Hægebostad kommune Arkiv: 77/4 Saksmappe: 2011/695-0 Sakshandsamar: Kari Røynlid Dato: 30.03.2016 GODKJENNING AV DETALJREGULERINGSPLAN FOR EIKEN FERIESENTER. UTVALSNR : UTVAL : MØTEDATO : 130/16 Formannskapet 21.06.2016 64/16 Kommunestyret 28.06.2016 Rådmannen si innstilling: Hægebostad kommune godkjenner jamfør plan- og bygningslovas 12 12 detaljreguleringsplan for Eiken feriesenter med tilhøyrande planomtale, reguleringsføresegner og plankart. Saksprotokoll i Formannskapet - 21.06.2016: Handsaming: Innstillinga fra rådmannen blei enstemmig tilrådd Tilråding: Hægebostad kommune godkjenner jamfør plan- og bygningslovas 12 12 detaljreguleringsplan for Eiken feriesenter med tilhøyrande planomtale, reguleringsføresegner og plankart. Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.06.2016: Handsaming: Tilrådningen fra formannskapet ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Hægebostad kommune godkjenner jamfør plan- og bygningslovas 12 12 detaljreguleringsplan for Eiken feriesenter med tilhøyrande planomtale, reguleringsføresegner og plankart. Samandrag:
Det har kome inn forslag til detaljreguleringsplan for Eiken feriesenter. Planforslaget er fremma av Asplan Viak AS på vegne av grunneigar Jon Tveiten. Planområdet ligg i tilknytning til Eiken feriesenter og ligg på begge sider av fylkesveg 42. Planforslaget har vore ute til offentlig ettersyn i perioden fram til 5. september 2015. Det kom inn fleire merknader og to motsegn. Etter møter med fylkeskonservator, samt grunneigar og konsulent, er planforslaget omarbeida. Endringane var så omfattande at planforslaget måtte ut på eit nytt begrensa offentlig ettersyn. Bakgrunn: Dokumenter i sak: Nr Type Dato Dokument tittel Avsendar/mottakar 28 X 19.06.2015 Særutskrift - Offentlig ettersyn - Detaljreguleringsplan for Eiken feriesenter 29 I 19.06.2015 Detaljreguleringsplan for Eiken Knut Felberg m.fl. feriesenter - påpeking av feil 30 I 22.06.2015 Endring detaljregulering Eiken Asplan Viak feriesenter 31 U 29.06.2015 Offentlig ettersyn - Detaljreguleringsplan for Eiken feriesenter Fylkesmannen i Vest-Agder m.fl. 32 I 03.08.2015 Søknad om utsatt frist for uttale Fylkesmannen i Vest-Agder 33 I 03.08.2015 Detaljreguleringsplan for Eiken Liv Haaberg Stuland Feriesenter - uttale 34 I 12.08.2015 DETALJREGULERINGSPLAN Advokatfirmaet Kjær EIKEN FERIESENTER - uttale 35 I 18.08.2015 Detaljreguleringsplan for Eiken Statens vegvesen feriesenter - merknad 36 I 24.08.2015 Detaljreguleringsplan for Eiken feriesenter - Hægebostad kommune Norges vassdragsog energidirektorat 37 I 28.08.2015 Offentlig ettersyn - detaljregulering Eiken feriesenter Norsk Maritimt Museum 38 I 04.09.2015 VS: Høring Reg. Eiken Feriesenter - søker utsatt frist. Fylkesmannen i Vest-Agder 39 I 04.09.2015 Merknader til offentlig ettersyn - Knut Felberg reguleringsplan for Eiken Feriesenter 40 I 07.09.2015 VS: 12/02421-17 - Hægebostad kommune - detaljregulering Eiken feriesenter - Offentlig ettersyn Vest-Agder Fylkeskommune 41 I 07.09.2015 Vedr. anmodning om uttalelse til detaljreguleringsplan for Eiken feriesenter - Hægebostad kommune 42 I 03.09.2015 Hægebostad kommune - detaljregulering Eiken feriesenter - Offentlig ettersyn 43 I 10.09.2015 Eiken feriesenter - Fylkesmannen sender over motsegn frå NVE Vest-Agder Fylkeskommune Thomassen, Magnus
miljøvernavdelinga. 44 I 28.09.2015 Detaljregulering Eiken feriesenter - Offentlig ettersyn - saksprotokoll 45 I 01.12.2015 Reguleringsplan for Eiken Feriesenter - oversendelse av plan for 2 gangs behandling 46 I 08.01.2016 Reguleringsplan for Eiken Feriesenter - oversendelse av plan for 2 gangs behandling 47 U 14.01.2016 Nytt offentlig ettersyn - reguleringsplan for Eiken feriesenter 48 S 18.01.2016 Nytt begrensa offentlig ettersyn - reguleringsplan for Eiken feriesenter 49 X 02.02.2016 Særutskrift - Nytt begrensa offentlig ettersyn - reguleringsplan for Eiken feriesenter 50 I 29.01.2016 Detaljreguleringsplan for Eiken feriesenter - nytt offentlig ettersyn 51 I 17.02.2015 Detaljregulering Eiken feriesenter - Nytt offentlig ettersyn - trekking av innsigelser 52 I 22.02.2016 Reguleringsplan Eiken Feriesenter - innspel 53 I 25.02.2016 Eiken Feriesenter - Uttalelse til revidert reguleringsplan. 54 I 29.02.2016 Merknader til nytt ettersyn. regularingsplan for Eiken Feriesenter 55 I 13.04.2016 Uttale - reguleringsplan Eiken Feriesenter - undersøkelse av fornminner under vann 56 I 10.05.2016 Forslag til løysingar velteplass Eiken feriesenter 57 I 06.06.2016 Regulering Eiken feriesenter, plankart og bestemmelser Vest-Agder Fylkeskommune Asplan Viak Asplan Viak Advokatfirmaet Kjær m.fl. Statens vegvesen region sør Vest-Agder Fylkeskommune Kjell T. Verdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Liv R. Stuland Norsk Maritimt Museum KJELL TORFINN VERDAL Alf Inge Orthe 58 I 07.06.2016 Planomtale Eiken feriesenter Alf Inge Orthe Vedlegg/øvrige dokumenter: 1 Planbeskrivelse Eiken F 7.6.2016 2 Bestemmelser_6-6-2016 3 DetaljreguleringNy Detaljplan-1000 4 Detaljreguleringsplan for Eiken feriesenter - påpeking av feil 5 Detaljreguleringsplan for Eiken Feriesenter - uttale 6 DETALJREGULERINGSPLAN EIKEN FERIESENTER - uttale 7 Detaljreguleringsplan for Eiken feriesenter - merknad 8 Detaljreguleringsplan for Eiken feriesenter - Hægebostad kommune 9 Offentlig ettersyn - detaljregulering Eiken feriesenter 10 Merknader til offentlig ettersyn - reguleringsplan for Eiken Feriesenter 11 VS: 12/02421-17 - Hægebostad kommune - detaljregulering Eiken feriesenter - Offentlig ettersyn
12 Eiken feriesenter - Fylkesmannen sender over motsegn frå miljøvernavdelinga. 13 Eiken feriesenter - motsegn frå miljøvernavdelinga. 14 Detaljreguleringsplan for Eiken feriesenter - nytt offentlig ettersyn 15 Detaljregulering Eiken feriesenter - Nytt offentlig ettersyn - trekking av innsigelser 16 Reguleringsplan Eiken Feriesenter - innspel 17 Brev av 29.07.2012 18 Hægebostad Kommune-F-2016 19 Uttale - reguleringsplan Eiken Feriesenter - undersøkelse av fornminner under vann 20 Eiken Feriesenter - Uttalelse til revidert reguleringsplan. Vurdering: Eiken Hotell og Feriesenter vart bygd ut på midten av 1970-talet og gjeldande reguleringsplan for området vart godkjent i 1977. I seinare tid har to bygg tilknytta feriesenteret endra reguleringsstatus frå næring til fritid og er seld ut til privatpersonar utan utleigeklausul. Planforslaget slik det låg føre til første offentlig ettersyn innheldt både bustader, fritidsbustader, camping, hotell/overnatting med tilhøyrande anlegg, leikeareal, turstiar og båtanlegg. I planen låg det inne 10 boligtomter med ein storleik på ca 1,5 dekar. Det var og lagt til rette for både 10 frittliggande fritidsbustader med tomter på ca 0,5 dekar, samt to område med sjølveigar ferieleiligheiter. I høyringsperioden kom det inn fleire merknader og motsegn (vedlegg 4-13): Liv Haaberg Stuland Ved en så vidt omfattende fortetting av området på feriesenteret så vil verdiene og bruken av min eiendom i vesentlig grad påvirkes av campingplass, hytter for utleie, båtplass og arealer lagt ut for bebyggelse av boligeiendommer. Jeg melder med dette at forutsetningene for regulering av egen eiendom er i betydelig grad endret, og vil fremme krav om å få tilsvarende rett for arealutnyttelse for bygging av ferieboliger og bolighus på egen eiendom. Dette er ei sak som ikkje høyrer heime i planen, men som kan takast opp ved revidering av kommuneplanens arealdel. Advokatfirmaet Kjær på vegne av Anita O Hobbesland, Odd Osmundsen og Alf Håberg Kommunedelplanens krav om at arealene skal brukes til kommersielle fritids- og turistformål blir imidlertid ikke ivaretatt av forslag til detaljreguleringsplan for Eiken Feriesenter. Det alt vesentlige av byggeområdene i planforslaget er ikke knyttet opp til kommersielle fritids- og turistformål. Verken byggeområde for fritidsbebyggelse A frittliggende (BFF 1-5 med til sammen lo hyttetomter) og byggeområde for kombinerte områder for bebyggelse og anleggsformål ferieleiligheter (TL l og 2) er knyttet opp til kommersielt turistformål. Det er ingen reguleringsbestemmelse som tilsier at dette skal være utleiehytter eller leiligheter for utleie til turistformål. Rådmannens forslag om å stille krav om utleieklausul fikk ikke tilslutning i formannskapet. Planforslaget vil også føre til at byggeområde for småbåtanlegg på land og i vann (BBS og VS) blir privatisert.
Realiteten i planforslaget vil altså være at det som reguleres til byggeområde for fritidsbebyggelse og ferieleiligheter kan omsettes fritt i sine enkelte boenheter, og området bli fullstendig privatisert. En av konsekvensene av at næringsområdet reduseres til det som avsettes til campingplass vil dessuten være at dette blir for lite og at det så oppstår økt press på naboeiendommer for utvidelse og/eller så høy utnyttelse på campingplassområdet at det fører til betydelige ulemper for naboskapet. Det kan derfor lett oppstå konfliktsituasjoner mellom bruken av næringsområdet/campingområdet og de områder som foreslås privatisert og i forhold til øvrig naboskap. Naboene er svært betenkte til slik utvikling. Odd Osmundsen er svært betenkt over at det nå foreslås turvei helt i grensen til hans eiendom 78/4. Det må påpekes at bolighuset ligger helt i grensen, og en turvei helt inn til husveggen vil klart være til betydelig ulempe. Han må kunne kreve at veien trekkes godt bort fra huset, slik at disse ulemper minimaliseres. Alf Håberg er eier av 74/58 som grenser i syd til TL 2. For hans eiendom vil forslag til utnyttelse av TL 2 være til betydelig ulempe. l henhold til forslag til reguleringsbestemmelser kan TL 2 utnyttes med BYA = 50 % av tomteareal og med maks høyde på 8 meter over planert terreng. Som følge av at parkering er foreslått utenfor TL 2 og at bygget plasseres i relativt sterkt fallende terreng, vil dette åpne opp for en formidabel utnyttelse med stort bygningsvolum. Planforslaget åpner opp for bebyggelse med grunnflate 1.600 m2, og med terrassert bebyggelse vil jeg anta at det vil være mulig å bygge i 3 etasjer. I tilfelle gir det en utnyttelse i størrelsesorden 4.800 m2 BRA. Byggegrense bør være minimum l0 meter når man risikerer så store bygningsvolum som nærmeste nabo. Planforslaget er nå endra slik at reguleringsplanen er i tråd med overordna plan. Mykje av planområdet er teke ut. Ønsket om minimum 10 meter byggegrense mot 74/58 bør imøtekomast. Statens vegvesen På strekning ved planlagt campingplass er plassering av fv. 42 ikke i samsvar med gjeldende plan. Løsning for g/s-veg og eventuell forskyvning av fylkesveg må også sees i sammenheng med vidareføring mot nordvest. Planområdet må derfor avgrenses mot ervervet grunn jmf eiendomskart. Det bør legges til rette for bruk av undergang under fv. 42 for fredsel mellom feriesenter og området vest for fylkesvegen. Dette synes lite ivaretatt i mottatt planforslag. Ellers har vi følgende merknader: Nord for avkjørsel til feriesenter må g/s-veg reguleres med trafikkdeler mot kjøreveg som i gjeldende plan, bl.a. med tanke på snølagring. På søndre side av avkjørsel må g/s-veg inntegnes/opprettholdes med samme linjeføring som nå, bl.a. med tanke på framkommelighet for vedlikeholdsmateriell. Lengde på busslommer må økes til økes til 70 m, jfr. figur E36 i håndbok Nl00.
Det må reguleres for areal til leskur ved busslommer, jfr. gjeldende plan. På vestre side av fv. 42 må areal for annen veggrunn utvides fram til eiendomsgrense langs veg, jfr. grense på kart. KV5 må flyttes til utenfor ervervet veggrunn for fylkesveg ved planlagt busslomme, som er ervervet med tanke på planlagt leskur i gjeldende plan. Frisiktlinjer/-soner for kryss og avkjørsler fra fv. 42 må inntegnes. Det bør reguleres for byggegrense mot fv. 42 på campingplass. Dersom plan ikke viser byggegrense vil generell byggegrenseavstand på 50 m fra midten av veg gjelde for plassering av tiltak/innretninger. Åpninger for undergang på turveg under fv. 42 og under atkomst fra f_pp1 til TL2 bør markeres med punktsymbol 1253. I reguleringsbestemmelse for annen veggrunn bør «, grøfter og skjæringer» tilføyes etter «fyllinger». I pkt. 4.2 bør «Avkjørselen fra fv. 43» endres til «Kryss med fv. 42 og avkjørsel til campingplass». Tilsvarende endring bør foretas i pkt. 9.3. Teke til følgje. Norsk Maritimt museum NMM stiller derfor nå krav om å gjennomføre en arkeologisk registrering under vann i planområdet, i henhold til Kulturminnelovens 9. NMM kan ikke uttale seg til saken før våre undersøkelser er blitt gjennomført. Tiltakshaver plikter å dekke kostnadene for arkeologiske undersøkelser, jf kml 10. Museet anmoder derfor tiltakshaver om å ta kontakt med museet for utarbeidelse av budsjett. Teke til følgje. Knut Feldberg Undertegnede eier en av hyttene på Reveneset som ligger direkte eksponert mot planområdet 3 500 meter syd for dette over Lygne. Et siktemål med kommunedelplanen for Eiken var å legge til rette for næringsutvikling rundt Eiken Feriesenter. Reguleringsforslaget slik det nå foreligger, innebærer at næringsdelen i hovedsak har bortfalt til fordel for private utbyggingsformål i 100-metersbeltet til det som er et verna vassdrag, og planbeskrivelsen sier at salg av hyttetomter er et viktig element for i det hele tatt å få økonomi i "utbygging etter planen". Konseptet som lå i bunn for kommunedelplanen for Eiken har altså endret karakter fra næringsutvikling til privat eiendomsutvikling, og avviker derfor vesentlig fra kommunedelplanen
samtidig som det da må ses ift pbl 1-8. Dette burde utløse krav om konsekvensutredning jf. 12-3 tredje ledd. Generelt stilles det spørsmål om denne formen for privatisering av 100-metersbeltet langs et verna vassdrag kan være tillatt. Planforslaget er nå endra slik at reguleringsplanen er i tråd med overordna plan. Vest-Agder fylkeskommune Når det i kommunedelplanen er åpnet for et så vidt stort avvik fra de generelle avstandsbestemmelsene mot vannet har dette vært av hensyn til å sikre attraktive arealer for videreutvikling av næringsrelatert turisme og overnattingsvirksomhet. Vi legger til grunn at det i kommunedelplanen ikke ville blitt åpnet for "tradisjonell" fritidsbebyggelse i dette området. Vi finner etter en samlet vurdering å reise innsigelse til reguleringsplanen hva gjelder formål på leilighetsbygget TL2 ved vannet, samt hytteområdene BFF1 BFF 5. Innsigelsen kan trekkes når områdene er regulert til turistrelatert næringsformål i tråd med kommunedelplanen. Som det vil fremgå i den etterfølgende del av uttalelsen, reises også innsigelse til hytteområdene BFF2 BFF5 av hensyn til konflikt med kulturminner/kulturmiljø. Når det gjelder området for ferieleiligheter øst for fylkesveien (TL1) kan en anføre en del av de samme argumentene som er knyttet til områdene ved sjøen. Dette er imidlertid et område som allerede er opplyst å være seksjonert. Andre forhold: Det er av trafikksikkerhetshensyn viktig å begrense kryssing av, og ferdsel langs fylkesveien mest mulig. Vi vil derfor gi råd om at turveisystemet gjennom området bearbeides med tanke på at det blir noe enklere forbindelse mellom campingplassen og eksisterende feriesenter. I dette ligger at brukerne av området bør ledes mest mulig naturlig til den eksisterende undergangen under fylkesveien. Byggetomten TL2 er gitt høy utnyttelse og vil kunne være utfordrende å bebygge bl.a. i forhold til landskapsrammen omkring vannet. Det fremlagte planforslaget sier lite om hvordan bebyggelsen skal utformes og plasseres. Det naturlige hadde vært å stille krav om oppfølgende plan, men ettersom dette er en detaljplan er det ikke anledning til å stille krav om slik oppfølgende planlegging. Vi mener derfor at detaljplanen bør konkretiseres og utdypes nærmere. Det bør i den forbindelse fremlegges visualiseringer og snitt som redegjør for utbyggingsplanene. Ved melding om planoppstart påpekte fylkeskommunen at hensynet til tilgjengelighet for alle må ivaretas i planarbeidet. Dette forholdet er nevnt i planbeskrivelsen der det heter at turveien langs vannet skal opparbeides i tråd med prinsippene for universell utforming. Dette er imidlertid ikke omtalt i reguleringsbestemmelsene. I tillegg mener vi at turveiens avstikker over til dagens feriesenter (via undergang under fylkesveien) tilsvarende bør tilfredsstille krav til universell utforming. Det er innregulert to relativt små lekeplasser i boligfeltet. Vi vil gi råd om at det i stedet vurderes å innregulere en lekeplass som til gjengjeld får et større areallekeplassen bør ha en sentral plassering i feltet. Det ble gjennomført arkeologisk registrering i planområdet i 2014. Det ble da påvist automatisk fredede spor som strekker seg i tid fra steinalderen til jernalderen. De automatisk fredede kulturminnene ligger på vestsiden av fylkesveg 42, nord for det gamle skolehuset/barnehagen og strekker seg mot plangrensen i nord. På bakgrunn av dette mener Fylkeskonservatoren at vi her, med en storhaug plassert ved en
dødisgrop, flatmarksgraver, bosetningsspor i form av kokegroper og dyrkningslag og en steinalderboplass, tre gravrøyser og en ferdselsveg, står overfor et sammenhengende kulturmiljø. Kulturmiljøet vurderes som unikt lokalt og regionalt, samt med betydelig nasjonal verdi. For å sikre dette sammenhengende kulturmiljøet for ettertiden ba Fylkeskonservatoren i brev av oktober 2014 om at hele gnr. 77/4, på vestsiden av fylkesvegen reguleres til hensynssone bevaring, se vedlagt kart. I det nå fremlagte planforslaget er kun de enkelte fornminnelokalitetene markert og Fylkeskonservatorens innspill er dermed ikke tatt til følge. I det fremlagte planforslaget er det innenfor gnr. 77/4 åpnet for etablering av campingplass samt oppføring av hyttebebyggelse (BFF2-BFF5) med tilhørende veisystem. Dette er tiltak som i vesentlig grad vil bryte opp og forstyrre det sammenhengende kulturmiljøet. Det reises derfor innsigelse til planen slik den nå foreligger. Innsigelsen kan trekkes om tidligere foreslått bevaringsområde reguleres til bevaring (hensynssone 570). Innenfor hensynssonen tillates ikke bygging av hytter, terrenginngrep, etablering av nytt veinett etc. Området for campingplass kan tillates tatt i bruk til campingplass for telt forutsatt at det ikke foretas bygnings- eller terrengmessige tiltak. Om innsigelsen ikke tas til følge finner Fylkeskonservatoren det nødvendig å oversende saken til Riksantikvaren, og vi ber om utsatt frist på vegne av Riksantikvaren. Fylkeskonservatoren er positiv til opparbeiding av turveien men gjør oppmerksom på at tiltak som berører steinalderboplassen formelt er betinget av at det måtte bli gitt dispensasjon fra kulturminneloven. Vi finner det riktig å avvente utfallet av innsigelsessaken før søknadsprosedyren for slik dispensasjon iverksettes. Oppsummering: Det reises innsigelse til byggeområdene BFF1-BFF5 samt TL2 grunnet motstrid til formål og intensjon i gjeldende kommunedelplan for Eiken. Det reises innsigelse til arealbruken i nordre del av planområdet (gnr. 44/7) grunnet konflikt med kulturminner og kulturmiljø. Kommunen har hatt møte med fylkeskonservator angåande motsegna og konklusjonen er at planforslaget blir endra slik at områda der det fins kulturminner vert teken ut av planen. Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannens miljøvernavdeling reiser motsegn til byggeområder for fritidsformål mellom riksvegen og Lygne - områda BFF 1-5 og TL2. Vi meiner desse er i strid med dei omsyn som skal takast til natur- landskap og allmenne interessar langs Lygne. Vi meiner hytter og bygg med fritidsleiligheter mellom riksvegen og vatnet er i strid med kommunedelplanen. I kommunedelplanen er areala her lagt ut til næring med tekst fritids og turistformål. Hytter og bygg med fritidsleiligheter uten utleigeklausul er fritidsføremål og altså ikkje i samsvar med kommunedelplanen. Lygne er ein del av verna vassdrag. Etter "rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag" skal ein mellom anna "unngå inngrep som reduserer verdien for landskaps-bilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø." Etter planog bygningsloven 1-8 skal det takast særskild omsyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser langs vassdrag. Vi meiner at bygging slik planen legg opp til er i strid med dei omsyn som skal takas i strandsona langs Lygne. Private hytter og leiligheter vil privatisere strandsona og då vere i strid
med allmenne interessar. Bygningane vil vere godt synlege og i strid med natur- og landskapsinteressar. Vi meiner og at byggeområde og byggegrensar er for nær vannet. Vi vil neppe være positive til TL2 sjøl om føremålet blei endra til turisme. Vi meiner og at BFF 4 og 5, samt delar av BFF 1 er for nær vatnet uavhengig av føremål. TL1 har vi i kommunedelplanen tenkt skulle vere til same føremål som FOTområdane. Vi vil rå til å bygge ut denne gradvis slik at ein unngår å take i bruk dyrka mark unødig. Vi vil og rå til at det vert sett vilkår om tilbakeføring til jordbruksføremål dersom det ikke lenger er bruk for området til campingplass eller turisme. Fylkesmannen har tidlegare godteke næring/turismeformål nær vatnet sjøl om vi har vore klår over at det er uheldig for nokre av dei interessa som skal takast omsyn til her. Dette er grunna i at vi meiner det er viktig med virksomheter som skapar arbeidplasser, og at slik virksomhet ikkje vil privatisere like mykje som private hytter og leiligheter. Når området no er lagt ut til private hytter og leiligheter meiner vi at det ikkje er argument for ei slik utbygging. Den vil få ein heilt annen effekt enn den som var forutsatt i området. Vi reiser derfor motsegn til planforslaget. Planforslaget er nå endra slik at reguleringsplanen er i tråd med overordna plan. Nytt begrensa offentlig ettersyn Etter offentlig ettersyn med høyringsfrist 5. september 2015 har kommunen hatt møte med fylkeskonservator samt grunneigar og konsulent. Konklusjonen vart å endre formål frå reint fritidsformål attende til nærings- og turistformål i tråd med kommunedelplanen. Reguleringsføresegnene er endra i tråd med dette, men innan FOT5 skal det presiserast nærmare kva bruken faktisk skal vere; fritidsbustader som skal leigast ut. Planområdet er skrenka inn med bakgrunn i motsegn på grunn av kulturminner i området. Byggeområda er trekt noko lenger vekk frå Lygne, men turstien langs Lygne ligg som tidlegare. Byggegrense mot 74/58 skal aukast til min 10 meter. Dette skal innarbeidast i plankartet før planen blir sendt på ny høyring. Etter begrensa offentlige ettersyn kom det inn 4 merknader til planforslaget (vedlegg 14-20): Vest-Agder fylkeskommune Fylkeskommunen reiste innsigelse til planen i brev av 3.09.2015, stadfestet i SAMutvalget i møte 23.09.2015. lnnsigelsen omhandlet følgende forhold: - Konflikt med automatisk fredete fornminner i nordre del av planområdet (gravhaugen "Allmenningen" med omgivelser). - Avvik fra kommunedelplanens arealbruk langs vannet. Området som i kommunedelplanen er avsatt til turistanlegg, var foreslått regulert til fritidsbebyggelse. I det nå fremlagte reviderte planforslaget er nordre del av området tatt ut. Dette er de områdene der planen var i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Planen
(landdelen) gir følgelig ikke lenger grunnlag for merknader i forhold til kulturminnelovens bestemmelser. Videre er bebyggelsen ned mot vannet nå endret fra fritidsbebyggelse til næringsformål- turistleiligheter og utleiehytter. Ovennevnte endringer vurderes å imøtekomme innsigelsene som ble reist i brev av 3.09.2015. Når det gjelder de faglige rådene som ble gitt ved forrige høring, er noen av disse hensyntatt i det nå fremlagte planforslaget. Vi vil imidlertid gjenta noen av de tidligere faglige rådene: Vi vil fastholde vårt tidligere råd om at det bør gis noen nærmere føringer for utbygging i området for turistanlegg FOT-4 ved vannet. Det eneste som er angitt er en maksimal utnyttelsesgrade samt en maksimal byggehøyde angitt til kote 100. Sistnevnte antas dessuten å bero på en feil ettersom omkringliggende terreng ligger på ca. kote 190. Vi ser det som positivt at det nå er stilt krav om at turveien langs Lyngnevannet skal følge prinsippet om universell utformingfvi vil imidlertid gi råd om at dette kravet så langt mulig også stilles til gangforbindelsen østover til turistanlegget på andre siden av fylkesveien (via undergangen). Forholdet til eventuelle kulturminner under vann Norsk Maritimt Museum har i den forutgående prosessen, senest i ekspedisjon av 27.08.2015, gjort oppmerksom på at det må foretas en marinarkeologisk registrering i området. Dette er fortsatt ikke gjort. Etter det vi forstår har tiltakshaver (Asplan VlAK A/S) vært i dialog med museet når det bla. gjelder bekreftelse av budsjett og gjennomføringstidspunkt. Museet har imidlertid ennå ikke mottatt en formell bekreftelse på at registreringsarbeidet kan igangsettes. Fylkeskonservatoren gjør avslutningsvis oppmerksom på at forholdet til kulturminneloven hva gjelder områdene under vann, må avklares før planen kan vedtas. Arkeologiske undersøkingar er gjennomført. Ingen merknader. Kjell Torfinn Verdal, Olav Harald Tveiten og Knut Eiken Hægebostad kommunestyre har den 29.10.1992 godkjent en avtale om flytting av lasteplassen, og påtatt seg å bære kostnadene med dette. Lister herredsrett i sak 185/92B i vegskjønn lagt til grunn denne avtalen. På vegne av rettighetshaverne til lasteplassen krever vi nå at Hægebostad kommune syt for å gjennomføre det som er vedtatt: bygging av 130m veg og ny lasteplass. Areal til dette må kommunen som planmyndighet syte for blir avsatt i reguleringsplanen. Vi ber om en tilbakemelding fra kommunen på at dette blir tatt med i reguleringsplanen, og videre om en plan for tidspunkt veg og plass er klar til bruk for rettighetshaverne. Kommunen har påteke seg å opparbeide ny veg og velteplass i avtalen inngått i 1992. I avtalen har kommunen bunde seg til å bygge 130 meter veg med velteplass. Eit kostnadsoverslag for ny skogsbilveg/velteplass vil vere om lag 130 meter a kr 1 000,-, dvs 130 000,-. Det er diskutert ulike alternativ i forhold til å finne ei tilfredstillande løysing for både dei som skal bygge hus i dette området og for grunneigarane som har ein rett til velteplass i området.
Planen legg nå til rette for rundkøyring for tømmerbil og velteplass inn mot skogteigane. Denne løysinga er både utbyggar, grunneigarar og kommunen enige om. Liv R Stuland Det må innførast 10 m byggelinje frå tomtegrensa mi på lik linje med det som allereie er akseptert for eigedom 74/58, og maks byggehøgde på 6m. Dette gjeld for felt FD, FOT 3 og FO, samt for boligtomtene 11 og 12 i boligfeltet nord for grensa mellom feriesenteret sin eigedom og min eigedom. Årsaka til dette er at boligane opp mot grensa til vår eiendom vil gi eit direkte innsyn ned på gardstunet, og inn mot boligenvi vil oppleve eit direkte innsyn som ei betydelig ulempe. Med privatisering av Eiken Feriesenter sine tomter, vil det truleg bli auka bruk av heile området, og med en auka belastning for areala som grenser opp til dette feltet. Vi er og uenige i at det blir planlagt å bygge en turveg over vår eiendom. Med en slik turveg langs sandstranda, er det truleg for at stranda etter kvart vil takast i bruk som eit fritidsområde. Dette vil øydelegge for beite og bruk av område for sau, og grasproduksjon som denne delen av eigedommen har i dag. I tillegg vil eigedommen vår bli mindre attraktiv på grunn reguleringa. Vi stiller oss svært negativ til en slik plan, med de følger og belastning dette vil gi vår eiendom. Stuland sin eigedom ligg sør for Eiken feriesenter like under eit bratt fjell. Bustader og anna næringsbygg blir liggande nedanfor toppen på nordsida og vil såleis ikkje vera synleg og sjenerande for hennar eigedommen. Kommunen meiner difor det ikkje trengs utvida byggegrense her. Det er eit stort ynskje frå kommunen si side å på sikt få til ein tursti langs Lygne. Planen slik den ligg føre har tursti fram til eigedomsgrensa mot Stuland. Det blir difor ikkje bli opparbeida tursti på Stuland sin eigedom. Kommunen kan på generelt grunnlag ikkje sjå at ein tursti vil øydelegge verken beite eller grasproduksjon, sidan dette kan utførast på lik linje som før. Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Fylkesmannens miljøvernavdeling har ikkje motsegn til den reviderte utgåva av planen, revidert 25.11.2015. Vi vil gje råd om å ta ut område FOT 4, då vi meiner at det er uheldig i høve til dei omsyn som skal takas i strandsona langs Lygne. Dersom det ikkje vert tatt ut, meiner vi maksimal høgde bør vere lågare enn det som no går fram av føresegnene. Kommunen ynskjer å legga til rette for noko romslege føresegner slik at utbyggar kan planlegge bygg ut frå det markedet ynskjer. Høgde på 10 meter vert oppretthalde. Konklusjon: Reguleringsplanen har nå vore gjennom to offentlige ettersyn og er justert i forhold til innspel og merknader. Planen er noko endra etter at velteplassen er flytta inn i enden av planområdet. Formåla i planen er likevel dei same og området til boligbygging vert faktisk redusert. Kommunen har difor konkludert med at planen ikkje må ut på endå eit nytt offentlig ettersyn.
Planen legg opp til nye bustadtomter sentralt i Eiken, noko som vil vere svært positivt for området. Planen legg og opp til moglegheiter for utvikling av området ned mot Lygne. Planforslaget slik det ligg føre er i tråd med overordna planar og vil bidra til å skape utvikling i Eiken. Bevilgning av pengar til anleggsbidrag for opparbeiding av skogsbilveg/velteplass må takast opp når feltet skal byggast ut.