELIN DANILOFF PÅ VEDTATT REGULERINGSPLAN FOR E6 ALTA VEST PARSELL 5 SANDELV MØLLENES. Planlagt behandling: Planutvalget Administrasjonens innstilling: Klage fra Merethe og Elin Daniloff tas ikke til følge. Saken videresendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-14 vedtas mindre endring av reguleringsplan for E6 vest Alta, parsell 5, Sandelv-Møllenes. Endringen innebærer at plankartet endres, ved at den samlede restriksjonsbredden på opprinnelig regulert kraftlinjetrase, reduseres fra 15 til 9 meter (4,5 meter på hver side av traseen). Planbestemmelsene endres ikke. Saksutredning: Vedlegg: 1. Klage fra Merethe og Elin Daniloff datert 27.06.12 2. Referat fra drøftingsmøte datert 14.12.12 3. Brev fra Arild Daniloff, datert 27.12.12 Bakgrunn: Kommunestyret vedtok den 29.05.12 reguleringsplan for E6 vest parsell 5, Sandelv Møllenes, fremmet av Statens Vegvesen. Melding om vedtatt plan ble kunngjort i annonse samt brev til berørte parter datert 01.06.12. Vedtatt reguleringsplan medfører at Alta kraftlags eksisterende høyspentlinje som i dag går langs E6, gjennom deler av Kåfjord, fjernes og erstattes av en ny linje om lag 60 meter lengre mot nord. Den nye traseen er vedtatt lagt over flere private eiendommer. To av grunneierne i området, Merethe og Elin Daniloff, har i brev datert 27.06.12 påklaget vedtaket. Klagen begrunnes med at man er uenig i foreslått lokalisering av den nye linja, som er regulert over eiendommen 14/41, tilhørende Elin Daniloff. Kopi av klagen følger vedlagt (vedlegg 1). Kartutsnitt som viser lokalisering av regulert kraftlinjetrase er vist på neste side.
Kartutsnitt som viser lokalisering av eksisterende kraftlinje som skal flyttes (stiplety strek) og regulert (planlagt) kraftlinjetrase over eiendommene til Elin Daniloff (14/86) og Merethe Daniloff (14/41). Foto som viser eksisterende kraftlinje som går mellom E6 og eksisterende bebyggelse.
Kartutsnitt som illustrerer eksisterende (rød linje), planlagt (gul linje) kraftlinje. Klagernes ønske om plassering av ny trase er angitt med blå/turkis linje. Klagens innhold: Klagen begrunnes med at den foreslåtte kraftlinjetraseen, slik den er plassert over eiendommen 14/41, forringer denne og naboeiendommen 14/86 mht fremtidig utnyttelse (bolig/lnfformål). Det foreslås i klagen at linje flyttes lengre opp i lia, utenfor eiendommen 14/86. Høring/merknader: Med bakgrunn i den innkomne klagen utarbeidet Alta kraftlag en kartskisse som viste forslag til alternativ lokalisering av ny kraftlinje noe lengre opp, i eiendomsgrensa mellom de to aktuelle eiendommene, se kartutsnitt nedenfor.
Kartutsnitt som viser Kraftlagets forslag til alternativ lokalsiering. For å undersøke om en slik løsning kunne tenkes å være aktuell, ble denne forelagt klagerne. Merethe Daniloff har i e-mail datert 13.09.12, besvart at den skisserte løsningen ikke var ønskelig. Klagen ble etter dette sendt på høring av Alta kommune, jfr. brev datert 08.10.12. I løpet av høringen kom det inn til sammen 6 uttalelser. Nedenfor gis en kort oppsummering av disse: 1) Sametinget, brev datert 12.11.12: -Ingen merknader. 2) Finnmark Fylkeskommune, brev datert 05.11.12 -Ingen merknader. 3) Alta kommune v/avdeling for kommunalteknikk, brev datert 31.10.12 -Ingen merknader. 4) NVE, brev datert 08.10.12 -Ingen merknader 5) Alta Kraftlag, brev datert 14.11.12 -Viser til at man kan flytte linjen noe lengre mot nord, i eiendomsgrensen mellom de to eiendommene, som angitt på tidligere kartskisse. -Ønsker ikke å etterkomme klagernes ønske om å legge linja utenom eiendommene, da traseen blir lengre, mer utilgjengelig og vanskeligere å vedlikeholde. -Ønsker ikke å etterkomme klagernes ønske om kabel, da feil på kabel/kabelutstyr vil medføre lang reparasjonstid og lang utkobling for deres kunder. -Viser til at man ønsker å komme i dialog med berørte grunneiere og gjerne stiller på møte for å drøfte saken.
6) Brev fra flere grunneiere i området, datert 29.10.12 (brevet er signert av følgende personer: Elin Daniloff, Ingebjørg Mathisen, Odd E. Daniloff, Erlend Johansen, Arild Daniloff og Sveinund Halvorsen). -Mener den foreslåtte løsningen vil begrense mulighetene for en bygdefremmeende vekst. -Anmoder om at kommunen arrangerer et møte hvor beboerne tas med på råd. -Påpeker at den aktuelle traseen vil båndlegge store areal og berøre flere eiendommer. -Påpeker at området på sikt antas å ha potensiale til ulike typer utbyggingsformål (bolig/industri m.m.). -Mener ny E6 vil gjøre området mye mer attraktivt som fremtidig boligområde. -Stiller spørsmål om det er mulig å få tilleggsarealer som kompensasjon for arealet man taper. -Viser til at traseen bør vurderes lagt på FeFo-grunn, på nordsiden av eksisterende eiendommer. -Mener jordkabel bør vurderes som mulig lønsning. Påpker at de ut fra undersøkelser har funnet ut at dette er vanlige løsninger. Med bakgrunn i sistnevnte uttalse inviterte Alta kommune v/planadministrasjonen, de impliserte partene (beboere, Alta kraftlag, Statens Vegvesen og kommunal planmyndighet) til et møte for å drøfte saken. Referat fra møtet som ble avholdt den 14.12.12 følger vedlagt (vedlegg 2). Etter høringsfristens utløp har kommunen også mottatt et brev fra Arild Daniloff, datert 27.10.12. Kopi av dette brevet følger vedlagt (vedlegg 3). Vurdering: Klageparter: Klagen fra Merethe og Elin Daniloff vurderes å være fremmet rettidig. All den tid det kun er disse to som har fremmet formell klage innenfor klagefristens utløp, anser kommunen at det kun er disse to som er rettmessige parter i klagesaken. Planadministrasjonen registrerer at flere beboere i området har kommet med høringsuttalelser til klagen, men vil presisere at de ikke anses å være klageparter. Ingen merknader til kraftlinja ved høring av planforslaget: Planadministrasjonen vil innledningsvis påpeke at reguleringsplanen som er vedtatt har blitt til gjennom en omfattende og tidkrevende planprosess. Forslag til reguleringsplan, som inneholdt samme plassering av høyspentlinje som i vedtatt plan, ble lagt ut til offentlig etttersyn i perioden januar februar 2012. Alle berørte parter ble i denne forbindelse tilskrevet og gitt anledning til å komme med eventuelle merknader til planforslaget. Det ble i samme periode (21. februar) også avholdt et offentlig informasjonsmøte på Kvenvikmoen hvor alle berørte parter ble invitert til å si si mening om planforslaget. Etter det planadministtrasjonen kjenner til har det i løpet av planprosessen ikke blitt fremmet merknader til lokaliseringen av den planlagte høyspentlinja. Den ene av klagerne, Elin Daniloff ga i perioden et innspill til planforslaget som omhandlet andre forhold (utforming av ny avkjørsel, brøyteansvar).
Bakgrunnen for å gjennomføre offentlige høringsprosesser i forbindelse med reguleringsplaner, er at berørte parter skal gi anledning til å påvirke utformingen av planen før denne vedtas. Gjennom dette skaper man forutsigbarhet både for den som skal realisere planen (forslagsstiller) og omgivelsene rundt. Dette medfører også en plikt for parter som anser seg negativt berørt av planforslaget, til å fremme sitt sin innenfor de lovmessige fristene som settes. Når man som negativt berørt part velger å ikke benytte denne muligheten, reduseres følgelig også mulighetene til å kunne påvirke utformingen av planen i den retning man ønsker. E6-vest prosjektet er det klart største utbyggingsprosjektet i Alta de siste årene. Prosjektet er av svært stor betydning for Alta-samfunnet og det er således viktig at man klarer å holde de tenkte fremdriftsplanene. Planadministrasjonen mener Statens vegveesen har gjennomført en grundig og god planprosess hvor alle parter har vært gitt god adgang til å fremme sine syn på planforslagene i en tidlig fase. Det forhold at klagepartene har synliggjort motforestillinger til reguleringsplanen, først etter at planen er vedtatt taler mot at klagen skal tas til følge. Drøftingsmøte: Med bakgrunn i ønske fra klagerne tok planadministrajonen initiativ til et drøftingmøte mellom sakens impliserte parter. I møtet kom det klart frem at klagerne og Alta kraftlag ikke klarte å komme frem til en omforent løsning, som kunne bidra til at klagerne kunne trekke klagen. Referat fra møtet følger vedlagt (vedlegg 2). Klagerne gjorde det klart at at ingen løsninger som legger beslag på grunn anses som ønskelig eller akseptabelt. Kraftlaget gjorde det på sin side klart at man ikke ønsket å flytte kraftlinja mot nord, utenfor alle de private eiendommene i området og heller ikke legge traseen i jordkabel, noe som i all hovedsak ble begrunnet ut fra driftsoperative forhold. For å redusere eventuelle negative konsekvenser for berørte grunneiere mest mulig, foreslo Kraftlaget at linja skulle bygge med en såkalt BLX-linje som krever mindre (smalere) restriksjonsbredde enn det er lagt opp til i vedtatt planforslag. Vurdering av klagens innhold: Klagen som er mottatt er begrunnet med at den foreslåtte linja legger fremtidige begrensninger mht å kunne utnytte denne i utbyggingssammenheng. De to aktuelle eiendommene som klagerne eier (14/41,86), ligger innenfor et større sammenhengende område bestående av mange private eiendommer, som i kommuneplanens arealdel er avsatt til LNFR-område uten bestemmelser om spredt bebyggelse. Dette innebærer at gjeldende arealplan ikke åpner for å kunne oppføre ny bolig- eller næringsbebyggelse i området. Hva fremtiden vil bringe er selvfølgelig vanskelig å spå. Det forhold at kjøretiden inn mot Alta vil bli noe innkortet sammenlignet med i dag vil nok kunne bidra til å gjøre området mer attraktivt som boområde i fremtida. Det aktuelle området er imidlertid uten offentlig infrastruktur i form av vann- og avløpsanlegg. Det foreligger per i dag ingen planer fra Alta kommunes side om å etablere slik offentlig infrastruktur i området. Av de to eiendommene som tilhører de to klagende partene, er det bare den nederste eiendommen 14/41 (Elin Daniloff) som blir direkte berørt ved at kraftlinja legges over eiendommen. Slik linja er plassert i vedtatt reguleringsplan vil den skjære gjennom eiendommen 14/41 over en strekning på ca 110 meter. Det vil etter planmyndightenes
vurdering fremdeles være fullt mulig å etablere nye boliger/tomter i bakkant av linja, da eiendommen her da avstanden til mellom eiendommens øvre del og linja vil bli på mellom 50-70 meter. Den nye linja vil ikke redusere mulighetene for å kunne fremføre atkomstveg til det aktuelle området. Den aktuelle høyspentlinja linja vil imidlertid innebære en viss ulempe for evt nye boliger like i overkant av denne, ved at linja vil bli synlig i utsiktsretninga mot sjøen (nordøst). Eksisterende høyspentlinje er i dag etablert mellom E6 og eksisterende bebyggelse på oversiden av veien. Denne medfører etter plandministrasjonens syn en betydelig større ulempe for de eksisterende eiendommene i området enn den planlagte traseen vil gjøre, noe som jo også har vært begrunnelsen for å flytte linja i utgangspunktet. Eksisterende linje beskjærer også mange private eiendommer og virker dessuten mer visuellt skjemmende for eksisterende boligbebyggelse (7 stk) som allerede er etablert i området. Planadministrasjonen mener denne positive effekten av å flytte linja er betydelig større enn ulempene. Den øverste av de to eiendommene 14/86 (Merethe Daniloff m. fl) vil ikke bli direkte berørt av den nye ledninga. Den nederste delen av eiendommen som ligger nærmest linja, vil på det nærmeste bli liggende om lag 50 meter unna linja. Den aktuelle eiendommen ligger så vidt mye høyere i terrenget at man fra eventuelt fremtidige boliger vil se over den aktuelle linja. Planadministrasjonen vurderer samlet sett at de fremtidige mulighetene for å kunne utnytte den aktuelle eiendommen blir svært lite negativt berørt som følge av den planlagte høyspentlinja. Alternative løsninger/høringsuttalser til klagen: I høringsuttalelsene til klagen lanseres det flere alternative løsninger for etablering av den nye høyspentlinja, herunder bl.a. flytting mot nord (utenfor private eiendommer) eller på nedsiden av E6 og etablering av jordkabel. Alta kraftlag har med bakgrunn i elfagsmessige forhold (drift/vedlikehold) signalisert at man ikke ønsker å gå for slike løsninger. Planmyndighetene har ikke noe belegg, for å bestride de faglige vurderingene Kraftlaget har gjort. En omlegging av kraftlinja til nordsiden av de aktuelle eiendommene vil innebære at linja samlet sett blir om lag 200 meter lengre enn i dag. Flytting av linja på nedsiden av veien vurderes heller ikke å være noen god løsning da man i støst mulig grad ønsker å holde strandsonen fri for tekniske inngrep. Sistnevnte løsning vil også berøre mange private eiendommer og innebære unødige krysninger av E6. Et annet forhold som tas opp i høringsuttalelsen er hvorvidt det kan være aktuelt å tilby berørte parter estatningsareal som kompensasjon for ulempene den nye linja medfører. Slike løsninger vurderes ofte i saker hvor for eksempel aktive gårdbrukere mister verdifullt dyrkningsareal. Slike løsninger anses ikke å være aktuelt å vurdere i denne saken. Anbefaling: Basert på en helhetlig vurdering anser planadministrasjonen at de negative konsekvensene ved å etablere kraftlinja der den er foreslått er relativt begrenset, og samtidig mindre enn fordelene ved å flytte linja slik den er regulert. Klagen fra Elin og Merete Daniloff anbefales med bakgrunnn i dette ikke tatt til følge og sendt til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Ved å bygge linja med BLX-linje, slik Kraftlaget foreslår som avbøtende tiltak, vil de negative arealbruksmessige konsekvensene bli ytterligere redusert og etter administrasjonens vurdering av en akseptabel karakter. Planadministrasjonen vil med bakgrunn i dette foreslå at det gjennomføres en mindre endring av vedatt reguleringsplan, ved at det samlede
restriksjonsbeltet langs linja reduseres fra 15 til 9 meter. All den tid den foreslåtte løsningen innebærer en positiv effekt sammenlignet med den opprinnelig vedtatte løsningen, anser ikke planadministrasjonen at denne planendringen trenger å sendes på høring men kan gjøres direkte gjennom et endringsvedtak. Den foreslåtte løsningen innebærer kun en endring av plankartet og ikke av planens bestemmelser. Endringsvedtaket som er å betrakte som et nytt planvedtak, vil selvfølgelig være påklagbart. Berit Erdal Leder avd. for samfunnsutvikling Hallgeir Strifeldt Fagleder plan