Organisasjonsutvikling og Skoleeierrollen

Organisasjonsutvikling og Skoleeierrollen Kommuner som får veiledning av Veilederkorpset 2015 Samling 1: 2. 3. juni 2015 Quality Gardermoen Airport hotel v/ Dag Langfjæran tlf. 41777969

Organisasjonsutvikling og Skoleeierrollen 2*2 dager Veileder 2. juni 3. juni Mellomarbeid i 25. jan 26. jan. egen kommune (m/ veiledning) 2015 2016

Mellomarbeidet fram til samlingen 25.-26. januar 2015 Knytte dette til det arbeidet dere holder på med mht. eget skoleeierskap og veiledningen i VK15, og ta utgangspunkt i «der vi er». Velg oppgave a) eller b) eller begge to: a) Videreutvikle eget arbeid mht. tilstandsrapporten (følge opp konklusjonene deres etter gruppearbeidet & dialogkaféen om tilstandsrapporten) b) Prøve ut noen av læringspunktene fra denne samlingen Hvordan følger vi opp læringspunktene og konklusjonene våre etter foredraget til Thomas Nordahl? Hvordan bruke IGP m/r, og/eller andre metoder hos oss Hvordan lykkes med å skape gode samhandlingsarenaer og læringssløyfer i hele skoleorganisasjonen / kommuneorganisasjonen Lage en fortelling til neste samling: GJORT LÆRT LURT

2. Juni 2015 Dag 1 11.00 11.15 Velkommen v/utdanningsdirektoratet 11.15 12.00 Erfaringer fra skoleeierskap i utvikling Bø kommune 12.00 13.00 Lunsj 13.00 14.30 Gjennomføringskraft: Når endringsideer skal implementeres i skolen. v/kjell Arne Røvik, UiT 14.30 14.45 Pause 14.45 18.00 Dagens skoleparadigme Konsekvenser v/dag Langfjæran, KS-Konsulent. 19.00 Middag

08.30 10.00 Thomas Nordahl: Funn fra rapporten om relasjonsbasert klasseledelse og fra kartleggingsundersøkelsen om læringsmiljøets betydning for elevenes læringsutbytte. 10.00 10.15 Pause 10.15 11.30 Hva betyr dette for oss som skoleeiere og som skoleledere? v/dag Langfjæran Arbeid i egen kommune/fylkeskommune 11.30 12.30 Lunsj 12.30 14.30 Kafedialog for erfaringsdeling og idemyldring 14.30 15.00 Plan for videre arbeid 15.00: Hjemreise 3. Juni 2015

Ide 1 Ide 2 Ide 3 Ide 4 Hva er vår neste utfordring: xxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxx Ide 5 Ide 6 Ide 7 Ide 8 Lytt deg inn på gode ideer

2. Juni 2015 Dag 1 11.00 11.15 Velkommen v/utdanningsdirektoratet 11.15 12.00 Erfaringer fra skoleeierskap i utvikling Bø kommune 12.00 13.00 Lunsj 13.00 14.30 Gjennomføringskraft: Når endringsideer skal implementeres i skolen. v/kjell Arne Røvik, UiT 14.30 14.45 Pause 14.45 18.00 Dagens skoleparadigme Konsekvenser v/dag Langfjæran, KS-Konsulent. 19.00 Middag

Hva skal utvikles? «Organisasjonsutvikling for skoleeiere» Kilde «Elevtegning»: Sørhåland Privatskole - Karmøy

Skolebasert kompetanseutvikling Retningsgivende erfaringer fra statlige satsinger (5 av 10) Kompetanseutvikling virker best dersom den knyttes tett opp til den praksisen som skal endres

Michael Fullan v/ Dag Langfjæran dag langfjaeran@ks.no

Reformarbeidet i Ontario Målene var å: forbedre skoleprestasjoner innenfor lesing, skriving og matematikk i grunnskolen redusere forskjellene i læringsutbytte mellom elevene redusere drop-out i videregående skole øke befolkningens oppslutning om den offentlige skolen Ontario har om lag 13 millioner innbyggere og 5000 skoler

Metaanalyser om elevenes læringsutbytte Hattie bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på 52 000 studier med 83 mill. elever Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring 0.00 0,19 ingen effekt 0.20 0.39 liten effekt 0,40 0,59 middels effekt > 0,60 stor effekt Kilde: Hattie, J. (2009): Visible learning

Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009) Område Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 variabler Formativ evaluering med vekt på 0,90 Stor effekt 3 læringsstrategier og læringsprosesser Klare standarder for god undervisning - 0,88 Stor effekt 4 microteaching Håndtering av bråk og uro i undervisningen 0,80 Stor effekt 6 Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0,75 Stor effekt 8 0.72 Stor effekt 11 Kilde: Nordahl, T., basert på Hattie, J. (2009): Visible learning

Målbare resultater av reformarbeidet i Ontario Forbedrede skoleresultater: Elever som klarte the Ontario standards økte fra 54 % til 66 % Antallet skoler med svært svake resultater falt med 75 % Frafallet i videregående skole sank fra 32 % til 25 % Avgangen av unge lærere sank med rundt 50 % Tidlig pensjonering blant lærerne ble kraftig redusert Befolkningens støtte og tillit til skolen økte betydelig

«The most abused educational research finding these days is this: the quality of the teacher is the single most important determinant in the learning of the student.» 2012, s. 15

Forholdet mellom individ og kollektiv (1) Ikke kvaliteten på læreren, men kvaliteten på lærerens undervisning er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring.

Forholdet mellom individ og kollektiv (2) Høyt presterende skoler kjennetegnes av at personalet som kollektiv er i kontinuerlig utvikling. Skal man lykkes med å bygge en enda bedre skole er et av de viktigste grepene å utvikle lærernes profesjonalitet (profesjonelle kapital) med utgangspunkt i skolen som organisasjon. En aktiv profesjonsutvikling er avhengig av en kollektivt orientert kompetanseutvikling knyttet til den enkelte arbeidsplass.

Eirik Irgens: Utviklingshjul for en organisasjon i bevegelse

Perspektiv på forbedring av elevenes utbytte av opplæringen Bedre faglige resultater Flere fullfører og består VGO Elevenes læringsarbeid forbedret Lærernes undervisning forbedret Ledelse som bidrar til profesjonsutvikling Skoleeier som stilas for ledelse dag langfjaeran@ks.no

Har du fyr v/ Hekla Stålstrenga Har du fyr har du løkte langs din vei... et signal om riktig lei et landemerke for håp og drøm

Kommunestyret Skoleeier som «stilas» for skolenes gode arbeid Rådmann / Kommunalsjef Skolelederteam (lederne fra skolene i kommunen) Lederteam (i hver skole) En skoleeier som ivaretar og følger opp Skolene som organisasjoner Skolelederne Lærerne Elevene Avdelingsteam Den enkelte medarbeider

Kom Nærmere! Kilde: Dosent Knut Roald i KS-rapporten Kom Nærmere! (s. 52)

Kritisk suksessfaktor a) Kapasitet b) Kompetanse c) Transformasjonsevne / Translatørkompetanse i rådmannsnivået

Bø kommune

Bø kommune Noen viktige grep a) etablere oppvekstutvalg b) tilsatt kommunalsjef for skole og barnehage c) utlyst en 50% stilling med skolefaglig kompetanse som skal styrke skoleeier. Særlig med tanke på utviklingsarbeid og læringsledelse d) gjennomført SWOT-analysen Utvalget sammen med kommuneledelsen, skolelederne og tillitsvalgte (representanter for lærerne)

Viktige forutsetninger for et godt skoleeierskap 1. At skoleeier vet, ikke tror 2. At skoleeier ivaretar og følger opp Skolene som organisasjoner Skolelederne Lærerne Elevene 3. At skoleeier har ambisjoner, og prioriterer og avgrenser målene 4. At skoleeier har gjennomføringsevne og tenker langsiktig 1. Hvordan vet vi? 2. Hva gjør vi for å ivareta og følge opp? 3. Har vi de rette ambisjonene, og er «vi» sammen om dem? 4. Har vi gjennomføringsevne og langsiktighet, og hvordan vet vi det? dag langfjaeran@ks.no

Oppgave 1. Individuell refleksjon noter dine viktigste momenter om hva du kan bidra med for at de folkevalgte, kommuneledelsen, skolelederne, representanter for lærerne, og de foresatte kan komme i tettere dialog og lære av hverandre (og sammen) for bedre å forstå hvordan alle kan bidra best mulig fra hver sin rolle. 2. Reflekter sammen over dette temaet på kommunegruppa. 3. Hva må dere gjøre for å unngå å være en «løst koblet organisasjon» i skolesektoren i din kommune / fylkeskommune?

Demings kvalitetssirkel (PDCA-sirkelen) Korrigere (Act) Planlegge (Plan) Måle, sjekke, vurdere (Check) Gjennomføre (Do)

Kvalitetsarbeid i skolen Kvalitetsstrategi Profesjonsutvikling i skolen Produkt- og prosessfokus i BALANSE Skoleeiers forsvarlige system for å Korrigere Vurdere Følge opp Jf. Måle, sjekke, vurdere opplæringsloven 13-10 Korrigere Måle, sjekke, vurdere forskriftens 2-1 og 2-2 Korrigere Måle, sjekke, vurdere Kvalitetssikring Kvalitetsvurdering Kvalitetsutvikling Planlegge Gjennomføre Planlegge Gjennomføre Planlegge Gjennomføre

Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven 13-10 «kommunen, fylkeskommunen har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast.» Korrigere Planlegge Påbud om kvalitetssikring Måle, sjekke, vurdere Gjennomføre

Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven 13-10 «kommunen, fylkeskommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte.» Korrigere Planlegge Påbud om kvalitetsvurdering Måle, sjekke, vurdere Gjennomføre

Dialog som verktøy Dialog ikke bare for å oppnå konsensus og tilslutning, men vel så mye for å skape erkjennelser om egen praksis og eget forbedringspotensial aha-opplevelser for å oppnå ny felles kunnskap ambisjoner endringsvilje interne forpliktelser ansvarlighet vi-holdning

Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven 13-10 «kommunen, fylkeskommunen skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd.» Påbud om kvalitetsutvikling Korrigere Måle, sjekke, vurdere Planlegge Gjennomføre

Tydelige krav til skoleeier Fra forskrift til Opplæringsloven (forskriftenes 2-1 og 2-2) Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter førestenadene. (Forskriftene til opplæringsloven 2-1) Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. (Forskriftene til opplæringsloven 2-2)

Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven 13-10 «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.» Påbud om kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling Korrigere Måle, sjekke, vurdere Planlegge Gjennomføre

Strategier for endring og forbedring (Grunnmodell: Knut Roald)

Oppgave Metode: IGP m/rekkeframlegg I G P 1. Individuell refleksjon noter dine viktigste momenter om i hvilken grad deres «forsvarlige system» ivaretar kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling, og ikke bare kvalitetssikring. 2. Rekkeframlegg i kommunegruppene 3. Hva må dere gjøre for å forbedre kvalitetsarbeidet i skolesektoren i din kommune / fylkeskommune? Gruppen prioriterer fram de 3 viktigste kulturtrekkene dere a) trenger å endre b) og der dere ønsker innspill på hvordan dere kan lykkes med endring 4. Rekkeframlegg fra gruppene til plenum 5. Spørrerunde

Notater i spalter under rekkeframlegg Mine egne momenter a) Xxxxxxxxxx b) Xxxxxxxxxxx c) Xxxxxxxxxxxxxxx d) Xxxxxxxxxxxxxxx e) Xxxxxxxxxx f) Xxxxxxxxxxxxx g) Xxxxxxxxx h) Xxxxxxxxxxxxx i) Xxxxxxxxxxxxxx De andres momenter 1) Xxxxxxxxxx 2) Xxxxxxxxxxx 3) Xxxxxxxxxxxxxxx 4) Xxxxxxxxxxxxxxx 5) Xxxxxxxxxx 6) Xxxxxxxxxxxxx 7) Xxxxxxxxx 8) Xxxxxxxxxxxxx 9) Xxxxxxxxxxxxxx Mine spørsmål 1)??? 2)??? 3)??? 4)??? 5)??? 6)??? 7)??? 8)??? 9)???

IGP med rekkeframlegg I. Alle møtedeltakerne forbereder seg ut fra definerte problemstillinger Noterer egne momenter G. Hver deltaker spiller inn sine refleksjoner i rekkefremlegg før åpen drøfting i gruppe. Notere andres momenter under rekkeframlegg Spørre & spørre & spørre & spørre før innspill / forslag Vurdere det positive før det negative Utelate motforestillinger i innledende søkefase Evt. kritikkfase etter kommentarer/innspill/forslag På jakt etter sammenhenger og løsningsforslag framfor årsaker Søke prioritering framfor vedtak. ALLE noterer prioriteringene P. Rekkeframlegg fra gruppene i plenum (som for "G") ALLE på gruppen deltar i rekkeframleggene ALLE på gruppen deltar med spørsmål til de andre gruppene

Oppgave Funn fra rapporten om relasjonsbasert klasseledelse og fra kartleggingsundersøkelsen om læringsmiljøets betydning for elevenes læringsutbytte 1. Hva kan vi lære av foredraget til Thomas Nordahl? 2. Hvilke konsekvenser får dette for oss som skoleeiere og som skoleledere?

Fra Rambølls evaluering av Tilstandsrapporten «Tilstandsrapporten framstår som adskilt fra det øvrige kvalitetsarbeidet» «Mangler kontekst forklarer ikke, har ingen plan» Mangler en drøfting av utfordringsbildet «Inneholder ikke konkrete mål» Manglende ambisjoner? Virker dårlig gjennomtenkt. «Inneholder ikke konkrete tiltak» Manglende prioritering?

Involvering av de rette interessentene Utvikling av felles virkelighetsforståelse Analyse Utvikling av felles framtidsbilde Prioritering av satsingsområder Utvikling av Tilstandsrapport Utvikling av strategiplan Målvalg Planlegging av tiltak / handlinger Gjennomføring av utviklingsarbeid Evaluering Ansatte PPT Tillitsvalgte Skoleledelse Elevene Involvering Sektorledelse Foreldre Folkevalgte Kommuneledelse

Når involvere? Kilde: Knut Roald Involvering av interessentene i Utviklingsfase (FØR) Gjennomføringsfase (UNDER) Oppfølgingsfase (ETTER)

Sikre at de rette personene er med i prosessene

Tilstandsrapporten som virkemiddel for å videreutvikle skoleeierskapet Tilstandsrapporten er skoleeiers viktigste kilde til systematisk kunnskap om skolene i egen kommune Arbeidet med Tilstandsrapporten er et av skoleeiers viktigste virkemidler til å lykkes med en systemisk tilnærming til kvalitetsutvikling i skolene Årshjul Samhandlingsarenaer Metodikk Verktøy

UDIRs mal

Ringebuskolen Kvalitets- og utviklingsrapport 2012 «Tellinger og fortellinger» fordi Det er ikke alt som teller som kan telles

Ringebuskolen Kvalitets- og utviklingsrapport 2012

Hitras tilstandsrapport Oppbygging, struktur og innhold

Hitras tilstandsrapport Oppbygging, struktur og innhold Tiltak Praksishistorie Lokale mål

Hitras tilstandsrapport Oppbygging, struktur og innhold Generelle tiltak for alle nasjonale prøver Lokale mål Mål fra målekart

Mobbing på skolen Lokalt mål Elevenes opplevelse av mobbing på skolen i elevundersøkelsen skal ligge på eller under landsgjennomsnittet. 0,2 poeng over landsgjennomsnittet. Hele 13,8 % av elevene rapporterer at de mobbes 2-3 ganger i måneden eller oftere. 0,1 poeng under landsgjennomsnittet. Betydelig forbedring fra tidligere år.

Mobbing Tiltak for å unngå mobbing Alle lærere får hevet sin kompetanse knyttet til læringsmiljø gjennom LP-modellen (Læringsmiljø og Pedagogisk analyse) Skolene fokuserer på å skape positivt læringsmiljø og fokusere på klasseledelse. Arbeidet med de læringsmiljøfremmende programmene «Det er mitt valg» og «MOT» styrkes. Nye lærere kurses i programmene og alle lærere gjennomfører oppfriskningskurs. Elevsamtaler gjennomføres jevnlig, og arbeidet knyttet til negativ elevatferd gis prioritet. Det gjennomføres målrettede tiltak for klasser der elever rapporterer om mobbing. Bekymringsmeldinger fra elever og foreldre behandles i tråd med kommunen system for oppfølging iht. Opplæringslovens 9-A.

System for skolebasert vurdering Hitra kommune har utviklet et system for oppfølging og rapportering. System for skolebasert vurdering, vedtatt i Hitra kommunestyre den 21.03.2013. Tilstandsrapporten inngår i systemet for skolebasert vurdering i kommunen.

Oppfølging og videre arbeid

Strategiplan - Utviklingsplan

Oppgave: Hvis ikke, hva vil dere da endre på framover? 1. Involverer dere De rette interessentene På riktig måte / Med riktig utfordring 2. Har dere god nok / riktig involvering Før Under Etter 3. Har dere innhold og lay-out som kommuniserer Det budskapet dere trenger å kommunisere Med «tellinger og fortellinger» Med forståelig grafikk Med forståelig språk Til de rette mottakerne

Dialogkafé del 1: Gruppearbeid rundt et kafébord med papirduk Oppgave Metodikk: Individuell refleksjon i 5 minutter prioritere egne momenter Rekkefremlegg i gruppen (korte momenter ett og ett) Spørre hverandre for å få klarhet i hva momentene innebærer Reflektere sammen over hva momentene innebærer Prioritere momentene i gruppen Skriv og tegn på duken på gruppebordet (ikke på duken) prosessen... fortsetter

Dialogkafé del 2: Bordskifter «Bordvert» sitter permanent ved opprinnelig gruppebord «eier» det som er utviklet på sitt gruppebord beskriver det som er utviklet på sitt gruppebord til «de nye» som kommer til bordet De øvrige Sprer seg på de øvrige gruppebordene a) Lytter b) Spør c) Foreslår: Tegn og skriv på flippoverarket på gruppebordet Bytte Bytte og tilbake til opprinnelig bord

Mellomarbeidet fram til samlingen 25.-26. januar 2015 Knytte dette til det arbeidet dere holder på med mht. eget skoleeierskap og veiledningen i VK15, og ta utgangspunkt i «der vi er». Velg oppgave a) eller b) eller begge to: a) Videreutvikle eget arbeid mht. tilstandsrapporten (følge opp konklusjonene deres etter gruppearbeidet & dialogkaféen om tilstandsrapporten) b) Prøve ut noen av læringspunktene fra denne samlingen Hvordan følger vi opp læringspunktene og konklusjonene våre etter foredraget til Thomas Nordahl? Hvordan bruke IGP m/r, og/eller andre metoder hos oss Hvordan lykkes med å skape gode samhandlingsarenaer og læringssløyfer i hele skoleorganisasjonen / kommuneorganisasjonen Lage en fortelling til neste samling: GJORT LÆRT LURT