Lærende regioner
Bakgrunn for Lærende regioner - PRAKUT PRAKUT Praksisrettet utdanningsforskning Forskningsprogram administrert av Norges forskningsråd Initiert og finansiert av Kunnskapsdepartementet Varighet i fem år fra 2010 Samlet bevilgningsramme på 115 mill. kroner Bygger på erfaringer fra forskningsprogrammet Praksisrettet FoU i barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning (PRAKSISFOU 2005-2010) og er en videreføring av dette programmet
PRAKUT - Mål Overordnet mål: Bidra med praksisrettet kunnskapsutvikling som styrker og hever kvaliteten i barnehagen, grunnopplæringen og lærerutdanningene Styrke FoU-arbeidet i lærerutdanningene og sikre en bedre sammenheng mellom profesjonsutdanning og praktisk yrkesutøvelse Bidra til at forskningsbasert kunnskap tas i bruk i praksisfeltet
PRAKUT - Mål Delmål: Generere kunnskapsgrunnlag for kontinuerlig utvikling innenfor barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning Å heve kvalitet og relevans i praksisrettet utdanningsforskning gjennom teoriforankring og metodebruk som er tilpasset praksisfeltets problemstillinger og behov Stimulere til økt bruk av FoU i praksisfeltet gjennom nye former for kunnskapsdeling og kommunikasjon Heve kvalitet på læring i barnehage, grunnopplæring og lærerutdanningene
PRAKUT - Målgruppe Målgruppe for kunnskapen som utvikles gjennom programmet: Lærerutdannere Lærerstudenter Styrere/ledere i skole og barnehage Lærere/førskolelærere og andre ansatte i barnehage og skole Skole- og barnehageeier Utdanningsmyndigheter nasjonalt og lokalt
PRAKUT - Forskningsområder Fire forskningsområder innenfor PRAKUT: 1. Læring i barnehage 2. Læring i grunnskole og videregående 3. Lærerutdanning og profesjonsutvikling 4. Læring i ulike samfunnskontekster og arenaer
2. Læring i grunnskole og videregående Læringsprosesser og læringsutbytte Fokus på elevenes læringsmiljø og utbytte av opplæringen Behov for mer kunnskap om sammenheng mellom styring og skoleledelse på den ene side og endring i klasseromspraksis, læringsmiljø og læringsutbytte på den andre (Prosjektet «Lærende regioner» inngår i dette forskningsområdet)
PRAKUT - forskningsmidler Høsten 2011 lyste PRAKUT ut inntil 75 mill. kroner i midler til forskningsprosjekter innen programmets område 1, 2 og 4. Totalt 56 søknader. Det ble søkt om til sammen ca. 536 mill. kroner. 7 prosjekter fikk midler. Bl.a «Lærende regioner». 72 millioner ble delt ut. «Lærende regioner» fikk 8,6 mill.kroner. Grunnlag for å få støtte gjennom PRAKUT: Prosjekt må representere et organisert og forpliktende samarbeid med praksisfeltet Kunnskapsdeling og kommunikasjon med praksisfeltet forventes å være av høy kvalitet
PRAKUT Mer informasjon om PRAKUT: Programplan 2010-2014 http://www.forskningsradet.no/prognettpraksisfou/forside/1224697992315
Bakgrunn for Lærende regioner Nasjonale tester har tydeliggjort regionale forskjeller Elevene i Sogn og Fjordane gjør det bra år etter år Resultatet i Oppland, Nord Trøndelag og Aust-Agder er under gjennomsnittet i samme periode LR hovedspørsmål: Hvordan skape bedre resultater i skolen? Hvorfor er det regionale variasjoner i resultater? Hvorfor gjør elevene i Sogn og Fjordane det så bra? Hvordan kan resultatet bedres i de andre fylkene?
Lærende regioner Økt kunnskap om grunnleggende ferdigheter i skole Hvordan fremmer «regional bevissthet» (grunnleggende holdninger og verdier på regionnivå) utvikling av grunnleggende ferdigheter? Hvordan kan vi få økt kunnskap om utviklingen av grunnleggende ferdigheter i lærerutdanningen? Hvordan kan den nasjonale politikken inkludere og ta hensyn til regionale forskjeller?
Spredning Noen problemstillinger på en slik måte at det når praksisfeltet de som har nytte av kunnskapen - vs publikasjonspoeng? («Utdanning», «Bedre skole», kronikker i OA og GD, etc) tiltak for å koble på de andre regionene utfordre dialogen mellom forskere og praksis sikre at kunnskapen er gyldig Forskning på faktorer det er mulig å gjøre noe med forpliktelse i fht skoleiere, ledere og lærere Hvordan sette dette inn i en internasjonal sammenheng sikre oppdatering på diskusjonen om kunnskapsutvikling praksis - politikkutforming
Få fram kompleksiteten handlingslammelse vs løpe i feil retning
Regjeringsplattformen Skolen skal ha som mål å sikre alle elever grunnleggende ferdigheter når det gjelder å lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy. Hovedutfordringen i norsk skole er at for mange for elever ikke tilegner seg disse ferdighetene. Det er en viktig årsak til at mange faller fra eller ikke består videregående opplæring. Regjeringen vil sette inn tiltak for at flere skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter.
Prioritere elevenes lese- og skriveferdigheter gjennom hele skoleløpet. Tidlig innsats er nøkkelen til mestring og økt læringsutbytte. Kartlegge læringsresultatene gjennom hele skoleløpet og sikre full åpenhet om resultater på skolenivå. Vurdere å innføre flere skriftlige avgangseksamener for elever på 10. trinn. Sette ned et utvalg som skal vurdere norskfaget med sikte på å styrke faget som språkfag, gjøre sidemålsundervisningen mer engasjerende for elevene og forbedre karaktersettingen. Gjeninnføre statlig grunnskoler for hørselshemmede. Gradvis øke det nasjonale målet om hvor mange elever som skal fullføre og bestå videregående opplæring til 90 prosent. Skolen skal kvalifisere elevene for arbeidsliv og høyere utdanning. Det er viktig at elevene får medvirke i vurderingen av kvaliteten på undervisningen.