LÆRERUTDANNINGENES BIDRAG TIL

Transkript

1 Innspill fra Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) til stortingsmelding om forskning Dette dokumentet er et vedlegg til innspill fra Universitets- og høgskolerådet LÆRERUTDANNINGENES BIDRAG TIL KUNNSKAPSPRODUKSJONEN De senere årene har det vært satset på økt forskningsaktivitet innenfor lærerutdanning. Eksempler på slike satsinger er Praksis-FoU, PRAKUT og NAFOL. Det er et sterkt behov for kunnskap om hva som er god lærerutdanning. Spørsmål om relevans, innhold og organisering er gjennomgående i internasjonal lærerutdanning, og behovet for styrket kunnskap om dette er ikke særnorsk. Det er derfor grunn til å tro at en norsk forskningssatsing på lærerutdanning bør kunne ses som et bidrag til internasjonal kunnskapsproduksjon. Forskningsprogrammer Siden 2005 har departementet, gjennom Norges Forskningsråd, gjennomført en betydelig satsing for å styrke FoU-kompetansen i norsk lærerutdanning. Denne utviklingen har vært helt nødvendig for å kvalitetssikre en forskningsbasert lærerutdanning, i tråd med regjeringens intensjoner. Gjennom NFR-programmet Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning PRAKSISFOU ( ) har lærerutdanningsinstitusjonene vært prioriterte søkere, i samarbeid med skole-/barnehageeiere. Dette har resultert i 32 forskningsprosjekter som i betydelig grad har styrket FoU-kompetansen i institusjonene, og samtidig bidratt med omfattende ny kunnskap som på bred basis er kommunisert med brukergruppene. Det pågående NFR-programmet PRAKUT ( ) er en videreføring av denne satsingen. Det er nødvendig med fortsatt satsing på forskning i og på lærerutdanningene. For å sikre at innsatsen settes inn der behovet er størst, mener vi det bør satses på programforskning innen prioriterte områder. For vårt vedkommende vil det være viktig med fortsatt satsing på praksisrettet forskning. For å følge opp den praksisnære FoU-satsingen i lærerutdanningsinstitusjonene bør departementet fra 2014 initiere et nytt fire/femårig forskningsprogram i NFR, hvor miljøer som driver lærerutdanning er prioriterte søkere. Større nettverksprosjekter som inkluderer organisert forskeropplæring bør prioriteres, og linjen med obligatorisk samarbeid mellom forskningsmiljø og brukere (skole-/barnehageeiere) bør videreutvikles. Komparative studier med internasjonalt perspektiv bør også etterspørres, både for å utvikle forskernettverk på tvers av landegrensene og for å bedre forståelsen av lærerutdanningens internasjonale karakter.

2 Tematisk tilnærming Ungdommens maktutredning (NOU 2011:20) oppvurderer den norske skolen som demokratiforberedende arena og etterlyser et eget demokratifag i den norske skolen. I den forbindelse synes det å være behov for forskning som både sammenstiller evalueringer av tilsvarende fag i land vi kan sammenligne oss med, og som kritisk analyserer og evaluerer eventuelle mål, innhold og metoder for et slikt fag i lys av demokratiutfordringer i et samfunn i endring. Et kunnskapsintensivt og tekstbasert samfunn i rask endring tilsier at det er behov for forskningsbasert kunnskap om utfordringer relatert til nye typer kunnskapspraksiser i og utenfor arbeidslivet. Hvordan kan man tenke lærerprofesjonalitet i framtidens samfunn? Hvilke kunnskapspraksiser bør lærerutdanningene kvalifisere for? Utredningen Rett til Læring (NOU 2009:17/18) utfordrer utdanningsområdene med hensyn til utvikling av rettighetsperspektiver, til forskjell fra mer tradisjonelle behovsperspektiver. En konsekvens kan være at opplæringen ikke organiseres ut fra forestillinger om normaleleven eller en majoritetskultur. I stedet vil vi kunne se en utvikling mot individbaserte modeller for opplæring og læring med fokus på autonomi og styrking av subjektiv dømmekraft. Spørsmålet om hvordan vi samtidig bygger inn kollektive og samfunnsbyggende perspektiver blir desto mer viktig. Forskning og utvikling i et rettighetsperspektiv er derfor et strategisk viktig område å arbeide med. I tillegg til programstyrt utdanningsforskning, foreslår vi at det innføres fri prosjektstøtte til utdanningsforskning også innen høgskolesektoren og lærerutdanningene. Dette både for å sikre en bred kunnskapsbase, men også for å bidra til å sikre teoriutvikling og et faglig og metodisk mangfold. NRLU vil også legge vekt på forskning på elevers og læreres læring i et velferdssamfunn. Det er viktig å utvikle barnehagen og skolen, både som en læringsarena og interessant arbeidsplass. Barnehage- og skolebaserte vurderingsmetoder og autonomi i et aksjonsforskningsperspektiv kan være en måte å gjøre dette på: Elevers og læreres rett til læring henger slik nøye sammen og utgjør et viktig framtidig kunnskaps- og forskningsområde. Dette perspektivet viser behov for økt oppmerksomhet mot humanistiske aspekter i utdanningene, og ikke bare samfunnsvitenskapelige. Spørsmålet om danning i høyere utdanning har i flere år vært gjort til gjenstand for undersøkelser i utvalg og publikasjoner. Lærerutdanningen bør i større grad og på en tydeligere og mer selvstendig måte engasjere seg i dette spørsmålet. Utfordringen er å artikulere den særlige formen for danning som skjer i lærerutdanningen. Lærerutdanningen bør i større grad engasjere seg i spørsmålet om kunstfagenes danningspotensial, fordi kunstfagene, i kraft av sine uttrykksformer, har et særlig potensial for å forme/danne studenten i læreutdanningen, elevene i skolen og barna i barnehagen. Hvis for eksempel kunst- og håndverksfagene i barnehage- og skole bygges ned, risikerer vi å miste forskningsbasering av disse fagene, som har sin kunnskapsbase i lærerutdanningene. Side 2 av 5

3 Regjeringen 1 har understreket at det ikke er grunn til at de praktiske og estetiske fagene skal tape terreng verken i dagens eller framtidas barnehage og skole. NRLU ser det som viktig at endringene i lærerutdanning følges opp av forskning. Det gjelder spesielt det nye faget Pedagogikk og elevkunnskap, men også selve inndelingen i to utdanningsforløp i grunnskolelærerutdanningen, og deres egenart. Disse endringene, sammen med innføring av mentorordning, kan ha potensial i seg til å imøtegå det som vi i dag oppfatter som et problem vedrørende overgangen mellom utdanning og yrke. En bacheloroppgave, og ikke minst en masteroppgave, vil både kunne vektlegge og utvikle studentenes evne til i den kommende yrkesutøvelsen å forstå og anvende forskning på en annen, og bedre, måte enn tidligere. I beste fall vil det skje en endring fra metodeorientering (instrumentalisme) mot en undersøkende holdning (både hos studenter og elever). Mer enn en bacheloroppgave vil en masteroppgave kunne utstyre studentene med kompetanse og kvalifikasjoner som gjør dem ekstra rustet til å overvåke og utvikle egen praksis analytisk. Pedagogisk entreprenørskap er også en viktig forskningsutfordring. Det er avgjørende å oppdage og utvikle nye innfallsvinkler og nye måter å samarbeide med barnehagebarna/elevene på. Målet er til enhver tid å gi elever muligheten til å skape og å delta i aktiviteter som styrker autonomi i læringsprosesser. LÆRERUTDANNINGENES ROLLE I ET VELFUNGERENDE FORSKNINGSSYSTEM De siste årene har det foregått en formidabel kompetanseheving ved landets lærerutdanninger, knyttet både til utøvende forskning og organisering og administrasjon av forskning. Lærerutdanningsinstitusjonene er godt i stand til å administrere forskning i og for lærerutdanning. I 2010 opprettet departementet, gjennom Norges forskningsråd, en nasjonal forskerskole innrettet mot tilsatte i lærerutdanning, NAFOL. Fram til 2018 vil NAFOL ha fulgt 80 ph.d.- kandidater gjennom sine doktorgradsløp, og i betydelig grad ha bidratt til kompetanseheving av det faglige personalet i lærerutdanningsinstitusjonene. I tillegg bidrar NFRs forskningsprogrammer med et betydelig antall ph.d-stipend til tilsatte i disse institusjonene. Når det gjelder ph.d.-stipendiatene ved de ulike lærerutdanningene, ser vi nå at lærerutdanningene i økende omfang selv tar hånd om stipendiatenes vitenskapsteoretiske skolering gjennom egne ph.d.-studier. At lærerutdanningen selv i større grad tar hånd om doktorandens vitenskapelige forankring, vil kunne selvstendiggjøre og kvalifisere utdanningene i møtet med andre forskningsinstitusjoner. Med innføring av et femårig mastergradsforløp vil lærerutdanningen i større grad rekruttere ph.d.-stipendiater fra egne rekker. 1 Se for eksempel Aaslands budskap på Samspel konferansen i november 2011: stotter samspel 2011 Side 3 av 5

4 Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) gir både anledning for høgskolene å konkurrere om forskningsmidler på egne premisser og muligheter for å vektlegge de aspektene ved lærerutdanningen som ikke er prioriter i andre forskningssatsinger (som PRAKUT og Utdanning 2020). NRLU vil ta til orde for en ytterligere satsing på SHP rettet mot lærerutdanning fordi det er viktig å styrke og ta høyde for egenarten til lærerutdanningen ved høgskolene. Dette vil også gi høgskoleansatte bedre forskningsvilkår. Det er grunn til å tro at forskningsmidler øremerket høgskolene gir større rom og anledning til også å styrke grunnforskningen. I dag synes hovedtyngden av forskningen på høgskolene å være anvendt og praksisnær forskning. NRLU mener det er aktuelt å styrke praksisnær forskning i et grunnforskningsperspektiv. Et velfungerende forskningssystem forutsetter at ulike stillingskategorier er tilgjengelige og i bruk. Det er bare i liten grad etablert systematiske ordninger for å gi ferdigdisputerte i lærerutdanningene mulighet til videre kvalifisering gjennom post-dok.-ordninger. For ytterligere å styrke et velfungerende forskningssystem, bør departementet bidra med målrettede midler til postdoktorkvalifisering for ferdigdisputerte. Dette bør skje gjennom et eget postdoktorprogram for lærerutdanningene, med klare krav til internasjonalisering gjennom nettverksaktivitet. NRLU ser nødvendigheten av at det utvikles gode kulturer for forskning ved de ulike lærerutdanningsinstitusjonene, for eksempel gjennom strategiske forskningsprogrammer og mindre forskergrupper. Vi vil også fremme forslag om å opprette forskerutdanning med nærhet til og deltakelse fra barnehage og skole. Det er gode grunner for å følge opp punkt Forskningsbasering og FoU i NRLUs rapport En helhetlig tilnærming til lærerutdanning, om at Kunnskapsdepartementet lyser ut midler til prosjekter innenfor lærerutdanning knyttet til studentaktiv forskning, praksisinvolvering i FoU og opplæringsansvarlige i bedrifter. NASJONAL ARBEIDSDELING I EN INTERNASJONAL KONTEKST I Norge er det krav om forskning for alle som gir lærerutdanning. Det er enkelte som mener at forskningsressurser må konsentreres på universiteter. Det vil være å gå mange skritt tilbake. Vi vil hevde at mangel på forskning i lærerutdanningene har vært en svøpe for utdanningene. Sterkere krav om forskning gir utviklingspotensial. Dette kan generaliseres slik at det kommer sterkt fram at det må være forskning knyttet til undervisningsstillinger, uansett stillingsnivå. Kunnskapstriangelet styrker dette, men innebærer økte grunnbevilgninger. Vi ønsker åpne, innovative og sikre samfunn. Lærerutdanningene mot barnehage og skole må være med på å kvalifisere for og bidra til dette. Forskningsutviklingen i lærerutdanning bør derfor ta sikte på å skape kunnskapsautonomi gjennom et gjensidig utfordrende teori/praksisinitiativ/ Side 4 av 5

5 forhold. God og komplementær samhandling mellom UH-institusjoner og praksisfelt, der det også satses på forskning, utvikling og innovasjon, er en forutsetning for dette. For at lærerutdanningene skal kunne bidra til en nasjonal kunnskapsproduksjon, må vi sikre at midlene settes inn der det er kunnskap om det nasjonale behovet, og infrastruktur til å fordele dem slik at de reelt bidrar til en nasjonal kunnskapsproduksjon. Dette kan man bidra til ved å kanalisere forskningsmidler til studiesteder med doktorgradsprogrammer. For å kvalifisere til toppnivå internasjonalt, er det behov for flere post-dok.-stillinger. Når det gjelder internasjonalt samarbeid, er det nødvendig med en fortsatt satsing på og tilrettelegging for økt student- og forskermobilitet. Norsk lærerutdanning kan med fordel utvikle sin forskerkompetanse i nær kontakt og samarbeid med internasjonale (utover nordiske) forskningsmiljøer. For eksempel kan det legges til rette for komparative studier. NRLU mener at økt internasjonal publisering fra ansatte i lærerutdanning, vil være et viktig ledd i kompetansehevingen. Slike krav kan bare stilles hvis utdanningsinstitusjonene legger til rette for forskning (forskergrupper, mulighet for konsentrert FOU-tid, egne forskningsavdelinger). I EU finnes muligheter for forskningsopphold utenlands, som benyttes for lite av norske lærerutdannere. Ett av problemene her er at det er vanskelig for lærerutdannere å få midler i konkurranse med andre faggrupper, som for eksempel realfagene. Side 5 av 5