Publisering 1 - frist 25.01.10 OPPGAVE 1: Definer begrepene basispengemengde og M2 Basispengemengde: Basispengemengden eller M0(monetær base), er samlebegrepet på bankers og pengeholdende sektors (publikum og alle finansielle foretak, unntatt banker og statlige låneinstitusjoner) beholdning av kroner i omløp av nasjonal valuta og innskudd i sentralbanken (bankenes folioinnskudd og F-innskudd). M2: Kan variere land imellom. Ifølge Mishkin 2010 er den amerikanske M2 definert som: M1 + små tidsinnskudd + sparing og pengemarkedsinnskudd + pengemarkedsfond M1 er definert som: valuta + reisesjekker + bankinnskudd + andre kontrollerbare innskudd I Europa er M2 definert som: M1 + innskudd (2 års forfallstid) + innskudd M1 defineres i Europa som: valuta + over-natten- og liknende innskudd
OPPGAVE 2: Gå til Norges Banks hjemmeside og finn frem til "Historical Monetary statistics, Kapitlet Monetary aggregates: http://www.norgesbank.no/templates/article 42935.aspx. Lag en figur i Excel som viser utviklingen (veksten) av M0 og M2 (målt som årsgjennomsnitt av månedsobservasjoner, jfr. table 3). Hvordan ser det ut til at sirkulerende sedler og mynt (currency) utvikler seg som andel av M2? Det ser ut som de korrelerer ganske mye, men at M2 har en høyere vekstrate enn M0. Dette virker logisk siden det stadig blir flere betalingsmidler tilgjengelig i økonomien enn bare seddel og mynt.
OPPGAVE 3: Skriv et sammendrag av Mishkin, kapittel 12. Bankindustrien: Struktur og konkurranse Historisk utvikling: Den moderne kommersielle bankindustrien i USA startet i Philadelphia i 1782, da Bank of North America ble opprettet. I dag har USA et todelt banksystem, med banker overvåket av forbundsregjeringen og banker overvåket av statene side ved side. De kommersielle bankene blir regulert av blant andre: the Office of the Comptroller, the Federal Reserve, the Federal Deposit Insurance Corporation (FDIC), og delstatsbankmyndighetene. Finansiell innovasjon og veksten av skyggebanksystemet : Bankinstitusjonene er fremdeles de viktigste finansielle institusjonene i den amerikanske økonomien, selv om det har foregått store endringer opp igjennom historien. Likevel har den tradisjonelle bankvirksomheten av utlån fundet av innskudd vært utsatt for nedgang. Grunnen til dette er blant annet bruken av det såkalte skyggebanksystemet, der utlån fra banker er byttet ut med utlån via aksjemarkedet. En enkel analyse: En endring i de finansielle miljøene vil stimulere søk for finansielle institusjoner for innovasjoner som mest sannsynlig er lønnsomme. Finansielle innovasjoner har medført at banker har måttet tåle nedganger i kostnadsfordeler ved oppkjøp av fond og i inntektsfordeler på sine aktiva. Dette har skadet bankers lønnsomhet i deres tradisjonelle handelsretningslinjer og igjen ført til nedgang i tradisjonell bankvirksomhet. Reaksjoner til endringene i etterspørselsforholdene: Rentevolatilitet. Ved økt renterisiko øker etterspørselen etter produkter og tjenester som kan redusere denne risikoen. Pantelån med justerbar rente Finansielle derivater: hedging og future-kontrakter Reaksjoner til endringer i tilbudsforholdene: informasjonsteknologi. Forbedringene i IT har gitt to effekter: Lavere transaksjonskostnader, som har ført til økt lønnsomhet for finansielle institusjoner ved opprettelse av finansielle produkter og tjenester for allmennheten. Det er også blitt lettere for investorer å tilegne seg informasjon, og dermed er det blitt enklere for selskaper å utstede aksjer. Bankkort: debet- og kredittkort. Nettbanker
Det kortsiktige gjeldspapirmarkedet utstedt av store banker og aksjeselskaper Verdipapirsikkerhet Strukturen på USAs kommersielle bankindustri: I dag er det omtrent 7000 kommersielle banker i USA. 40% av bankene har mindre enn $100 millioner i aktiva. De tre største bankene i USA er: J. P. Morgan Chase, Columbus, OH: $1 746 242 millioner i aktiva Bank of America Corp., Charlotte, NC: $1 471 631 millioner i aktiva Citibank, Las Vegas, NV: $1 227 040 millioner i aktiva Disse tre utgjør drøye 30% av all bankaktiva. Bankkonsolidering og landsdekkende bankvirksomhet: I senere tid har bankkonsolidering blitt mer og mer vanlig. Første fase av slike konsolideringer var resultatet av bankkrakk og redusert effektivitet i bransjerestriksjoner. Andre fase har blitt stimulert av informasjonsteknologi og the Riegle-Neal Interstate Banking and Branching Efficiency Act of 1994, som danner grunnlaget for et landsdekkende banksystem. Økonomer flest mener at fordelene med konsolidering og landsdekkende bankvesen vil veie opp for kostnadene. Utskillelsen av bankindustrien og andre finansielle servicenæringer: The Glass-Steagall Act skilte kommersielt bankvesen fra børsmeglerbransjen. I 1999 ble denne opphevet. Thrift industry: reguleringer og struktur: Sparepenger og lån er primært regulert av the Office of Thrift Supervision, mens innskuddforsikringer blir administrert av FDIC. Sparebanker blir regulert av staten, mens statlige innskuddsforsikringer blir forsynet av FDIC. Spare- og låneforeninger blir regulert av NCUA (National Credit Union Administration) og innskuddsforsikringer blir forsynet av the National Credit Union Share Insurance Fund. Internasjonal bankvirksomhet:
I 1960 var det åtte amerikanske banker som hadde filialer i utlandet. I dag er det over 100, med aktiva på over $2.1 billioner. Det er tre faktorer til at denne vanvittige veksten: Når amerikanske selskaper opererer utenlands, trenger de banktjenester i utlandet for å hjelpe til med å finansiere internasjonal handel. Amerikanske banker har vært flinke til å tjene store penger ved å være aktive i global investeringsvirksomhet, hvor de forsikrer utenlandske aksjer. Amerikanske banker har villet svømme i det store bassenget av dollarinnlån i utlandet, kjent som Eurodollar. Tre største bankene i verden: The Royal Bank of Scotland Group plc, Storbritannia: $3 782 880 millioner i aktiva Deutsche Bank AG, Tyskland: $2 953 727 millioner i aktiva BNP Paribas SA, Frankrike: $ 2 477 272 millioner i aktiva